Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Like dokumenter
Klimautfordringen globalt og lokalt

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Nytt fra klimaforskningen

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimaendringer i polare områder

Å modellere fremtidens klima

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

FNs Klimapanel IPCC - mat og matsikkerhet

Klimavariasjoner og -endring

Hvordan blir klimaet framover?

Hvor står vi hvor går vi?

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Er klimakrisen avlyst??

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Framtidige klimaendringer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hva står vi overfor?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Meteorologisk institutt

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klimaproblemer etter min tid?

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Vær, klima og klimaendringer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

IPCC, From emissions to climate change

Transport og klima: Bakteppe og utfordringer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

Forskernes makt (og avmakt) til å definere klimastrusselen. Eystein Jansen

Kan klima bli næring?

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Gass er ikke EUs klimaløsning

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Hvordan vil klimaet påvirke akvakultur i Europa frem mot 2050?

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimaendringer og naturskade

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimatilpasning Norge

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Transkript:

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14

Yann Arthus-Bertrand / Altitude

Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen 100 år siden (1903-1912)

Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Siste 10 år (2003-2012)

Middelalder (950-1250) vs 1961-1990 Lille istid (1400-1700) Nåtid (1971-2000) 2049 [RCP4.5] (2034-2063) Elmore et al. (2013) Mann et al. (2009) Bentsen et al. (2013), Iversen et al. (2013)

Klar oppvarmingstrend

Observert endring av vårtemperatur, Bergen (1862-2014 mam, eklima.no/meteorologisk institutt) Temperaturendring ( C) +1.0 C siste 100 år +1.5 C siste 50 år (men stor variasjon)

Observert endring av vårtemperatur, Bergen (1862-2014 mam, eklima.no/meteorologisk institutt) Temperaturendring ( C) +1.0 C siste 100 år +1.5 C siste 50 år (men stor variasjon) +2 til +4 C i 2100

Målt endring av årsnedbør (mm), Vest-Norge (1900-2013, eklima.no/meteorologisk institutt) Nedbørsendring (mm) +18 % siste 100 år (men stor variasjon)

Merker vi noe? Ekstreme nedbørshendelser i Norge 1900 2011. 80 ift 1961 90 60 40 Økning: 40% 20 0-20 -40-60 -80 Ekstrem nedbør: De 0.5% av dagene med mest nedbør Sorteberg m.fl., 2012 1900 1920 1940 1960 1980 2000

Guri Haram Briksdalsbreen 1999 vs 2011 Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Erhard Staufenbiel

Oppsummert: Jordens klima er i endring. Hovedårsak: Menneskeskapte klimagassutslipp

RCP8.5 2006 2012 Globale CO2-utslipp (Gt-C/år) RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 Global befolkning (milliarder)

Klimapådriv i 2100 CO 2 dominerer Radiative forcing w/m 2

Fremtiden og 2-gradersmålet AR5 SPM

Mulig (modellert) endring av temperatur, N-Europa (2081-2100 relativt til 1986-2005) RCP8.5 +3.7 C 4-5 C 5 95%: +2.6 til +4.8 C Fra 1850: +3.3 til +5.5 C RCP4.5 Med en global oppvarming på 2-3 grader, +1.8 C må vi ~3.2 millioner år tilbake i tid 2-3 for C å finne et tilsvarende klima 1-1.5 C RCP2.6 +1.0 C Helge Drange Geofysisk institutt 5 95%: Universitetet +1.1 til +2.6 i Bergen C Fra 1850: +1.8 til +3.3 C 5 95%: +0.3 til +1.7 C Fra 1850: +1.0 til +2.4 C

Endring i dager med snø, år 2100 Redusert med 1 til 3 måneder Hansen-Bauer mfl. 2010

Endring av vekstsesong (dager), 1975 vs 2075 Forlenget 1 til 2 (3) måneder Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Hansen-Bauer mfl. 2010

CLIMATE CHANGE 2014: IMPACTS, ADAPTATION, AND VULNERABILITY

Største trussel: Sommervarme, tørke og matvareproduksjon

Tørke sommerstid (indeks basert på 14 klimamodeller; 2090-2099; RCP4.5) Alvorlig til ekstrem tørke Mer fuktighet i jorden Dai, Nature Clim. Change (2012)

Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur Hva med marin matproduksjon? (Bare 2% av marin produksjon går til mat) % endring fra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

Implikasjoner for marine næringer Mat blir viktig Landbasert matproduksjon vil gå ned i fremtiden, men ujevnt fordelt. Mer produksjon i nord, men mindre de fleste andre steder Mao: Viktig med jordvern og opprettholdelse av landbruk Marin matforsyning blir viktigere Vi kan få økt marin matproduksjon fra akvakultur og fiskeri, men dette avhenger av klimatilpasning og økt oppmerksomhet på økosystemforvaltning og redusert sårbarhet for ekstremhendelser Store muligheter for vår region 25

Hvor mye kan vi slippe ut?

For å begrense menneskeskapt oppvarming til sannsynlig <2 C, må samlede CO 2 - utslipp være under 800 GtC. Nå: 535 Gt 270 Gt gjenstår i gj.snitt Årlige utslipp 10 Gt

IPCC WG III Fig.TS9 Utslippsreduksjoner som må til for å stabilisere CO 2 -nivået

Top Fossil Fuel Emitters (Per Capita) China s per capita emissions have passed the EU28 and are 45% above the global average Per capita emissions in 2013 Norge Source: CDIAC; Le Quéré et al 2014; Global Carbon Budget 2014

Utslipp og utslippscenarioer for Norge (Perspektivmeldingen)

Implikasjoner for norske utslipp I dag 52,7 mill tonn CO 2 ekv, dvs. ca 11 tonn/innbygger Perspektivmeldingens forutsetninger: Øker opp til 54.5 mill tonn i 2020 Ned med 2.2 mill tonn i 2030 Ned til 46.1 mill tonn i 2050 Transportutslipp øker frem mot 2050! Klimaforliket: 42-44 mill tonn allerede i 2020, og 45 mill tonn i 2030 Hvis ned på globalt gjennomsnitt ift 2-gradersmålet: Ned til 10-20 mill tonn i 2050. Per innbygger blir det 1.5-3.1 tonn/år, mot ca 11 tonn i dag NB: Historiske utslipp tilsier mindre enn globalt gjennomsnitt i Norge 32

PWC 2014

Lokale initiativ og muligheter Være fremst i det grønne skiftet Energiregionen Bygge klimarobuste samfunn Mobilisere rundt kunnskap Hordaklim Klimatjenester for næringsliv og offentlig forvaltning PREPARE Senter for forskningsbasert innovasjon (m bl.a. Bjerknessenteret, StormGeo, DNV-GL ) Utredning/forskning omkring det grønne skiftet, NISCES (UiB, Uni Research, NHH) Folgefonnsenteret (Bjerknessenteret, Havf. Inst., Nasjonalparksenteret) 35

Klima Vannetskretsløp Miljøutfordringer Nasjonalparken Biologisk mangfold Formidlingsplatform

RCP2.6 RCP8.5 Fig. SPM.8 Vi har et valg...

Foto: H. Vågenes, SCANPIX