Avdeling for farmakologi Klinikk for diagnostikk og intervensjon

Årsrapport 2014 Avdeling for farmakologi Klinikk for diagnostikk og intervensjon

Innhold 1 Avdeling for farmakologi... 3 2 Klinisk farmakologi... 4 3 Seksjon Klinisk forskningspost (KFP)... 9 4 Seksjon Legemiddelkomité og sikkerhet... 12 5 Seksjon Regionalt legemiddel-informasjonssenter (RELIS) Sør-Øst... 15 6 Seksjon Norges laboratorium for dopinganalyse... 18 7 Seksjon Farmakologisk institutt... 20 8 Research activity... 22 8.1 Research group on receptors, signalling and cardiac pharmacology...22 8.2 Research group on cellular signal transduction and cancer pharmacology (per 2013)...28 8.3 Neuropharmacology Alzheimer s disease research...31 8.4 Therapeutic Drug Monitoring Group...32 8.5 Clinical Pharmacology & Pharmacogenomics Research Group...34 8.6 Epilepsy Research Group - Clinical pharmacology of antiepileptic drugs...36 8.7 Research group: Individualizing immune modulation and chemotherapy (i2mc)...40 8.8 Clinical Research Group...43 8.9 Norges laboratorium for dopinganalyse...44 8.10 Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) Sør-Øst...45 9 Publications 2010 2014... 46 9.1 Articles and reviews...46 9.2 Book chapters...58 9.3 Books...61 9.4 Publikasjoner i norske tidsskrifter...61 9.5 Doctoral theses 1970-2014...64 10 Ansatte pr 31.12.2014... 68 Side 2 av 70

1 Avdeling for farmakologi Avdeling for farmakologi er tilknyttet Klinikk for diagnostikk og intervensjon (KDI) ved Oslo universitetssykehus (OUS) og omfatter den samlede farmakologiske kompetanse og virksomhet ved OUS og ved Universitetet i Oslo (UiO). Avdeling for farmakologis overordnede oppgave er å fremme rasjonell og sikker medikamentell behandling og å forebygge og kontrollere bruk av rus- og dopingmidler. Avdelingens oppgaveportefølje omfatter analyse av legemidler, rusmidler, intoksikasjonsstoffer og dopingmidler, basal og klinisk forskning, legemiddelinformasjon, bivirkningsarbeid, legemiddelkomitéarbeid, undervisning, veiledning og rådgivning. Avdelingen er organisert i åtte seksjoner. Fagområdet klinisk farmakologi er fordelt på tre seksjoner: Medisinskfaglig seksjon, Seksjon for utvikling og Driftsseksjon. De øvrige fem seksjonene omfatter Seksjon legemiddelkomité og sikkerhet og Seksjon klinisk forskningspost, som er finansiert over sykehusets driftsbudsjett, Seksjon Farmakologisk institutt, som er universitetstilknyttet og Seksjon Norges laboratorium for dopinganalyse og Seksjon Regionalt legemiddelinformasjonssenter Sør-Øst (RELIS) som får sine oppdrags- og tildelingsbrev fra henholdsvis Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet via Statens legemiddelverk. Organisasjonsstrukturen er vist i figur 1. Denne årsrapporten gir en oversikt over avdelingens aktivitet i 2014 samt en detaljert beskrivelse av avdelingens forskningsgrupper. En oversikt over doktoravhandlinger fra de involverte fagmiljøene fra 1970 2014 samt publikasjoner fra 2005-2014 er inkludert til slutt i rapporten. Avdeling for Farmakologi Avdelingsleder: Berit Muan Lederassistent Marianne Spalder Larsen Medisinskfaglig rådgiver Per Wiik Johansen Kvalitetsleder Bente Heesch Klinisk farmakologi Driftsseksjon Bente Heesch Klinisk farmakologi Seksjon for utvikling Stein Bergan Klinisk farmakologi Medisinskfaglig seksjon Ingebjørg Gustavsen Seksjon: Klinisk forskningspost Hassan Khiabani Seksjon: Legemiddelkomite og sikkerhet Per W Johansen Seksjon: Farmakologisk institutt med FoU Finn Olav Levy [Forskningsleder] Seksjon: RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Sør-Øst Tone Westergren Seksjon: Norges laboratorium for dopinganalyse Peter Hemmersbach Enhet for farmakologiske analyser; SSE Marianne L. Schmidt Enhet for farmakologiske analyser; Rikshospitalet Torunn Skogseth Forskningsgrupper Enhet for driftsstøtte Lise-Marit Amlie Enhet for farmakologiske analyser; Ullevål Hanne Britt Johansen Figur 1. Organisasjonskart for Avdeling for farmakologi. Side 3 av 70

2 Klinisk farmakologi Virksomhetsområdet klinisk farmakologi er organisert i Medisinskfaglig seksjon, Seksjon for utvikling og Driftsseksjonen. Driftsseksjonen har laboratorieenheter ved Ullevål (US), Rikshospitalet (RH) og Avdeling for kompleks epilepsi (SSE). Det er tett samarbeid mellom de tre seksjonene, og Medisinskfaglig seksjon og Seksjon for utvikling jobber på tvers av lokasjonene. Virksomheten innen klinisk farmakologi omfatter Analyse av legemidler og toksiske substanser og faglig vurdering og fortolkning av analyseresultater Farmakogenetiske analyser og faglig vurdering og fortolkning av analyseresultater Therapeutic drug monitoring farmakologisk monitorering Medisinskfaglige råd knyttet til farmakologisk profylakse og behandling av sykdommer, intoksikasjon, rus og påvirkning av fysiologiske funksjoner Kontakt med rekvirenter og annet helsepersonell om rekvirering og prøvesvar Utvikling av nye og forbedring av etablerte analysemetoder Kvalitetssikringsarbeid Utdanning av spesialister i klinisk farmakologi Undervisning av medisinske studenter i farmakologi Praksisveiledning av bioingeniørstudenter Forskning og utvikling i klinisk farmakologi Avdeling for farmakologi har ansvar for drift og utvikling samt medisinskfaglig ansvar for farmakologiske analyser som utføres på avdelingens driftsenheter på US, RH og SSE. I tillegg er avdelingen medisinskfaglig ansvarlig for farmakogenetiske analyser som utføres ved Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK), samt enkelte farmakologiske analyser som utføres på MBKs stormaskin med tilgjengelighet 24-7. Laboratorieenhetene ved US, RH og SSE har et analyserepertoar som er tilpasset de tre sykehuslokalisasjonenes pasientgrupper. Analyserepertoaret velges ut i samarbeid med klinikere ut fra hvilke analytter som trengs som ledd i diagnostikk og behandling av ulike sykdommer. I 2014 har vi arbeidet videre med organisering og implementering av den analytiske virksomheten etter at avdelingen overtok driftsansvaret for analysene i 2013. Det har vært særlig fokus på organisering av fagområdene farmakogenetikk og antiepileptika. Dette er viktige fagområder for OUS og Avdeling for farmakologi, og organisering og plassering av disse fagene vil ha stor betydning også utenfor avdelingens grenser. Endelige beslutninger vedrørende organisering av disse fagområdene er foreløpig ikke tatt. Året ble også preget av arbeid med utvikling av nytt regionalt laboratoriedatasystem og nytt journalsystem. Det nye journalsystem (DIPS) ble implementert i OUS høsten 2014. Implementeringen ble grundig forberedt og krevde betydelige ressurser også fra klinisk farmakologi. Vi hadde et vellykket oppfølgingsbesøk fra Norsk Akkreditering våren 2014 som konkluderte med opprettholdt akkreditering etter ISO standard 15189 (2007). Akkrediteringen gjelder for virksomheten på RH og US, og omfatter prøvetaking (M30), klinisk farmakologi (M04) og fleksibel akkreditering (M31). Side 4 av 70

