Aure kommune Aure som egen kommune Konsekvenser av å bestå som egen kommune i framtida, sett opp mot sentrale mål for kommunereformen Ivar Andreassen 19.11.2015
Innholdsliste Innledning... 2 1 Bærekraftig og økonomisk robust kommune?... 3 1.1 Økonomiske nøkkeltall... 3 1.2 Fordeling av ressurser på tjenesteområder, innsparingspotensial... 4 1.2.1 KOSTRA-tall 2014... 4 1.2.2 Innsparingspotensial... 4 1.3 Framtidig kommuneøkonomi... 5 1.3.1 Framtidige økonomiske utfordringer... 5 1.3.2 Statstilskudd ved kommunesammenslåing eller ved å bestå som egen kommune... 5 1.4 Oppsummering økonomi... 6 2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling?... 7 2.1 Befolkningsgrunnlag... 7 2.2 Næringsutvikling... 8 2.3 Bo- og arbeidsmarkedsregion... 9 2.4 Oppsummering samfunnsutvikling... 9 3 Gode og likeverdige tjenester?... 9 3.1 Dagens situasjon i Aure kommune... 9 3.2 Framtidige utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon... 12 3.3 Oppsummering tjenester... 13 4 Styrket lokaldemokrati?... 13 4.1 Kort om lokaldemokrati... 13 4.2 Dagens situasjon i Aure... 14 4.3 Lokaldemokrati i en stor kommune... 15 4.4 Oppsummering lokaldemokrati... 15 5 Avslutning... 16 Kilder:... 16 1
Innledning Dette er de nasjonale målene for kommunereformen: Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati Telemarkforskning har gjennom en stor felles utredning for kommunereformen på Nordmøre vurdert hvordan ulike sammenslåingsalternativ bidrar til å nå disse målsetningene. Dette dokumentet er ment å belyse fordeler og ulemper ved det såkalte «null-alternativet». Dette er et begrep som har blitt tatt i bruk om alternativet å bestå som egen kommune, dvs. ikke foreta noen kommunesammenslåing i denne omgang. Begrepet må sies være misvisende, da «null-alternativet» kan forstås som «ingen endring». Det er derimot ingen tvil om at framtida vil bringe med seg store endringer for kommune-norge, slik det også har vært store endringer siden forrige store kommunereform. Spørsmålet er hvordan kommunen best tilpasser seg de endringene som har skjedd, og de endringene som vil komme. Målsetningen med dette dokumentet er å vurdere i hvilken grad Aure kommune oppnår de nasjonale målsetningene for kommunereformen ved å bestå som egen kommune. 2
1 Bærekraftig og økonomisk robust kommune? 1.1 Økonomiske nøkkeltall Korrigerte frie inntekter, kommunens hovedinntekter bestående av rammetilskudd, skatt og eiendomsskatt) er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Korrigerte frie inntekter for 2014 var 264,6 mill., noe som innebærer en økning fra 2013 på 7,1 mill. kroner, eller 2,8 %, mens økningen forrige år var på 5,1 %. Inntektene er høyere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Dette gir et bedre grunnlag for å kunne bestå som egen kommune enn dersom inntektene var lavere. Korrigerte frie inntekter 2013 Aure kommune 112 Kristiansund kommune 101 Smøla kommune 108 Halsa kommune 100 Hemne kommune 103 Hitra kommune 103 Snillfjord kommune 111 Møre og Romsdal 100 Sør-Trøndelag 100 Hele landet 100 (% av landsgjennomsnitt av inntekt pr. innbygger. Landsgj.sn = 100) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er et mål på ekspertutvalgets kriterium om økonomisk soliditet. Netto driftsresultat bør over tid være minst 3 % (fra 2014: 1,75 %) for å sikre økonomisk balanse og for å bygge en buffer mot uforutsette framtidige utgifter eller reduserte inntekter. Aure har hatt positive driftsresultat i flere år. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2012 2014: 2012 2013 2014 Aure kommune 4,4 3,4 2,2 Kristiansund kommune -1,0-0,4-1,9 Smøla kommune 1,4 1,4-3,0 Halsa kommune 6,2 5,9 4,7 Hemne kommune 1,4-2,3-0,5 Hitra kommune 3,3 3,9-0,1 Snillfjord kommune 3,5 2,8 1,4 Møre og Romsdal 2,1 2,1 0,1 Sør-Trøndelag 4,6 4,0 0,9 Hele landet 3,2 2,8 1,3 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter er fond som kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet, og er et uttrykk for grad av økonomisk handlefrihet, en «buffer» ved uforutsette hendelser eller som egenfinansiering av investeringer Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2012 2014: 2012 2013 2014 Aure kommune 11,2 13,2 12,1 Kristiansund kommune 1,7 1,5 0,0 Smøla kommune 5,0 6,8 5,7 Halsa kommune 1,0 1,0 5,4 Hemne kommune 9,4 6,2 7,7 Hitra kommune 14,4 12,9 11,4 Snillfjord kommune 4,3 4,6 5,0 Møre og Romsdal 3,8 3,7 3,6 Sør-Trøndelag 4,9 5,0 5,0 Hele landet 5,9 6,2 6,3 114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 8 6 4 2 0-2 -4 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2012 2013 2014 2012 2013 2014 3
