Ut av rusproblematikken «for egen maskin» Hva kan vi lære av ungdom som har vært i alvorlig rusproblematikk og som fant veien ut av dette selv?
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen er Kongens representant i fylkene og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal virke til beste for fylkene og ta initiativ som finnes påkrevd. Utdrag fra fylkesmannsinstruksen Råd og veiledning Tilsyn Klagesaksbehandling Kompetanseheving Fagutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Bakgrunn for arbeidet med ungdomskompetanse «Mange voksne med omfattende hjelp forteller at ble oversett og forsømt i barne- og ungdomsårene. Det er ikke uvanlig at disse personene har vært i kontakt med både barnevernet, arbeids- og velferdsforvaltningen, sosialtjenester, helse- og omsorgstjenester og justissektoren. Blant gjengangerne i hjelpeapparatet er det en opphopning av levekårsproblemer og personlige problemer. Det er ikke satt inn tilstrekkelig og koordinerte tiltak før problemene utviklet seg, selv om mange uttrykte bekymring». Stortingsmelding nr.30 Se meg!
Bakgrunn for arbeidet med ungdomskompetanse Det er behov for økt kompetanse blant de som arbeider med barn og unge. Ikke minst er det behov for å intensivere den selektive forebyggingen og fange opp og avhjelpe i en tidlig fase av problemutvikling. Stortingsmelding nr.30 Se meg!
Vi vet lite om ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet Til tross for disse føringene og de anerkjente utfordringene som er knyttet til å gi psykisk helsehjelp til ungdom, er det gjort få direkte undersøkelser av barn og unges erfaringer med hjelpeapparatet (Clarveiole, 2004, Dyregrov, 2006, Roose & John, 2003). Få har forsøkt å kartlegge hvilke faktorer ved et hjelpetilbud som fører til positive eller negative opplevelser når ungdom utsettes for belastende opplevelser. Samtidig med at ungdom er en særegen gruppe som befinner seg i en unik livssituasjon som det finnes lite data og informasjon om denne gruppen i Norge. Norsk forskning er i liten grad fokusert rundt ungdomsfeltet spesielt, og det som finnes av forskning er dårlig koordinert, og omfatter ofte både barn, ungdom og voksne. Ung helse 2020.
Vi vet ikke hva ungdom erfarer Vi har ikke noe samlet strukturert kunnskap om ungdommers erfaringer med den Norske velferdsstaten. Vi har ikke samlet strukturert kunnskap om hvem ungdom er, hvordan de er og hva som hjelper en ungdom.. Vi vet ikke hva som er god hjelp ut av alvorlig rusbruk / vet lite om frafall og rus.
Utforsking av Ungdommers erfaringer med velferdstjenster Samarbeid med Fylkesmannen, ID og KoRus Oslo Ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet Hvordan kan hjelpeapparatet lære og endre seg ut fra ungdommenes kunnskap/erfaringer? Workshop med ungdom Ungdomskompetanse: kunnskap, ferdigheter og holdninger
De viktigste temaene i workshopen 1. Det første møtet 2. Informasjon 3. Kommunikasjon 4. Kartlegging 5. Tilgjengelighet 6. Makt 7. Oppfølging 8. Samarbeid var:
Hva snakker vi om Rusavhengighet: fysisk / psykisk En problematisk rusbruk som går ut over hverdagen: skole, jobb, relasjoner osv. Alle rusmidler Alle aldrer
Tomrommet i kommunalt rus og psykisk helse arbeid Få metoder som er kunnskapsbasert Mye «tro» og mindre viten. Kunnskapsbasert metode er : 1. Forskning 2. Erfaring i det profesjonelle feltet 3. Erfaring gjort av brukere/pasienter Til sammen kan det bli noe som fungerer godt
Hva finnes av hjelp når ungdom trenger «hjelp» ut av vanskelig rus? Kunnskapsbasert - kommune MI HAP CPU ------------------------------------- Russamtale Ruskontrakt Urintesting Kjentmann Kunnskapsbasert spesialisthelsetjenesten TSB BUP ROP IPS/Arbeid Trening/Kosthold Musikkterapi Familiebaserte tiltak
Spørsmål til refleksjon: Fortell sidemannen. HVA ER DINE ERFARINGER MED UNGDOM SOM SELV HAR «FUNNET» EN VEI UT AV PROBLEMATISK RUSBRUK MED ELLER UTEN HJELP FRA DEG / ANDRE?