Klinisk farmakologi Driftsseksjonen Driftsseksjonen er bemannet med bioingeniører og ingeniører som har sin daglige arbeidsplass på laboratorieenheten på enten US, RH eller SSE. Noen av bioingeniørene har også deltatt i blodprøvetaking og annet preanalytisk arbeid i Avdeling for medisinsk biokjemi. Seksjonen hadde 24 årsverk i 2014. Klinisk farmakologi - Seksjon for utvikling Seksjon for utvikling er bemannet med overingeniører, farmasøyter og forskere og hadde i 2014 ni årsverk fordelt på de tre lokasjonene. En av de ansatte har professor II stilling ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hovedoppgaven til seksjonen er utvikling av nye og forbedring av eksisterende analysemetoder og analytisk rådgivning og problemløsning i forbindelse med rutineanalysene. Repertoar og omfang fremgår av beskrivelsen for laboratorieenhetene ved hver av lokasjonene. Utredninger i forbindelse med fornyelse av avansert analyseutstyr er også en vesentlig oppgave for seksjonen. Ved Rikshospitalet er det Utviklingsseksjonen som ivaretar kommentering av analyseresultater, kontakt med klinikere internt og eksternt samt utarbeidelse og presentasjon av informasjon til brukerne. Seksjonen driver også forskning og fagutvikling i samarbeid med Driftsseksjonen og Medisinskfaglig seksjon og andre samarbeidspartnere i og utenfor OUS. To av avdelingens forskningsgrupper er forankret med gruppeledere og medarbeidere fra denne seksjonen. Klinisk farmakologi - Medisinskfaglig seksjon Medisinskfaglig seksjon har det medisinskfaglige ansvaret for analysene i klinisk farmakologi. Dette innebærer blant annet ansvar for å ha et klinisk relevant analyserepertoar, fortolking av analysesvar og tett samarbeid og kontakt med både laboratorium og rekvirenter. Seksjonen har fire overlegestillinger og fire LiS-stillinger (Lege i Spesialisering). I løpet av 2014 har seksjonen vært bemannet med tre-fire overleger og tre-fire LiS. Sommeren 2014 ble Ingebjørg Gustavsen ansatt som ny seksjonsleder, mens Mimi Stokke Opdal gikk over fra seksjonslederstilling til kombinert 1. amanuensis ved Universitetet i Oslo og overlege i seksjonen. Det første halvåret var to av LiSene plassert på Rikshospitalet, mens de øvrige hadde tilholdssted på Ullevål. Høsten 2014 ble alle legene i seksjonen samlet på Ullevål for å styrke fagmiljøet. Legenes hoved-rutineoppgaver på Ullevål har vært svarkommentering og besvarelse av vakttelefonen. Vakttelefonens pågang har vært jevnt økende med både eksterne og interne henvendelser i løpet av året. Mange av spørsmålene handler om rus. En av overlegene har i løpet av 2014 brukt mesteparten av sin tid på medisinskfaglig arbeid med antiepileptika (analyseres først og fremst ved SSE). Avdelingen er utdannelsessted for legespesialiteten klinisk farmakologi, og Medisinskfaglig seksjon har hovedansvaret for denne funksjonen. I november 2014 hadde avdelingen et vellykket besøk av Spesialitetskomiteen i klinisk farmakologi som fant utdanningen tilfredsstillende, og opprettholdt godkjennelsen av avdelingen som utdanningssted for hele spesialistforløpet. Seksjonen har for øvrig deltatt i undervisning av medisinstudenter og annet helsepersonell, og har bidratt i diverse underutvalg av Legemiddelkomiteen ved OUS. Seksjonen har i 2014 som i tidligere år samarbeidet med RELIS om bivirkninger og legemiddelrelaterte spørsmål på ukentlige møter. Side 5 av 70

Antall analyser Seksjonen leder nettverk i klinisk farmakologi i deler av Helse Sør-Øst. I tillegg til jevnlig kontakt med våre kontaktpersoner på de respektive sykehus, ble det avholdt felles nettverksmøte i løpet av 2014. Når det gjelder forskning, opprettet Mimi Stokke Opdal forskningsgruppen Therapeutic Drug Monitoring i 2014. Høsten 2014 ble Margrete Larsen Burns påmeldt doktorgradsprogrammet ved Universitetet i Oslo med Mimi Stokke Opdal som biveileder. Legene i seksjonen er for øvrig involvert i forskning innen antibiotika, intoksikasjoner og rus. Klinisk farmakologi - Ullevål Ved enheten utføres analyse av legemidler og rusmidler og farmakogenetiske analyser i prøver tatt fra inneliggende og polikliniske pasienter i og utenfor OUS. Indikasjon for prøvene er terapikontroll, intoksikasjoner og kontroll av rusmiddelbruk. Enheten har primært ansvar for analyse av medikamenter i behandling av infeksjon og psykiske lidelser, medikamenter, russtoffer og toksiske stoffer ved intoksikasjon og rus samt enkelte antiepileptika. Enheten fikk i 2014 to nye gasskromatografer koblet til massespektrometri. Et av instrumentene er satt i rutinedrift med analyse av alkoholer, på det andre utvikles metoder til analyse av forgiftningsstoffer. Enheten fikk også en pipetteringsrobot. Arbeid pågår for å få denne i rutinedrift. Det har i 2014 vært utført totalt 155 393 legemiddel- og rusmiddelanalyser ved enheten. Antall serumanalyser har gått noe ned de siste årene mens antall urinanalyser har økt (se figur 2). 160 000 Analyser i serum og urin (US) 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 Serum/Plasma Urin 40 000 20 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2. Antall prøver analysert for legemidler og rusmidler i serum og urin ved Enhet for farmakologiske analyser, Ullevål i årene 2009 2014. (Av serum/plasma-analysene ble 9 462 analysert i Avdeling for farmakologi mens 11 156 ble analysert i Avdeling for medisinsk biokjemi.) Side 6 av 70

