EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU
EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand tatt ut i EUparlamentet i september 2007 MEN; Nå kommer det et eget regelverk for helsetjenester.
Kobling til tjenestedirektivet EU-kommisjonen (jan 2004) sitt første forslag til tjenestedirektiv, skulle gjelde også for helsetjenester. Gjennom en serie med dommer fra 1979 til 2003 hadde EF-domstolen lagt til grunn at den frie konkurransen om tjenester også gjaldt helsetjenester. Dette ville EU-kommisjonen banke fast en gang for alle gjennom tjenestedirektivet.
Helse blir tatt ut av tjenestedirektivet Sosialdemokratene, og venstresiden i EUparlamentet var i mot. Et kompromiss med høyresiden endte med at helse ble tatt helt ut av direktivet. Det gjaldt både private og offentlige helsetjenester.
Kommisjonen med en alternativ løsning EU-kommisjonen svar: Et eget regelverk om helsetjenester som EU-kommisjonen kaller å slå fast EF-domstolens veldokumenterte og konsekvens rettspraksis.
Helsekommissæren EUs helsekommissær Markos Kyprianou: Helsetjenester er en del av det indre marked. Prinsippet om fri bevegelse av tjenester derfor skal gjelde også på helseområdet.
Europeisk motstand Åtte EU-land, bl.a. Tyskland, Storbritannia og Sverige, advarer sterkt mot den liberaliseringen av helsetjenester som EU-kommisjonen forbereder.
Mye er fortsatt uklart! Men det viktigste ligger klart: Helstjenester skal behandles på lik linje med alle andre tjenester. Altså kan EUs leveregel nummer en om fri flyt gå foran nasjonenes suverenitet til å utforme sin egen helsepolitikk.
Fri flyt foran suverenitet EF-domstolen har i flere avgjørelser sagt at EUs regelverk for fri flyt av tjenester også skal gjelde helsetjenester. Artikkel 49 om fri flyt av tjenester skal gå foran nasjonenes suverenitet til å utforme sin egen helsepolitikk. Altså kan EU pålegge stater endringer i deres nasjonale helsesystemer.
Et sammensatt tjenestebilde Grensekryssende helsetjenester retter seg mot svært ulike grupper av mennesker. Turister som må til lege eller til sjukehus under ferieoppholdet. Disse dekkes i dag av et sjukeforsikringskort som i prinsippet både skal gi rett til behandling og en garanti for at eget helsevesen vil betale utgiftene etter samme regler som i hjemlandet.
Pensjonister som slår seg ned i andre EUland, blir stadig flere og kan overbelaste det lokale helsevesenet. Dette kan skape store problemer både for dem som skal organisere helsetjenestene i slike områder og for dem som skal finansiere tjenestene.
De som aktivt er på jakt etter helsetjenester i andre land enten fordi de er billigere, oppfattes som bedre eller har kortere ventetid dette er foreløpig langt færre. Pasienter som, etter avtale mellom sjukehus, sendes til andre EU-land for å få behandling som en ikke kan tilby innenlands eller som en ikke kan tilby uten lang ventetid.
Kortsiktig bra. Retten til å oppsøke helsetjenester hvor som helst i EU, er på kort sikt bra for pasienter. Men: styring og kontroll kan glippe! Denne retten kan gjøre det vanskeligere å utvikle et helsevesen som mestrer de vanskelige avveiningene av hvilket helsetilbud som i det lange løp er til fordel for befolkningen.
Hva ligger i forslaget til regelverk? Grensekryssende helsetjenester og økt pasientmobilitet er grunnsteinene i det nye regelverket. Utenlandske helsefirmaer får rett til å etablere seg i Norge. Harmonisering av regelverk og andre rammer. Pasienter får krav på fri adgang til behandling i alle EU- og EØS-land.
Skeptiske høringsinstanser Legeforeningen uttaler en bekymring for konsekvensene dersom den økte pasientmobiliteten gjennomføres ukritisk, noe som kan ramme sykehusstrukturen uheldig og ukontrollert. LO påpeker på sin side at EUs nye regler ikke må føre til at kvinners helseproblemer blir nedprioritert
Nei til EUs holdning Nei til EU frykter at dette kan gå utover sentrale verdier i norske helsesektor: Pasientsikkerhet og prinsippet om lik og tilnærmet gratis adgang til helsetjenester.
Vi ser også med bekymring på Konsekvensene for helsetilbudet til eldre, kroniske syke og de med et komplekst sykdomsbilde. Hva som vil skje med forsikringsordninger og erstatning ved pasientskader og finansiering.