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Samlet lånegjeld for Aure kommune var pr. 31.12.14 kr. 223,5 millioner. Ved utløpet av 2015 vil samlet gjeld være økt til 330 millioner. Netto lånegjeld prosent av brutto driftsinntekter 2012 2014: 2012 2013 2014 Aure kommune 59,7 56,9 57,4 Kristiansund kommune 71,9 74,0 83,1 Smøla kommune 72,8 68,6 63,0 Halsa kommune 81,9 93,5 89,1 Hemne kommune 54,0 40,5 39,1 Hitra kommune 125,7 123,1 142,0 Snillfjord kommune -1,1 41,2 40,0 Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,8 Sør-Trøndelag 85,9 87,2 90,5 Hele landet 57,6 71,2 74,0 160 140 120 100 80 60 40 20 0-20 2012 2013 2014 1.2 Fordeling av ressurser på tjenesteområder, innsparingspotensial 1.2.1 KOSTRA-tall 2014 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Nedenfor vises en del nøkkeltall som viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike formål, samt kostnader i forhold til tjenesteproduksjon. Aure er i kostragruppe 3, dvs. små kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og høye frie disponible inntekter. Tabellen under viser tall for Aure kommune, nabokommuner, fylke og landsgjennomsnittet i 2014. Høyeste kostnadsnivå er markert med rødt, laveste med grønt. Indikator Aure Kr.sund Smøla Halsa Hemne Hitra M&R fylke Landet Barnehage netto. dr.utg. pr innb. 1 5 år 137 775 132 846 113 340 144 922 153 596 128 446 130 604 128 579 Grunnskole netto. dr.utg. pr innb. 6-15 år 149 310 101 620 146 811 118 091 124 869 132 540 103 483 101 210 Kommunehelsetjenesten netto. dr.utg. pr innb. 4 439 2 058 4 182 3 893 2 579 3 728 2 296 2 317 Pleie- og omssorgstjen. netto. dr.utg. pr. innb. 22 269 17 918 22 542 25 460 17 342 16 632 18 315 16 409 Sosialtjenesten netto. dr.utg. pr innb. 20-66 år 1 368 2 867 2 034 2 024 2 493 436 2 355 3 137 Barneverntjen. netto. dr.utg. pr innb. 0-17 år 5 404 8 583 8 546 7 378 7 073 10 318 7 586 7 986 Brutto dr.utg. administrasjon pr. innbygger (120) 7 225 3 202 6 476 6 639 4 360 4 640 3 935 3 300 Brutto dr.utg. politisk styring pr. innbygger (100) 1 147 323 1 085 1 228 668 913 424 338 Brutto dr.utg. pr barn i kommunal barnehage 177 587 179 076 144 812 197 093 185 200 171 087 173 089 173 675 Brutto dr.utg pr grunnskoleelev inkl. lokaler/skyss 144 125 107 821 141 184 119 974 122 964 131 536 102 696 103 633 Brutto dr.utg. pr hjemmetjenestebruker 194 199 282 836 158 657 276 147 115 448 338 978 256 883 239 657 Brutto dr.utg. pr. plass i institusjon 1 042 289 1 117 549 856 189 962 808 1 126 886 833 417 972 433 1 028 644 Brutto dr.utg. pr km kommunal vei 57 832 132 986 79 371 52 591 96 450 83 240 97 716 120 955 Årsgebyr vann 1 536 2 069 4 950 4 569 2 433 4 905 3 183 3 317 Årsgebyr avløp 1 932 3 427 5 660 3 840 2 450 4 094 2 884 3 655 Årsgebyr renovasjon 2 560 2 987 2 365 3 022 4 632 2 450 2 805 2 645 Se også nøkkeltall som vedrører tjenestetilbudet i kommunene i punkt 3.1. 1.2.2 Innsparingspotensial Ut fra KOSTRA-tabellen over er det innenfor grunnskole Aure kommune har størst potensiale for driftsmessig innsparing. Noe av årsaken ligger i at Aure har sine 400 grunnskoleelever fordelt på hele 5 skoler. Kostnaden ved å drive to sykehjem i kommunen er også forholdsvis store. Høye kostnader knyttet til legeskyss (Øyvakt) gir utslag i tabellen. Kostnadsnivået er også høyt innenfor administrasjon og politisk styring sammenlignet med nabokommunene. Lave kommunale avgifter utgjør et inntektspotensial. Når Telemarkforskning beregner effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteproduksjon for ulike sammenslåingsalternativer legges til grunn at alle berørte kommuner nedjusterer sine utgifter til 4
nivået til den kommunen som har det laveste kostnadsnivået. Metoden er oversiktlig og grei, men har samtidig sine svakheter på grunn av at kommunene er forskjellige geografisk og demografisk og på andre måter. Aure kommune er f.eks. klassifisert som en kommune som i 2014 hadde et beregnet utgiftsbehov 17,3 % over landsgjennomsnittet (dyrere i drift), noe som også legges til grunn ved beregning av rammetilskuddet kommunen mottar. Når en skal beregne eventuelt innsparingspotensial for Aure ved å bestå som egen kommune vil det dermed være for enkelt bare å vurdere tallstørrelser for kommunen opp mot nabokommuner og fylkesog landsgjennomsnitt. Det vises derfor til sluttrapporten for Tjenestrukturprosjektet, som peker på kommunens innsparingspotensial og foreslår tiltak for å effektivisere kommunal drift på flere tjenesteområder. Oppsummeringsmessig utgjør dette netto ca. 5 millioner årlig: Tiltak Nedlegging av et sykehjem og et produksjonskjøkken. Ombygging til omsorgssenter og samlokalisering av helsetjenester. Nedlegging av tre skoler. Opprusting og utvidelse av de to gjenværende Avhending av kommunale bygg Netto årlig innsparing 3,3 millioner 1,3 millioner 0,4 millioner 1.3 Framtidig kommuneøkonomi En kan ikke vurdere sammenslåingsalternativ bare ut fra dagens situasjon. Man må forsøke å se fram tid, ikke bare 2-3 år, men flere tiår framover. I vurderingen av om Aure