Sikkerhet og beredskap mot ekstremvær i telesektoren Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Energi Norge og Telenor våren 2013 1
Innhold Bakgrunn og mandat... 3 Sammenfatning og forslag... 5 Innledning:... 7 Sammenhengen mellom strømtilførsel og telesamband... 7 1. Omfanget og konsekvensene av ekstremvær... 9 Konsekvensene av «Dagmar» i kraft- og telesektorene... 13 Dimensjonering av sårbarhetstiltak mot ekstremvær... 14 2. Gjeldende beredskapskrav og praksis for de ulike sektorene... 16 Telesektorens beredskapskrav... 16 Energisektorens beredskapskrav... 17 Prioritering av kraftkunder i ekstremsituasjoner... 18 Tabell 1 Avbruddskostnader (KILE)... 18 Tabell 2 Avbruddskostnader (USLA)... 19 Sikkerhet og Tilgjengelighet i Telenettet... 19 Lagdelt arkitektur- og sikkerhetsnivå... 20 Sikringsklasser i Telenors nett... 21 Status - batteribackup på mobil-basestasjoner... 21 Telenors mobil-basestasjoner i Norge... 23 3. Sentrale prioriterte forsyningsområder for tiltak... 23 4. Konsekvenser av ulike alternative tiltak for å forbedre beredskap og sikkerheten i tele- og kraftsektoren... 24 Kost-nyttevurdering av tiltak i Telenettet... 25 Miljøkonsekvenser ved omfattende krav om dieselaggregat... 26 Telenors tiltak i telenettet... 27 Tiltak i kraftnettet... 30 Koordinering av reparasjonsberedskap og reparasjonsarbeid i kritiske situasjoner. 31 Alternative kommunikasjonsløsninger i krise... 31 Mulige tiltak hos sluttbruker... 32 Koordinering av planlegging og risiko og sårbarhetsanalyser/forslag til prosedyrer og samhandling... 34 Kommunikasjon før, under og etter krisesituasjoner... 34 Grunneier- og myndighets-avhengigheter... 35 Kilder... 36 2
BAKGRUNN OG MANDAT Etter et møte 2.mars 2012 mellom lederne for Telenor Norge og bransjeforeningen Energi Norge, ble det nedsatt en felles arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen mot ekstremvær. Telenor og Energi Norge ble i mars 2012 enige om følgende mandat: Ekstremværet Dagmar rammet Norge hardt 1. juledag og natt til 2. juledag. I underkant av 421 000 strømkunder var uten strømforsyning i mer enn time. Over 35 000 kunder var uten strøm i mer enn 24 timer, og over 10 000 kunder i mer enn 48 timer. Verst rammet var fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men også de fleste nettselskapene i Hedmark og Oppland, nordlige deler av Hordaland, størsteparten av Trøndelag, nordlige deler av Akershus og Buskerud (særlig Ringerike), samt Telemark og Vestfold ble rammet i vesentlig grad. Dagmar medførte også store bortfall i telenettet. I fastnettet var ca 31 500 abonnenter uten fasttelefon og ca 12 000 uten internett/bredbånd. De største regionale utfallene var på Nordvestlandet med ca 20 000 abonnenter uten fasttelefon og ca 7 500 uten Internett/bredbånd. Hovedårsaken til utfallene på Nordvestlandet var bortfall av strøm i sentrale noder og i enkelte tilfeller transmisjonsfeil og skader på selve utstyret i nodene. I mobilnettet falt 728 basestasjoner ut, hvorav 445 av disse var i de to fylkene på Nordvestlandet. Hovedårsaken til bortfallene var strømbrudd og manglende reservestrøms løsninger på basestasjonene, utover de timene basestasjonene hadde batteribackup. I flere tilfeller ble transmisjonsnettet rammet (kabel eller fiberbrudd) av skred og i noen tilfeller selve basestasjonene. Med bakgrunn i stormen er det satt et ekstra fokus både på forsyningssikkerheten i kraftforsyningen og i telesektoren. For sistnevnte er det spesielt alternativ strømforsyning av basestasjoner som er i fokus og PT jobber med ulike krav til reserveforsyning. I både kraftforsyningen og i telesektoren er beredskapskrav nødvendig. Myndighetene har på flere områder forsømt beredskapsarbeidet og telenæringen opplever at det kommer mange forslag til tiltak på en gang. Robustheten i strømnettet oppfattes å være svært ulikt lokalt, noen steder har det blitt fornyet mens det andre steder er mer nedslitt. Telenor erfarer klare regionale forskjeller ift frekvensen av nedetid og brudd i strømforsyningen. Rigide beredskapskrav vil kunne medføre svært store kostnader for begge bransjer, som ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Det er derfor viktig å finne løsninger som faktisk treffer problemene, og unngå symbolløsninger. Telenor og Energi Norge ønsker derfor i samarbeid å finne løsninger og utvikle felles forslag til tiltak fra begge bransjene, som også involverer kommuner og nødetater. 3
Arbeidsgruppens leveranse Arbeidsgruppen skal utarbeide en felles rapport som fremmer forslag til koordinerte løsninger og tiltak som på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte forbedrer sikkerheten og beredskapen i telesektoren, herunder bla.: 1. Kort beskrive omfanget og konsekvensene av kjente ekstreme værsituasjoner for de ulike sektorene, samt en beskrivelse av den gjensidige avhengigheten mellom sektorene. 2. Beskrive de gjeldende beredskapskrav, og gjeldende praksis, som gjelder for de ulike sektorene, 3. Kartlegge sentrale prioriterte forsyningsområder for tiltak. 4. Foreslå og drøfte konsekvenser av ulike alternative tiltak for å forbedre beredskap og sikkerheten i telesektoren Ulike reservekraftløsninger og krav til back-up løsninger o Investerings- og driftskostnader, miljø- og naturkonsekvenser etc. Forbedret forsyning fra kraftnettet o Investerings- og driftskostnader, krav til sikkerhet, miljø- og naturkonsekvenser, kostnadsregulering og fordeling. Koordinering av reparasjonsberedskap og reparasjonsarbeid i kritiske situasjoner o Skogrydding, arbeid under spenning, HMS Alternative kommunikasjonsløsninger, Nødnett, og tiltak hos sluttbruker Koordinering av planlegging og risiko og sårbarhetsanalyser/forslag til prosedyrer og samhandling o Kraftsystemutredninger og lokale energiutredninger o Fellesføring av strøm og teleinfrastruktur o Luft vs. kabel løsninger o Samlokalisering av teleanlegg og annen infrastruktur med krav om reserveforsyning o KBO o Prioritering av teleinstallasjoner. Ekstern/Media Kommunikasjon: og dialog før, under og etter krisesituasjoner Grunneier- og myndighetsavhengigheter Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten har hatt en rekke møter og innhentet informasjon lokalt og nasjonalt både innenfor og utenfor egne organisasjoner. Denne prosessen har i seg selv representert en viktig kommunikasjon og gjensidig informasjonsdeling om krise mellom de to bransjene. Det er videre foretatt en lang rekke tiltak fra Telenors side, som styrker oversikten og reaksjonsmuligheten overfor brudd i telenettet. Atter andre forbedringspunkter og tiltak er mer tids- eller kostnadskrevende og må vurderes videre utover rammen av denne rapporten. 4
