STEEN & STRØM S MAGASIN STEEN & STRØM A/ 50 s)ecia1avde1inger. Alltid det nyeste, beste og billigste.

(i-) Tj H z I Å--i 14 z 0 C) 14 x >( >< >< x >< >< >< >< >< >< >( >< x >< x ><. >< x >< >< x >( x

DOMENICO VENEZIANO: Kvinneportretl. Einar Sexow. Henrik Grevener. Anders Bugge. Verdens Kunsthistorie Boken tåler at anskues fra alle sider og synspunkter og vek ker samme glede som kunst historie, trykk og bokkunst. Victor Smith Morgenavisen. ) 1500 sider. 400 tekslbilleder, 288 plancher i kcbberlr. Ialt 6 bind. Bind V utkommet. Pris pr. bind 8.50; ib. 0,50; med skirrnrygg 250. Kan også fåes 30 hefter å 70. I llustreri plan hos bokhandlerne H Aschehoug & Co. STEEN & STRØM S MAGASIN Grunnlagt 1797 50 s)ecia1avde1inger. Alltid det nyeste, beste og billigste. STEEN & STRØM A/

en inge r. EREDNINGSMERKER I,rd,,j,, çs.;ira for fr, d,,h, i /,t n/,oi,i iii i,;, n,r..1 Ii,r1ni,,s;,,,,&, i hp,,h,,i,/ (il /p, p,,,s V 9 I NoR Formann i Landsforeningen: oberstinit nant K. G. Gleditsch, Vettakollen pr. Oslo. NATURFREDNING I NORGE LANDSFORENINGEN FOR sluttet 6 kretsforeninger, nemlig: østland ske, Rogalands, Vestlandske, Surnadals, Trøndelags, Nord-Norges. Museet, Bergen. overmaskinist 0. Isaksen, professor R. fungert oberstløitnant K. G. Gleditsch, Nordhagen, lærer Sylte, konservator C. man i 5934 ikke mottatt årsberetning eller kontingent. Dons, lærer P. Benurn. R. Nordhagen, Bergen, slutter som nest Nestformann: Professor R. Nordliagen, Til Landsforeningen har i 1933 vært til Som formann for kretsforeningene har Landsforeningens nestformann, professor Fra de 2 nordlige kretsforeninger har FredeLvod lov ÅIsIuRETNIN; FOR 1934 I se årsberetningen fra Vestlandske krets. ske krets og innen Landsforeningens hele arbeide og for hans verdifulle innsats i naturfrcdningssaken både innen Vestland beide. K. G. Gleditsch. mann i Vestlandske krets i april i formann i Landsforeningen og som for mig å takke professoren for godt sam virkeområde. Det må være mig tillatt å håpe på profcssorens fortsatte interesse for og støtte av vårt landsomspennende ar Norge inntrengende henstillet til naturven til dagspressen i Trondheim og i Nord- ner og naturhistorisk interesserte fagmenn å søke å få blåst nytt liv i dc 2 kretsfor På Landsforeningens vegne tillater jeg Landsforeningen har ved et åpent brev

2 0 dyr: Bjørnen, vilirenen, sjøfuglene, trekk utmerket måte. STATSBIDRAG Vær med og vern om norsk natur og er et lenge følt savn tilfrcdsstillet på en STØTT VÄR SAK! rium, Observatoriegaten i, Oslo. Herved har plikter mot de henfarne. plikter mot de kommende slckter og vi fuglene, blomstene, trærne o.s.v. Vi har søkes vernet om. Landsforeningen for livet som rører sig der. Støtt oss i vårt arbeide mcd å verne om våre store og små Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondheim (kr. 25.00 og kr. 2.00). sorg for at andre respekterer det som der trær som hører dig og ditt hjemsted til og naturfredning og dens kretser er behjelpe lig med å sikre fredlysning ved kongelig Ved velvillig irnøtekommenhet fra Nor LANDSFORENINGENS KONTOR Februar 1935. seet, Tromsø (kr. 20.00 og kr. 2.00). Nord-Norges kretsforening, adresse Mu Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Surnadal (kr. 30.00 og kr. 2.00). seet, Bergen (kr. 5o.oo og kr. 2.00). Vestlandske kretsforening, adresse Mu Rogalands kretsforening, adresse S ta v kr. 4.00 årlig). anger (henholdsvis kr. 30.00 og kr. 2.00). kollen pr. Oslo (kr. 40.00 engang for alle; Østlandske kretsforening, adresse Vetta k re tsfo n ing. resolusjon eller ved tinglesning. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en Rykk ikke unødig planter op med rot! Drep ikke dyr til unyttes! Bryt ikke trærnes grener av! Vern særlig om de dyr, blomster og Landsforeningen for naturfredning med ges Svalbard- og Ishavsundersokelser har Handelsdepartementets billigelse fått sig overlatt et kontor i det gamle observato takknemlig for å bli rakt hånden til selvhjelp. Det er å håpe at Stortinget ikke alene går med på å gi oss den beskjedne statsbidrag til delvis bestridelse av løpende å kunne imøtekomme andragendet». * * tøtte, men forhøier den. har Kirkedepartementet som post 52 O I stortingsprp. nr. i for iår, kap. 226, utgifter og trykning av årsberetning. «Andre vitskaplege og litterære fyremål finger har foreningen år efter år søkt om ført et bidrag p kr. 300 til Landsforenin Som det vil fremgå av tidligere årsberet nemførelse av noen av våre mest påkre vede opgaver, men «rådet har ikke funnet mentet upp kr. 300 til Landslaget for gen for naturfredning. Det heter i pro naturfredning i Noreg. Det laget vert posisjonen: «Som ny post fører departe skipa for 20 år sidan og hev gjort eit so Dessuten har man på foranledning av do sent A. Arstal gitt oplysninger om de godt arbeid for å verna um sjeldne plantar, dyr og mindre naturområde at det der i Oslo og nærmeste omegn for en Oslobrosjyre. fortener offentlig studnad.» Naturfredningsforeningen er meget krigsfondet om økonomisk støtte til gjen lene» og til en geografi som skal utgis på oplysninger om naturfredning i Norge. Cappelens forlag har landsforeningens for mann efter anmodning gitt en del korte naturfredede områder og enkeltgjenstan Landsforeningen har også søkt Vare Til inntagelse i en «Opslagsbok for sko