kan bestå som en økonomisk bærekraftig kommune bør en se på: Framtidige økonomiske utfordringer Reformstøtte ved kommunesammenslåing kontra det å stå alene 1.3.1 Framtidige økonomiske utfordringer Aure kommunes framtidige økonomiske utfordringer, uavhengig av kommunereformen, kan kort oppsummeres slik: Med raskt voksende lånegjeld, 305 millioner ved utgangen av 2015, økning på 82 millioner fra året før, vil kommuneøkonomien i mange år framover være avhengig av en viktig faktor: rentenivået. Lånerenten er uvanlig lav nå. Det er usikkerhet knyttet til håndtering av framtidige rente- og avdragskostnader Det er stor usikkerhet knyttet til eiendomsskatt, ut fra signaler fra regjeringen. Netto eiendomsskatt til Aure er kr. 26,4 millioner, etter at Hemne og Hitra kommuner har fått sin andel (kr. 10,7 millioner). Dette er en betydelig inntektskilde for kommunen, avgjørende for det nivået på kommunale tjenester vi har i dag. Befolkningssutviklingen vil i følge SSB være positiv med hensyn til folketall (svak økning), men befolkningssammensetningen vil i et tidsperspektiv på over 10 år preges av betydelig økning i antallet eldre, og samtidig nedgang i antallet innbyggere i skole- og yrkesalder. Dette innebærer økte rammeoverføringer, men også en mer ressurskrevende pleie- og omsorgstjeneste, i tillegg til rekrutteringsutfordringer. 1.3.2 Statstilskudd ved kommunesammenslåing eller ved å bestå som egen kommune Kommunenes inntektssystem skal sikre en mest mulig likeverdig fordeling ved å korrigere for ulikheter i inntekter og utgifter til de enkelte kommunene. Utjevningsdelen av kommunenes inntektssystem påvirkes av flere komponenter som det ikke gås nærmere inn på her. Aure kommune mottar i dag: Tilskuddselement Årlig beløp Kommentarer Basistilskudd 12.837.000 Gjelder alle kommuner Distriktstilskudd 5.809.000 Inndelingstilskudd 23.256.000 Løpende fra 2006. Trappes ned til kr. 0 over 5 år fra 2020 til 2025 Småkommunestilskudd - Gjelder kommuner med innbyggertall mindre enn 3200 5
Spørsmålet er om Aure kommune, dersom en velger å bestå som egen kommune, får beholde dagens tilskuddsordning. Foreløpig er det kun gitt lovnad om økonomiske «belønning» for kommuner som velger å gjennomføre kommunesammenslåing, ikke økonomisk «straff» for de som velger å stå alene, men det er en viss usikkerhet knyttet til dette. Det som så langt er sagt er: Regjeringen har avklart at inndelingstilskudd som løper i dag ikke vil bli berørt av en evt. ny sammenslåing. En må da forvente at inndelingstilskuddet fra 2006 vil løpe til 2021, for så å trappes ned i 5-årsperiode også om Aure velger å bestå som egen kommune. Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017. Rammetilskuddet for en ny sammenslått kommunen vil ikke være like summen av rammetilskudd for enkeltkommunene. Hvordan rammetilskuddet faktisk blir, avhenger av hvilke kommuner som slår seg sammen. Hovedregelen er at bortfall av et eller flere basistilskudd, evt. også småkommunetilskudd, kompenseres av inndelingstilskudd i 15 år, deretter blir det nedtrapping til 0 i løpet av 5 år. Pr. i dag kan man altså ikke med sikkerhet si hva som blir den økonomiske konsekvensen av å bestå som egen kommune. Det man kan si er at kommuner som velger å stå alene, samtidig sier nei til de økonomiske virkemidlene som regjeringen tilbyr som et stimuleringstiltak i kommunereformen: Engangsstøtte ved sammenslåingen etter følgende standardiserte modell: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0 19 999 innbyggere 20 49 999 innbyggere 50 99 999 innbyggerne Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Reformstøtte, kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig: Antall innbyggere i sammenslåingen Beløp 0 14 999 innbyggere 5 000 000 15 29 999 innbyggere 20 000 000 30 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 Inndelingstilskudd kompenserer for bortfall av en eller flere basistilskudd som følge av at kommuner slår seg sammen. Før kommunesammenslåingen får hver av kommunene et basistilskudd på 12,8 millioner. Etter sammenslåingen ytes kun ett basistilskudd for den nye sammenslåtte kommunen. Inndelingstilskuddet beholdes i 15 år etter sammenslåingen, deretter trappes beløpet ned til 0 i løpet av 5 år. Etter 20 år er altså overføringene fra Staten redusert tilsvarende bortfall av basistilskudd ved sammenslåingen. 1.4 Oppsummering økonomi Det er flere forhold som taler for at Aure kommune rent økonomisk står fjellstøtt pr. i dag, og som gjør at kommunen ut fra dagens forutsetninger klarer seg bra alene: 6