Hvordan kommer ungdom i kontakt med hjelpeapparatet? Via foreldre Via fagpersoner (henvisninger) Ofte opplever de at årsaken til henvisningen er at de har blitt et problem for andre, ikke at de selv opplever situasjonen som vanskelig. Oppsøker hjelp på egen hånd Hva gjør det med motivasjonen når noen andre mener at du trenger hjelp og «presser» deg til å motta hjelp? Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Rusen har flere funksjoner Alle har sin grunn til å ruse seg. Ofte er det noe som mangler i livet til ungdommen Ofte selvmedisinering noe annet som ligger bak rusen en måte å bli «normal» på Hva er akkurat denne ungdommens begrunnelser: utforske, lytte, spørre, bry seg, være interessert, bevisstgjøring, læring: DEN GODE OPPLEVLESEN AV Å BLI HØRT OG TRODD.
Forhold ved rusproblemer Å ha positive forventninger til ungdommen Finne ut av ungdommens forventninger Koble på foreldre når det er en god relasjon? Mye skam rundt rusbruk + fordommer/uvitenhet Behov for å fortelle noen om rusproblemer vanskelig prosess Når en ikke er en del av samfunnet treffer en andre i samme situasjon - utenforskap Å ha noe å meningsfullt gjøre er svært viktig
Et normalt liv Den beste måten å få en ungdom til å «slutte» med destruktiv rusbruk er å hjelpe den med å få litt mer orden på livet: Tankestress Bli kjent med og forstå seg selv Økonomi Arbeid Skole Kjæreste Være som alle andre
For egen maskin.. Antagelig kommer de fleste seg ut av alvorlig rusbruk på egen hånd eller via nettverk ol. Ungdom hjelper ungdom Flere veier ut av problematisk rus Empowerment komme på «banen i eget liv» Recovery/bedringsprosesser: leve meningsfulle liv Resilienes å tåle motstand / beskyttet av relasjon + +
Tema som går igjen hos ungdom med rusproblemer: Tap av relasjoner øker rusbruk og motsatt. Tap av noe meningsfullt øker rusbruket og motsatt Prøver å skjønne hva andre vil en skal gjørekrav/forv. Behovet for et meningsfullt liv en normal hverdag Å være problembarn Å være på utsiden av samfunnet Tillitsbrudd
Grunner til å involvere ungdom 1. Ungdom etterspør involvering (forventer) 2. Barnekonvensjon 3. Flere lovverk individuelle tiltak/medvirke 4. Statlige føring veiledere osv. 5. Faglig forståelse av involvering av ungdom 6. Forskning
Brukermedvirkning innebærer at den som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, deltar i beslutningsprosesser på like vilkår slik at brukerens oppfatninger, erfaringer, ønsker og behov kommer til uttrykk og legges til grunn for beslutninger og utforming av behandling og tjenestetilbud (Hdir, 2014, s. 17)
Ulike former for kunnskap blir sammen kunnskapsbasert
Ungdomskompetanse og fagkompetanse Anerkjenne ungdommers erfaringer fra eget liv. Anerkjenne ungdommers refleksjoner over eget liv Anerkjenne ungdommers forslag til hva som skal skje videre Hvordan hjelpe de som ikke «klarer» å reflektere/ som ikke vet helt (MI) Hvordan bruke din fagkompetanse sammen med ungdommens kompetanse Våge å ta sjansen på at det går bra å «følge» en ungdoms ide, behov eller vilje. Går det ikke bra er det læring..