Rapportens arbeidsgruppe har bestått av: Hans Olav Ween Energi Norge Trond Svartsund Energi Norge Gjermund Løyning Energi Norge Lars Erik Gustavsen Telenor Norge Erlend Bjørtvedt - Telenor Group Ellen Lystad Telenor Norge Ragnar Hodnekvam - Telenor Norge Knut Kjennerud Telenor Broadcast Gruppen har arbeidet gjennom 2012 og første kvartal 2013 med å identifisere og utforme de forslag og anbefalinger som presenteres i denne rapporten. SAMMENFATNING OG FORSLAG Rapporten drøfter grunnlagene for tiltak, og foreslår konkrete forbedringer. Kapitel 1 viser at Nyttårsorkanen i 1992 og «Dagmar» i 2011 var eksepsjonelle værtyper. Hovedårsaken til telebrudd var kombinert bortfall av kraft og telesamband. Faste anlegg fikk få skader. Kritiske utfordringer var liten oversikt over skadeomfanget i telenettet, og trefall over stolpekurser. Strømbrudd gjord det vanskelig å lokalisere sambandsbrudd. Kapitel 2 gjengir beredskapskravene til kraft- og telesektorene. Reguleringen som skal gi insentiv til sårbarhetstiltak i kraftsektoren er delvis økonomisk, basert på kundekompensasjon. Begge sektorer prioriterer kunders bruksbehov i krisesituasjoner, og begge nett er hierarkisk inndelt hvor sikring, sårbarhetstiltak og reparasjon starter øverst i de mest vitale deler av nettet. 85 % av Telenors basestasjoner har batteri-backup for inntil 6 timer. Kapitel 3 oppsummerer at det har mest effekt å konsentrere sårbarhetstiltakene til Vestlandet og Nord-Norge, hvor det er mest nettutfall i dag og hvor det er mest værutsatt. Kapitel 4 etablerer samfunnsnytte, kost-nyttevurdering, og miljørisiko, som sentrale parametere for sårbarhetstiltak. Det illustreres hvordan slike vurderinger har vært gjort når det nå gjennomføres 12 konkrete tiltak som reduserer sårbarheten i Telenors nett etter «Dagmar». Det gis også eksempler på hva utsatte kommuner kan gjøre for å minske sin sårbarhet i krise. Rapporten skisserer viktige oppfølgingspunkter for koordinering og samarbeid mellom kraft- og telesektorene. De ulike konkrete tiltak for informasjonsutveksling, beredskapstiltak og investeringer må knyttes til selskapenes ROS og planleggingsanalyser. Dette vil være informasjon av sensitiv karakter og er derfor ikke gjenstand for nærmere analyse i denne sammenheng.. Til slutt nevner rapporten sentrale politiske og regulatoriske avklaringer som må gjennomføres dersom sektorene skal kunne gjennomføre mer dyptgripende sårbarhetstiltak. Arbeidsgruppen har gjennom arbeidet med denne rapporten innledet en god og nyttig dialog mellom kraftsektoren og telesektoren representert ved Telenor. Gruppen foreslår at 5
denne dialogen fortsetter i mer organiserte former, og at telesektorens behov og sårbarheter trekkes mer aktivt inn i de enkelte kraftselskaps arbeid med lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og planlegging av nettutbygging og sikringstiltak. Arbeidsgruppen mener at konkrete utbedrings- og sikringstiltak, herunder myndighetspålegg, må bygge på konkrete kost-nytteanalyser utfra betraktninger om samlet samfunnsnytte. Nyttårsorkanen i 1992 og «Dagmar» i 2011 gjorde skade for anslagsvis 3-4 milliarder kroner. Dette inkluderer ikke brukernes samfunnstap som følge av strømutfall, som kraftselskapene kompenserer direkte. Samfunnskostnader av denne type og omfang må likevel være retningsgivende for tiltakenes omfang over tid, og arbeidsgruppen imøteser at sentrale myndigheter tar initiativ til samarbeid med bransjeaktørene om slike nyttevurderinger ved utforming av eventuelle tiltak utover det som allerede pålegges og skisseres i blant annet denne rapporten. Arbeidsgruppen foreslår følgende felles tiltak mellom kraft- og telesektorene: Utarbeide prosedyrer for hvordan kraftselskap kan inkludere telebransjens behov og sårbarhet i sine lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og investeringsplaner. Utarbeide prosedyrer for hvordan telesektoren kan inngå i samarbeid om de deler av arbeidet i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som særlig gjelder samordning av analyser, feildeteksjon, feilretting og opprydding. Arbeidsgruppens dialog har medvirket til følgende tiltak fra Telenors side: Seks konkrete fysiske tiltak i telenett og lokasjoner, med økt reservekraft, batteribackup, flere mobile basestasjoner og om lag 100 nye mobile aggregater, 5 mobilvogner med ferdig transmisjon, fornyet radiolinjenett, og mer desentraliserte og tilgjengelige lagre for reserveutstyr. Seks konkrete tiltak knyttet til forbedrede rutiner, varsling og kriseoversikt, herunder forbedret kommunikasjon med øvrige beredskapsaktører, forbedret operasjonslogg, forbedret situasjonskart og rapportering inklusive flomkart, konkrete rutine forbedringer, ny grafisk presentasjon av hovednettet, og en ny og forbedret mannskapsoversikt for mobilisering av større mannskaper til krisehåndtering og oppryddingsarbeid. Offentlige myndigheter må bidra til kost-nyttestudier av samarbeidstiltak som går ut over arbeidsgruppens ressurser å utrede. Sektorenes videre tiltak må ha samfunnsnytte, og det krever større informasjonstilgang å beregne samfunnsøkonomisk effekt av samarbeid mellom inntil 200 aktører i ulike sektorer. Arbeidsgruppen mener videre at kommunal planlegging av alternative kraft- og kommunikasjonsløsninger i krise må prioriteres høyere. Endelig peker gruppen på at mange tiltak knyttet til eksempelvis styrking av stolpekurser, tosidig innmating, osv avhenger av er mer balansert, nasjonal regulering av fremføringsretten for ledningseiere, som hittil mangler. 6