Aure kommune har utgiftskorrigerte frie inntekter på 112 % av landsgjennomsnittet, og høyere enn alle våre nabokommuner, noe som gir et bedre grunnlag for å kunne bestå som egen kommune enn dersom inntektene var lavere. Kommunen har i flere år hatt netto positive driftsresultat, bedre enn fylkes- og landsgjennomsnittet og de fleste av nabokommunene Solide fondsreserver, bedre enn fylkes- og landsgjennomsnittet og de fleste av nabokommunene Moderat lånegjeld (men raskt økende), men også økonomi til å håndtere dette pr. i dag 2015 (underdekning allerede i kommende økonomiplanperiode) Kommunen har et innsparingspotensial dersom dette skulle bli nødvendig Spørsmålet er om Aure kommune kan bestå som EN bærekraftig og økonomisk robust kommune om 20 eller 50 år. Dette kan ingen svare sikkert på, men de viktigste sårbarhetsfaktorene ser ut til å være: Usikkerhet knyttet til eiendomsskatt. Eventuell bortfall av skatteinntekter fra Tjeldbergodden vil være økonomisk svært negativt for kommunen Usikkerhet knyttet til rentenivå Usikkerhet knyttet til befolkningsutvikling Usikkerhet knyttet til eventuell framtidig endring av inntektssystem som belønner kommuner som velger å slå seg sammen, og gir negative utslag for mindre kommuner som velger å stå alene 2 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling? 2.1 Befolkningsgrunnlag Befolkningsutvikling i Aure 2003-2015 Diagrammet til høyre viser befolkningsutviklingen for perioden 2003 2015 (tall for Aure og Tustna summert til og med 2005). Aure kommune opplevde kraftig folketallsnedgang i årene fra. Etter 2007 holdt folketallet seg stabilt, deretter en bra befolkningstilvekst i 2012 og 2013 før det igjen ble nedgang i 2014 (-28) og så langt i 2015 (-23 pr. 3. kvartal). Befolkningsutvikling siste 10 år sammenlignet med nabokommuner, fylke- og landsgjennomsnitt Samlet befolkningsnedgang for kommunen siste 10 år er 2,9 %. Av de nærmeste kommunene er det bare Halsa og Snillfjord som har hatt større befolkningsnedgang i samme periode. Se tabell nedenfor. Endring i % 2005-2015 Aure kommune -2,9 Hitra Kristiansund kommune 9,6 Sør-Trøndelag Smøla kommune -2,4 Norge Halsa kommune -7,9 Kr.sund Hemne kommune -0,9 Møre og Romsdal Hitra kommune 14,2 Hemne Snillfjord kommune -4,3 Smøla Møre og Romsdal 7,8 Aure Sør-Trøndelag 13,8 Snillfjord Hele landet 12,2 3700 3650 3600 3550 3500 3450-10 -5 0 5 10 15 Halsa Forventet befolkningsutvikling Endring i % 2015-2025 Aure kommune 4,3 Kristiansund kommune 13,5 Smøla kommune 5,7 Halsa kommune -2,5 Hemne kommune 4,1 Hitra kommune 10,2 Snillfjord kommune 2,4 Hele landet 10,5-5 0 5 10 15 Kristiansund Norge Smøla Aure Hemne Snillfjord Halsa 7
Ut fra prognosene over forventes at befolkningsgrunnlaget i Aure vil ligge omtrent på dagens nivå i åra framover. Vil Aure kommune da, ved å bestå som egen kommune, kunne nå målet om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling? Når Telemarkforskning vurderer ulike sammenslåings-alternativer på Nordmøre, får kommuner under 10.000 innbyggere 0 poeng, dette ut fra det såkalte ekspertutvalgets uttalelser om at kommunene bør ha 15.000-20.000 innbyggere for å være tilstrekkelig robust i forhold til kapasitet og kompetanse. 2.2 Næringsutvikling Arbeidsplassutviklingen i Aure og nabokommunene Tabellen viser endring i antall arbeidsplasser i privat sektor fra 2008 til 2013. Endring i % 2008-2013 Aure kommune -8,3 Kristiansund kommune 0,8 Smøla kommune 4,8 Halsa kommune -18,8 Hemne kommune 9,5 Hitra kommune 17,3 Snillfjord kommune -0,8 Hele landet 1,1-25 -20-15 -10-5 0 5 10 15 20 Hitra Hemne Smøla Norge Kristiansund Snillfjord Aure Halsa Dagens næringsstruktur og forventet utvikling En ser her på følgende sektorer og næringstyper: - Fylke og stat - Lokale næringer: leverer tjenester til lokalbefolkningen - Basisnæringer: Produksjon på et sted, konsumering på et annet. Jordbruk og industri tilhører basisnæringene - Besøksnæringer: Kunden må være til stede, f.eks. butikkhandel og turisme - Regionale næringer: næringer rettet mot regionalt marked, f.eks. bygg/anlegg, transport Arbeidsplassene i Aure fordeler seg på sektorer og næringstyper, sammenlignet med nabokommuner og landet for øvrig, slik figuren under viser. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Aure K.sund Smøla Halsa Hemne Hitra Snillfjord Landet Fylke og stat Lokal og kommune Basisnæringer Besøksnæringer Regionale næringer Aure kommune har mange arbeidsplasser i basisnæringene og i kommunal sektor, og forholdsvis lite i regionale næringer og besøksnæringene. Som vist over har Aure kommune hatt en negativ arbeidsplassutvikling fram til nå. I tillegg har Aure kommune en næringsstruktur som er sårbar i forhold til framtidige konjunkturer. «Andelen arbeidsplasser i prosessindustrien utgjør en andel av sysselsettingen som er 7,1 ganger så høy som i Norge. Prosessindustrien er bransjen med sterkest nasjonal nedgang de siste 13 åra» «Aure har relativt mye næringsliv i nedgangsbransjer og relativt lite i oppgangsbransjer. Etter finanskrisen har derfor Aure kunnet forvente arbeidsplassnedgang i næringslivet, og de strukturelle forholdene for vekst har vært blant de 50 svakeste av alle de 428 kommunene i Norge. Aure har i tillegg hatt svakere næringsutvikling enn de strukturelle forholdene skulle tilsi» Telemarkforskning, delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, juni 2015 8