Fra spesialisthelsetjenesten Rusproblemer er ikke en sykdom en passivt overlater til profesjonelle helsearbeidere. Pasienten er den reelle eksperten på eget liv og vet best hva som må til for å utløse endringer. Terapeutens rolle er å stimulere pasienten til å bli bevisst på egne ressurser og samtidig bli en «medhjelper» i hans/hennes endringsprosjekt.
Ungdom vil ha voksne som som viser forståelse for deres situasjon og som hjelper og motiverer dem til å jobbe med symptomene/problemstillinger Som har tid Som kan lytte Som kan avlaste de når det er for tungt å leve Som våger å gå inn på dem / ikke gir opp Som er kompetent(vet hva den gjør) Som utfordrer Som ser ressursene at de kan noe
Ungdom trenger voksne Ungdom trenger voksne vil ha noen å snakke med Ungdom vil dele sine historier med voksne Mange av ungdommene har ikke hatt eller har ikke voksne rundt seg du blir den viktige voksne Hver gang en ansatt møter en ungdom så holder den ansatte noe av ungdommens liv i sine hender. Vi kan gjøre dagen god eller dårlig. Vi kan snu en vanskelig situasjon eller gjøre den verre. (omskrevet tekst av Løgstrup)
Den profesjonelle rollen Du har hovedansvaret for dialogen, brukerdeltakelse og at ungdommen opplever seg møtt. Tillit er et must: hvordan Relasjon er et must: Møt ungdom som deg selv; ikke rolle/profesjon La ungdommen bli kjent med deg: personlig/ut av komfortsonen (ungdommen er veldig lang ute av sin) La ungdom utforske deg og dine holdninger: hva mener du, hva tåler du å høre, tålmodighet osv.
Den profesjonelle rollen Utforsk/undre deg og hjelp ungdommen til å tenke tilbake, se ting i sammenheng og sette ord på opplevelser. (skam, smerte, sorg, lettelse) Konkretiser det som kan gjøres noe med: behandling, bolig, arbeid, skole osv. Bruk tid flere år. Be om tilbakemelding
Utforsking av ungdommens liv Se etter relasjoner Se etter det meningsfulle Se etter hva utløser mer rus/hva minsker Tegn på dårlig psykisk helse Se etter hva som mestres Hvordan ser hverdagen ut Hva mangler. Utfordringer/problemstillinger Ressurser Muligheter
Utforsk være interessert bygge tillit Hvordan har du det? Hva er viktig for deg? Hva tenker du? Fortell meg Hva trenger du mest hjelp til? Hva drømmer du om/ hva vil du? Hva vil du jeg skal være for deg?
Visualisere fortellingene
Visualisere fortellingene Lettere å se forhold som er viktig Tydelighet Konkret og forståelig Mer håndterlig Oversiktlig Krever en annen type delaktighet fra ungdommen større interesse Du blir kjent med «hele mennesket»
Hva Flexi, Svein og jeg gjorde Begynte et viktig sted i barn /ungdomstida og skrev opp historien på flippover Hendelser knyttet til alder Åpne spørsmål: hva skjedde da Mye tenke arbeid Korrigering En del undring, retro-perspektiv Reinskrev det dere ser her.. Og snart får dere høre historiene deres.
Spørsmål til refleksjon. Snakk med sidemannen. DU HAR HØRT TO UNGDOMMER SNAKKE OM SINE OPPLEVELSER AV RUSPROBLEMATIKK OG VEIEN UT. HAR DU LÆRT ELLER SKJØNT NOE SOM DU TAR MED DEG?
Vil du være med å utforske? HAR DU NOE DU LURER PÅ.SPØRSMÅL SOM KAN HJELPE MED Å FORSTÅ MER.HVA MER VIL DU VITE?