INNLEDNING: SAMMENHENGEN MELLOM STRØMTILFØRSEL OG TELESAMBAND Etter orkanen «Dagmar» i nyttårsukene 2011-2012, har Post- og teletilsynet (PT) publisert en serie forslag til utbedringer, beredskaps- og forebyggende tiltak i telenettet, mens Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tatt opp den nåværende regulering med kraft- og nettselskapene og foreslått forbedringer i beredskapen og nettvedlikeholdet i fellesbrev med PT (april 2012). I fellesbrevet la de to myndighetene vekt på økt bruk av kabling, tosidig innmating til anlegg, mer skogrydding, og en bedre lager- og reparasjonsberedskap knyttet til raskere feilretting etter ødeleggelse. Sommeren og høsten 2012 utførte konsulentselskapene Nexia og Styrmand analyser og prinsipputredninger om tiltak basert på kost-nytteberegninger. Sistnevnte utredning (november 2012) gjaldt sambandsnettet og ikke de lokale aksessnettene, og anbefalte å legge vekten på styrking av beredskaps- og forebyggende tiltak, planlegging og samordning, snarere enn investeringer i fornyelse av selve telenettet. Det anbefales også gjennomgående å innarbeide gode rutiner for risiko- og sårbarhetsanalyser. Drift av telenett krever grovt sett at tre ulike hovedkomponenter fungerer: De lokale aksessnettene og basestasjonene ut mot brukerne må fungere Aksessnettene og basestasjonene må ha samband innover til nasjonalt telenett De ulike aksessnett, basestasjoner og sambandsnett må ha elektrisk strøm Uten samband vil ikke en mobil basestasjon fungere, selv om den har krafttilførsel fra strømnettet, eller egen reservedrift for strøm. Basestasjoner som har fått brudd i kabelsamband, kan ikke tilby noen tjenester. Under «Dagmar» manglet én tredjedel av de utslåtte stasjonene samband men hadde strøm, og ville derfor ikke fungert selv med reservedrift. To tredjedeler av stasjonene som falt ut manglet strøm, men også flere av disse hadde samtidig sambandsbrudd slik at reservedrift heller ikke ville hatt noen funksjon på disse stasjonene. Sambands- og strømbrudd var altså relativt likeverdige som feilkilder for tjenestebrudd i mobilnettet. Selv om nesten 88 % av Telenors basestasjoner på Nordvestlandet hadde reservedrift fra batteri, hjalp dette lite for de mange stasjonene som opplevde enten sambandsbrudd, eller både strøm- og sambandsbrudd. Kombinasjonen av strøm- og sambandsutfall i felleskurser under «Dagmar» medførte lang reparasjonstid mange steder, som vanskelig kan unngås så lenge det er felles framføring. Omlag 600.000 av totalt 700.000 stolper som fører Telenors samband, er fellesført med kraftselskapene. Ved fast samband (sambandskabel) vil ofte både strøm og samband slås ut samtidig når de er framført i felles stolpekurser. Fordi strømbrudd ofte må repareres før man kan reparere sambandsbrudd i fellesførte stolpekurser, vil basestasjonen i slike tilfeller normalt få tilbake strømmen før den får tilbake telesambandet. Strømbrudd i fellesførte stolpekurser medfører ofte at reparasjonen av telekabel av sikkerhetshensyn må vente 7
og først når strømforsyningen er komplett kan teleoperatørene teste nettet for å finne ut hvor egne brudd og utfall befinner seg. Først da blir det mulig å fastslå i detalj hvor bruddene er, når strømmen vender tilbake og telenettet kan rapportere brudd i automatiske feilmeldinger til driftssenteret. Post- og teletilsynets rapport Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar viser denne effekten. Den svarte prikkede linjen i figuren nedenfor viser den gradvise reparasjonen av strømbrudd, mens den blå heltrukne linjen viser reparasjonen av feil i det faste telefoninettet i Sogn og Fjordane, med en tydelig tidsforskyvning på 1-2 døgn. For mobilstasjonene var det mange steder en noe større tidsforskyvning. Kilde: Post- og teletilsynet: Foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet Dagmar, side 11. Tall angir antall berørte kunder. Disse forhold bidrar til å forklare hvorfor folk opplevde at strømmen vendte tilbake før telefonforbindelsen, ofte flere dager tidligere. Strømnettet måtte repareres før telenettet. Bare med fungerende radiolinjebasert samband (RL) vil basestasjoner kunne fungere på reservedrift selv om kabelsamband og strømkabler ellers er brutt, forutsatt fri sikt til RLstasjonen. Dersom stasjonen går på batteri- eller aggregatdrift vil dette altså bare ha effekt hvis basestasjonen ikke har sambandsbrudd. Dette igjen innebærer at tiltak rettet mot basestasjonene alene har en avgrenset verdi, mens det for eksempel kan ha større verdi å sikre utvalgte basestasjoner med RL-samband. Med bakgrunn i stormen er det satt et ekstra fokus både på forsyningssikkerheten i kraftforsyningen og i telesektoren. For sistnevnte er det spesielt alternativ strømforsyning av basestasjoner som er i fokus og PT arbeider med ulike krav til reserveforsyning. 8
