Namdalseid kommune Saksmappe: 2008/437-2 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Uttalelse til KS' debatthefte, arbeidsgiverstrategi og økonomi. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 31.01.2008 Rådmannens innstilling Forslag til uttalelse vedtas, jfr vurderingen i saksframlegget.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 15.01.2008 Til debatt - KS strategikonferanse 2008 KS Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger KS inviterer hvert år til en debatt i landets kommuner og fylkeskommuner omkring spørsmål knyttet til arbeidsgiverpolitikk og kommunenes rammevilkår. Det er i denne sammenheng utarbeidet et debatthefte som er ment som en innledning til debatter i politiske fora lokalt og på strategikonferansene vinteren 2008. Debattheftet finnes på nettstedet www.ks.no/debatthefte. Vurdering Det foreslås at kommunen gir følgende uttalelse til Debattheftet KS strategikonferanse 2008: Del 1 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Arbeidskraftbehovet: Del 1 spm 1: KS og kommunene må vinne på omdømme, utvikling og muligheter for å få sin andel av kompetent arbeidskraft. a) Hvordan mener kommunen at KS skal bidra til dette b) Har KS og kommunen tilfredsstillende oppmerksomhet på kompetanseutvikling? c) Har kommunen behov for utenlandsk arbeidskraft. Hvilke konsekvenser kan dette få? a) Den enkelte kommune må bidra til egen utvikling på dette området. Men KS kan bidra til bedre omdømme i kommunesektoren gjennom gode kampanjer for å markedsføre kommunen som arbeidsplass. KS må bidra til å styrke kommuneøkonomien for å gi større handlingsrom i rekrutteringsarbeidet. b) Både KS og kommunene kan bli bedre på kompetanseutvikling. Kostnader med videreutdanningen er i dag en begrensende faktor. Styrking av kommuneøkonomien vil øke mulighetene også på dette området. c) Kommunen er åpen for all kompetent arbeidskraft. Spesielle rekrutteringstiltak i forhold til utenlandsk arbeidskraft synes ikke aktuelt de nærmeste år, men kan aktualiseres senere. Del 1 spm 2: Inngå samarbeid over kommunegrensene og med næringslivet. a) Hvordan kan kommunene inngå i samarbeid med næringslivet for å løse de lokale arbeidskraftutfordringene? b) Hvordan kan næringslivet og kommunene samarbeide om kompetanseutvikling og rekruttering? c) Er det oppgaver som næringslivet kan utføre mer effektivt enn kommunen selv?
a) Kommunene og næringslivet vil være i en konkurransesituasjon i forhold til å rekruttere kompetent arbeidskraft, og det vil antagelig være meget krevende å samarbeide for å dekke arbeidskraftbehovet. Det er mer realistisk å satse på samarbeid over kommunegrensene for å løse problemer knyttet til rett kompetanse, samt å samarbeide om/effektivisere arbeidsoppgaver og derved oppnå redusert arbeidskraftbehov. b) Nabokommuner kan samarbeide om felles kompetanseutviklingsprogram for sine ansatte innenfor forskjellige fagfelt. Når det gjelder rekruttering bør kommunene og næringslivet utvikle et samarbeid som går på omdømmebygging og felles markedsføring av regionen. c) Det foregår en fortløpende vurdering av hvilke oppgaver kommunene kan kjøpe tjenester for å løse. Det er ikke selvsagt at kommunene selv skal utføre alle oppgaver innenfor kommunens ansvarsområde, men at kommunene først og fremst prioriterer sin kjerneproduksjon. Del 1 spm 3: Krav til kompetanse. a) Kan kommunene redusere sitt behov for arbeidskraft ved å satse mer på kompetanse? Nevn eksempler. b) Er det yrker der det kan være aktuelt å endre kompetansekravene? c) Vil bedre ordninger for godkjenning av realkompetanse kunne være et virkemiddel? a) Økt IT kompetanse og bruk av gode IT systemer vil kunne effektivisere en del interne og eksterne tjenester i kommunen og derved redusere arbeidskraftbehovet. Innenfor tjenester som krever spesialkompetanse kan man i samarbeid med nabokommuner samarbeide om kompetansen og derved redusere arbeidskraftbehovet. b) Ved differensiering og spesialisering er det mulig i enkelte yrker å redusere kravene til generell kompetanse, men dette er antagelig en risikofylt veg å gå, fordi breddekompetanse ofte vil være en viktig ballast for å kunne gjøre gode skjønnsmessige vurderinger. c) Ved rekruttering i kommunene gjøres det i dag skjønnsmessige vurderinger av realkompetanse uten at det foreligger særskilte godkjenningsordninger. Namdalseid kommune kan vanskelig se at det er mye å hente på å få etablert bedre godkjenningsordninger knyttet til realkompetanse. Del 1 spm. 4: Hvorfor rope på mer arbeidskraft når det fortsatt er mange med uønsket deltid? a) Har kommunen og arbeidstakerorganisasjonene tilfredsstillende prosesser for å finne tiltak som bidrar til at flere kan få økt sin stillingsandel? b) Vil større fokus på nye og fleksible arbeidstidsordninger få flere deltidsansatte til å ville jobbe mer? c) Er det grunn til å tro at økt helgetillegg vil bidra til at flere ønsker å øke sin stillingsandel ved å ta flere helgevakter? a) Namsos kommune har rutiner ved ledighet i stilling som bidrar til at flere deltidsansatte får økt stillingsandel. En av de største utfordringene er at de fleste kommunene har etablert turnus med arbeid hver tredje helg i stedet for hver annen helg eller eventuelt tre arbeidshelger av fem. Dette medfører at man ikke får til å dekke opp helgene med de ansatte i hel stilling. Derved oppstår småstillingene. KS må ta tak i problematikken på et generelt grunnlag for å bidra til å løse den. b) Ja, her ligger et stort potensial. c) Dette er et tiltak som antagelig vil ha en meget begrenset positiv virkning.