Antall analyser Enheten har et bredt utvalg av farmakogenetiske analyser og antallet farmakogenetiske analyser økte i 2014 (se figur 3). Det har vært gjennomført studentveiledning innen farmakogenetikk på både bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Avdeling for farmakologi står for forskning og utvikling, utfører det meste av rutineoppgavene og har det medisinskfaglige ansvaret for de farmakogenetiske analysene, mens driftsansvaret ligger i Avdeling for medisinsk biokjemi. 1200 Farmakogenetiske analyser 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3. Antall analyser i prøver av DNA fra hvite blodceller utført ved Enhet for farmakologiske analyser, Ullevål i årene 2009-2014. (Det er ikke justert for antall analyser innen samme CYP2C9.) Klinisk farmakologi Rikshospitalet Enheten har sin største aktivitet i farmakologisk monitorering ("TDM") av legemidler knyttet til transplantasjonsvirksomheten, som er en landsfunksjon. Dette gjelder immundempende legemidler som takrolimus, ciklosporin, mykofenolat, everolimus og sirolimus. I forbindelse med kondisjonering for hematologisk stamcelletransplantasjon utføres også en avansert analyse og dosetilpasning av cellegiften busulfan. Videre utføres analyse av 6-tioguaninnukleotider (6-TGN) som er de aktive metabolittene av azatioprin og merkaptopurin. Disse brukes både som immundempende midler og cellegifter ved en rekke forskjellige immunsykdommer og ved leukemi. Enheten utfører også analyse av systemiske soppmidler som vorikonazol med flere. Dette er også legemidler som er spesielt aktuelle for pasienter med nedsatt immunforsvar. Utover disse analysene utførte enheten analyse av metotreksat, inntil analysen ble overført Avdeling for medisinsk biokjemi i september, samt noen andre legemidler, i tillegg til at røntgenkonstrastmidlet joheksol analyseres som ledd i evaluering av nyrefunksjon. For de fleste av de nevnte legemiddelanalysene har laboratoriet i praksis en landsfunksjon. Monitorering og individualisering av slik behandling blir i økende grad supplert med farmakogenetiske analyser som kan bidra til å forutsi og forklare avvikende dosebehov og respons hos den enkelte pasient. Det er Avdeling for medisinsk biokjemi som har driftsansvaret for de farmakogenetiske analysene. De mest sentrale farmakogenetiske analysene ved RH er tiopurin-metyltransferase (TPMT) og cytokrom-p450 (CYP). Side 7 av 70

Antall analyser Antallet analyser utført ved enheten er vist i figur 4. 35 000 Analysevolum RH 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4. Antall prøver analysert ved Enhet for farmakologiske analyser, Rikshospitalet i årene 2010 2014, samt farmakogenetiske analyser (antall varianter) - utført ved Avdeling for medisinsk biokjemi og Avdeling for farmakologi i samarbeid (2011-14). Forkortelser: Takro=takrolimus; Ciklosp=ciklosporin, Mykof=mykofenolat; mtor-hemm=sirolimus og everollimus; 6-TGN=tioguaninnukleotider (inkl metyl-mp); Farmakogen=CYP'er, TPMT mfl. Analysene ciklosporin samt noen i gruppen Andre utføres på Hovedinstrument i Avdeling for medisinsk biokjemi. Persontilpasset eller individualisert legemiddelbehandling (personalized medicine) er ikke bare analyser og farmakokinetiske beregninger. Kommentering og informasjon rundt de enkelte prøvesvar samt mer generell informasjon er en stadig viktigere del av denne virksomheten. Enheten har i flere år drevet sin informasjon gjennom en webside (anx.no), dessuten er det tett kontakt med de viktigste rekvirentene bl.a. ved regelmessig deltagelse på møter, previsitter og annen løpende kontakt. Forskningsgruppen som utgår fra denne lab-enheten (i2mc "Individualizing immune modulation and chemotherapy") er beskrevet under kapittel 9.6. Den rommer også masterstudenter og stipendiater som i stor grad utfører sine og gruppens prosjekt i samme laboratorium som rutinevirksomheten. Forskningsgruppens nære samarbeid med de kliniske miljøene er i stor grad basert på samarbeid som har utgangspunkt i rutinevirksomheten. I en stor del av 2013-14 har laboratoriet vært preget av ombygging. Dette har vært krevende for personale og drift, men med stor evne til tilpasning og fleksibilitet i arbeidssituasjonen har medarbeiderne klart å utføre sine oppgaver på en sikker og god måte. Mot slutten av året var det meste av ombyggingen unnagjort, og installering av nye instrumenter to UPLC-MSMSinstrumenter og en pipetteringsrobot kunne begynne. Laboratoriet står foran en stor omlegging, idet de immunkjemiske metodene skal skiftes ut med massespektrometri i løpet av 2015. Side 8 av 70