Bosted 2.3 Bo- og arbeidsmarkedsregion Aure kommune er definert som en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Tabellen under viser pendlestrømmen til og fra nabokommunene. 128 personer fra Aure pendler til Kristiansund. 90 personer fra Hemne pendler inn til Aure. Arbeidssted Aure Kr.sund Smøla Halsa Hemne Hitra Snillfjord Sysselsatte Aure 1344 128 11 10 34 1 2 1791 Kristiansund 25 10342 22 4 1 0 12233 Smøla 4 58 939 1 0 0 1 1101 Halsa 5 37 0 541 12 1 799 Hemne 90 7 2 8 1680 6 2105 Hitra 0 7 2 0 4 1945 21 2310 Snillfjord 2 1 0 1 69 44 292 516 Arbeidsplasser 1540 12230 1028 657 1999 2299 382 2.4 Oppsummering samfunnsutvikling Negativ befolkningsutvikling i Aure gjennom flere år er flatet ut, og SSB prognoser viser svak økning av folketallet i åra framover. Samtidig ser utviklingen i Aure kommune ut til å være svakere enn både Kristiansund, Hitra og også svakere enn gjennomsnittet på Nordmøre. Ved å bestå som egen kommune vil innbyggertallet være langt lavere enn det som av myndighetene vurderes som «tilstrekkelig robust» i forhold til kapasitet og kompetanse. Aure kommune har negativ næringsutvikling i flere år. Til tross for flere industriarbeidsplasser, er det usikkerhet knyttet til framtidige konjunkturer, og de strukturelle forholdene for vekst er svake. Prosessindustrien er en bransje i sterk nedgang. Aure ligger på 283. plass av landets 428 kommuner når det gjelder bostedsattraktivitet, dette i følge Telemarkforskning (delrapport 1, juni 2015, side 63). Samtidig viser innbyggerundersøkelser at innbyggerne i Aure føler sterk tilhørighet til bygda og kommunen. Aure er en attraktiv hyttekommune, den største hyttekommunen i fylket. Kommunen har ellers gjort store investeringer på kulturområdet, noe som også forventes å være en positiv faktor for framtidig bosetting. 3 Gode og likeverdige tjenester? 3.1 Dagens situasjon i Aure kommune Kompetanse, kapasitet og kvalitet Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall fra SSB`s statistikkbank, og sier noe om graden av kompetanse, kapasitet og kvalitet i Aure og nærliggende kommuner. Aure ligger godt an på de fleste områdene. (Grønn skrift= best, rød skrift=dårligst). Indikator Aure Kr.sund Smøla Halsa Hemne Hitra Snillfjord M&R Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 90,5 93,6 94,3 84,4 100 89,2 84,6 92,5 90,2 Andel styrere / ped.ledere med godkj. utd. 94,7 87,3 100 75,0 89,3 88,0 50,0 85,8 90,0 Andel ansatte med barnehageutdanning 36,4 31,9 34,9 24,1 32,9 33,3 22,2 33,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,0 40,5 39,6 43,1 38,2 38,7 41,0 40,4 40,0 Andel elever med direkte overgang til vg. 100 98,9 100 100 98,5 100 100 99,1 98,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. trinn 8,7 14,2 10,0 13,8 11,9 12,1 9,0 13,2 13,8 Andel undervisn.pers. med godkj. utdanning 91,7 99,5 96,5 100 97,2 93,9 93,8 96,4 Andel lærere uten høgskoleutdanning 10,4 5,4 10,5 6,7 16,1 7,7 4,8 7,1 6,8 Andel innbyggere 6-9 år i SFO % 43,0 63,3 33,3 45,5 45,6 49,2 19,4 59,7 60,2 Andel årsverk i pleie / oms. med fagutdanning 86,0 78,0 81,0 82,0 78,0 72,0 81,0 75,0 Legeårsverk pr 10.000 innbyggere 13,5 12,0 9,5 10,8 12,0 13,1 11,2 10,7 10,3 Fysioterapiårsverk pr 10.000 innbyggere 8,7 9,5 7,0 1,1 6,1 10,5 8,1 8,6 8,9 Fysio.timer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,86 0,38 0,37 0,05 0,38 0,48 0,08 0,26 0,39 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,58 0,74 0,67 0,17 0,40 0,57 0,25 0,39 0,49 9
Indikator Aure Kr.sund Smøla Halsa Hemne Hitra Snillfjord M&R Landet Pleie-/omsorgsinst andel plasser i enerom 94,7 91,8 88,2 100 100 86,4 100 92,9 95,0 Andel innb. 80 år + som er beboere i inst.% 12,0 13,5 15,7 29,5 9,0 14,3 29,2 14,4 Andel innb. 80 år + som mottar hj.tjenester 43,8 31,1 45,9 30,6 52,5 40,4 27,0 Barnevern: stillinger m/fagutd. pr. 1000 barn 5,0 4,0 4,4 4,6 5,2 4,5 7,7 3,7 4,2 Komm. disp. boliger pr. 1000 innbyggere 28 26 21 37 33 25 34 21 20 Mer om kvalitet på tjenestene Det er vanskelig å dokumentere kvalitet, men det er flere forhold som i sum kan si noe om hvordan kvaliteten på kommunale tjenester er: Ressursbruk på ulike tjenesteområder viser hvordan kommunen prioriterer. Se tabell med kostra-tall i punkt 1.2.1. Aure er en kommune som er 15 % dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Høye ressurser kan vitne om bra kvalitet på tjenestene, men det kan også skyldes at kommunen driver ulønnsomt. Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 123 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra SSB, men også andre kilder, f.eks. Utd.direktoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Totalt sett kommer Aure kommune på 361. plass av landets kommuner når det er korrigert for kommunens inntektsnivå. Kommunen scorer dårlig på blant annet barnevern, saksbehandling og kostnadsnivå. Vi kommer langt opp på lista når det gjelder pleie og omsorg (best i fylket) og barnehage, mens resultatet for skole ligger midt på treet. Nedenfor vises en oppsummering på ulike tjenesteområder for Aure kommunen og nabokommunene. Total rangering Kommunegruppe Korrigert Inntekt Rangering nøkkeltall Endelig plassering Hemne G02 104 57 49 Halsa G05 107 154 182 Hitra G03 101 241 209 Kristiansund G13 99 322 281 Smøla G06 109 288 321 Aure G03 127 234 361 Rangering i forhold til grunnskole, eldreomsorg, barnevern og barnehage: Kommunegruppe Grunnskole Eldeomsorg Barnevern Barnehage Kristiansund G13 175 204 223 328 Halsa G05 34 403 59 335 Smøla G06 280 137 249 205 Aure G03 213 28 384 67 Hemne G02 335 3 109 202 Hitra G03 363 54 383 347 Rangering i forhold til økonomi, kostnadsnivå, helse og sosialtjeneste Kommunegruppe Økonomi Kostnadsnivå Helse Sosialtjeneste Kristiansund G13 414 247 328 176 Halsa G05 297 173 51 - Smøla G06 124 254 244 76 Aure G03 49 304 77 175 Hemne G02 42 309 233 252 Hitra G03 422 92 131 68 Rangering i forhold til kultur, miljø / ressurser, saksbehandling og vann / avløp / renovasjon Kommunegruppe Kultur Miljø og ressurser Saksbeh. Vann, avløp, renovasjon Kristiansund G13 238 11 327 231 Halsa G05 173 393 313 - Smøla G06 114 360 370 210 Aure G03 300 359 323 48 Hemne G02 64 222 216 160 Hitra G03 48 307 5 148 10
Interkommunalt samarbeid Aure kommune inngår i Ordfører- og rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé) sammen med Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Tabellen nedenfor viser omfanget av interkommunalt samarbeid i Aure og nabokommunene, fordelt på lokalt (to eller flere kommuner), regionalt (regionråd) og høyere (f.eks. hele fylket) nivå. En ser at alle kommunene inngår i mange samarbeidsordninger. Kristiansund som regionsentrum har mye samarbeid med mindre nabokommuner. Lokalt Regionalt Høyere Sum Aure kommune 15 11 10 36 Kristiansund kommune 19 10 20 49 Smøla kommune 14 11 8 33 Halsa kommune 14 11 14 39 Hemne kommune 14 7 10 31 Hitra kommune 15 7 17 39 Snillfjord kommune 13 8 11 32 Snillfjord Hitra Hemne Halsa Smøla Kristiansund Aure 0 10 20 30 40 50 60 Resultat av spørreundersøkelse om kommunale tjenester I forbindelse med utredning av framtidig kommunestruktur på Nordmøre har Telemarkforskning gjennomført en spørreundersøkelse blant politikere (kommunestyrene), tillitsvalgte og administrative ledere i kommunene. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. Dette er hva respondentene i Aure mener om kommunens tjenestetilbud: Påstand Aure kommune: Nordmøre (gj.sn) Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra 5,00 4,71 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene 2,59 3,96 Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft 3,22 3,21 Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring 3,87 4,15 Det går en grense for hvor omfattende interkommunalt samarbeid kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig 3,49 4,22 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene 2,90 3,02 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing 4,69 3,64 For mer informasjon vises til delrapport 3 om «Gode og likeverdige tjenester». Hva mener brukerne selv? Brukerundersøkelser gir en oversikt over hvordan brukerne selv opplever kvaliteten på tjenestene. Det er ikke gjennomført undersøkelser på alle tjenesteområder de siste år. Det som kan nevnes er: Tjenesteområde Hjemmetjeneste Habilitering og demensomsorg Resultat / kort oppsummering Hjemmetjenester er tradisjonelt en tjeneste som får gode resultat på brukerundersøkelser. Aure gjennomførte en brukerundersøkelse i 2013 med jevnt over veldig gode resultat. Mens 36 andre kommuner har oppnådd gjennomsnittelig 4,9 poeng (av 6,0 mulige) på samme undersøkelsen, oppnådde Aure samlet sett 5,2 poeng. Det er høyest score på spørsmålet om brukerne blir behandlet med respekt (5,8 poeng i Aure, 6,0 på Tustna). Lavest score gir spørsmål som omfatter ulike former for brukermedvirkning, men heller ikke her er resultatet dårlig. Oppsummeringsmessig, på spørsmål om hvordan brukerne alt i alt opplever tilbudet om hjemmetjenestetilbudet, oppnås poengsummen 5,5 i Aure og 5,7 på Tustna (Norge: 5,3) Det ble gjennomført en brukerundersøkelse på Solbakken bokollektiv i mars 2014. Undersøkelsen ble besvart ut fra en skala fra 1 til 6, der 6 poeng er best. Undersøkelsen omhandlet alle sider av tjenestetilbudet, og ga et meget bra resultat på de fleste ormådene (mat, personlig pleie, privatliv, mulighet for å komme ut i frisk luft, brukermedvirkning, verdighet, respekt, trivsel, trygghet osv.), dvs. poeng mellom 5 og 6. 11