Fra tiltak for likelønn til tiltak for likestilling: Del 1 spm 5: Ser kommunen særskilte likelønnsutfordringer i egen kommune? Nei. Lønnsforskjellene skyldes at langt flere kvinner enn menn aksepterer å gå i deltidsstillinger og lavtlønnsstillinger. Del 1 spm 6: Hvordan skal KS vektlegge arbeidet på dette området framover? KS bør ha fokus på likt arbeid for kvinner og menn, samt på deltidsproblematikken Tariffoppgjøret 2008; utfordringer og prioriteringer: Del 1 spm 7: Hva vurderes som en realistisk økonomisk ramme for hovedtariffoppgjøret i 2008? Ca. 5,0 % Del 1 spm 8: Hvilke elementer i oppgjøret, f.eks. lokal pott, sentrale tillegg, minstelønn, m.v. prioriteres av kommunen? a) Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta kommunens behov? Namdalseid kommune prioriterer lokal pott av ca samme størrelse i forhold til sentral pott som i 2006. Sentrale tillegg bør prioriteres til nedre deler av ansiennitetsstigen ut fra rekrutteringshensyn. Lavtlønnsgruppene bør prioriteres sentralt, da dette er store, homogene grupper som er vanskelig å prioritere på en god måte med den lokale potten. Del 1 spm 9: Hvordan kan lønns- og forhandlingssystemet brukes aktivt i arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere? a) Er det særskilte grupper som bør prioriteres? Den lokale potten bør være stor nok til at kommunen kan prioritere arbeidstakergrupper som det er spesielle utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde. a) Nei Del 1 spm 10: Hvordan ser kommunen på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Omfanget er lite. Del 1 spm 11: Er det særskilte utfordringer knyttet til lederlønnsbestemmelsene? Lederlønnsbestemmelsene fungerer tilfredsstillende. Del 1 spm 12: Er det andre forhold som bør vektlegges og prioriteres i 2008?
Færre særordninger for undervisningspersonalet. Videre er bestemmelsen i HTA 4.7 i Fellesbestemmelsene er uklar og bør fjernes. Den er også i strid med det sentrale reiseregulativet som slår fast at man ikke har rett til lønn for reisetid utenom arbeidstida. Pensjon: Del 1 spm 13: Hvilke elementer er viktige for å kunne bevare en bærekraftig tjenestepensjonsordning i kommunal sektor? Dersom arbeidstakerne står lengre i arbeid, vil kostnadene knyttet til tjenestepensjonsordningen gå ned, og dette vil bidra til å sikre en god tjenestepensjonsordning. Spesielt vil det være viktig å få redusert andelen av arbeidstakere som er på uføretrygd. Namdalseid kommune mener at det i denne sammenhengen også er av betydning å se på nødvendigheten av å opprettholde særaldersgrensene. Del 1 spm 14: Bør arbeidstaker ta større ansvar for kostnadene ved en fortsatt god tjenestepensjonsordning? Det kan være aktuelt at arbeidstaker tar større ansvar for kostnadene med tjenestepensjonsordningen. Men det er samtidig av stor betydning å opprettholde en offentlig tjenestepensjonsordning som innebærer et konkurransefortrinn for kommunene i kampen om kvalifisert arbeidskraft. Namdalseid kommune mener at arbeidstakers andel av pensjonspremien bør ses i sammenheng med lønn og bli et element i de sentrale tarifforhandlingene. Del 2 Bedre kommuneøkonomi - Høyere forventninger: Vedlikeholdsetterslep: Del 2 spm 15. Hva må til for at sektoren skal øke vedlikeholdsbudsjettene? a) Er det kun nivået på de frie inntektene som er problemet, eller er det også for lite fokus i kommunenes behov for vedlikehold. b) Hvordan kan det unngås at vedlikehold blir taperen satt opp mot økt tjenestetilbud? Dersom staten fortsatt skal opprettholde nasjonale rettighetslover og individuelle brukervalg må kommunene gis økonomiske rammer som gjør at de kan håndtere dette. Lovnader på nasjonalt plan slik det fungerer i dag, er vanskelig/umulig å gjennomføre på lokalt plan for mange av kommuner. Borgerollen og lokalpolitikken blir borte når kommunene blir gjort til lokale ekspedisjonskontor for nasjonale velferdstjenester. Det er nødvendig med mer frie midler og da i den reelle betydningen av ordet frie, slik at det blir noe igjen til å drive lokal politikk. Flere vedlikeholdsbomber har i de senere år blitt avdekket grunnet manglende vedlikehold over lang tid. Vedlikehold blir lett en salderingspost for å utvide eller opprettholde tjenestetilbudet. En veiledende norm kan være et redskap for å synliggjøre konsekvensene av generelle kutt i vedlikeholdsbudsjettene. Det synes å være faglig enighet om at årsresultatet i kommuneregnskapet ikke fullt ut hensyntar verdiforringelse på eiendomsmassen gjennom at det er avdrag på lån, og ikke avskrivninger, som gir resultateffekt.