FOR BJØRNEN Som i forrige årsberetning s. 13 nevnt, blev der ifjor sendt inn søknad til Land bruksdepartementet om at der i medhold av jaktiovens 44 ved kongelig resolusjon måtte bli fattet beslutning om at bj@rn skulde totalfredes innen et bestemt om råde i Opland fylke, hvor vedkommende herreder enstemmig hadde tilrådet fred ning for et tidsrum av 5 år på betingelse av at skade voldt av bjorn på bufe innen området blev erstattet. Det var lyktes Naturfredningsforenin gen å skaffe et garantifond på tilsammen 3 000 kroner, idet 6 gode menn hver for sig hadde undertegnet cii sålydende er klæring: «Undertegnede erklærer sig herved vil lig til å delta i en eventuell erstatning med et beløp på inntil kr. oo for den skade bufe måtte bli tilføiet innen det distrikt i Gudbrandsdal Valdres, hvor hjørn måtte bli totalfredet på offentlig foranstaltning. Denne garanti gjelder i år fra idag. Desember 1934. (Navn.).» ER DER HAP Ved kronprinsregentens resolusjon av 14. desember 1934 bestemtes det ovrcns stemmende med søknaden: «1. Med hjemmel i 44 i lov av 20 niai 1899 angående jakt og fangst be stemmes at bjorn skal vcre fredet det hele år i hcrrcdene Fåberg, Torpa, Vestre Gausdal, Østre Gausdal, Øyer, Sør-Fron og Norcl-Fron i Op land fylke. 11. Denne bestemmelse er dog ikke til hinder for at «slagbjorn» (»ska bjorn») kan felles. 111. Bestemmelsen gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn til utgangen av året 1938. IV. Overtredelse av denne bestcmnielse er helagt med straff.» Hermed er en offisiell bjornefredning trådt i kraft for et tidsrum av år for et område på 4 752 km. i sydvestre dcl av Gudbrandsdal mellem Lillehammer Torpa i syd og Sjoa Sikkilsdalen i nord se hosstående kartutklipp. 3

4 Kg!. res. agud47i2z NoU-Froj 0 io k,i. o ro Bjornefredning 20 30 40 o km. 4752.35 kio. 4/12 1934. i Opland fylke. Över 5 io r v. Gau5da/ Torpa 535 Fbcrg 475

5 2) -» voldte skade henliggcr under Land bruksdeparternentet.» «Regler for yde/se av erstatning for skade Reglene gjelder skade voldt innen Fastsatt av Landbruksdepartementet. voldt bufe av bjørn. slik: Sådannc regler er nu fastsatt og lyder Landbruksdepartementet. Naturfredningsforeningen og approbert av De nermere regler for delse av erstat av Skogdirektoren under samarbeide med Man nevner eksempelvis: Om det ning skal ydes samt takscring av den 4. Avgjørelsen av spørsmålet om erstat taksering av 2 kyndige menn. bufeet er voldt, til avgjørelse av Søknaden bør være ledsaget av bjørneekskrementer p3. åstcdet, oplys voldt skaden. dyr eller jagcndc hunder som har hvorvidt det er bjorn eller annet rov ning om måten hvorpå skaden på kan påvises spor efter bjørn eller ning var i vår søknad forutsatt utarbeidet 2. Skadet eller bortkornrnct bufe erstat 3. I tilfelle av at erstatning søkes for herredene Fåberg, Torpa, Vestre så lenge den ved kronprinsregcntens Gausdal, østre Gausdal, øyer, Sør satte bjørnefredning varer. resolusjon av 14. desember 5934 fast Fron og Nord-Fron i Opland fylke skade som nevnt, må søknad innsen tes ikke med mindre det sannsynliggjøres at skaden er voldt ved bjørn. des til Landbruksdepartementet gjen søknaden er kommet efter utløpet av skaden antas å være skjedd. lensmannen innen i måned efterat eie nem lensmannen i det distrikt hvor forvoldt av bjørn. I særlige tilfeller kjent med t skaden sannsynligvis er kan dog erstatning tilståes selv om vegne fører opsyn med det, er blitt ren av bufeet eller den som på hans sifisert opgave over den skade som er nevnte frist. for de forhold som gjør det sannsyn lidt og så nøie som mulig redegjøres lig at skaden er voldt ved bjorn. Søknaden må være innkommet til I søknaden må såvidt mulig gis spe Mulige vidner og andre bevis opgis. ning ved Skrim har godseier Treschow, vate bjørnefredninger: som har foranlediget denne fredning, gitt 278 eiere av skog innen et fjell- og skogområde mellem Skien i syd og Kongsberg følgende oplysninger: i) i trakten om Skrimfjellene og i nord, Lågen i øst og Norsjø Heddals Buskerud og Vestfold fylker har et sam vatnet i vest om å underskrive en erklæ rådet som omfatter deler av Telemark, på sin eiendom foreløbig for år. Om Hedrum, i syd av en rett linje fra Odberg let areal på ca. 1300 km. ring som forplikter eieren til å frede bjørn følgende Fossurn Verks eiendomsgrensc til Norsjø, i vest av Norsjø til delet mellem til Fossum hovedgård i Gjerpen og derfra I øst av Lågen fra Kongsberg til Odberg i Kongsberg og derefter følgende denne til Kongsberg. Holla og Sauherad til jernbanelinjen Skien Som bekjent er der også foretatt 2 pri I. Angående den private bjørne fred Der blev i oktober 1933 sendt oprop til Soknedalen Vidalen. Private bjørnefredninger, 5. Det begrenses:

inntil Den overveiende del av området eies av Fritzøe verk og Fossum gods. Av de 278 eiere har 236 innsendt undertegnede er klæringer. Dc manglende 42 erklæringer antas ikke å ha noen vesentlig betydning for en effektiv fredning av området. Til slutt anfører godseieren: <Det er flere år siden det med sikkerhet kunde sies, at bjørn blev påtruffet innen det privat fredede område, og jeg tror neppe der for tiden fins bjørn innen samme, selv om der iblandt går rykter derom. Det er derfor heller ingen som har vært inne på å avtale noe om krav på erstatning for skade på hufe for å gå med på fredningen. For øvrig er det snart en menneskealder siden bjørnen blev beskyldt for skade på bufe i disse trakter, selv om der i sin tid var en ganske stor bjørne stamme her.» II. Om den private bjørnefredning ved Sokzëdaien 17idalen har jeg fra forfatte ren Mikkjel Fønhus, som har æren for denne fredning, mottatt nedenstående op lys n in ger: Det fredede område som er ca. oo stort omfatter partiet fra østsiden av Kro deren mellem Gulsvik og Ørgenvika nordostover til Adal ved Sperilen, selve Vidalen og strøket på nord- og østsiden av Urula nordover til Teinestolen. På vestsiden av Krøderen hører Ringneseien dommen opover mot Norefjell med til området. For eventuell skade på bufe er der istandbragt et garantifond på ca. kr. 500. Traktene opover mot Vassfaret hører til de strøk i landet hvor bjørn har holdt sig helt til idag, og der oplyses da også at at man foreløbig anser bjornebcstanden i denne trakt reddet. Man tror at der frem deles opholder sig flere bjørner. Ifjor blev der i distriktets nordlige del sett bjorn 3 ganger. I de to år bjørnen har vært fredet har der i skadeserstatning vært utbetalt kr. 4oo. For at erstatning skal betales kreves det at det skal være «overveiende sann synlig at det er bjørn som har forvoldt skaden. Dette avgjøres av tre kyndige menn i hvert herred, opnevnt av soren skriveren.» Det så ilde ut for bjørnen, men når den nu overalt i landet er fredet mens den ligger i hi (i. november is. mai), når skuddpremien er ophevet og den har fått 3 ganske store felter i østlandets skog- og fjelitrakter hvor den har hatt tilhold fra gammelt av, og hvor den til enhver årstid er fredet for en femårsperiode, kan der ennu være håp for bjørnen i Norge. SVALBARD I/il/rein. Som bekjent har villreinen vært fredet på Svalbard siden Norge over tok disse øygrupper. Da fredningstiden utlop pr. i. januar 1935, er fredningen forlenget for io år utgangen av 1944. Ved Kronprinsregentens resolusjon av 30. november 1934 er det nemlig bestemt at «i medhold av 4 lov om Svalbard av 17. juli 1925 skal vil/rein hele året være fredet på Svalbard. I spesielt videnskapelig øicmed eller hvor strengt nødvendige hensyn tilsier det kan vedkommende regjeringsdepartement Handelsdepartementet) eller den myndig-- I (3

- der Store oplyst, efter bet som dette bestemmer gi tillatelse til å felle villrein på nærmere fastsatte betin gel ser. Overtredelse av denne bestemmelse straffes. Denne resolusjon trer i kraft fra i januar 1935 og gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn til utgangen av i Angående villreinbestanden på Svalbard har direkto E. Sverdrup Norske Spitsbergen Kulkompani at siden fredningen har bestandcn tatt sig godt op, og man kan treffe dyrene i flok ker fra til 20 stykker; der kommer år visst en og annen helt inn til grubebyen (Longyearbyen). Der skytcs adskillig ulovlig av vinter fangstmenn, en skytning som dog neppe gjør stor skade. Derimot er det verre mcd den ulovlige skytning som sikkert foretas av fangstskutcr som kommer op om som neren p3. sclfangst etc. Disse har anled ning til å ta kjøtt med sig sydover og kan gjøre ganske annen skade enn de forholds vis få revefangere (z 5 30 stkr.) som ute lukkende skyter til eget bruk». Mosleusfeet. Om disse nieddeler direk tnren (<Av i 8 dyr kom 17 levende frem til Spitsbergen og blev høsten 1929 sloppet ved Hiortbavn på østsiden av Advent fjorden. Samtlige i 7 dyr har klart sig godt til tross for at et par vintre var meget vanskelige, idet det midtvinters egnet adskillig et regn som blev til en vanskelig gjcnnemtrengelig isglasur når det slo an mot den hårdfrosne mark. Dyrene formerte sig første gang i 1932 var da 3 kalvcr. I 1933 var der kalver, hvorav den ene omkom ved ulykkestilfellc. I J 934 var der iallfall 2 kai er, men å si med sikkerhet hvor mange er vanskelig, idet dyrene som tid ligere holdt sammen i en flokk, bortsett fra en okse som hele tiden har gått alene, nu har delt sig op i flere flokker. Alt tyder på at dyrene trives godt og finner tilstrek kelig av hensiktsmessig fode.» Om haren oplyses det: «Harer fra Finn mark blcv sloppet første gang i 1930 og derefter endel i 5931. Det var daværende sysselmann Haavic Thorcsen som ordnet med dette. Der ei- likeledes kommet 3 harer fra Grønland sigende var dette bare hanner. Harene ser også ut til å klare sig godt; de har formert sig hvert år, men ellers er det vanskelig å holde ordentlig rede på dem, da de flyr lange veier og en enkelt bare setter så mange spor som om det kunde være et helt kompani. Der kan dog neppe være tvil om at de klarer sig både med mat og for rev (der er bare hvit- og blårev deroppe).» Moskusfeet og haren er for tiden fredet ved kgl. resolusjon. Om den foreslåtte nasjonalpark p Svalbard se årsberetningen for 1933 5. 20, hvor dosent A. Hoels og Naturfrednings foreningens forslag av desember 5933 er trykt. Under 8. oktober 5934 har Han delsdepartementet sendt forslaget til Nor ges Svalbard- og Ishavsundersokelser med anmodning om nærmere utredning av en del detaljer vedrørende områdets grenser og om hvorvidt foruten fredning av dyre- Lv og vekstliv også berggrunncn av geo logiske grunner bør fredes. Under 13. oktober 1934 har Norges Svalbard- og Ishavsindersøkelser avgitt uttalelse sålydende: 7