Klinisk farmakologi - Avdeling for kompleks epilepsi (SSE) Laboratorieenheten ved SSE har landsdekkende tilbud for analyse og monitorering (TDM) av antiepileptika. Enheten driver forskning, metodeutvikling, undervisning og opplysningsvirksomhet, nasjonalt og internasjonalt, i samarbeid med laboratoriemiljøer og kliniske miljøer innen epileptologi. Forskningsaktiviteten er beskrevet i kapittel 9.5. Analyseproduksjonen ved SSE for sentrale antiepileptika er vist i figur 5. Det ble i 2014 utviklet forbedrede metoder for lamotrigin og levetiracetam. Det ble også foretatt strukturelle endringer på laboratoriet for å øke analysefrekvensen slik at svartiden for en del analyser ble redusert. Biokjemiske serum analyser ble overført til Avdeling for medisinsk biokjemi i august 2014, mens hematologi og SR fortsatt utføres ved SSE. Laboratoriet har i 2014 vært involvert i to kliniske prosjekter, der oppgaven har vært blodprøvetaking, -preparering, -lagring og forsendelse. 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Analysevolum antiepileptika 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5. Antall prøver av utvalgte antiepileptika analysert ved Enhet for farmakologiske analyser, Avdeling for kompleks epilepsi (SSE), Sandvika i årene 2010 2014. 3 Seksjon Klinisk forskningspost (KFP) Klinisk forskningspost (KFP) ved Avdeling for Farmakologi har fagkompetanse i planlegging og gjennomføring av kliniske intervensjonsstudier med hovedfokus på klinisk utprøving av legemidler i fase I (sikkerhet/toleranse) og II (dose/effekt). Forskning, undervisning, informasjon og faglig veiledning er også viktige oppgaver for KFP. Prosjekter og studier som nyttiggjør seg KFPs fasiliteter og kompetanse omfatter først og fremst pasientgrupper og behandlingsopplegg som ikke er tilgjengelig andre steder i regionen eller i landet forøvrig. KFP bidrar på tvers av fagdisipliner og pasientgrupper, og fasiliterer både stu dier initiert av interne forskere ved OUS og sponsorinitierte studier (oppdragsstudier initiert av legemiddelindustrien). Side 9 av 70

KFP er lokalisert til Rikshospitalet/Gaustad og ledes av spesialist i klinisk farmakologi. I tillegg har KFP en studiekoordinator/studiesykepleier i fast stilling. KFP deltar aktivt i nettverket for kliniske oppdragsstudier ved OUS og har fått én av fire koordinatorstillinger finansiert av Helse Sør-Øst (HSØ) for en tre års periode. Vedkommende fungerer også som studiesykepleier, og styrker dermed staben ved KFP. I 2014 fikk seksjonen også midler fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn for å ansette studiesykepleier i 30 % stilling, primært for å bistå kliniske legemiddelstudier innen barneonkologi. Klinisk forskningspost følger nasjonale lover og forskrifter og internasjonale retningslinjer som gjelder ved legemiddelutprøvinger, og har egne prosedyrer for gjennomføring av studiene. Prosedyrene (Standard Operating Procedures (SOPer)) ligger i sykehusets Kvalitetshåndbok (ehåndboken) og oppdateres regelmessig. KFP følger Nasjonale SOPer for kliniske studier (lansert 2011) sammen med egne prosedyrer. KFP har opprettet et Fagråd med medlemmer som representerer ulike fagmiljø ved OUS og UiO. Fagrådets mandat er å gi råd og støtte til seksjonsleder vedrørende postens drift og utvikling, prioritering av oppgaver, utarbeidelse av retningslinjer og bemanning samt å bistå ved rekruttering av nye studier. Det ble avholdt et formelt møte i Fagrådet på vårparten i 2014. Seksjonsleder har for øvrig kontinuerlig kontakt med Fagrådets medlemmer. KFP arrangerte et heldags forskningsseminar Kliniske intervensjonsstudier - ved OUS i november 2014. De fleste av Fagrådets medlemmer samt sentrale forskere ved OUS holdt innlegg. I 2014 har KFPs personale deltatt i totalt 12 studier, hvorav fem forskerinitierte studier og syv sponsorinitierte. Av de sponsorinitierte studiene var seks fase II studier og en fase III studie. Alle disse studiene fortsetter i 2015. I tillegg har forskningspostens fasiliteter vært brukt av forskere ved sykehuset til prosjekter som ikke har involvert postens personale. Totalt har KFP brukt 1 548 timer på pasientrettet arbeid og 154 pasienter har deltatt i studier ved forskningsposten. Flere av studiedeltagerne har vært innlagt på KFP over flere døgn. Slike studier er arbeidsintensive og ressurskrevende. Som tidligere år ble det også i 2014 lagt ned mye arbeid i planlegging av studier som sponsor besluttet å kansellere like før oppstart. Personalet ved KFP har i 2014 deltatt i ulike nasjonale og nordiske fora, med bl.a. presentasjon av KFP. Seksjonsleder deltar også på møter i regi av NorCRIN (Norwegian Clinical Research Infrastructure Network). Side 10 av 70

Antall studier ved Klinisk forskningspost Forskerinitierte studier Sponsorinitierte studier 8 4 8 2 7 4 5 8 5 4 5 2 5 2 7 5 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6. Antall forskerinitierte hhv sponsorinitierte studier som Klinisk forskningspost har vært involvert i årene 2007 2014. Antall studier ved Klinisk forskningspost Fase I Fase II Fase III Fase IV 2 1 2 3 4 4 1 2 6 6 2 2 2 3 1 2 3 1 6 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7. Antall fase I, II, III og IV studier gjennomført ved Klinisk forskningspost i årene 2007 2014. Side 11 av 70

4 Seksjon Legemiddelkomité og sikkerhet Seksjonen jobber for kostnadseffektivt legemiddelbruk ved OUS, herunder en effektiv legemiddelforsyning og forsvarlig legemiddelberedskap, samt en trygg legemiddelhåndtering. Seksjonen har ansvar for ledelse og daglig drift av sykehusets legemiddelkomité, som er rådgivende organ i legemiddelspørsmål ved Oslo universitetssykehus, og er sterkt involvert i pasientsikkerhetsarbeid innen legemiddelfeltet. Seksjonen ledes av overlege/spesialist i klinisk farmakologi og har i tillegg to sykehusfarmasøyter ansatt. Hovedoppgaver og aktiviteter i 2014 LMK Seksjonen innehar posisjonene som leder (seksjonsoverlege) og sekretær (sykehusfarmasøyt) i sykehusets legemiddelkomité (LMK), og seksjonens arbeid blir således tett knyttet opp mot denne virksomheten. Seksjonen står for mye av den daglige drift av legemiddelkomiteens arbeid, oppfølging av løpende legemiddelrelaterte saker, utarbeidelse av møteagendaer, og samarbeid med ledelsen (Stab medisin og helsefag) der mer overordnede føringer for arbeidet i LMK tas opp til diskusjon. Det har vært avholdt fire LMKmøter i 2014. LMKs underutvalg Seksjonen har i 2014 deltatt i følgende underutvalg til LMK: Legemiddelhåndteringsutvalget (MHU). Hovedoppgaven har til nå vært koordinering av prosedyreverket innen legemiddelhåndtering på nivå 1. Dette arbeidet nærmer seg slutten, men man må sikre at prosedyreverket følges opp og revideres, slik at det til enhver tid er i overensstemmelse med gjeldende faglige standarder og retningslinjer. Det har også vært jobbet mye med utarbeidelse av ny felles pasientkurve i papir (F1-kurve), og denne ble ferdigstilt og implementert i OUS medio mai 2014. Her har en av seksjonens sykehusfarmasøyter bidratt sterkt for å få dette på plass. LIS-utvalget (LegemiddelInnkjøpsSamarbeidet), som arbeider med å sikre OUS gode innkjøpsavtaler på legemidler. En av seksjonens sykehusfarmasøyter ble konstituert som sykehusets LIS-kontakt i september 2013, og har også hatt denne rollen i 2014. Hun har i løpet av 2014 hatt nyansatt økonom, som skal bli LIS kontakt, i opplæring. LMK og LISutvalget samarbeidet om informasjon vedrørende nye legemiddelavtaler med avtalestart 1.2.2014. Væskeutvalget. Det har ikke vært væskeanbud i 2014, og aktiviteten i dette utvalget har ligget noe nede, blant annet pga at lederen av utvalget har blitt pensjonist. Det skal utnevnes ny leder så snart som mulig, slik at væskeutvalget kan ta hånd om nytt væskeanbud som kommer i 2015. Psykofarmakautvalget. Seksjonen har sekretærfunksjon. Utvalgets viktigste oppgave har så langt vært å bidra i utviklingen av et godt kurstilbud på dette området for sykehusets ansatte. Utvalget vil også ta hånd om saker/spørsmål som dreier seg om bruk/håndtering av psykofarmaka. Pasientsikkerhet Seksjonen arbeider mye innen pasientsikkerhet, og er sterkt involvert i arbeidet med avviksmeldinger innen legemiddelområdet i OUS. Seksjonen samarbeider tett med ansatte i Stab pasientsikkerhet innen dette feltet. Det ble i 2014 registrert 1252 avviksmeldinger knyttet til legemidler og blodprodukter, dette utgjør 17,3 % av totalt antall avviksmeldinger i OUS. Side 12 av 70