Avskrivningstiden er basert på at normalt vedlikehold gjennomføres. Et lavt vedlikeholdsnivå vil således medføre ytterligere undervurdering av verdiforringelsen i kommunens regnskap. En undervurdering som i noen tilfeller kan føre til at enkeltkommuner ikke ivaretar formuesbevaringsprinsippet. Del 2 spm. 16. Hva mener dere bør gjøres? a. I kommunen/fylkeskommunen b. Fra statens side? c. I KS? Kommunens rapportering av areal gjennom KOSTRA, og veiledende normer for vedlikehold vil gi et grunnlag for å tallfeste verdiforringelsen for kommunen som helhet, og innenfor de ulike sektorene. Tallfesting vil videre være viktig informasjon ifm budsjett- og økonomiplan prosessene, og at et evt undervedlikehold vurderes mot balansekravet i Kommuneloven 46 nr. 6 : Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Staten må forbedre inntektssystemet som i dag skaper vesentlige forskjeller mellom kommunene og uforutsigbarhet i kommunenes økonomi. En styrking av kommuneøkonomien fra sittende regjering har i hovedsak vært øremerkede midler og engangseffekter. Den faktiske realvekstutviklingen i frie inntekter har vært negativ for kommunene. KS må bidra til å dokumentere og synliggjøre den reelle effekten statens politikk har på kommuneøkonomien. Samhandling og økonomi i helsesektoren: Del 2 spm 17: Hvordan kan samhandlingen om de mest ressurskrevende pasientene bli bedre organisatorisk og økonomisk mellom sykehusene og kommunene? Mellom Helseforetaket i Nord-Trøndelag og kommunene i fylket er det lang tradisjon for avtalefestet samhandling om pasientbehandling, og som regulerer regelmessige møter /kontaktpunkter mellom partene. Samhandling om de mest ressurskrevende pasientene må utfordre interkommunale løsninger i partnerskapet med helseforetak. Sterkt statlig finansieringsansvar for de mest ressurskrevende pasientene vil sikre grunnlaget for god samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. På sikt må det vurderes sterkere harmonisering mellom økonomiske modeller som rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering. Konsultasjonsordningen: Del 2 spm. 18: Er bilaterale samarbeidsavtaler og bedre økonomiske beregninger av reformer og oppgaveendringer en riktig utviklingsvei for konsultasjonsordningen? Bilaterale samarbeidsavtaler og bedre økonomiske beregninger av reformer og oppgaveendringer er en riktig utviklingsvei for konsultasjonsordningen. Ordningen har fungert
tilfredsstillende så langt, noe som også kommer til uttrykk etter det 3. konsultasjonsmøtet i 2007. Partene er enige om intensjonene og rammene for et bilateralt samarbeid og det er et godt utgangspunkt for det videre samarbeid. Det må kommuniseres slik at alle parter får en felles virkelighetsforståelse. Del 2 spm. 19: Hvordan påvirker kostnadsutviklingen budsjettsituasjonen i kommunen? Inntektsutviklingen dekker ikke den reelle kostnadsutvikling. Fokus i budsjettprosessen flyttes fra utvikling av tjenestetilbud til reduksjon og nedskjæring. Dette fører til at kommunesektoren fremstår med dårlig omdømme overfor både innbyggere og ansatte. Rapportering gjennom KOSTRA gir et godt grunnlag for å tallfeste tjenestetilbudet i kommunen, både i forhold til produktivitet og effektivitet. Brukerundersøkelser dokumenterer brukernes (innbyggernes) tilfredshet med tjenestene. Tallfesting er viktig informasjon ifm budsjett- og økonomiplanprosessene, og øvrig dokumentasjon i forhold til kommunen som offentlig tjenesteyter. Reell inntektsvekst må til!!