Oslo. g bindelseslinje til ovennevnte punkt ved denne rundt Kapp Petermann og langs ostkysten av Vestfjorden til bunnen av Austfjorden og videre langs vestkysten av 22. Grensen følger derefter denne for Hvis man fra det forclåstte område platåhjørnc ca. 1,7 km. fra kysten, bredde fra en rett linje til et punkt på en fjell 78 0 36 55, lengde r6 0 24 20 en rett den ca. 4 km. syd for Mimesbukta, bredde undtar utskilt eiendomsgrunn vil områdets på Svalbard. fredning i Norge angående nasjonalpark nordlig retning tvers over Mimesdalen til og det vestre hjørne av bunnen av Austfjorden bredde 78 0 03, lengde i6 0 20. Herfra en rett linje videre i sen bredde 78 45, lengde i6 37 Herfra en rett linje i nordvestlig retning i nordøstlig retning ca. 5,5 km. til et punkt akscl 785 m. o. h., bredde 78 43 05, 78 40 35, lengde i6 14 20. Her et punkt på det skarpe hjørne av platået et punkt på fjeliplatået syd for Mimes på første fjell vest for Pyrarniden, bredde fra en rett linje i nordvestlig retning til 78 36 50, lengde i6 19 20. Her mentets skrivelsc av 8. ds. hvormed fulgte. bredde 78 0, lengde r6 24 40. Man erkjenner mottagelsen av departe skrivelse fra Landsforeningen for natur linje i vestlig retning til et punkt på et grenser bli som følger: Fra et punkt på vestsiden av Billefjor forbindelseslinjen mellern toppen av Sfink dalen, bredde 78 0 lengde i6 a. Herfra en rett linje til skjæringspunktet mellem denne linje og, lengde i6 f redning av visse omrider pi Svalbard. Sjofart, Industri, Håndverk og Fiskeri, «Det Kongelige Departement for Han del, kom itisen i Tromso. til uttalelse og konferanse med Ishavs mentet sendt til sysselmannen for Svalbard Saken er derefter fra Handelsdeparte (sign.). ved kysten, har man for å få greiere grense områder kun støter sammen på et punkt Det bemerkes at da de to eiendoins rundt Kapp Wijk, videre langs kysten av kystlinjen på østsiden av Dicksonfjorden, gangspunktet. for det område som foreslåes fredet, truk frivillig overvintring bør forbydes. Dette fjorden og er deleier i hytten ved Austfjorden. fangergruppe. Ærbødigst Àdolf Hoel tcn i Tromsø, men vil formentlig ikke som eier en hytte på vestsiden av Bille lige forbud så antar man at punkt 6 bør to nærmestliggende grensepunkter inne i av Dicksonfjorden bredde 78 50 00 lengde 22. Herfra følger grensen liovedclven i Dicksondalen og til bunnen Isfjorden rundt Kapp Thordsen og kystlinjen på vestsiden av Billefjorden til ut landet. Man er enig med departementet i at all fangstmenns side, særlig fra Hilmar Nøis Forslaget bør forelegges Ishavskomi interessere Alesunds rederiforeni ngs sel ket grensen for dette tversover mellem de Med hensyn til de foreslåtte forskjel utgå. Området er ikke så interessant i geologisk henseende at en geologisk fred ning vil være på sin plass. vil uten tvil vekke protest fra enkelte Universitetsbreen, over Mariskardet, langs. Herfra går grensen langs midten av denne bredde 79 o6 03, lengde i i) I

Nyrud. Like i nærheten ligger Bjornå igjen med støtte fra Sulitelmafondet blev opholdt mig i Rana i tiden ii. august i. septbr., og bodde mesteparten av tiden forrige I årsberetnings omtaltes dc under søkelser som blev foretatt sommeren 1933. rotteun g dersokelsene fortsatt sommeren r934, hvorom her kort skal berettes. Jeg i en fiskebu ved Reingardslivatnet, velvil ligst stillet til disposisjon av eieren, lærer ten) hvorom arbeidene i 1934 koncen ger umiddelbart ved buveien som fører som igjen ligger 364 m. 0. h. Fig. i viser er kart over denne grotte som jeg, med assistanse av Gunnar Granlund, optok sommeren 1934. Grottens hovedretning er 78 N. 0. (rettvisende). Fallet er lite, idet det innerste punkt bare ligger et par i 0 meter lavere enn inngangen. Lengden er ca. 270 m. Forløpet av grottegangen vil rum, og herfra op i gangen som går inn og nedfalne stenblokker på liggen. Snart mest avrundedc, altså iv vannet transpor sydover, med rum tilhøire som står i for bindelse mcd ovennevnte utvidelse. Grot 9 fra den andre dagåpningen. Så videre i trette sig. grottene (Lapp- og Larshullet, Olavsgrot Lapphi1iet. Grottens 2 dagåpninger lig frem til vannet, og 34,5 m. over dette, kende sprekke, som fører ned til rum med meget nedraset sten. Vestover er her muli gens passasje til en dagåpning vel en halvhundre meter nordvest for Lapphullet. Østover fortsetter grotten med pen høide utvider gangen sig og blir tilstoppet av fremgå av kartet. Fra den sydlige dagåpning kommer man først inn i et lite tunnel med fjelibunn til en nordlig stry terte, stener. Tilvenstre kommer man imid lertid videre i klippetunnel. Den boicr KALKSTEINGROTTENE I RANA c s (,) Fg..

I0 og grotten faller som o med rullestener. Der finnes praktisk talt ikke dryppstcn i Lapphullet. umulig. Her inne fins et par steder liaugcr Ca. 350 ni. ostnordøst for Lapphullet ligger Larshullet i høide 30,3 ni. over Rein ± ten fortsetter ennu henimot o m., men er da blitt så lav at videre fremtrengcn er 0 0 -o første 300 m. har grottegangen et par av bøininger som skyldes sprekker strykendc strømmer her, men forsvinner snart under nedrast fjell. Ca. 250 ni. fra Storkirken av en åpning under taket. Sommeren 1934 cr der nesten en labyrint av ganger. I N. io i 0. Et sted har grotten form av en dobbeittunnel, og litt lengere frem omtrent 12 13 østover. På de er temmelig rettlinjct i fig. 2. Hovedretningen er øst 3 nord, Larshullet. Grottens inngang er ganske settelse vil således komme i nivå under uanselig. Et kart over grotten er gjengitt gardslivatnet. Lapphullets eventuelle fort - stort tverrsnitt og klippebunn. En bekk skrevet Larshullet inntil litt forbi dette Possehallen kommer der en liten bekk ut sted. Her er gått store stenras. Grottcn gangen bøier her mot syd, og man kommer Oxaal som tidligere har befaret og be inn i en stor hall, Storkirken kalt av dryppet det forresten bare litt her. Grotte fortsetter rettlinjet videre østover, mcd lelt nedover. Den siste er den lengste og og Sørgangen, som stort sett forløper paral deler grotten sig 2 ganger, Nordgangen stoppet av sand. Nordgangen har ca. kan komme op i uten tau. Lengere nede passasje til Sørgangen som man dog neppe fortsetter ca. 750 ni., inntil den blir til har Nordgangen en 7 rn.s avsats som kan i bekken som renner her. Videre frem gafier gangen sig, og ved å fortsette gre nen tilheire kommer man frem til en stor være lei å passere hvis der er meget vann 150 ni. fra Delet en knekk. Herfra er der

