HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap forbundet med mastitt og en oversikt over enkeltkyr rangert etter celletall. I sistnevnte oversikt finner du nå også helsekortopplysninger og resultat av eventuelle speneprøver. Det er viktig å være klar over at reglene for Kukontrollen må følges for at Helseutskriften skal ha noen mening. Viktige forhold er riktig prøveuttak (morgen og kveld) og regelmessig innrapportering av helsekortdata. I denne brosjyren vil vi ta for oss boksen Helsestatus i buskapen. Det kan være nyttig å ha siste Helseutskrift framme når du leser dette. Infeksjonsnivå (jur) -er prosent av alle kukontrollprøver (kucelletall) de siste 12 måneder som har en verdi over 200 000 per ml. Tall for landet viser at rundt 20% av alle norske kyr står med celletall over 200 000 på en gitt dato. I en stabil besetning vil infeksjonsnivået stort sett være det samme over lengre tid. Antall kyr med en eller annen infeksjon i juret vil samsvare godt med det oppgitte infeksjonsnivået, men kyr med infeksjon er ikke nødvendigvis de kyrne som har kucelletall over 200 000 per ml. 2 Helseutskrift - buskap

Nyinfeksjonsnivå -er et mål på hastigheten nye mastitter opptrer i buskapen. Den er beregnet ut fra utviklingen av kucelletallene og registrerte jurbetennelser de siste 12 måneder. Tallet angir andelen av tilfeller der kucelletallet er over 200 000 og/eller det er registrert en mastittbehandling når foregående (eller for mastitt siste) kucelletall var under 200 000 per ml. Er dette tallet over 100 betyr det at i løpet av året vil i gjennomsnitt hver eneste ku i buskapen enten få et celletall over 200 000 og/eller bli behandlet for mastitt. Gitt at forrige celletall var under 200 000 pr. ml. Varigheten av mastittene -er et tall for gjennomsnittlig lengde på perioden kua har et celletall over 200 000. Denne faktoren er beregnet ut fra infeksjonsnivå og nyinfeksjonsnivå. Infeksjonsnivå Nyinfeksjonsnivå = Varigheten (i prosent av observasjonstiden) Helseutskrift - buskap 3

Observasjonstida er det samme som beregningsperiode øverst til høyre på utskriften, oppgitt i måneder. Er varigheten 6,2 betyr det at kyr med forhøyet celletall i gjennomsnitt har et celletall over 200 000 i 6,2 måneder. Jo lengre varigheten er, jo mer langvarig er celletallene og de skjulte mastittene. Kort varighet indikerer infeksjoner med kort varighet, dvs. infeksjoner som kommer og går. Antall tilfeller av mastitt per årsku -beregnes som antall helsekortregistreringer siste 12 måneder med kode 303, 304 og 305 med minst fire dagers avstand fra første registrering til neste, delt på antall årskyr i buskapen. Dette tallet kan si noe om forventningen om å få nye tilfeller av mastitt, dersom miljøet er det samme. Er det for eksempel 0,40 betyr det at man forventer at 40% av kyrne vil få mastitt i løpet av året, eller 8 av 20 årskyr. u Antall behandlinger av ketose per årsku -er antall behandlinger med helsekortkode 385 som er registrert siste 12 måneder, dividert på antall årskyr. Er dette tallet 0,10 vil man kunne forvente at 10% av kyrne i buskapen blir behandlet for ketose i løpet av året, eller 2 av 20 årskyr. u 4 Helseutskrift - buskap

Mjølkefeber, antall behandlinger per kalving etter 1. laktasjon -beregnes som summen av antall behandlinger med helsekortkode 386 og 387 siste 12 måneder, dividert på antall kalvinger av kyr fra og med andre laktasjon. Førstekalvere er ikke tatt med fordi disse sjelden får melkefeber. Dersom dette tallet er 0,20 for din buskap betyr det at 20 % av kyrne fra 2. laktasjon og eldre trolig vil bli behandlet for melkefeber i løpet av året. Har du 15 kalvinger i denne aldersgruppen vil du kunne forvente at 3 av disse kalvingene blir fulgt av en melkefeberbehandling. Behandlinger av kalv under 6 måneder -er summen av alle helsekortregistreringer siste 12 måneder på kalv under 6 måneder, dividert på summen av en 365 dagers periode buskapens kalver har vært under 6 måneder. Forebyggende behandling og avhorning er ikke inkludert i beregningen. Helseutskrift - buskap 5