Skole Barnehager Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015 (elevundersøkelsen): Resultatene viser god framgang fra tidligere undersøkelse på mange områder. Dette gjelder de fleste indikatorene i elevundersøkelsen, men også for nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. trinn, regning 9. trinn, eksamensresultater og grunnskolepoeng. På flere av disse områdene ligger Aure-skolene over gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3. Det er lave mobbetall for 7. trinn, men for 10. trinn er resultatet ikke tilfredsstillende. Brukerundersøkelse for barnehagene skal gjennomføres i 2016, etter at nye barnehagebygg på Steinhaugen og Nordlandet er tatt i bruk. 3.2 Framtidige utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon Utfordringer i forhold til framtidig tjenesteproduksjon er nært knyttet til usikkerhet knyttet til kommuneøkonomi, kompetanse og rekruttering og eventuelle nye oppgaver til kommunene. Spørsmålet som en må forsøke å besvare er hvorvidt Aure er i stand til å møte framtidige utfordringer ved fortsatt å bestå som egen kommune. Framtidig behov for kommunale årsverk På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og forventet befolkningsutvikling kan det gjøres et anslag på behovet for årsverk pr. 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og 2040. Beregningene under tar utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2013. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013, og framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. pleie og omsorg grunnskole barnehage 2013 2020 2040 2013 2020 2040 2013 2020 2040 Aure 61,4 60,9 88,9 32,1 28,1 30,8 23 23,4 25,3 Kristiansund 50,4 52,4 75,5 23,3 23 23,3 24 23,8 22,2 Halsa 84,4 97,4 151,7 23,5 22,8 23,4 18,2 20,4 20,7 Smøla 79,7 81,6 112,3 23,7 21,8 26,3 18,9 18,6 19,9 Hemne 49,5 51,9 73,9 30,7 27 33,9 29,5 29,8 32,2 Hitra 50,2 53,2 74,3 24,9 21,2 24,2 17,2 20,5 19,4 Snillfjord 77,6 79,6 115 31,7 20,8 29,7 15,9 19 22,3 Vi ser at Aure kommune, i likhet med alle andre kommuner, vil få utfordringer med å rekruttere nok personell til pleie- og omsorgstjenestene, som følge av eldrebølgen. Vi ser også at Aures utfordringer i den forbindelsen kommer noe senere enn for de andre kommunene. Aure kommune har mange lærerårsverk i forhold til innbyggertallet sammenlignet med andre kommuner, hovedsakelig på grunn av flere små skoler og lav gruppestørrelse. Men utfordringene endrer seg lite over tid. Det samme gjelder barnehage. Kommuneøkonomi Kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud. Selv om økonomien er god i dag, er det usikkerhet knyttet til framtidige statlige rammebetingelser. Det framtidige tjenestetilbudet kan dermed sies å være sårbart for endringer i kommunens inntektssystem. Se punkt 1.4 for oppsummering av økonomisk situasjon. Nye oppgaver til kommunene Ut fra ekspertutvalgets anbefalinger har Aure kommune et så lavt befolkningsgrunnlag, at kommunen ikke vurderes som tilstrekkelig robust til å påta seg nye oppgaver. Kommunen vil være avhengig av interkommunalt tjenestesamarbeid i stort omfang. Sikre rekruttering, kompetanse og kvalitet i tjenesteutøvelsen Tabellen øverst i punkt 3.1 viser at Aure kommune har god kompetanse og kvalitet på flere viktige tjenesteområder. Spørsmålet er om, eller evt. hvordan, kommunen kan opprettholde dette nivået i de neste 10, 20 eller 50 åra, ved å bestå som en liten utkantkommune. Som nevnt over vil dette forutsette fortsatt god økonomi, noe det knytter seg en viss usikkerhet til. I tillegg må kommunen være 12
tilstrekkelig attraktiv for å sikre ny rekruttering av fagpersoner. Små faglige miljø kan vurderes å være lite attraktivt med tanke på framtidig rekruttering. Eksepertutvalget uttaler at kommunen bør ha mionst 15.000-20.000 innbyggere for å være tilstrekkelig robust i forhold til kapasitet og kompetanse. Hva mener politikerne, lederne og tillitsvalgte om framtidige tjenesteutfordringer? I spørreundersøkelsen foretatt blant politikere (kommunestyrene), tillitsvalgte og administrative ledere i kommunene (Telemarkforskning, delrapport 3) uttalte respondentene fra Aure følgende om utfordringer knyttet til framtidig tjenesteproduksjon: Flere sektorer blir ansett som utfordrende. Generelt blir små fagmiljø trukket fram. Innenfor pleie og omsorg er særlig rekruttering en utfordring. Aure har en desentralisert skolestruktur, og noen av respondentene gir tilbakemelding på at grendeskolene sliter med rekruttering. Innenfor barnevernet blir det trukket fram at det er et lite fagmiljø og at en slik tjeneste er for nær i kommunen. Aure ikke har inngått interkommunalt samarbeid om barneverntjenester. Kommunal vei blir sett på av noen av respondentene som krevende. 