Pasientsikkerhet. Noen forslag til nasjonale tiltak. Anders Baalsrud Prosjektleder Sosial- og helsedirektoratet

Like dokumenter
Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn

PASIENTKLAGER, PASIENTSKADER OG PASIENTSIKKERHET PÅ OPERASJONSAVDELINGEN

Pasientsikkerhet som utfordring for helsetjenestene

Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Journalanalyser for å avdekke pasientskader

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet ved norske sykehus

Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Melding av hendingar kvifor og korleis?

Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten - en oppsummering fra oppstartsfasen i perioden 1. juli- 30.

Alvorlige hendelser i foretaksgruppen oversikt, oppfølging fra styremøte 17. juni 2015

Innføring i Global Trigger Tool verktøyet for å avdekke behandlingsrelaterte komplikasjoner og skader

Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr.

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER

Styremøte i Helse Finnmark HF

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Eller: Åssen melde åssen lære åssen endre? Lars E Hanssen Statens helsetilsyn NSH 4. februar 2011

Den nye meldeordningen

Registrere melding og behandle registrerte meldinger

MELDING OG VARSLING - PASIENTSIKKERHET KRAV OM MELDING. Ny sphtjl PASIENTSIKKERHETSKJEDEN. HENDELSER og FORHOLD, noen klassifiseringer

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Bruk av denne powerpointen

Pasientsikkerhet og statistikk

Registrere melding og behandle registrerte meldinger

MANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte Tonje Houg

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Litt om pasientsikkerhet og e-helse. Anders Baalsrud Leder Stab pasientsikkerhet Oslo universitetssykehus

Læring av hendelser og ulykker. Hvorfor er det så vanskelig i helsetjenesten

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler

Hva kan vi lære av uønskede hendelser og hvordan

Høringsnotat om avvikling av meldingsordningen

Pasient- og brukerombudene i Agder

Kvalitet hva og hvordan. Otto Christian Rø seniorrådgiver dr.med

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Lars E Hanssen Statens helsetilsyn 21. April 2009

Hvorfor er det viktig å måle?

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Avviksbehandling Fra teori til praksis

HVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN. Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring

Kunnskapsesenterets Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. -nødvendig? Unni Krogstad dr. philos

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort»

Pasienttryggleiksarbeid i kommunane

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014

Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

Kompetanse i pasientopplæring

RAPPORT Fra Til SunHF, januar 2014

Likhet i helsetjenesten

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

N y ttige? For hvem? Fagdirektør Eldar Søreide, Stavanger universitetssjukehus

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF

SAKSFREMLEGG. Ledelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS-systemet ved St. Olavs Hospital 2016

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013

Styresak Alvorlige hendelser i foretaksgruppen - oversikt, oppfølging av styresak

Veileder til spesialisthelsetjenesteloven 3-3

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Kan en forskrift føre til bedre helsetjenester til eldre?

Klinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. FORSVARLIGHET Øyvind Nordbø, NSF

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

Hvordan ser pasientene oss?

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i 2013 NLSH HF

Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon

HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

Varsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Noen meldeplikter (ikke uttømmende)

Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital

Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker

Transkript:

Pasientsikkerhet Noen forslag til nasjonale tiltak Anders Baalsrud Prosjektleder Sosial- og helsedirektoratet aba@shdir.no 1

Nasjonale tiltak 1. Styrke pasientsikkerhet som fag i helseutdanningene 2. Styrke internkontrollen med hovedvekt på kvalitetsutvalgene, rapportering og analyse, samt tiltak og prosessendringer 3. Gjennomgang av lovverket med særlig relevans for pasientsikkerhet, herunder meldeplikter og rammeverk for sikkerhetsstyring 4. Etablere et nasjonalt kompetansemiljø på pasientsikkerhet 5. Styrke fokus på pasientsikkerhet i ledelse og eierstyring i helsetjenestene 2

Fagemner Kommunikasjon til pasient / pårørende, open disclosure Helsepersonell - roller, samarbeid, kommunikasjon Helsepersonell egne reaksjoner og konsekvenser Helserett Prinsipper for styring av sikkerhet i virksomheter, herunder hendelses- og risikoanalyse Praktisk fagstoff 3

Nasjonale tiltak 1. Styrke pasientsikkerhet som fag i helseutdanningene 2. Styrke internkontrollen med hovedvekt på kvalitetsutvalgene, rapportering og analyse, samt tiltak og prosessendringer 3. Gjennomgang av lovverket med særlig relevans for pasientsikkerhet, herunder meldeplikter og rammeverk for sikkerhetsstyring 4. Etablere et nasjonalt kompetansemiljø på pasientsikkerhet 5. Styrke fokus på pasientsikkerhet i ledelse og eierstyring i helsetjenestene 4

Hjertelig velkommen til vårt sykehus! Jeg kan forsikre Dem om at vi samvittighetsfullt rapporterer alle våre pasientskader og at våre ISO-godkjente avvikssystemer er i skjønneste orden 5