I både kraftforsyningen og i telesektoren er beredskapskrav nødvendig. Telebransjen opplevde særlig i 2012 at det kom mange forslag til tiltak på en gang. Robustheten i strømnettet oppfattes av Telenor å være svært ulikt lokalt, noen steder har det blitt fornyet mens det andre steder er mer nedslitt. Telenor erfarer klare regionale forskjeller ift frekvensen av nedetid og brudd i strømforsyningen, hvor noen regioner framstår med betydelig nedetid selv om det ikke er i disse regionene at værforholdene er mest krevende. Det må her legges til at Telenors erfaringsmateriale kun omfatter brudd i krafttilførselen i lavspenningsnett, og en betydelig andel av bruddene skyldes lynnedslag. Et hovedpoeng i Telenors erfaringer er at vær- og vindforhold bare er én av variablene som avgjør mengden strømbrudd, og kanskje ikke engang den viktigste. Kraftnettets alder og tilstand, tilgangen til reparatører og reserveutstyr, topografi og reiseavstander er også viktige forhold som avgjør hvor utsatte regioner er for strøm- og telebrudd. Rigide beredskapskrav vil kunne medføre store kostnader for begge bransjer, uten at det er klart hvorvidt det er samfunnsmessig lønnsomt eller rasjonelt å innføre kravene etter én mal alle steder. Det er viktig å finne løsninger som faktisk treffer problemene, og unngå symbolløsninger. Telenor og Energi Norge gir sin tilslutning til prinsippet om at kost-nyttevurderinger bør legges til grunn for å identifisere de mest effektive tiltakene. De to aktørene ønsker derfor i samarbeid å finne løsninger og utvikle felles forslag til tiltak fra begge bransjene, som også involverer kommuner og nødetater. I denne rapporten oppsummeres likevel en rekke tiltak som allerede nå gjennomføres, og for mange av disse gjøres det de innledende kost-nyttebetraktningene som lå til grunn for beslutningen om tiltakene. Mange av tiltakene er gjennomført som ledd i Telenors eget evalueringsarbeid etter Dagmar, men da med et enda sterkere perspektiv på kraftproblematikken som resultat av den dialogen dette prosjektet har innebåret. 1. OMFANGET OG KONSEKVENSENE AV EKSTREMVÆR Telenor og NetCom startet utbyggingen av digitalt mobilnett våren 1993, før den tid bestod mobilnettet av et mindre antall analoge sendere samt noen digitale prøvesendere i de største byene på Østlandet. Utbyggingen av moderne mobilnett startet altså etter Nyttårsorkanen i 1992, og befolkningens store avhengighet av mobiltelefoni satte for alvor inn først for om lag ti år siden. Mobilnettene i Norge har rimelig godt tålt de værtypene vi har opplevd på 1990- og 2000-tallet, uten veldig omfattende tjenestebortfall for brukerne. I Norge har vi opplevd 56 tilfeller av ekstremvær siden 1994, men aldri med vindstyrker i nærheten av det vi opplevde under «Dagmar» i 2011. Mobilnettene er bygd opp gjennom tjue år, uten den type prøvelser som Nyttårsorkanen og «Dagmar» bød på. Da Nyttårsorkanen ble evaluert i 1992 anslo Meteorologisk institutt at man kunne forvente 200 år mellom hver gang man opplever en slik vindstyrke. 1 Meteorologenes antakelser om en returperiode på 200 for vindstyrker som ved Nyttårsorkanen, viste seg ikke å holde sikk det gikk bare 19 år før «Dagmar» satte inn med like store vindstyrker 25-26. desember 2011 på de samme stedene som Nyttårsorkanen i sin tid slo til. 1 http://met.no/?module=articles;action=article.publicshow;id=1080 9
Dette viser hvor vanskelig det er å forutsi frekvensen av «ekstremvær». En studie fra 1994 anslo at man kan forvente 45-50 m/sek vindstyrke med intervaller på 50 år. 2 Meteorologisk institutt anslo at Nyttårsorkanens vindstyrker har en returperiode på 200 år. Ved evaluering av «Dagmar» ble det antydet en returperiode på 50-100 år. 3 Dette er ikke i seg selv motstridende med det faktum at de to kanskje kraftigste ekstremværene vi har opplevd i Norge i moderne tid, inntraff med bare 19 års mellomrom. Beregninger av frekvens er ikke det samme som å anslå når hendelser slår til, det er bare over lengre tid at frekvensene lar seg etterprøve. Hovedpoenget er at vi ikke uten videre kan forvente vær med slike høye vindstyrker oftere i framtiden, selv om de nå har opptrådt nært i tid. Ekstremværet «Dagmar» rammet Vestlandet 25-26.desember 2011 og fortsatte utover første uke av januar 2012, med stedvis nye topper i vindstyrke lokalt. Dette var det første virkelig kraftige ekstremværet som dagens mobilnett har opplevd, og det er i praksis umulig å anslå når vi vil oppleve liknende vindstyrker igjen. Ekstremvær er «et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier». I Norge varsler man ekstremvær når det er sjanse for sterk storm, det vil si omkring 30 m/sek middelvind over en viss tid (ti minutter), eller sterk vind kombinert med mye nedbør eller springflo. Sterk storm ble målt på 26 steder under «Dagmar». I tillegg må vinden gå inn over land for å gjøre skade der, og ved tidligere sterk vind har man ofte hatt en mer gunstig vindretning som har gjort mindre skade. «Dagmar» brakte maksimal skade ved at vinden var sørvestlig til vestlig og tok tak også innover fjordene. Når ekstremværene gjør skade er også kraftig nedbør og flom viktige faktorer, som slo til mange steder under «Dagmar». Uværet i romjula 2011 står i en særstilling hva angår konsekvenser for strømog teleinfrastruktur i de berørte fylkene. I moderne tid har vi hatt orkan tre ganger i Norge, nemlig 22. september 1969, 1.januar 1992, og 25.desember 2011. Mens vi i Norge i perioden 1994.2012 opplevde 56 ekstremvær, så var det bare ett av disse som bød på vind av orkan styrke nemlig «Dagmar». Til overmål opplevde man under «Dagmar» enkelte steder vindstyrke av 1,5 ganger orkans styrke. Dette illustrerer hvor uvanlig denne vindstyrken er i Norge. Siden 1994 har fylkene i ulik grad vært rammet av de 56 ekstremværene med sterk storm, nedenfor gjengis fylkene som oftest har opplevd dette med antall tilfeller i perioden: 4 Nordland 16 Troms 12 Nord-Trøndelag 15 Hordaland 10 Sør-Trøndelag 14 Møre og Romsdal 9 Sogn og Fjordane 13 Rogaland 9 Finnmark 13 Vest-Agder 8 2 Knut Harstveit, Lars Andresen, Rapport 07/94 «Klima». Meteorologisk institutt, 1994. 3 Dag Kvamme, Evaluering av ekstremværet Dagmar, foreløpig utkast, Meteorologisk Institutt, febr 2012. 4 Se også: http://met.no/?module=articles;action=article.publicshow;id=246 10