I arsita I et, I tryppstrtretl fra taket er 71 ciii. lang. I;. II. Fig. i. Fra Rei agardal g! r,tteri. ca II. 11

- «fredet i sjakt (Gapet) som er omtrent 23 m. dyp. Fra bunnen fortsetter utvilsomt grotten, men å komme ned her uten hjelpemidler er ugjorlig. Larshullets kjente ganger er tilsammen over 2 kilometer lange og grot ten er utvilsomt distriktets største. Der er adskillig mcd pen dryppsten i denne grotte (fig. 3). Olavsgrottcn ligger 130 m. syd for Larshullet og 30 m. nord for buveien. Ned gangen er ganske trang. Grotten forløper også i østlig retning og er mest ganske lav. Den følger i stor utstrekning kalkiagenes fall, og et sted påtrees stillestående vann, ca. o m. under grottens dagåpning, så det ser ut som om vi her er nede på et slags grunnvannsnivå. Da grotteåpningen lig ger 33,5 m. over Reingardslivatnet (og nesten en halv kilometer fra dette), så skulde altså «grunnvannspeilet» i Olavs grotten ligge i6, m. under Reingardsli vatnets nivå. Av Olavsgrotten er opmålt 225 m., men adskillig står igjen. Supplerende arbeider blev også foretatt i den i 1933 kartlagte Reingardsligrotte på nordsiden av vannet av samme navn. Lengden av denne grotte er ca. 300 m. Et fotografi fra denne grotte er gjengitt på fig. 4. Man vil bemerke den smale og høie grottegang utarbeidet epccr en sprekke i fjellet. De fremspringende kanter er frem kommet ved skiktenes forskjellige mot standsdyktighet overfor vannet. Også i det vestlige grottedistrikt (Lang vatnet Svartisen) arbeidet jeg endel for rige sommer. På en tur til Svartisen (Flat isen) blev befart grotter ved Fisktjønn moen og i Pikhaugene. Et par dager blev også anvendt på fortsatte opmålinger i T Tamarncsgrottcn. Der blev målt ca. 47 m. grottegangcr, hvorvcd denne grotte får en samlet lengde av ca. i 325 m. IVlen der er ennu gin er og forbindelser som ikke er undersaçt, og grotten er sikkert betydelig større. Alt i alt har jeg 1933 og 34 nymålt 3 345 in. grotteganger. Foreløbige kartcr over Ravnå- og Reingardsligrotten finnes i foreningens årsberetning for 1933, og karter over Lapp- og Larshullet ledsager denne opsats. Målingene i Olavsgrotten og I {amarnesgrotten er ennu ikke bearbeidet, og er heller ikke fullstendige. Kartlegningen er foretatt med et Brun ton kompass hvormed kan avleses høid og horisontalvinkler med en for øiemedet tilstrekkelig stor nøiaktighet. Den som måler må da naturligvis ha en karbidlampe av umagnetisk materiale (messing). Leng dene er målt med stålmålebånd. Større høidedifferanser i grottene er bestemt med an eroidbarometer. Ved gjentatte målinger og retur til utgangspunktet opnåddes med dette tilfredsstillende resultater. I Lars og Lapphullet er men hvit maling angitt an tall hundre meter fra grotteinngangen. Kommende sommer er det min hensikt å avslutte undersøkelsene av Bjørnågrot rene, og der vil også da såvidt mulig bli gjort fortgang med undersøkelsene av dc andre grotter, uten at det dog vil være mulig å bringe dette arbeide til avslutning. Den fullstendige kartiegning og undersø kelse av Ranagrottene er en opgave som vil kreve mange somrers arbeide. Gunnar Horn. Ved kgl. resolusjon av is. november 1932 er disse kalksteinsgrotter alt 30 mot beskadigelse av enhver art og mot at der borttas noen som helst del av grotten eller hvad der måtte finnes av hergarter, metaller, planter, dyr eller dyre rester i eller ved grottene.». 12

se R)R ØRNEN ER DER DESSVERRE LITE HÄP I årsberetningen for i er omhandlet en forestilling fra forfatteren Cari Scbøyen om totalfredning av ørn og Naturfrcd n ingsforeningcns utredning i sakens anled ning. Vår forening foreslo at havørn og fislecørn skulde totalfredes for hete landet for en io års-periode og at kongeørncn skulde fredes i enkelte deler av landet; videre at salg av levende ørn skulde for bydes. Under 7. januar 5935 har skogdirektøren meddelt at der er sendt forfatteren Cari Schoyen brev sålydende: «I anledning av Deres henstillinger om å få ornen fredet meddeles at departemen tet, hensett til det standpunkt Stortinget i 1932 tok til forslaget om io års fred ning, ikke for tiden finner å kunne anbe fale fredning. Jaktioven hjemler ikke adgang til å utferdige forbud mot å holde ørn i fangen skap. Spørsmålet herom må derfor utstå til Stortinget har behandlet departementets forslag til lov om vern av dyr.» For ørnen er der derfor, som det vil sees, desverre lite håp. Forhåpentlig vil det lykkcs ved fortsatt arbeide å få ørnen eller i hvert fall hav- og flskeørnen fredet i enkelte distrikter. NORDKAP Politimesteren i Vest Fin n mark har meddelt at utenlandske turister til tross for fredningen fremdeles plukker blomster i Hornvika. Som bekjent blev ved kgl. re solusjon av ji. mai 1929 bestemt at innen er nærmere angitt område ved Hornvika og Nordkap skal «plante- og dyrelivet være fredet mot beskadigelse eller odeleg gulsc av ethvert slags iirsberct ningene for 192$ og 1929. Der blev straks utferdiget plakatcr med kart og tekst på norsk, tysk og engelsk. Plaka ter blev gjcnnem Landbruksdepartementet sendt fylkesmannen i Finnmark og Nord kap Vel med anmodning om å la dem op sctte i Hornvika og på Nordkap. EPcer den innkomne rapport ser det ut som i hvert fall det årlige eptersyn med opslagene ikke har vært effektivt. Naturfrcdn i ngs foreningen har derfor gjennens Landbruks departementet sendt cn ny forsyning pla kater til fylkesmanncn i Finnmark mcd anmodning on at politimesteren i Vest Finnmark blir pålagt f. eks. gjenncm ved kommende lensmann eller Nordkap Vel å sørge for at der på hensiktsmessigste måte må bli slått op plakater i Hornvika og oppe på platået. Ved overscndelscn har Landbruksdepartementet sluttet sig til Naturfredningsforeningens henstilling. VILLREINSP0RSMÄLET Som det vil erindres innsendte lands foreningen en forestilling datcrt 26. sep tember 1932 til Landbruksdepartementet om at et nærmere betegnet område i Sul clals Bykleheiene på 244 km. utlagt som nasjonalpark spesielt for vill remen (se årsberetningen for 1932 S. 4 og 1933 S. iy). Dette spørsmål er fremdeles under overveielse ved centraladministri sjon en. 2 måtte bli Angående villreinbestanden i dissc trak ter har godseier Thv. Heiberg, der som bekjent eier store villreinheier nord for Sirdal, gitt endel oplysninger. Godseieren uttaler at gledeligvis synes bestanden å være i jevn vekst, dels på grunn av at TI 3

