Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?



Like dokumenter
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Vann-Nett og Vannmiljøsystemet

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb Stavanger e-post:

Karakterisering Kvitsøy

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Praktisk bruk av databaseløsning for vannmiljødata

Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane. Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Fylkesmannen og vannforvaltningen

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Hva vet vi om vannet i Norge?

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Karakterisering Rennesøy

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

intern evaluering i direktoratene

Tiltaksmodul i Vann-Nett. Lars Stalsberg, Seksjon for geoinformasjon, hydrologisk avdeling, NVE Oslo, 11. september 2012

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Slå sammen tiltaksområder (kartteknisk oppgave) etter føringer fra PURA

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Overvåking som følge av Vannforskriften

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Prioritering av områder i Hedmark for tilskudd til utsatt jordarbeiding i klasse 1 og 2. Vannforskriftsamling 18. og 19.

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Intro i hvordan bruke Vann-Nett

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Hvor står vi etter 1.juli, risiko, påvirkninger og økologisk/kjemisk tilstand - hva gjenstår og hva skal vi prioritere framover

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Overvåking av vann og vassdrag

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna

Hovedutfordringer i vannområde Neiden

Karakterisering Finnøy

Med blikk for levende liv

Overvåkingsveileder for vann

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Risiko miljøtilstand 2021?

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Organisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Karakterisering Suldal innsjø

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Forurensingsstatus i Bergen havn

Planteplankton og støtteparametere

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Miljøgifter i vannforvaltningen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Nytt fra Miljødirektoratet

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vann-Nett.no i ny drakt

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Tillatelse til utslipp av lensevann til Indre Vågen, Sandnes kommune

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Tillatelse til utslipp av lensevann til Spilderhaugsvigå, Stavanger kommune

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Karakterisering Hjelmeland

Transkript:

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen

Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt Alle har lesetilgang Kan tildeles roller for innlegging og redigering av data Vannmiljø KLIF og Direktoratet for naturforvaltning Vann- Nett - NVE Kontaktpersoner Vannmiljø Dag Rosland (KLIF) Vann-Nett Lars Stalsberg (NVE)

Hva er forskjellen på Vannmiljø og Vann-Nett? Begge systemene består av, enkelt sagt, av en database med tilhørende verktøy Vannmiljø: alle vannfaglige måledata skal samles i denne nasjonale databasen Data på rådatanivå Leverer rådata eller kalkulerte verdier fra rådata til andre systemer Vann-Nett: alle data relevante i henhold til vannforskriften samles i denne databasen Data på aggregert nivå og skjønnsvurderingen på grunnlag av data fra Vannmiljø Henter inn verdier basert på rådata fra Vannmiljø Innholder påvirkningskilder og vurderingsdata i tillegg til data fra Vannmiljø

Inndeling i vannforekomster Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften Deles inn i enheter etter geografi, vanntype, påvirkning, tilstand og risikovurdering Skal være hensiktsmessige forvaltningsmessige enheter

Karakterisering av vannforekomstene og fastsette miljøtilstand. Vurdere om miljømålet vil være oppfylt i 2021!

Søke frem egenskaper til en vannlokalitet

Søke måleverdier for en eller flere parametre

Lage statistikkrapporter og temakart

Beskrivelse av kodeverk på egen nettside http://vannmiljokoder.klif.no/default.aspx

Eksempel Miljøgifter i sedimenter i indre Oslofjord Samarbeidsprosjekt om oppdatering av Vannmiljø. Innlegging av data fra Oslo havn, NIVA, NGU, Oslo kommune og Fylkesmannen. Vannmiljø gir mange muligheter til å søke ut og fremstille data. Kan søke ut hver enkelt parameter, innenfor et tidsrom, innenfor en geografisk enhet. Fremstilt temakart

Nivå av kvikksølv i sedimenter - hot-spots i fjorden Parameter Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Kvikksølv (mg/kg TS) <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 Basert på klassegrenser fastsatt i TA- 2229/2007 er verdiene for hver parameter plottet i kart der fargekode angir tilstandsklasse.

Nivå av PCB7 i sedimenter - hot-spots i fjorden Parameter Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig PCB 7 (µg/kg TS) <5 5-17 17-190 190-1900 >1900

Stort omfang med innlegging av data i Vannmiljø Innlegging av historiske data i Vannmiljø. (i regi av kommunene v/prosjektlederne i Vannområdene, Fylkesmannen, Akershus fylkeskommune) Fylkesmannen i Oslo og Akershus har lagt inn data fra kalkingsprosjekter. NB!! For nye kartleggings- og overvåkingsprosjekter er det viktig å ta med i kontraktene at data skal tilrettelegges for innlegging i Vannmiljø. NB!! Analyselaboratorier kan lage ferdige importfiler til Vannmiljø i Excel-format KLIF arrangerer jevnlig kurs i bruk av Vannmiljø.

Vann-Nett

Beregning av tilstand på grunnlag av data fra Vannmiljø

Data fra Vann-Nett til Vannmiljø Når en ny lokalitet (stasjon) legges inn i Vannmiljø, så gis den automatisk riktig vannforekomstid Når en vannforekomst oppdateres med den følge at ID endres, så oppdateres vannforekomstid på lokaliteten i Vannmiljø automatisk Alle lokaliteter har på denne måten kobling mot vannforekomstene v/ Lars Stalsberg

Data fra Vannmiljø til Vann-Nett Dataoverføringen fra Vannmiljø til Vann-Nett er mer kompleks enn andre veien Hos Klif ligger det en Web-tjeneste som leverer data til Vann-Nett når saksbehandler ber om dette Man velger en vannforekomst og trykker på en knapp som aktiverer overføring fra Vannmiljø ved at alle data som har samme vannforekomstid sendes over i henhold til gitte regler Web-tjenesten sender kun over data som er inntil 10 år gamle og kun et snitt av de siste 6 års målinger per parameter I Vann-Nett ligger et interaktivt datalag fra Vannmiljø som viser hvor lokalitetene befinner seg på kartet og alderen på dataene (fargekodet) I Vann-Nett legges dataene på plass i basen og de vises i datavinduet for en vannforekomst Dataene klassifiseres etter til referanseverdi og klassegrense i Vann- Nett (absolutte verdier) og EQR regnes ut v/ Lars Stalsberg

Miljøgiftene i Vann-Nett Miljøgiftene i vannforskriften spiller to roller De prioritere EU-miljøgiftene setter det som kalles kjemisk tilstand Resten av miljøgiftene er støtteparametere til økologisk tilstand Disse kalles River Basin Specific Substances og er i Vann-Nett databasen underinndelt i såkalte ikke-prioriterte (EU-liste) og nasjonale (kun norske) stoffer Alle miljøgiftene behandles likt med hensyn på om de er over eller under en gitt grenseverdi Oppnår god eller oppnår ikke god tilstand Det er absolutt verdi som hentes inn i Vann-Nett fra Vannmiljø Alle miljøgiftene er lagret på medium og submedium Biota lever er eksempel på medium og arten blir da submedium Ved data på flere medium/submedium avgjør den dårligste samlet tilstand for parameteren v/ Lars Stalsberg

Vann-Nett statistikk

Lenker http://vannmiljo.klif.no/ http://vannmiljokoder.klif.no/default.aspx http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/ http://vann-nett.nve.no/statistikk/ http://www.vann-nett.no/portal/