Vanskelig å planlegge Utviklingen av helsevesenet medisinsk og økonomisk, i en situasjon der det blir stadig friere flyt av pasienter og behandlingstilbud i Europa. Resultatet av fri flyt av helsetjenester kan bli at det er ekstra vanskelig å styre helsevesenet slik at det i det lange løp er til fordel for befolkningen som helhet.
Solidaritet? Ikke dekke dette bak en parole om solidaritet: Prisnivået er en viktig faktor. Særlig på helsetjenester som ikke dekkes av offentlige trygdeordninger. Prisnivået kan bli drevet opp og føre til at medisinsk sett nødvendige tilbud til landets egen befolkning blir redusert Noe som kan bety at Europas fattige på sikt får redusert tilgang til helsetjenester.
Refusjon fra hjemlandet Prinsipp om refusjon fra hjemlandet. Hvor mange fra EUs fattigste land kommer og legger seg inn på norske sykehus hvis de får dekket en liten brøkdel av det kostnaden er? Resultat: fri flyt for de rikeste.
Hjerneflukt For helsepersonell i land med en svakere utbygd helsesektor enn i Norge, kan et sterkere fokus på fri flyt få utilsiktede konsekvenser. Sosial- og helsedirektoratets faglige innspill til Helse- og omsorgsdepartementet peker på at det kan være en fare for at enkelte land kan bli tappet for helsepersonell som er undersysselsatt eller underbetalt, noe som kan gå på bekostning av landets egen befolkning.
Når helse blir marked De sosiale forskjellene øker der markedet styrer helsesektoren. Tilbud og etterspørsel, profittjag er ikke en suksessoppskrift for et godt helsevesen. Man spesialiserer seg på lukrative sykdommer.
Et taktskifte Kall det sosiale ulikheter Kall det gjerne klasseforskjeller Det viktigste er at å gjøre et marked ut av helsesektoren er et brudd med den norske velferdsstaten.
Problemene med forslaget og norske myndigheters holdning Norge deltok også i høringen av EUkommisjonens opplegg nå i januar. Det er ille at den rødgrønne regjeringen ikke støtter den motstanden mot en liberalisering av grensekryssende helsetjenester som mange EU-regjeringer har forsøkt å reise.
Hva sier Regjeringa? I høringsuttalelsen fra den norske regjeringen er det ingen prinsipielle motforestillinger mot at norsk helsevesen underkastes et EUdirektiv. Det stilles riktignok en serie vilkår som opplagt er i strid med hva EU-kommisjonen ønsker seg.
Noen eksempler: Mulighetene for å planlegge og kontrollere de offentlige helsekostnadene må trygges, norske prioriteringer mellom pasientgrupper må ikke undergraves, kvaliteten på helsetjenestene må sikres, helsetilbudet i tynt befolkede områder må opprettholdes, medlemsstatene må sjøl avgjøre hva som er passende og etisk forsvarlig behandling økt pasientmobilitet må ikke føre til større sosial ulikhet i tilgangen til helsetjenester, det må ikke bli slik at bare de mest ressurssterke pasientene kan nyte godt av helsetjenester i utlandet, kvinners helse og kvinnesjukdommer må gis tilstrekkelig oppmerksomhet i forslaget fra EU-kommisjonen friheten til å yte helsetjenester og til å etablere seg i et annet land må ikke bety rett til å få offentlig støtte fra dette landet.
Framtiden i ESAs hender? Seniorrådgiver, Jørn Petter Kvamme i Helseog omsorgsdepartementet har uttalt at: Reglene for fri bevegelighet av tjenester setter altså grenser for norsk helsepolitikk. Men vi vet ikke akkurat hva de grensene er. I departementet må vi spørre hva vi skal gjøre for at ESA ikke skal komme etter oss..
Veien videre Hvorvidt helsepolitikkens framtid ligger i ESAs hender eller ei, vites ikke. EUs arbeid med å utvikle et felles regelverk for handel med tjenester er kun i startgropen. Planen er å fremme et forslag til direktiv for grensekryssende helsetjenester nærmere jul.
Men det er håp... Åtte helseministere prøvde i sommer å ta opp kampen mot en videre liberalisering av grensekryssende helsetjenester. Det var helseministrene i Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania, Belgia, Luxemburg, Portugal og Sverige (før valget i september), fra land med nesten 60 prosent av folketallet i EU.