Nasjonale tiltak 1. Styrke pasientsikkerhet som fag i helseutdanningene 2. Styrke internkontrollen med hovedvekt på kvalitetsutvalgene, rapportering og analyse, samt tiltak og prosessendringer 3. Gjennomgang av lovverket med særlig relevans for pasientsikkerhet, herunder meldeplikter og rammeverk for sikkerhetsstyring 4. Etablere et nasjonalt kompetansemiljø på pasientsikkerhet 5. Styrke fokus på pasientsikkerhet i ledelse og eierstyring i helsetjenestene 6

Ønsket regelverk? Et regelverk som sikrer at helsevirksomheter er kompetente på og har en organisasjon for pasientsikkerhet til støtte for klinikk og ledelse Egen fagstab med regler for kompetansesammensetning? Fullmakter overfor kliniske enheter på vegne av direktør (internrevisjon)? Regler for åpenhet i kommunikasjon med pasienter, pårørende, ombud, tilsyn? etc. 7

Noen myndighetskrav i andre sikkerhetsområder Matsikkerhet: Krav om IK-mat, til dels svært detaljerte krav om organisering og kontrollrutiner Produkt- og el- sikkerhet: Krav om eget kompetent personell, dokumentert opplæring, mottakskontroll, godkjenning av utstyr Arbeidsmiljøsikkerhet: Krav om verne- og helsepersonell, verneombudsordning, verneorganisasjon, arbeidsmiljøutvalg, bransjeforskrift mv. Strålevern: Krav om strålevernsansvarlig person, krav om tilgang til strålingsfysisk kompetanse, dosimetri Brannvern: Krav om egen brannvernleder med definert ansvar, krav til bygningsteknikk og bruk av lokaler, varslingssystemer, kurs og øvelser etc. Helsetjenestene har på mange måter mindre detaljerte og forpliktende myndighetskrav enn andre risikobransjer 8

Spes.h.t. lovens 3-3 Formål: 1)Læring og 2)tilsyn / sanksjon Læringseffekten innfridd? Hvor viktig er 3-3 ordningen for sykehusene selv? Hvor viktig er 3-3 ordningen for tilsynet, samlet sett? 9

Nasjonale tiltak 1. Styrke pasientsikkerhet som fag i helseutdanningene 2. Styrke internkontrollen med hovedvekt på kvalitetsutvalgene, rapportering og analyse, samt tiltak og prosessendringer 3. Gjennomgang av lovverket med særlig relevans for pasientsikkerhet, herunder meldeplikter og rammeverk for sikkerhetsstyring 4. Etablere et nasjonalt kompetansemiljø på pasientsikkerhet 5. Styrke fokus på pasientsikkerhet i ledelse og eierstyring i helsetjenestene 10

Systemer Tilsynssystemet Klagesystemet Det kompenserende system Et lærende system 11

Frittstående kompetansemiljø for pasientsikkerhet Skal formidle pasientsikkerhetsfaglig kunnskap til norske helsetjenester basert på Læringskunnskap fra norske kilder, blant annet meldeordningene, eksisterende registre, fra helsepersonellet selv og fra pasienter Internasjonalt tilgjengelig kunnskap bearbeidet til norske forhold og norsk lovgivning 12

Patient safety reporting systems Output: Production and distribution of learning information to the health care Input: Collecting, classification and analysis of data on patient safety events from the health care Health care services 13

En sykepleier skal rense luftveiene på en pasient tilkoblet en ventilator og skrur av alarmen for å ikke skape støy. Etter at prosedyren er utført kobles pasienten tilbake på ventilatoren og pasienten forlates i det man stoler på at alarmen vil si fra hvis det er noe feil. Men alarmen er avskrudd og ventilatoren har ikke funksjonalitet som varsler om at sikkerhetsnettet er borte. En vakker dag er tilkoblingen utilfredsstillende, og en pasient forlates uten ventilasjon og med avskrudd alarm. Årsak 1: Sykepleieren. Tiltak: Medarbeidersamtale etc. Årsak 2: Lokal organisering. Tiltak: Opplæring, innskjerping / endring av retningslinjer, øvelser, merking, ledelse Årsak 3: Gammel ventilator med utilfredsstillende sikkerhetsteknisk funksjonalitet. Tiltak: Ombygging av sykehusets ventilatorer av samme type slik at kvitteringssignal tilkobles alarmfunksjonen. Kassering, innkjøp av nye ventilatorer. Årsak 4: Bruk av utilfredsstillende ventilatorteknologi i norske sykehus. Tiltak: Varsling til det nasjonalemtu-miljøet og til DSB. Kontakt med leverandør(er). Regelverk for sikkerhetsdesign ved MTU i Norge, evt. internasjonalt. Ventilatoreksempelet Systemårsaksanalyse vil avdekke årsaksforhold på mange nivåer og følgelig også kreve tilsvarende tiltak Helsetjenestene har til nå vært mest fokusert på personlige / lokale årsaksforhold 14

Kompetanse og uavhengighet Underrapporteringen er størst på de områder hvor konsekvensene er størst og hvor de definisjonsmessige grenseoppgangene er vanskeligst å trekke For den samlede sikkerhetstenkning kan man derfor ikke knytte den bare til avvik og hendelser, men må se på resultatene av virksomhet uavhengig av årsak (Bristol-saken) Det er derfor nødvendig med et svært kompetent fagmiljø i tett kontakt med tjenestene og med lovregulert fortrolighet og uavhengighet 15