En av sykehusfarmasøytene i seksjonen er medlem i Pasientsikkerhets- og kvalitetsutvalget i Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT), og i Ernæringsrådet i OUS. I samarbeid med Sykehusapoteket Oslo (SAO) gjennomgås avvik som angår interaksjonen mellom apotek og sykehus, og forbedringstiltak iverksettes. Seksjonen initierte prosessen med å utarbeide OUS-retningslinje for opioidbruk på sengepost, etter flere fatale hendelser nasjonalt. Retningslinjen Opioidbruk på sengepost. Ordinering og overvåking ble ferdigstilit i 2013 og foreligger nå i ehåndbok ved OUS. Seksjonen tok initiativ til et implementeringsmøte med nøkkelpersonell ved OUS i mai 2014, for å sikre god implementering og etterlevelse av denne viktige prosedyren, og bedre ivaretagelse av pasientsikkerheten knyttet til slik behandling. En av sykehusfarmasøytene i seksjonen arrangerte workshop innen legemiddelsikkerhet på den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen. Revisjoner For å kontrollere etterlevelsen av prosedyreverket på legemiddelområdet gjennomfører seksjonen i samarbeid med OUS revisjoner. OUS deltok ikke i fellesrevisjonen som HSØ hadde i 2014, der det var fokus på samstemming av legemiddellister. Grunnen til dette var at dette området ikke var tilstrekkelig utbredt i OUS til at en slik revisjon ville ha noen verdi. Legemiddelberedskap På bakgrunn av arbeidet med nasjonal legemiddelberedskap som fant sted i 2012 i regi av Helsedirektoratet, der seksjonsleder deltok, er det etablert en lokal beredskapsgruppe ved OUS for å vurdere legemiddelberedskapen ved sykehuset. Seksjonsleder deltar i den lokale gruppen, som i tillegg består av beredskapsoverlegen ved OUS, spesial-rådgiver/lis-kontakt fra innkjøp, sykehusfarmasøyt fra SAO og lege i spesialisering fra vår avdeling. Arbeidet startet i 2012, fortsatte i 2013 og ble kontinuert i 2014. Legemiddelberedskapsarbeidet skal gi anbefalinger mht hovedtyper og mengde av viktige og kritiske legemidler som bør beredskapssikres ved både akutte hendelser (ulykker m.v.) og langvarig forsyningssvikt. Dette arbeidet omfatter også hvor lageret skal ligge, og hvordan det skal driftes. Gruppen har fremlagt sin anbefaling for legemiddellager, og dette forslaget støttes av sykehusledelsen. Kostnader knyttet opp mot dette blir tatt med i budsjettprosessen for 2015. Det er ikke sikkert vi får alt på plass i 2015, men sykehusledelsen har anbefalt å ta dette stegvis over et par år. Apoteksamarbeid - Seksjonen samarbeider tett med Sykehusapoteket Oslo (SAO) på ulike områder, blant annet innen kvalitetssikkerhetsarbeidet ved OUS. Det avholdes regelmessige møter mellom seksjonen, Stab risiko og internkontroll og SAO, der man prioriterer oppgaver innen kvalitetsforbedrende tiltak på flere områder (fokus på prosedyrer, revisjonsarbeid, klinisk farmasi, undervisning etc). Dette forumet legger således føringer for det arbeidet SAOs tjenestefarmasøyter skal yte til OUS på legemiddelområdet for å sikre et optimalt samarbeid og en god interaksjon mellom organisasjonene. Det ble avholdt seks møter i 2014. - Seksjonens ansatte er, sammen med sykehusledelsen (Stab medisin, helsefag og utvikling) betydelig involvert i revisjonsarbeid rundt apotekavtalen som OUS har med SAO. Denne består av en stor portefølje av ulike avtaler, som må revideres og kvalitetssikres årlig. Dette skal bl.a. medvirke til effektiv og sikker legemiddelforsyning og adekvat lagerhold og beredskap av legemidler, samt en kostnadseffektiv bruk av ressurser. - Seksjonen har dialogmøter med SAOs ledelse der man utveksler informasjon om driftssituasjonen både ved OUS og SAO og oppfølging av apotekavtalene generelt. Side 13 av 70