Hva gjør jeg hvis? varigheten av mastittene er høy, men infeksjonsnivået er lavt? Eksempel på utskrift: 1 Utskriften peker på at det er realativt få kyr med høye celletall (15%). Disse kyrne kan identifiseres ved å bruke utskrift enkeltkyr. De aktuelle kyrne som i følge utskrifta har vedvarende høyt celletall er plassert øverst på denne lista. Utskriften viser tre kyr som har høye verdier og alle står i gjennomsnitt for ca. 25% av celletallet i buskapen. Nyinfeksjonen i denne buskapen er lav (32%). Dette tyder på at eventuelt celletallsproblem og smittepress i buskapen kan løses ved å kontrollere disse tre kyrne. De bør melkes til slutt fordi de sannsynligvis har en infeksjon. Videre råd vil være å ta bakteriologisk prøve av dem. Resultatet av denne prøven hjelper oss i vurderingen om kua bør utrangeres eller eventuelt behandles ved avsining. varigheten av mastittene er kort, men nyinfeksjonsnivået er høyt? Eksempel på utskrift 2 Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. I denne buskapen er nyinfeksjonen ekstremt høy (153%). Samtidig er varigheten meget kort, 1,7 måneder i snitt. Dette tyder på at det kommer og går mastitter eller høge celletall hele tida. Behandlingsfrekvensen er ikke ekstremt høy, noe som tyder på at mange av disse celletallene går over av seg selv. 6 Helseutskrift - buskap

Buskapen er utsatt for et stort smittepress, men de korte varighetene gjør ikke dette til et stort problem. Dersom det kommer alvorlige smittsomme bakterier i dette fjøset vil det bli store problemer. På grunn av nyinfeksjonsfrekvensen vil det være viktig å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset (påvirke reservoar, invasjonshyppighet eller etablering). En bevisst behandling i denne buskapen vil ikke ha noen effekt. varigheten av mastittene er lang og nyinfeksjonsnivået er høyt? Eksempel på utskrift 3 Celletallene i denne buskapen er relativt langvarige (6,4 måneder). Nyinfeksjonen er også noe forhøyet (61%). Dette gjør at infeksjonsnivået blir høyt (29%) og buskapen vil kunne ha høyt celletall i tankmelk. Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. Jo viktigere er det å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset. Denne buskapen vil være en kombinasjon av problematikken i første og andre eksempel. Det vil være viktig både med miljøtiltak og aksjon mot de kronisk infiserte dyra. Men, miljøtiltaka bør komme først. varigheten av mastittene er lang, men nyinfeksjonsnivået er lavt og infeksjonsnivået er høyt? Eksempel utskrift 4 Denne buskapen ligner litt på forrige eksempel, men nyinfeksjonen er noe lavere (40%). Dette fører til at infeksjonsnivået er noe lavere (23%). Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. Jo viktigere er det å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset (påvirke reservoar, invasjonshyppighet eller etablering). I denne buskapen vil det være viktigere å finne de kronisk infiserte enn i den forrige. De vil finnes øverst på utskriften for enkeltdyr. lave verdier på alle tallene for jurhelse Eksempel utskrift 5 Dette er et eksempel på en buskap der tallene er meget gode. Dette tyder på ekstremt god jurhelse. Tallene i buskapen kan følges og dersom nyinfeksjonsfrekvensen begynner å stige uforholdsmessig mye vil eier straks kunne se at noe er i ferd med å skje. En kan da prøve å finne ut hvilke forandringer i miljøet som er forandret, på samme tid som forandringen i tallene skjedde. Dette kan gi en pekepinn på årsaken til disse forandringene. Helseutskrift - buskap 7

Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. www.storfehelse.tine.no Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars 2001. Opplag: 24 000 Tinetrykk: 05/2001 ISSN: 0802-7331