For å illustrere hvor sterke vindkast og ødeleggelseskraft Nyttårsorkanen og «Dagmar» representerte, sammenlikner vi noen historiske ekstremvær med ulike vindstyrker i Norge, hvor vindrekorden for hvert enkelt ekstremvær er markert med fete typer på grønn linje, mens de generelle grenser for storm og orkan er markert med fete typer på grå linje: Vindstyrke m/sek Værtype Ødeleggelser Sted Middelvind i 10 minutter Maksimalvind i vindkast 24,5 33,1 Full storm Tre rykkes opp med rot Stor skade på hus 26,6 33,7 «Tuva» 2008 Torungen fyr 26,1 36,4 «Dagmar» Florø 28,0 31,0 5. des 1979 Ørland 29,2 37,5 «Dagmar» Ytterøyane 28,5 38,4 Sterk storm Store skader 19,5 43,0 «Dagmar» Fjærland 29,0 42,6 «Dagmar» Sandane 18,0 51,0 Nyttårsorkanen Sandane 32,3 39,3 «Dagmar» Halten fyr 40,0 «Berit» 2011 Kråkenes 29,2 40,3 «Dagmar» Værnes 29,0 42,0 22.des 1988 Vigra 30,0 «Yngve» 2008 Nordland 30,0 «Ask» 2010 Nord-Norge 30,1 40,5 «Dagmar» Molde 30,3 40,9 «Dagmar» Finsevatn 42,0 «Berit» 2011 Ona fyr 32,0 43,9 «Dagmar» Vigra 32,6 44,0 Orkan Uvanlig store skader 39,8 50,5 «Dagmar» Svinøy fyr 54,0 Nyttårsorkanen Molde 36,0 55,0 Nyttårsorkanen Vigra 40,0 55,0 Nyttårsorkanen Halten fyr 38,1 55,8 «Dagmar» Ona fyr 45,6 58,4 «Dagmar» Kråkenes 38,3 58,4 «Dagmar» Ørsta (fjell) 46,0 62,0 Nyttårsorkanen Svinøy fyr 46,0 62,0 Nyttårsorkanen Skalmen fyr 44,0 64,7 «Dagmar» Juvasshøe 75,0 Nyttårsorkanen Statfjord B (hav) 83,9 9. april 1933 Jan Mayen (øy) 84,8 «Dagmar» Mehuken (mast) Vi ser at det var orkan flere steder i Vest- og Midt-Norge under «Dagmar», med Juvasshøe i Oppland som mest utsatt med opptil 64,7 m/sekund i kastene, og 44 m/sek i middelverdi over 10 minutter. Vi legger også merke til at svært mange steder hadde langt sterkere vindu under «Dagmar», enn hva som ble målt som sterkeste vindkast overhodet 11
under andre alvorlige ekstremvær. Vi kan trygt kalle Dagmar «ekstremt ekstremvær» ved at mange enkeltsteder opplevde vindstyrke som normalt ville vært årsrekord nasjonalt. Vindkastet på Juvasshøe er trolig det sterkeste som er registrert på fastlandet i Norge noensinne, og det interessante er at det ble målt om lag 150 kilometer inne på land, i Jotunheimen. Vinden er altså sterk i høylandet langt innover land, og dette bidrar til å forklare hvorfor det også ble store ødeleggelser på deler av Østlandet under «Dagmar». Vinden er sterkere i høyere lag og møter ingen hindre over fjellet østover. Også Kråkenes i Sogn og Fjordane hadde orkan med god margin, med 45,6 m/sek middelverdi over ti minutter, og vindkast opp til 58,4 m/sek. Sterkest vindkast ble målt ved Mehuken vindpark sør for Kråkenes, hvor det ble registrert et vindkast på 84,8 m/sek øverst i ei 400 meter høy mast til havs. Dette representerer to ganger orkan styrke, og er ny norsk rekord i vindstyrke (mot 83,9 m/sek målt på Jan Mayen i 1933). Det er vanskelig å fastslå hvilket av de to ekstremværene Nyttårsorkanen og «Dagmar» som totalt sett hadde sterkest vind, men de totale materielle ødeleggelsene (uavhengig av samfunnssektor) var større under Nyttårsorkanen. Begge værepisodene representerer en type ødeleggelse som vi opplever svært sjeldent i Norge. Selv om de inntraff relativt tett på hverandre i tid, gir de ingen holdepunkter for når et eventuelt nytt slikt uvær kan ramme Norge. Det kan skje innen ti år, men statistisk kan vi ikke forvente at det skjer før om hundre år. Omfanget av trefall var enormt og en stor mengde lokale og regionale strøm- og telekabler ble brutt. Lokalt var det vanskelig å skille mellom de fysiske ødeleggelsene under Nyttårsorkanen og «Dagmar» - enkelte som deltok i ryddearbeidet begge ganger rapporterte at de sidestilte de to ekstremværene. Likevel var de økonomiske erstatningene etter Nyttårsorkanen en del større, med totalt om lag 2 mrd kroner i erstatninger, hvorav 1,3 mrd kroner i bygningsskader og 300 millioner kroner utbetalt til skogeiere. Anslagene over omtrentlige økonomiske skadevirkninger i form av forsikringsutbetalinger, naturskadeerstatning, m.v., er: Nyttårsorkanen 1992 herav på bygninger «Dagmar» 2011 > 2.000 mill kr 1.300 mill kr > 1.000 mill kr «Berit» 2011 456 mill kr 5 Tallene viser at Nyttårsorkanen og «Dagmar» står i en særstilling også hva angår fysisk ødeleggelse. Det er sjelden at et ekstremvær gjør skade for mer enn 200 millioner kroner. En studie av hyppighet og ødeleggelseskraft i ekstremvær utført i 2011 6 fastslår trender med økende mengde og intensitet av nedbør 1961-2000, særlig på Vestlandet og i fjellet 5 http://www.nrk.no/1.7934052, NRK, 29. desember 2011 12
og særlig når det gjelder lengre nedbørsperioder som har blitt mer vanlige. Basert på fire målestasjoner i fjellet i Sør-Norge, er det derimot mindre tydelige trender hva angår vindutviklingen over tid. Likevel antyder meteorologisk institutt en tro på mer ekstremvær i framtiden. 7 KONSEKVENSENE AV «DAGMAR» I KRAFT- OG TELESEKTORENE Under «Dagmar» var i underkant av 421 000 strømkunder var uten strømforsyning i mer enn én time. Mer enn 35 000 kunder var uten strøm i mer enn 24 timer, og mer enn 10 000 kunder i lengre tid enn 48 timer. Verst rammet var fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men også flere nettselskaper i Hedmark og Oppland, nordlige deler av Hordaland, størsteparten av Trøndelag, nordlige deler av Akershus og Buskerud (særlig Ringerike), samt Telemark og Vestfold ble rammet i vesentlig grad av uværet. «Dagmar» medførte også store bortfall av forbindelse i telenettet. Orkanen Dagmar inntraff natt til mandag 26. desember 2011. Orkanen ga omfattende skader på veier og strømbrudd i telenettet i flere fylker. Verst rammet var kommunene i vestre og nordvestre Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Det omfattende strømbruddet medførte videre at svært mange av Telenors og Netcoms basestasjoner i området ble slått ut, etter hvert som nødstrøms-batteribankene ble utladet før man rakk å rette feilen på strømnettet eller gjøre andre tiltak. Det samme gjaldt for flere av Norkring sendestasjoner for kringkasting, og mange av Telenors fastlinje-abonnenter opplevde tjenestebrudd. Selv om det i hovedsak var noder i aksessnettet som ble slått ut av strømbrudd under «Dagmar», ga det store antallet utslåtte noder konsekvenser som ellers kun vil oppstå dersom det inntreffer en alvorlig feil i kjerne- eller sentrale deler av aggregeringsnettet. I fastnettet var omlag 31 500 abonnenter uten fasttelefon og omlag 12 000 uten internett/bredbånd. De største regionale utfallene var på Nordvestlandet med omlag 20 000 abonnenter uten fasttelefon og 7 500 uten Internett/bredbånd. Hovedårsaken til utfallene på Nordvestlandet var bortfall av strøm i sentrale noder, og i enkelte tilfeller transmisjonsfeil og skader på selve utstyret i nodene. I hele mobilnettet (Telenor + NetCom) falt 728 basestasjoner ut, hvorav 445 i de to fylkene på Nordvestlandet. Hovedårsaken til bortfallene var strømbrudd og brudd i sambandsforbindelsen innover i transmisjonsnettet. I flere tilfeller ble transmisjonsnettet rammet av skred og i noen få tilfeller var selve basestasjonene ødelagt. Hos Telenor, NetCom og Norkring var bare om lag 10 stasjoner direkte ødelagt av selve uværet på Nordvestlandet, resten opplevde tjenestebrudd på grunn av strøm- og sambandsbrudd. 