Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i langrenn nivå 1 Teknisk- koordinative ferdigheter Spesifikk basistrening Eddy Knudsen Storsæter ter
Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår r hatt hovedfokus påp styrke, spenst, hurtighet og kondisjon, dvs. de objektive målbare m egenskapene.. Dette har sildret ned i utvikling av yngre utøvere, en tenkelig konsekvens av dette er at utøvere får f hull i fundamentet for sin tekniske utvikling. Olympiatoppen ser det som viktig at det
Målet med prosjektet Utrede hvilke grunnleggende ( koordinative) ) ferdigheter som ligger til grunn for å mestre de forskjellige teknikkene påp mesternivå. Utarbeide metoder/øvelser påp barmark som skal øke sannsynligheten for at flere utøverne skal makte å utvikle sin teknikk til mesternivå,, dette skal være v tilgjengelig påp nettet i form av tekst og film.
Utfordringer Skape forståelse for grunnleggende ferdighetsutvikling som et ledd i teknikkutvikling. Hvordan implementere i treningen? Som en del av oppvarmingen. Oppvarmingen i dag er ofte preget av at man bare skal bli varm og man stimulerer i liten grad koordinative kvaliteter. I forbindelse med den tradisjonelle sirkeltreningen. I sesongen kan en mulig løsning være v at man legger det inn påp mandager etter renn i helgene. En lett løpetur, deretter basistrening inne. Spesifisitiet i den koordinative treningen måm være relevant og stimulere sentrale koordinative ferdigheter som ligger til grunn for langrenns- teknikkene. Tiltak: teste ut øvelser påp toppløpere pere ( Brandsdal,, team Manpower har vært v igjennom øvelsene påp nivå 1) Innhente kompetanse fra trenere. Vi utarbeidet et spørreskjema som skal sendes ut til sentrale fagpersoner. Utdanning av trenere Dagens arbeidskrav, hvordan oppfatter dere at dere utvikler de forskjellige f egenskapene dere har valgt ut, jfr. arb,kravsprofilen NSF.
Skifølelse Skifølelse velger vi å definere som: En utøver med god skifølelse kjennetegnes ved: evne til å automatisk velge rett teknikk (optimal kraftinnsats(timing,, retning, over og underkropp) i forhold til varierende ytre forhold (snøtype(bløtt/fast, trått/raskt, tt/raskt, etc), værv velger optimale tekniske løsninger l avhengig av fysisk tilstand (sliten/pigg) Vi ser at mange utøvere presterer ujevnt teknisk av forskjellige grunner:
Sentrale ferdigheter som måm utvikles BALANSE ( statisk og dynamisk) - STABILITET - GRUNNPOSISJON - LINJER - TYNGDEOVERFØRING RING Hovedfokus: Bygge / forsterke støtteflaten tteflaten " en sterk og mobil fot" med tanke påp å utvikle lokale strategier i kne-ankelledd ankelledd.. Oppdage den støtteflaten tteflaten... bygge linjer... Grunnleggende stabilitet påp plass + evne til å styre / kontrollere hofte posisjon i bevegelse Generell mobilitet med fokus påp ankelledd og hofte partiet. Med mobilitet menes funksjonell bevegelighet over flere ledd og i bevegelse God kapasitet til å flytte tyngdepunkt fra et bein til den andre framover og sideveis, kort og langt. Differensiere over/underkroppsarbeid - stille overkropp
Hovedelementer i utviklingstrapp grunnleggende ferdigheter, nivå 1 Stabilitet Få en bevisst kontroll av bekken posisjon og bevegelse i hofte under statisk og dynamisk omgivelser. Bekkenposisjon, kan vurderes ved å se påp hoftekammens bevegelse/rotasjon framover og bakover Koordinasjon over og underkropp/differensiering Def.. Differensiering: Kapasiteten til å oppnå stor nøyaktighet n og økonomi, finavstemning av den enkelte bevegelse (kinestetiske sans). Bevisstgjøre samspill over og underkropp. Timing påp kraftinnsats, samt utfordre dynamisk balanse i større grad.
Hovedelementer, nivå 1 Bevegelighet Generell mobilitet/aktiv mobilitet (med mobilitet menes funksjonell bevegelighet over flere ledd og i bevegelse Dynamisk balanse og statisk balanse Evnen til å opprettholde likevekten når n bevegelsesforløpet eller situasjonen endres (Gjersett( Gjersett, Haugen og Holmstad, 2006). Skiller mellom statisk balanse (kapasiteten til å holde tyngdepunktet i midten av støtteflaten tteflaten ) og dynamisk balanse (kapasiteten til å flytte tyngdepunktet i forhold til et spesifikk bevegelsesmønster i bevegelse).
Nivåinndeling inndeling teknikknivå Grunnteknisk nivå,vanligvis fra 8-12 år. Finteknisk/tidlig automatiseringsnivå, vanligvis fra 11-16 år Perfeksjonert og automatisert nivå,vanligvis fra 14- junioralder Perfeksjonert, automatisert og stabilt nivå, junior/senior Stimulering av de grunnleggende egenskapene kan ses i forhold til to aspekter: Forventet nivå langrennsteknikk i forhold til alder Motorisk utvikling