14 kgl. resolusjon av 8. mars 1928 fredede I nedenstående liste er samtlige fredlyste kelid og Sirdal antok man at beseanden i den årlig tiltatt og antas nu å være oppe regne med tilsvarende økning, skulde vil nærme sig de gode gamle dager. Men for heim midt inne i det store fjellrikc, hvor den fra alders tid har hatt sitt tryggeste med Skogdirektoren vil derfor Naturfred stor i disse fjdlltrakter. Kan man fortsatt reinbestanden i heiene ha godt håp om å tilholdssted foreningen foreslått. sikres en ikke for liten trygg, fredelig å sikre sig en fast stamme bør vilireineri 1- i siste 5 års-periode være blitt 4 ganger så i ca. 6 400 dyr. Reinbestanden skulde altså 1929 var nede i ca. iyoo dyr. Siden har I de utstrakte villreintrakter mellern Han jakttid i høi grad til vern om bestanden. 1930 om arealbegrensning og innskrenket slik som av naturfrednings Også i den sydlige del av Hardanger fessor R. Nordhagen foreslått at det ved I årsberetningen for 1933 S. 15 har pro FREDNINGSFELT J UNKERDALEN BALVATNET vilirdnen. arbeidet forslag og på karter antyde visse og flere felter benyttes som heitesmarker har villreinen tiltatt i de senere år. Men for tamrein. Som bekjent går det ikke med ker de nye bestemmelser i jaktioven av villrein og tamrein i samme strøk; tam reinen opsiuker villreinen. Efter samråd vidda, i Rondepartiet og i Sognefjcllene samtidig økes også tamreinholdet, og flere ningsforeningen fremsette et nærmere ut fjell- og heiområder som bør reserveres for!elokke, enradet piggfrø, Finnmarkssiv, sen: «Norsk Flora»). Under henvisning til professorens moti Det tidligere fredede område utgjorde 6o utgjør ca. 441 km. departementet med anmodning om at gren dert fortegnelse av professor Nordhagen så det også omfatter «partiet mellem Grad sen for det plantefredede område utvides 17. mai 1934 en forestilling til Landbruks østover til grensen mot Sverige. verte forslag innsendte Landsforeningen lingskart Saltdalen. for Junkerdalen Balvatnet fredningsfelt. Av de fredede planter har bare 23 styk knapp, rundbelg, sandarve, sko gvikke og tinved (disse navn anvendes i H. L. Søren ter, hybrider og varieteter som foreslåes fredet. Området, som tilhører Saltdal herred, Nordland fylke, omfatter den nordøstlige del av gradavdelingskart Junker sendtes der under 21. desember 1934 en dcl stenfro, polarvidje, rublom, rød berg!enelebe, krattfiol, lappisk alperose, læge gu llstjerne, klokkeblomst-ret vintergrønn, bær, balekestjerne, bergfrue, enblomstret I tilslutning til denne forestilling inn 2 hvor der vokser 90 ar km. eiven Beritelven Fiskeløsvatnet- i nord. og en linje langs Dorrovatnet Risvands 2 med 64 plantearter. Det nu foreslåtte diselva i syd, riksgrensen mot Sverige i øst dalen og den sydøstre del av gradavde «Fortegnelse over fredlyste planter innen supplerende oplysninger bilagt en ny revi over de plantearter som ønskes fredet: ker norske navn. Dette er følgende: åker fjell-solblom, fruesko, gi-il valmue, gulveis, i vesentlig grad er avtatt. Dessuten vir utvides nordover til og med Balvatnct o grenset, men mest fordi krypskytteriet «De fredede planter i Junkerdalen» ulven er utryddet og jerven sterkt be plantefelt i Junkerdalen se vår brosjyre: I