6 http://met.no/forskning/publikasjoner/filestore/metnoreport_032011.pdf, rapport nr 03/2011 Klima, Meteorologisk institutt 7 Hans Olav Hygen, meteorologisk Institutt: http://met.no/mer+ekstremv%c3%a6r%2c+mer+ekstremt+v%c3%a6r%2c+eller+variasjoner+som+alltid %3F.b7C_w7HIWL.ips 13
Av Telenors og NetComs 445 basestasjoner som falt ut under Dagmar på Nordvestlandet, hadde ni stasjoner skader fra uværet, resten falt ut grunnet sambands- eller strømbrudd. Mens rettetiden for feil på noder i de øvre lagene normalt vil være minutter eller sekunder, medførte skadeomfanget i de verst rammede områdene at det tok unormalt lang tid å få rettet alle feilene etter «Dagmar». Mange steder var det skader på fellesførte stolpetraseer (strømførende liner og telelinjer i samme linjeføring). Telelinjene kan ikke repareres før kraftlinjene er reparert, av sikkerhetshensyn. Det ville være forbundet med livsfare for teleselskapenes mannskaper å starte utbedring langs linjer hvor det lå strømførende kraftkabler på bakken, og nettopp dette var situasjonen på en rekke steder. Men arbeidet med skaderegistrering, reparasjon og opprydding kan skje langt mer koordinert mellom de to bransjene, og arbeidsgruppen foreslår konkret at kraftselskapene og Telenor utarbeider rutiner for å samordne sin oppryddingsinnsats i slike situasjoner. En viktig årsak til lang rettetid mange steder, var at de automatiske feilmeldingssystemene, som skal fastslå hvor en feil befinner seg, forutsetter strømtilførsel. Når strømtilførselen blir borte, blir det krevende å se hvor i nettet feilen befinner seg. Bedre samordning av oppryddingsarbeidet lokalt vil også gi telesektoren / Telenor raskere og mer oppdatert informasjon om når strømtilførselen vender tilbake, og feilsøk kan starte. DIMENSJONERING AV SÅRBARHETSTILTAK MOT EKSTREMVÆR Konsekvensene av ekstremvær er ikke lineært proporsjonale med vindfarten. Den kraften vinden virker med på en flate, øker med kvadratet (andre potens) av vindhastigheten. 8 Vindstyrken 60 m/sek gir fire ganger så stor kraftvirkning som vindstyrke 30 m/sek. 9 Men erfaring viser at vindens ødeleggende effekt øker med vindhastigheten ikke i andre potens, men i tredje potens. 10 Vindstyrken 60 m/sek har således 8 ganger så stor ødeleggende effekt som vindstyrke 30 m/sek. 11 Det betyr på den ene siden at et ekstremvær med 10 m/sek sterkere vind enn normalt, gjør svært mye mer skade, og når vi er oppe i storm styrke vil en slik vindøkning lett fordoble eller nesten tredoble ødeleggelsene. På den andre siden betyr det at de aller fleste ekstremvær har en svært mye mindre ødeleggende kraft enn «Dagmar», selv om vindstyrken kanskje bare er 10-15 m/sek lavere. Eller sagt på en annen måte for å tåle de «ekstreme ekstremværene» som Nyttårsorkanen eller «Dagmar», må faste installasjoner være svært mye sterkere og mer solide, enn de må være for å tåle «vanlige» ekstremvær med vindstyrker som er bare 15-20 prosent svakere. For kraft- og telebransjene innebærer dette en avveining av tiltak mellom to ytterpunkter: 8 Geir Ottar Fagerlid, «Om ekstremvær og ekstremnedbør på Vestlandet», meteorologisk institutt, 2. oktober 2012. 9 30 2 = 900, mens 60 2 = 3600. 10 Dag Kvamme, Evaluering av ekstremværet Dagmar, foreløpig utkast, Meteorologisk Institutt, febr 2012. 11 30 3 = 27000, mens 60 3 = 216000. 14
1. Man kan med svært høye kostnader dimensjonere fysiske sikringstiltak av stolper, master, trefelling, kabling osv for å sikre at nettets komponenter tåler «ekstremt ekstremvær» med inntil fire ganger sterkere kraftvirkning enn full storm, eller 2. Man kan med mer balanserte kostnader dimensjonere fysiske sikringstiltak av stolper, master, trefelling, osv for å tåle «vanlig» ekstremvær, og basere skadebegrensningen for øvrig på redundans, reservedrift eller mobile reserveenheter som sikrer at kommunikasjonen tåler en del ødeleggelse av enkeltanlegg. Fordelingen av de ulike typer årsaker til utfall i Telenors mobilnett på Nordvestlandet (Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal) under «Dagmar» gir en indikasjon på hvor viktig ulike typer fysisk sikring mot «ekstremt ekstremvær» er: Fysisk skade på basestasjonen 2 basestasjoner brudd i Telenors samband 55 basestasjoner brudd i strømtilførselen 144 basestasjoner Vi ser at det bare var to av Telenors mobile basestasjoner som ble slått helt ut på grunn av vindens fysiske ødeleggelse på basestasjonen (ytterligere sju fikk skader). Det indikerer at omfattende fortifikasjon (skallsikring eller forsterking) av disse anleggene har liten relevans som tiltak, siden selv ikke et helt ekstremt vær som «Dagmar» gjorde særlig fysisk skade på selve senderanleggene. Vi ser videre at det var 55 tilfeller hvor Telenors mobile basestasjoner ble slått ut på grunn av brudd i Telenors samband (tilførselslinjer) andre steder. I stor grad dreier dette seg om brudd i luftstrekk (stolpekurser) hvor trær faller over kablene eller selve stolpen brekker og sliter over kabelen. Det har altså en god del relevans å gjøre sårbarhetstiltak som sikrer telesambandet til basestasjonen, og dette kan gjøres på minst fem måter: 1. fjerne stolpekurser og grave kablene ned i bakken (enorm kostnad) 2. forsterke stolpekursene og kablene i dem (svært høy kostnad) 3. utvidet trefelling og rydding av kraftgater (høy kostnad) 4. dobbel (redundant) tilførsel av samband i kabel (høy kostnad) 5. satsing på radiolinje-samband til basestasjoner (moderat kostnad) Vi ser 144 tilfeller av mobile basestasjoner som ble slått ut på grunn av avbrudd i kraftforsyningen, ofte på grunn av brudd i stolpekurser. De fleste stolpekursene i Norge fører bare enten strøm eller telesamband, men en viss andel er dobbeltførende kurser med både strømkabel og telekabel i samme stolpe. I motsetning til telesignaler, kan ikke strøm føres fram trådløst gjennom radiolinje. Dette taler for at økt kablingsgrad, forsterking eller annen forbedring av stolpekurser og kraftgater (punkt 1-3 ovenfor), eventuelt også økt redundans, vil kunne ha en positiv effekt for begge sektorer. 15