- Samarbeidsforumet mellom OUS og SAO med fokus på legemiddelmangel, som startet opp i 2011, har pågått i hele 2014, og fortsetter videre. Dette forumet består av leder og sekretær i LMK, representant fra innkjøp/lis kontakt (OUS) og sykehusfarmasøyt(er) fra SAO. Det avholdes ukentlige møter og representanter fra Statens legemiddelverk deltar en gang månedlig. Dette samarbeidet har vært en suksess ved at det holdes et kontinuerlig fokus på legemiddelmangel og de problemer dette avstedkommer, og sikrer at viktig informasjon når ut i hele OUS-organisasjonen. Informasjon fra dette arbeidet distribueres også nasjonalt via sykehusapoteksystemet. Seksjonen bidro som medarrangør (sammen med SLV og SAO) av et nasjonalt møte for legemiddelmangelkontakter i de ulike HF ene i januar 2014. Dette var et kick-off -møte for å få på plass etablering av mangelkontakter rundt i de ulike HF ene med ansvar for å håndtere legemiddelmangel lokalt. Det planlegges et oppfølgingsmøte i 2015. Det planlegges også et nordisk møte om legemiddelmangel i løpet av våren 2015, med tanke på et nordisk samarbeid på dette feltet. - Seksjonen samarbeider tett med SAO ved utarbeidelsen av bytteliste for OUS, som ferdigstilles i februar/mars hvert år. Byttelisten er viktig for å sikre at legemiddelbytter i sykehuset er trygge og i tråd med avtalene sykehuset har inngått om legemiddelinnkjøp og gjeldende terapiretningslinjer. Byttelisten trykkes opp som en liten håndbok og ligger også i ehåndbok. - Seksjonen er involvert i et arbeid med oversettelse av preparatomtaler på en del uregistrerte legemidler som er i jevnlig bruk ved sykehuset. Arbeidet utføres av Tjenesteavdelingen i SAO i samarbeid med Avdeling for farmakologi. Preparatomtalene skal legges i ehåndbok. - Seksjonen samarbeider med SAO om hvordan legemiddelstatistikk skal presenteres i OUS (tertialrapportering). Deltagelse i ulike fora, både internt og eksternt Deltagelse på 3 LIS-anbudsseminarer årlig, hvorav to av disse omhandler biologiske legemidler (TNF-hemmere og MS-midler) dette er viktige møter som legger føringer for de LIS-avtalene som inngås. Obligatorisk for leder og sekretær i LMK. Seksjonen har, sammen med SAO, tatt initiativ til et møte med ansvarlige for sykepleierutdanningen ved HiOA, Diakonhjemmet og Lovisenberg diakonale høgskole. Dette er gjort med tanke på å gi innspill som skal bidra til å forbedre kvaliteten på den undervisningen som gis ved de ulike høgskolene. Dette tiltaket er basert på avviksmeldinger i avvikssystemet ved OUS, som viser manglende kompetanse på viktige felt (legemiddelhåndtering, legemiddelregning etc). Møtet er planlagt i januar 2015. En av sykehusfarmasøytene i seksjonen leder arbeidet med revidering av Cytostatikabokens kapittel om cytostatikahåndtering. En av sykehusfarmasøytene i seksjonen har deltatt i Helsedirektoratets arbeidsgruppe for rundskriv/veileder til den nye legemiddelhåndteringsforskriften. Følgende høringssvar er utarbeidet på vegne av stab Medisin, helsefag og utvikling: - Høringssvar til endring i Legemiddelhåndteringsforskriften - Seksjonsleder (seksjonsoverlege) har i 2014 deltatt på følgende områder: - Medlem/nestleder i Regionalt legemiddelforum (RLF), som bl.a. arbeider med harmonisering av arbeidet på legemiddelfeltet i HSØ. Det er avholdt tre RLFmøter i 2014. - Medlem i kurskomiteen og møteleder på årlig regional legemiddelkomitékonferanse i regi av RLF, Gardermoen. - Medlem i referansegruppe vedrørende persontilpasset medisin. Side 14 av 70

- Medlem i Miljøfaggruppe for å bidra til sertifisering av OUS som Grønt sykehus. Seksjonen skal i denne sammenheng se på/vurdere retur/destruksjon av legemidler, og mulige miljøkonsekvenser av dette. Dette vil også skje i samarbeid med SAO. - Revisjon av kapitler i Norsk legemiddelhåndbok. - Revisjon av informasjonsgrunnlaget vedrørende nye antikoagulantia i regi av Helsedirektoratet. - Sakkyndig vurdering (Oslo politikammer). - Sakkyndig i Sør-Trøndelag Tingrett og Frostating Lagmannsrett (GILDE-saken) - Foredragsvirksomhet i ulike fora, både eksternt og internt i OUS. - Sykehusfarmasøyter/spesialrådgivere har i 2014 deltatt på følgende områder: - Foredragsvirksomhet i ulike fora, både eksternt og internt i OUS. - Undervisning, kursutvalg. - Medlem i styringsgruppen for den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen. - Medlem i ernæringsrådet i OUS. - Medlem i kursutvalg for kurs i psykofarmaka for sykepleiere. - Regionalt legemiddelhåndteringsutvalg. - Råd for metodevurdering i OUS når det er aktuelle legemiddelrelaterte saker. - Rådslag arrangert av Helsedirektoratet vedrørende Legemiddelmeldingen 2015. - LIS kontaktmøte - ESCP konferanse Flytting Planlagt flytting og samlokalisering av seksjonens ansatte til Forskningsveien 2B (Cbygningen, 4. etg). LMK-seksjonen blir der samlokalisert med RELIS. Mye møtevirksomhet i denne forbindelse for å tilrettelegge flytteprosessen best mulig for alle parter. 5 Seksjon Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) Sør-Øst RELIS - Hjelp i legemiddelspørsmål RELIS - regionale legemiddelinformasjonssentre - skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis, produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell og publikum. Mange legemidler, økt fokus på helse i samfunnet og økonomiske aspekter omkring behandling gjør det krevende for helsepersonell å holde seg faglig oppdatert i en stadig travlere klinisk hverdag. Myndighetene ønsker at pasienter i økende grad skal være aktive deltakere i sin egen behandling. Legemiddelinformasjon tilpasset målgruppens individuelle problemstillinger skal gi den nødvendige trygghet for å oppnå dette. RELIS Sør-Øst hadde i 2014 ca. 12 årsverk bestående av farmasøyter, leger og sekretær, og holdt til i kontorer i bygg 2, Ullevål (Søsterhjemmet). RELIS Sør-Øst er en del av et nettverk med fire regionale sentre, lokalisert ved de respektive universitetssykehusene i hver helseregion. Alle fire RELIS samarbeider tett med de klinisk farmakologiske fagmiljøene ved sykehusene, og har i tillegg et aktivt og bredt samarbeid med helsepersonell i de fire helseregionene. Sentrene er finansiert gjennom tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet. Statens legemiddelverk er tilskuddsforvalter. RELIS tilbyr en spørsmål- og svartjeneste og bistår helsepersonell i alle typer legemiddelspørsmål. De fleste spørsmålene gjelder enkeltpasienter der generell informasjon om preparater og behandlingsretningslinjer ikke er tilstrekkelig detaljert for problemstillingen. Side 15 av 70