Pasientene er på vei inn i pasientsikkerhetsarbeidet også internasjonalt World Alliance for patient safety - Speakup S peak up if you have questions or concerns, it`s your right to know P ay attention to the care you are receiving E ducate yorself about your diagnosis, tests and treatment A sk a trusted family member or friend to be your advocate K now what medications you take and why you take them U se a health care provider that evaluates itself against safety standards P articipate in all decisions about your care 16

Nasjonale tiltak 1. Styrke pasientsikkerhet som fag i helseutdanningene 2. Styrke internkontrollen med hovedvekt på kvalitetsutvalgene, rapportering og analyse, samt tiltak og prosessendringer 3. Gjennomgang av lovverket med særlig relevans for pasientsikkerhet, herunder meldeplikter og rammeverk for sikkerhetsstyring 4. Etablere et nasjonalt kompetansemiljø på pasientsikkerhet 5. Styrke fokus på pasientsikkerhet i ledelse og eierstyring i helsetjenestene 17

Andre tiltak Nytt nasjonalt meldesystem - nei Anonyme meldinger - nei Epidemiologisk forskning - ja? 18

Hvor stort er sikkerhetsproblemet? Tallene er omstridte, definisjonsgrunnlaget er uklart Kun deler av helsetjenesten er forsøkt vurdert (sykehus) Uavhengig av diskusjonen om forekomst og konsekvenser av uønskede hendelser er likevel den beste konklusjon at pasientsikkerhet i helsetjenestene er et av viktigste sikkerhetsproblemer for vestlige land i fredstid 19

Noen dødsårsaker i Norge Selvmord ca 500 Transportulykker 300-400 Branner 50-80 Jord- og snøskred < 15 Usikker mat < 20 Uønskede hendelser i sykehus 300 3000 I helsetjenesten forøvrig? 20

Forekomst av uønskede hendelser i sykehus USA (Harvard malpractice study) USA UK New Zealand Australia Frankrike Danmark Japan Singapore Canada En uønsket hendelse ved 10% (7,5 16,6) av alle innleggelser i sykehus 50% av hendelsene er mulig åforhindre 21

Professor Peter F. Hjort 2004: Konsekvenser av uheldige hendelser i norske sykehus 2100 dødsfall pr. år 15 800 tilfeller av permanent invaliditet 490 000 ekstra liggedøgn i sykehus 1,6 2,2 milliarder kroner i ekstra kostnader Alvorlige konsekvenser for helsepersonellet, ukjent omfang Konsekvenser for pårørende (av pasienter og helsepersonell) Tillitsbrudd mellom publikum og helsetjenestene 22

Nye korrigerende tall? Fra NHS / NPSA / NRLS (UK), første rapport pr. juli 2005 basert på rapporter i NRLS. Beregnet ca. 572.000 rapporterte hendelser i UK (mot beregnet ca 840.000 på grunnlag av tidligere anslag) 840 dødsfall med årsak i uønskede hendelser (mot tidl. beregnet ca. 40.000!) Baserer seg på kun 46 rapporterte dødsfall over en 3 måneders periode og NPSA er svært forbeholdne i forhold til tallene. Inkluderer i liten grad dødsfall utenfor sykehus men som har sin årsak i hendelse i sykehuset, - kan utgjøre en betydelig del Systemer basert på rapportering er alltid skjeve med underrepresentasjon av alvorlige hendelser 23

Tall vi ikke liker... 1. Tallene er gale 2. Tallene er riktige, men slik må det være 3. Tallene er uakseptable, men de angår ikke meg 4. Tallene er riktige, uakseptable, de angår meg og jeg vil gjøre noe med dem (Donald Berwick, IHI, Boston) 24

Hvor farlig er helsetjenesten? Totalt antall tapte liv per år 1000 100 10 1 Moderat til høy ris iko (>1/1000) Helsetjenester Strikkhopping Fjellklatring Lav ris iko Kjø re bil Charte r fly Kje mis k produksjon S væ rt lav ris iko Rute fly Jernbane Ato mkraft 10 100 1000 10000 100000 1000000 10000000 Antall hendelser per dødsfall Leape LL, Brennan TA, Laird N, Lawthers AG, Localio AR, Barnes BA, Hebert L, Newhouse JP, Weiler PC, Hiatt H. The nature of adverse events in hospitalized patients. Results of the Harvard Medical Practice Study II. N Engl J Med. 1991 Feb 7;324(6):377-84. 25 3

Feil, avvik, hendelser, komplikasjoner.. Vanskelig å skille mellom forebyggbare / forebyggbare og forsvarlige / ikke forsvarlige situasjoner i helsetjenestene 40 50 % av hendelsene hos inneliggende pasienter er forebyggbare i følge helsepersonellet selv 26

Akseptabelt, forsvarlig Medisinens iboende risiko Påregnelig men påvirkbar risiko Ikke forebyggbart Forebyggbart To err is human Påvirkbare feil 0-toleranse Feil, uforsvarlig 27