Lachenalii Lachenalii nardina p pedata scirpoidea oroboides alpinum F-Iornemannj slekter, arter og hybrider opført med sine fastsatte latinske navn. I parentes er til foiet enkelte eldre betegnelser, som bi. a. anvendes i A. Blytt: «Håndbok i Norges Flora» (i 905), men som i den siste menne skealder er blitt utbyttet med riktigere navn. I og med offentliggjorelsen av den nye planteliste har den gamle fra 1928 som bare gjaldt Junkerdals-feltet, ikke lenger gyldighet. Den nye fortegnelse, som i hovedsak er en utvidet utgave av den gamle, omfatter 74 navn. Da alle arter av slektene rublom (D r a b a) og bakkestjerne (E r i g cr0 n) er fredlystc, blir det sam lede antall arter, hybrider og varieteter ca. 90. Nedenstående liste gjelder både det gamle og det nye område, som tilsammen danner Junkerdalen Balvatnet frednings felt. Både norske og utenlandske botanikcre, som i videnskapelig øiemed ønsker å samle planter innenfor feltet, må innsende an-- søkning heroni til Det kgl. Kirke- og Un dervisningsdepartement (Oslo) med angi velser om hvilke planter det dreier sig om. Da de fleste sjeldne arter enten har sin sydgrense eller nordgrense i Norge innenfor feltet, gjelder det at bestanden!er beskat tes minst mulig. Mange av plantene er langt rikeligere representert i Troms fylke og de svenske Lappmarker samt i Sydskan dinavias fjelltrakter og er her dessuten lettere tilgjengelige. Agropyrum latiglumerydb. (Tri ticum violaceum Hornem.) latiglume x can i- n u in PB. Anemone ranunculoides L. Antennaria carpatica R. Br. Anthyllis vulneraria L. Arenaria ciliata subsp. norvcgi ca Fr. Arnica alpina Olin. A st ragalus fri g id us Bunge (P1aca frigida L.) Horn. Botrychium boreale Milde Braya glabella Richards. (Brava a 1 p i n a Sternb. et Hoppe) Calamagrostis lapponica HarLnl. Campanula unifiora L. Carex capitata Soland. i n c u r v a Lightf. Schkuhr x pa r a 11 c 1 a Sommerf. Schkuhr x ca nescensl.(c.lic!volabl) Fr. arall da Sommerf. Wg. Michx. Cassiope tetragona Don. (And ro meda tetragona L.) (:erasthtm arcticurn Lge. (G. Ed- ni on s to n i i Murb. et Ostenf.) L. x caespi tosum Gi!. Cypripedium calceolus L. Daphne mezereum L. D r a b a (alle arter, former og hybrider) Dryopteris Robertiana (Hoffm.) C. Gbr. (Phegopteris Robert an a (Hoffm.) A. Br. Epflobium davuricum Fiscb. Rchb. x anagallidifoliuni Lam. Hornemanni Rchh. x lactiflorum Hausskn. Hornemann i Rchb. x palustre L. 5

16 Trimorpha Cass.) albida Rich. Pyrola media Sw. L. aizoon cotyledon Salix polaris Wg. stygius interrnedia Gagea lutea Ker. Rubus arcticus L. hirsuta se f renitid. L Fernald (E. c a I li t r i x Cham.) Haenke) Wg.) a L. planter. Selkirkii I sa Fr.) gifolia Mühlenb. Seduin villosuni L, lpipogonaphvhumsw. Euphrasia lapponica (Haglund) juncus arcticus Willd. E r i g e r o n (alle arter og former inkl. E r i o p h o r u in o p a c u m (Bjornstr.) Gymnadenia conopsea R. 13r. x Hieracium hyperboreum Fr. F[ippophaë rhamnoides L. Li th ospermum officinale L. Koenigia islandica L. Lappula deflexa Garcke Luzula Wahlenbergii Rupr. Mclandrium apetalurn Fcnzl. Oxytropis lapponica Gay. Minuartia rubella (Wg.) Gracbn. Pedicularis flammea L. Papaver radicatum Rottb. I inguicula alpi na L. P ote n tila nivea L. Poa arctica R. Br. (Poa flexuosa Phippsia algida R. Br. Rhododendron lapponicum L. Sagina caespitosa Lge. Saxifraga aizoon Jacq. Th. Fr. (E. salisburgensis Funck)» rernota Forselles (A 1 s i n e h i r t a [ X7ormskj.] I-lartrn.) x cotyledon L. Fenzl. cacurninum Nannf. (Poa laxa fastsatte plantefortegnelse forutsettes satt Woodsia glabeilla R. Br.» Viola mirabilis L. tjelmavcrket som er eiere av disse trakter har intet hatt å bernerke til fredningen, Plantefredningen gjør ikke noe inngrep crdige mineral eller metallforekomster innen det foreslåtte område plantefred ningen ikke skal hindre en eventuell drift. søknad å samle enkelte av de fredede gang for botaniske videnskapsmenn efter befalte Landsforeningen, at der åpnes ad ut av kraft så snart den nye foreligger. hverken i rensdyrs eller andre husdyrs beiting innen området, og det er forutset ningen at såfremt der skulde være driv Vicia silvatica L. \ ahlodea atrouurpurca Fr. S tella ria cal yc an tha Bong. x lon og kan ventes avgjort i den nærmeste med anbefaling sendt Kirkedepartementet bar fått støtte av fyrvesenet og Handels tatte henvendelser. og Undervisningsdepartementet tross gjen fredning beretningen 1933 5. ii om sjøfugl rundt våre kystfyr, en søknad som Vår søknad av april 1932 SJØFUGLENE Den ved kgl. resolusjon av 8. mars i928 departementet, beror fremdeles i Kirke- I tilslutning til professorens forslag an Så vel staten (Skogvesenet) som Suli Saken er fra Landbruksdepartementet års Pursh (V. umbro