Antall Målgruppe og brukere av tjenesten er i første rekke leger, men også farmasøyter, tannleger, sykepleiere, helsesøstre og jordmødre. De fleste svarene vi gir ut gjøres også fritt tilgjengelige i en søkbar database. RELIS besvarte 3 070 legemiddelspørsmål i 2014, en økning på 7 % fra 2013. Svarene er lagt inn i spørsmål- og svardatabasen, som er søkbar og gratis tilgjengelig på hjemmesiden. Av disse ble 1 404 utredet ved RELIS Sør-Øst (se figur 8). De fleste henvendelser kommer fra leger og det har vært en jevn økning de siste årene. De fleste legemiddelspørsmålene gjelder terapi (31 %), bivirkninger (26 %), graviditet/amming (16 %) og interaksjoner (15 %). Løpende saker, RELIS Sør-Øst 2014 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall besvarte spørsmål Antall bivirkningsmeldinger Antall svar i TryggMamma medisin Figur 8. Antall besvarte spørsmål og mottatte bivirkningsmeldinger pr år ved RELIS Sør-Øst i årene 2009 2014. Bivirkningsarbeid En annen viktig oppgave er legemiddelovervåking. RELIS mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng, og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Statens legemiddelverk. RELIS har i 12 år behandlet spontanrapporterte bivirkninger fra helsepersonell. Alle mottatte meldinger blir registrert i den nasjonale bivirkningsdatabasen og Statens legemiddelverk videreformidler informasjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO) og europeiske legemiddelmyndigheter (EMA). På denne måten inngår meldingene både i nasjonal og internasjonal legemiddelovervåking. RELIS gir en faglig tilbakemelding til melder og publiserer jevnlig informasjon om bivirkninger på hjemmesiden, i enkelte tilfeller også i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Meldingene blir også brukt oi samarbeid med annet helsepersonell og i mastergradsoppgaver. På landbasis vurderte RELIS 1 174 bivirkningsmeldinger i 2014 mot 1 082 i 2013 (se figur 8). Av disse ble 655 behandlet ved RELIS Sør-Øst. Dette er en økning på 14 % fra 2013. Bivirkningsmeldingene i 2014 gjenspeilet den økende bruken av de nye orale antikoagulasjonsmidlene (NOAK). For å lære mest mulig om bivirkninger av NOAK har vi Side 16 av 70

også i 2014 kontaktet melder av bivirkningen for å få mer detaljert informasjon om hendelsen. Ved Oslo universitetssykehus samarbeider RELIS tett med legemiddelkomitéen i bivirkningsspørsmål og leder komitéens bivirkningsutvalg. Det er etablert en ordning der sykehusets ansatte kan melde om bivirkninger gjennom avvikssystemet. For mer informasjon om overvåking av legemidler henvises det til RELIS nettside og til Bivirkningsrapport 2014 som utarbeides av Statens legemiddelverk i samarbeid med RELIS og Folkehelseinstituttet (FHI). Utvikling av publikumstjenester Trygg Mammamedisin (www.tryggmammamedisin.no) er en gratis, nettbasert tjeneste der gravide og ammende kan stille spørsmål om legemidler. Tjenesten ble startet i juni 2011 og totalt er nå nesten 7 400 spørsmål besvart. De tre legemidlene vi fikk flest spørsmål om i 2014 var paracetamol, ibuprofen og cetirizin.. Oppdragsbrevet for 2014 inneholdt et eget punkt for særlige oppdrag: Forslag til plan for videreføring av en utvidet publikumstjeneste. En ny nettside tiltenkt publikum som har spørsmål om sine legemidler, uavhengig av type legemiddel eller terapiområde, var ferdigstilt ved årsskiftet 2013/2014. Tjenesten kalles Trygg Medisin (www.tryggmedisin.no) og er bygget opp på samme måte som Trygg Mammamedisin. En pilot for tjenesten ble gjennomført våren 2014. Tjenesten skal markedsføres og trappes opp ytterligere i 2015 før den blir evaluert. RELIS hjemmeside, applikasjon, nyhetsbrev og sosiale medier RELIS har i dag en rekke nettbaserte ressurser: Hjemmeside (www.relis.no) hvor fagartikler og nyheter legges ut. Søkbar spørsmål- og svardatabase (RELIS database) som er unik i sitt slag i Norge. Mobilvennlig utgave av hjemmesiden og databasen. Applikasjon for smarttelefon og nettbrett. Elektronisk nyhetsbrev. Eget nettsted for gravide og ammende: www.tryggmammamedisin.no. Eget nettsted for pasienter (pilot): www.tryggmedisin.no Egne profiler på sosiale medier som Twitter og Facebook. Side 17 av 70

Foredrag og undervisning RELIS arrangerer både regionale og nasjonale kurs og temakvelder, og opplever stor etterspørsel etter undervisning. De ansatte benyttes ofte som foredragsholdere på faglige arrangementer i regi av andre. RELIS Sør-Øst avholdt i februar 2014 sitt årlige kurs med tittelen Allmenn psykofarmakologi hva er din strategi? med ca 100 deltagere. Seksjonen har hatt undervisning og foredrag for leger, farmasøyter og annet helsepersonell på forskjellige faglige møter og kurs lokalt og nasjonalt. Det er gitt undervisning til medisinerog farmasistudenter ved universitetet i Oslo. Totalt ble det gitt ca 30 timer undervisning i 2014. I tillegg kommer hospitering i form av heldagsbesøk for ca. 30 studenter, med et faglig innhold som omfattet bivirkninger, interaksjoner og legemidler ved graviditet/amming. Seksjonen har hatt et medlem i kursutvalget for Legeforeningens kurs Farmakoterapi i allmennpraksis. Vi formidler regelmessig legemiddelinformasjon gjennom publisering i nasjonale og internasjonale medier og fagtidsskrifter. Vi er opptatt av å kunne kommunisere med våre brukere på nye møteplasser og nye elektroniske plattformer. RELIS deltar i forskningssamarbeid med universitet og helsevesen. RELIS Sør-Øst har i 2014 hatt en mastergradsstudent i farmasi og har vært involvert i diverse forskningsprosjekter, se kap. 8.10 6 Seksjon Norges laboratorium for dopinganalyse Norges laboratorium for dopinganalyse har siden 2010 vært tilknyttet Avdeling for farmakologi som en eksternt finansiert seksjon. Laboratoriet finansieres av Kulturdepartementet samt av inntekter fra analyseoppdrag. Norges laboratorium for dopinganalyse er akkreditert i henhold til WADAs regelverk. I tillegg til å fungere som Norges Wada-akkrediterte dopingkontrollaboratorium utfører laboratoriet analyseoppdrag for Anti- Doping Danmark samt en del andre oppdragsgivere. Laboratoriet har på bakgrunn av gjennomførte WADA-tester i 2014 fått fornyet WADAakkreditering for 2015. Laboratoriet har også fått fornyet akkreditering i henhold til ISO/IEC 17025. Figur 10 viser antallet utførte dopinganalyser de siste fire årene. Antallet ikke-negative prøver var i 2014 143, tilsvarende 2,8 % av totalt antall analyserte urinprøver. Andelen ikkenegative prøver er noe høyere enn tidligere år, dette skyldes i hovedsak en del prøver fra treningssentermiljøet i Danmark, som har en større andel positive resultater. Av de rapporterte stoffene som ble funnet kan nevnes anabole stoffer, beta-2-agonister, hormonantagonister og metabolske modulatorer, diuretika og andre maskeringsmidler, stimulerende midler, cannabinoider og glukokortikoider. Side 18 av 70