2. GJELDENDE BEREDSKAPSKRAV OG PRAKSIS FOR DE ULIKE SEKTORENE Gjeldende beredskapskrav for energi- og televirksomhet er gitt i Ekomloven, Ekomforskriften og Beredskapsforskrift for kraftforsyningen. Nedenfor beskrives de gjeldende beredskapskravene og reguleringene først for telesektoren, og deretter for kraftsektoren. TELESEKTORENS BEREDSKAPSKRAV I Ekomloven og Ekomforskriften brukes begrepene nødvendig sikkerhet i fred, krise og krig samt brukere med samfunnskritisk funksjon, i forbindelse med plikt til å møte særlige krav til beredskap. Det overlates til tilbyderne å definere hva som er nødvendig for å møte kravene. For Telenors vedkommende finnes det en egen avtale som regulerer bruk av utstyr som er definert som beredskapsutstyr. Utstyret er definert i samarbeid mellom Post- og teletilsynet og Telenor. I Ekomlovens 2-10 Sikkerhet og beredskap, står det at tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Det sies videre at tilbyder skal i utgangspunktet dekke kostnader ved sikkerhets- og beredskapstiltak etter denne paragrafen. Tilbyderes reelle merkostnader forbundet med levering av sikkerhetsog beredskapstiltak, skal kompenseres av staten med basis i fyldestgjørende dokumentasjon som fremskaffes av tilbydere. Med merkostnad menes kostnad som vil falle bort uten pålegget, utover kostnaden ved en ren kommersiell tilpasning. I Ekomforskriftens 8-1 Plikt til å gi og ha opplysninger, følges dette opp med følgende pålegg: Tilbyder som: 1. leverer nødvendig elektronisk kommunikasjonstjeneste til bruker med samfunnskritisk funksjon eller 2. leverer overføringskapasitet og samtrafikk til tilbyder som omfattes av punkt 1skal ha oversikt over egne brukere som innehar samfunnskritisk funksjon og elektronisk kommunikasjonstjeneste som er nødvendig for brukerens utførelse av slik funksjon. Med egne brukere med samfunnskritisk funksjon menes offentlig eller privat bruker som myndighetene har pålagt oppgave for videreføring av samfunnets funksjonsevne i krise- eller beredskapssituasjon, og som har kundeforhold hos tilbyder. Med krise- og beredskapssituasjon menes situasjon hvor myndighetene anser det nødvendig å innføre spesielle tiltak for å videreføre viktige samfunnsfunksjoner. Bruker med samfunnskritisk funksjon skal informere tilbyder etter første ledd om hvilke elektronisk kommunikasjonstjenester som er nødvendige for å utføre disse funksjonene. Ekomforskriftens 8-4. Prioritering av tjenestetilbud, fastslår at: 16
Tilbyder etter 8-1 første ledd skal i krise- og beredskapssituasjon gi prioritet til bruker med samfunnskritisk funksjon. Tilbyder etter 8-1 første ledd nr. 2 skal i krise- og beredskapssituasjon gi prioritet til tilbyder etter 8-1, første ledd nr. 1. Beredskapen i Telenor, utover det som er regulert i avtalen med Post- og teletilsynet om beredskapsutstyr, omfatter også rutiner for håndtering av kriser og større hendelser, inkludert kommunikasjon med eksterne aktører som fylkesmenn, NVE, kraftselskaper og veimyndigheter. ENERGISEKTORENS BEREDSKAPSKRAV Beredskapsforskriften (BfE) regulerer kraftbransjens ansvar og roller ift. beredskap og krisehåndtering i krig, og i krisesituasjoner i fredstid. Herunder ligger også ansvar og krav til kraftforsyningens kommunikasjonsløsninger. Kraftforsyningens eget behov for et praktisk operativt kommunikasjonssystem i daglig drift skal ivaretas. Disse systemene må tilfredsstille NVEs beredskapskrav også i ekstraordinære situasjoner, når behovet for et tilgjengelig og effektivt kommunikasjonssystem er som størst. Dette innebærer blant annet at systemet må virke mest mulig autonomt og feilfritt i flere døgn slik at kraftforsyningen kan konsentrere seg om prioritert gjenoppretting av strømnettet. I henhold til Beredskapsforskriftens 2-8. Informasjonsberedskap skal alle enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) 12 ha en informasjonsplan og en effektiv informasjonsberedskap i ekstraordinære situasjoner. Dette skal blant annet omfatte informasjon internt i enheten, til berørte myndigheter, samfunnskritiske virksomheter, andre relevante KBOenheter, publikum og media, samt råd til kunder. Informasjonsplanen skal inngå som del av beredskapsplanverket, øves jevnlig og evalueres. I henhold til 4-7 Samband skal alle KBO-enheter også ha intern og ekstern sambandsberedskap for daglig drift, håndtering av ekstraordinære situasjoner og evne til rask gjenoppretting av nødvendige funksjoner for ledelse, drift og sikkerhet. Alle enheter i KBO som er avhengig av pålitelig mobilkommunikasjon for drift, sikkerhet eller gjenoppretting av funksjon, skal ha tilgang til et mobilt sambandssystem, ref. 7-17. Mobile radionett driftsradio. Dette sambandssystemet omfattes av den generelle sikringsplikten. Det skal til enhver tid holdes i funksjonsdyktig stand, være klar til bruk, og det skal være rask tilgang på kritiske reservedeler og kompetanse på feilretting. Systemet skal kunne betjenes av personell med nødvendig kompetanse til bruk, ha tilstrekkelig dekningsgrad for kraftforsyningens anlegg og drift og kunne fungere uavhengig av funksjonssvikt i offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester eller kommunikasjonsnett. Systemet skal ha tilstrekkelig nødstrøm ved omfattende eller langvarige strømbrudd, herunder et nødstrømsystem med automatisk start og minimum 48 timer selvstendig driftstid. Nødvendig funksjonalitet med blant annet direkte apparat til apparat-kommunikasjon, gruppesending og felles oppkall skal sikres og systemet skal kunne fungere som reservesamband om annet viktig samband svikter. Der hvor radionettet benytter anlegg tilhørende et klassifisert driftskontrollsystem eller hvor det må regnes som en del av dette, skal sambandssystemet beskyttes i henhold til driftskontrollsystemets klasse. Der hvor radionettet er digitalisert og f.eks. baserer seg på IP-løsninger, skal dette sikres mot uautorisert tilgang, spredning av uønsket programvare, urettmessig overtakelse m.m. etter relevante bestemmelser i NVEs beredskapsforskrift. 12 Omfatter alle bla. alle nettselskaper som innehar anleggs- eller områdekonsesjon 17
Bruk av Nødnett til kraftforsyningens behov er ikke avklart. For å opprettholde nødvendig beredskap skal kraftforsyningen etter behov vedlikeholde, anskaffe og bygge radionett for mobilkommunikasjon (driftsradio) uavhengig av Nødnetts utbygging. PRIORITERING AV KRAFTKUNDER I EKSTREMSITUASJONER I ekstraordinære situasjoner og strømbortfall, kvoterasjonering og/eller sonevis roterende utkobling skal sluttbrukere med særskilt kraftbehov for tilgang til kraft behandles spesielt. Ved utfall og gjenoppbygging av kraftnettet eller fordeling av tilgjengelig energi i kraftsystemet skal følgende prioritering legges til grunn: "Liv og Helse Vitale samfunnsinteresser Næringsliv og øvrige økonomiske interesser. Dette er de overordnede prioriteringskriterier som gjelder i kraftforsyningen. Ut over dette gis de ulike nettselskaper økonomiske incentiver til å prioritere gjenoppbygging etter utfall etter administrativt fastsatte økonomiske kostnader knyttet til ulike kundegrupper. De økonomiske incentivene gis både ut i fra den økonomiske incentivordningen KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer for ikke levert energi), ref. tabell 1 og direktekompensasjonsordningen USLA (utbetaling for svært lange avbrudd). USLA gis som en direkte utbetaling til berørte kunder ved utfall i strømforsyningen, ref tabell 2. KILE-ordningen er en integrert del av NVEs reguleringsmodell som reduserer den totale inntekten nettselskapene tillates å hente inn fra kundene via nettariffen. (100 % av KILEkostnadene belastes regnskapet det året avbruddet skjer. Selskapene får tilbake om lag 40 % to år etterpå via den økonomiske reguleringen). Avbrudd som dekkes av KILE ordningen innebærer således et økonomisk tap for selskapene ved at deres inntektsrammer (resultat) reduseres, dvs. redusert total inntekt de kan hente inn fra brukerne av nettet, og en økonomisk gevinst for alle sluttbrukere ved at kundenes tariffer reduseres. KILE ordningen er mao ingen direkte kompensasjon til de kunder som mister strømmen, men snarere et økonomisk incentiv for nettselskapet til å redusere eller optimalisere antall avbrudd og avbruddsvarighet i sitt nett. Tabell 1 Avbruddskostnader (KILE) 18
Telesektoren inngår i kategorien «Handel og tjenester», og har således den høyeste avbrudskostnaden lagt til grunn i KILE ordningen. Imidlertid er det økonomiske incentive i tillegg til selve satsen også sterkt avhengig av volumene av ikke levert energi. Basesatsjoner med lavt forbruk vil derfor trolig ikke gi sterke økonomiske incentiver for nettselskapenes reperasjons- og beredskapsprioriteringer. Som en del av KILE-ordningen finnes også en utbetalingsordning til kundene ved svært lange avbrudd (USLA) som gir direkte utbetalinger til kundene. Tabell 2 Avbruddskostnader (USLA) Avbruddsvarighet (timer) Sats (kroner) Over 12, til og med 24 600,- Over 24, til og med 48 1.400,- Over 48, til og med 72 2.700,- Over 72, tillegg for hver påbegynte 24 timers-periode 1.300,- SIKKERHET OG TILGJENGELIGHET I TELENETTET Begrepet «oppetid» benyttes ofte som begrep for å definere tilgjengeligheten til teletjenester. I etterkant av ekstremværet «Dagmar» har det blitt rettet oppmerksomhet mot strømforsyning, men selv om sikker strømforsyning er en av de viktigste forutsetningene for telenettet skal fungere, er det også mange andre faktorer som også påvirker «oppetid», forenklet illustrert ved denne figuren: Telenors landsdekkende telenett består av svært mange (> 100.000) nettnoder / komponenter, som er fysisk lokalisert på mange (> 10.000) ulike lokasjoner i Norge. 19
LAGDELT ARKITEKTUR- OG SIKKERHETSNIVÅ Overordnet designprinsipp for tjenestekvalitet i telesektoren er at noder høyere oppe i hierarkiet sikres i større grad enn noder i de lavere lagene av den lagdelte arkitekturen. Dette gjøres fordi alvorlighetsgraden av et utfall i de øvre lagene er langt høyere enn ved utfall av noder i lavere lag, f.eks. i aksessnettet. Dette er her illustrert nedenfor ved mobilnettets oppbygging (arkitektur): Illustrasjon av lagdelt arkitektur i mobilnettet. Telenor har derfor sikret at de viktigste nodene (kjernenettet) er plassert på lokasjoner med meget høy sikkerhet mot ekstremvær og andre krisesituasjoner. Sikkerheten er ivaretatt både gjennom fysisk design som skallsikring, redundante kraftløsninger, kjøleløsninger, og andre tiltak. I tillegg er sikkerheten ivaretatt i den logiske dimensjonen, og som regel gjennom geo-redundans. Nodene i de midterste lagene (aggregeringsnivået) er også godt sikret mot f.eks. lengre strømbrudd, gjennom fysiske sikringstiltak og logiske knytninger. Det laveste laget i hierarkiet er aksessnodene. Risiko for utfall eller feil på slike noder kan være like høy eller høyere enn for sentrale noder i høyere lag, men konsekvensen av feil eller utfall på lavere nivå i aksessnoder er relativt sett mindre alvorlig (mindre geografisk område, færre berørte abonnenter), slik at behovet for sikringstiltak er mindre. 20