Rogaland se efter er Spørsmålet om vern av andefugler langs Norges kyst i høst- og vintertiden se årsberetningen for 1933 5. 12 til behandling ved Vestlandske og østlandske krets har behandlet saken for sitt distrikt. Om vår søknad av juli 1933 om fred ning av fugielivet på Andotten i Finn mark årsberetning for 1933 5. 20 foreligger der intet nytt, tross gjentatte henvendelser. FRA ANDRE LAND Svenska Naturskyddsföreningcn festligholdt sin 25-årige virksomhet den 27. april 5934. Landsfor eningen for naturfrcdning i Norge var innbudt til å sende en representant. Dessverre hadde man ikke anledning til å motta innbydelsen. Der blcv sendt telegram:»vår hjerteligste lykkonskning med 25 irs-dagcn med ønske om fortsatt frcmgangsrikt virke for Eders forening.» Efter anmodning har formannen skrevet en illu strert artikkel om»naturfredning i Norge» i Nord mannsforbundets tidsskrift hefte so, oktober 1934. Til årsberetningen for Danmarks naturfred i:ingsforening har formannen i Landsforeningen tor Naturfredning i Norge anmodning skrevet en kort beretning om»fredningen av dyrelivet i søndre del av Nordmarka». Efter anmodning fra den belgiske legasjon har formannen gjenncm det norske utenriksdepartement sendt en redegjørelse for naturfredningsarbeidet i Norge, bilagt våre årsbcrettsingcr og øvrige trykte skrifter. Efter anmodning fra Latvias generalkonsulat i Oslo har formannen forfattet en lignende beretning, Lilagt våre årsberetninger og andre trykte skrifter til generalkonsulatet. Til gjengjeld har Latvias generalkonsulat sendt en beretning om naturfred ningsarbeidet i Latvia, bilagt fotografier. Av denne beretning hitsettes: Det er ved lov forbudt 8. skyte eller fange bever og gaupe i hele landet. I enkelte strøk (overforste ner) er det forbudt 8. skyte vilisvin, i andre hjort og i atter andre elg og tiur. Beveren, som var utryddet (den siste blev fanget i i8o), er innført igjen (deriblandt fra Norge) og utsatt i urskogene i Kurland. Man vet med sik-,. kerhet at der idag finnes stykker. Den bygger ikke som i Norge hus av kvist, men holder til i underjordiske ganger. Særlig interessant er den kvadratkilometer store øy Moricö i Usmasjøen. Den har siden 5909 vært fredet ved spesiell lov. Der finnes nsange s5eldne planter og fuglearter, bi. a. ruger sorte svaner og fiskeørn der. Der finnes urgamle cketrær og grantrær. Til slutt oplyses at skogdepartementet og for tidsminncforeningen»samarbeider og gjør sitt beste for å redde det som reddes kan av den gamle natur, som ellers vilde forsvinne». Fra italia har man fått meddclelse med kart og spesialregler for en nyoprcttct nasjonalpark i Stelvio Ortlergruppen (Parco Nazionale dello Stel -vi0) i alpene langs grensen nsot Sveits. Trakten er meget naturskjønn og særlig i geologisk og bota isisk henseende interessant. Fredningen har til hen sikt å forøke dyrelivet og verne om plantelivet, liten der er ikke opsatt noen spesielle restriksjoner for jakt og fiske. Der er en rekke spesielle regler og forbud, for hvis overtredelse der kan ileggs bøter inntil 3 ooo lire. Området har et areal på ca. 84000 ha. Efter anmodning fra direktøren for Staatlrchen Stelle Jur Natnrdenkmalpflegc in Freuszen har man gjort rede for og sendt gjeldende norsk mv med tilleggsbestcmmelser om beskyttelse (fredning) av hval. Direktøren som efter anmodning har fått sig tilsendt våre årsberetningcr har meddelt at han vil gi utdrag av våre skrifter i»naclsrichtenblatt fur Naturschutz». Sekretæren i»the Green Cross Society», Lon don, var på Norgesbesøk i sommer og fikk her under våre skrifter og endel fotografier av fredede ttær og planter, som særlig interesserer denne for ening. Det var sekretærens hensikt å skrive en illustrert artikkel i»times» om sjeldne (fredede) planter og trær i Norge. 17

om trekkfuglene, som var nevnt i vår årsberetning i8 betalende medlemmer, tilsammen altså 223 Pr. 31. desember har østlandske kretsforening 98 livsvarige og 125 årlig Der er i 1935 kommet til 2 nye livs varige medlemmer og utgått (døde) 3. Av årlig betalende er der kommet til og medlemmer. valgtes det uttredende medlem av styret, lemmer av styret er oberstleitnant K. G. dr. Hermann Løvenskiold. De øvrige med På generalforsamlingen april 1934 gjen utgått ii. Efterat foreningen har fått anvist kon Observatoriegaten i (se særskilt notis) har tor i Norges Svalbards- og Ishavsunder fru S. Lund, som er knyttet til Svalbardkontoret, overtatt sekretærforretningene. søkelsers lokaler i det gamle observatorium, niør A. Bryn gjenvalgtes. Kasserer og Holmsen, professor W. Werenskiold, skog inspektor I. Ruden. Varamennene: Dosent revisor: De herrer advokat A. Hcyerdahi, sekretær J. Printz, gjenvalgtes likeledes. A. Hoel, overrettssakfører Delphin, inge Gleclitsch, formann, dosent Hanria Resvoll ÅRSBERETNING FOR 1934 ØSTLANDSKE KRETSFORENING ter Schoenichen. Journal. og inngår som ledd i «Danish Foreigrs Office mottatt z vakkert illustrerte hefter om naturfrcd Fra Danmarks Naturfredningsforening har man Fra det tyske gesandtskap i Oslo har man fått summary of principal legislative measures concern ningsarbeidet. Publikasjonene som er utsendt av det danske utenriksdepartement er trykt på engelsk sedrørende vern om fugler i alle land (Synoptic Byrået har utgitt en detaljert oversikt over lover i en eventuell kommisjon. kunde fremlegges. Der pågår arbeider for om Landsforeningens bibliotek. oversendt en interessant brosjyre om Naturschutz und deutsche Kulturpolitib av professor dr. Wal Prøisen, Berlin. Svenska Naturskydsföreningen, Stockholm. Svenska Turistföreningen, Stockholm. aturschutzgee1ischaft, Leningrad. nen blev der svart at noen rapport ennu ikke mulig også å få Finnland, Danmark og Island med ing bird protection). i eksemplar er anskaffet for Kungl. vetenskapsakademiens bibliotek, Stock Staatlichc Stelle filr Naturdenkmalpflege in Universitctsbibliotekct i Oslo. Norsk Skolemuseum, Oslo. skaper og videnskapelige institusjoner: Verein Naturschutzpark, Sruttgart. for tiden bytteforbindelser mcd nedenstående sel Uplands Fornminnesförening, Upsala. Nature, Bruxelles. Landsforeningen for naturfredning i Norge har Universitetsbiblioteket, Upsala. Univcrsitetsbiblioteket i Kiel. Arctic Institute of U. S. S. R., Leningrad. Det tyske gesandtskap, Oslo. Dansk Naturfredningsforening, København. K. Bonnevie, som er norsk president i kommisjo holm. Museum fiir Ländcrkunde, Leipzig. Office internationalc pour la Protection de la av 1933 (se s. is). Efter konferanse med professor den norsk-svenske komits forslag angående vern skrifter og de forskjellige lands naturvernsskrifter. Brussel er man anmodet om å skaffe en kopi av eningen jevnlig videnskapelige publikasjoner og Fra det internasjonale byrå for natur/redning i Fra våre øvrige bytteforbindelser mottar for 0