Antall analyser 6 000 Dopinganalyser 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 2011 2012 2013 2014 0 Figur 10. Antall prøver analysert ved Norges laboratorium for dopinganalyse i 2011-2014. Validering, videreutvikling og effektivisering av eksisterende analysemetoder er en permanent utfordring og er avgjørende for å beholde WADA-status og for å tilpasse laboratoriet til nye utfordringer. Etter at WADA overtok ansvaret for forbudslisten og laboratorieakkrediteringen i 2004 har det blitt mange forandringer på listen og nye krav er tilkommet gjennom The International Standard for Laboratories, så også i 2014. Disse må innarbeides i laboratoriets etablerte metoder. I tillegg kommer det vanlige arbeidet med forbedringer, forenklinger og utvidelser av metoder som skjer kontinuerlig. I 2014 har laboratoriet videreutviklet påvisningsmetoder for EPO, overført analyse av store peptider og proteiner til LC-MS plattform, innført nytt assay for IGF-1 analyse, implementert nye stoffer i eksisterende screeningprosedyrer, forbedret IRMS analysen for å implementere nye analytter og utvidet med nye bekreftelsesmetoder på GC-MS/MS og LC-MS/MS Laboratoriet er lokalisert ved Aker sykehus og hadde pr. 31.12.2014 ca. 18 ansatte, hvorav en seksjonsleder, en enhetsleder, fire overingeniører (faglig ansvarlig), og to (helse)sekretærer, resterende avdelingsingeniører og kjemi-/bioingeniører. Laboratoriets seksjonsleder har en professor II-stilling ved Farmasøytisk institutt, UiO. Deltakelse i nasjonale og internasjonale fora Laboratoriets ansatte har i 2014 hatt følgende verv i nasjonale og internasjonale forbund/utvalg/arbeidsgrupper: - Medlem i WADAs arbeidsgruppe for EPO-analyser - Meldem i IOC Medical Commission Games Group; deltagelse i OL i Sochi - Medlem i Anti-Doping Commission for EAA (European Athletics Association) Side 19 av 70

- Medlem i Anti-Doping Commission for FIBT (International Bobsleigh and Skeleton Federation) - Deltagelse i Antidoping Norges antidoping-nettverk - Medlem og medgrunnlegger av NAPMU (Nordic Athlete Passport Management Unit) I likhet med tidligere år, har laboratoriets ansatte deltatt aktivt på nasjonale og internasjonale vitenskapelige møter og konferanser, og har holdt ca. 20 foredrag/presentasjoner. Laboratoriet har et utstrakt samarbeid med laboratorier verden over, og har i løpet av 2014 besøkt fire andre antidopinglaboratorier i Europa. Forskning Seksjonens forskningsprosjekter er omtalt i kapittel 8.9. 7 Seksjon Farmakologisk institutt Farmakologisk institutt driver både grunnforskning og anvendt forskning om legemidlenes basale mekanismer, kliniske effekter og anvendelse. Forskningen har vært konsentrert om følgende temaområder: - Reseptormedierte mekanismer i hjertets fysiologi, patofysiologi og farmakologi - Serotoninreseptorers molekylærbiologi, funksjon og farmakologi - Cellulær signaltransduksjon og cancerfarmakologi - Nevrofarmakologi og Alzheimer s sykdom - Metabolisme i skjelettmuskulatur - Klinisk farmakologisk forskning Mer informasjon om disse forskningsområdene er gjengitt i kapittel 9. K.G. Jebsen senter for hjerteforskning ledes av prof. Finn Olav Levy og har funksjonstid ut 2015. Instituttet gjennomfører undervisning i det medisinske studiet og i etterutdannelsen av leger. I eksisterende studieplan (Oslo-96) undervises det i farmakologi i ni forskjellige semestre i det medisinske studiet (dvs. alle fra 3. til 12., unntatt 10. semester). Undervisningen gis i form av forelesninger, problembasert læring, seminarer og kurs, og omfatter både basale molekylære og cellulære aspekter, med vekt på mekanismene for medikamentenes virkninger og kliniske aspekter ved farmakologisk behandling. I løpet av medisinstudiet er det 113 timer undervisning i farmakologi (forelesninger, klinikker, seminarer), hvorav 70 timer er fagspesifikke forelesninger. Det er ikke egen eksamen i farmakologi, men det gis isteden eksamensspørsmål i farmakologi i alle skriftlige og stasjonsbaserte eksamener i semestre der faget er representert. Dette medfører at instituttets lærere er representert i eksamenskommisjoner eller gir og retter oppgaver i mange av medisinstudiets semestre, spesielt 3., 4., 5., 7., 9. og 12. semester. Undervisningen av medisinstudenter i Oslo-96 omfatter følgende undervisningsoppgaver: Forelesninger i semestrene 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12 Integrerte klinikker i semestrene 4, 5, 6, 8, 9, 11, 12 PBL-undervisning i semestrene 1, 3, 4, 5, 8, 9 Eksamensarbeid i mange semestre, spesielt 3, 4, 5, 7, 9, 12 I den reviderte studieplanen Oslo-2014 vil hoveddelen av farmakologiundervisningen bli samlet i modulene 3, 4 og 5 (5. 8. semester), med egen skriftlig eksamen i farmakologi i modul 5 (8. semester), sammen med eksamen i reseptlære. I tillegg vil det bli undervisning i Side 20 av 70