3.3 Oppsummering tjenester Aure kommune har et tjenestetilbud med jevnt over meget høy kvalitet: Bra utbygd pleie- og omsorgstjeneste, 5 skoler, nye barnehagebygg, lave kommunale gebyrer, nytt kulturhus / idrettsanlegg, for å nevne noe. Gode og desentraliserte tjenester koster, men kommunen har råd til det. Kostnadsnivået er en av grunnene til at Aure kommune totalt sett havner på 361. plass blant landets 428 kommuner på det såkalte kommunebarometeret. Aure kommune inngår i til sammen 36 interkommunale samarbeidsordninger. Vil Aure kommune kunne oppretteholde gode og likeverdige tjenester i framtida ved å bestå som egen kommune? Dette finnes ingen fasit på. Sannsynligvis vil Aure kommune være i stand til å bestå som egen kommune i flere år, og justere driftskostnader og evt. kvalitet på tjenestene i takt med eventuelt reduserte rammeoverføringer. Men som liten kommune er det en del usikkerhet knyttet til å kunne opprettholde tjenestetilbudet i framtida: Usikker økonomisk situasjon (statlige rammebetingelser, eiendomsskatt, sårbar for renteendringer) Små fagmiljø sårbare kompetanseressurser problemer allerede i dag med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Hvordan skal kommunen håndtere eldrebølgen på egen hånd? Vi er avhengig av tjenestesamarbeid av stort omfang med omliggende kommuner 4 Styrket lokaldemokrati? Styrket lokaldemokrati er et av de sentrale målene med kommunereformen. Når en skal vurdere konsekvensene av å bestå som egen kommune vil en da måtte stille følgende spørsmål: - Hva mener vi med lokaldemokrati? - Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Aure i dag? - Hva er fordelene og ulempene for lokaldemokratiet med å bestå som liten kommune, kontra det å slå seg sammen med andre kommuner? 4.1 Kort om lokaldemokrati Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Et godt lokaldemokrati er karakterisert av: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggermedvirkning, gjennom deltakelse i valg, høringer og ulike prosesser Reell politisk handlefrihet til å gjøre prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. Kommunen løser altså sine oppgaver selv. I denne sammenhengen kan interkommunale samarbeidsordninger og økt statlig styring være en utfordring for det lokale folkestyret. Kommunen har regional tyngde og slagkraft opp mot Fylke og Stat 13
Ekspertutvalget for kommunereformen har lagt følgende samfunnsmessige hensyn og kriterier til grunn for kommunenes rolle som demokratisk arena: Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet 4.2 Dagens situasjon i Aure Politisk deltakelse I tidligere nevnte spørreundersøkelse gjennomført av Telemarkforskning ble politikerne konfrontert med påstanden «Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra». På en skala fra 1 til 6 var svaret fra Aure 5,18 poeng, ingen kommune i undersøkelsen hadde høyere score. Tabellen under viser deltakelse på de tre siste kommunevalgene i Aure 2007 2011 2015 Aure kommune 63,5 62,9 62,7 Kristiansund kommune 59,4 62,0 56,2 Smøla kommune 69,0 71,5 64,7 Halsa kommune 65,2 67,0 65,3 Hemne kommune 62,2 62,9 63,6 Hitra kommune 62,7 60,7 51,8 Snillfjord kommune 76,7 71,2 64,6 Landet 61,2 64,2 59,9 Landet Snillfjord Hitra Hemne Halsa Smøla Kristiansund Aure 2015 2011 2007 50 60 70 80 Valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2015 var på 62,7 %. Dette er lavere enn f.eks. Smøla og Halsa, og betydelig lavere enn Snillfjord, men høyere enn Kristiansund og landsgjennomsnittet. I en liten kommune som Aure er innbyggerne godt representert med 21 kommunestyrerepresentanter og med god geografisk spredning i råd og utvalg. Samtidig er det dårlig rekruttering til politiske verv, det er få personer å fordele politiske verv på, få politiske partier å velge mellom, og det er generelt lite politisk interesse og engasjement (swot-analyse i kommunestyret 11.11.2015) Det er tradisjon i Aure for å arrangere folkemøter, og høre innbyggerne på den måten. Dette er f.eks. blitt gjort i forbindelse med kommunereformarbeid, forslag om endring i tjenestestruktur og informasjon om vindkraftutbygging. Det er gjennomført 2 innbyggerundersøkelser i 2015. Lokal politisk styring I Aure er det kort vei mellom innbyggerne og de som styrer. Det er politikere med god lokalkunnskap, og det er i stor grad tillit til lokalpolitikerne. Det kan på den annen side hevdes at politikerne i en liten kommune ikke får den nødvendige avstand til å heve blikket og se helheten (grendapolitikk). Gjennom swot-analyse, gjennomført i kommunestyret i november, kom det fram at et velfungerende lokaldemokrati er en styrke ved dagens kommune. Samtidig pekes det følgende svakheter: - Små administrative fagmiljø innebærer dårligere grunnlag for politiske beslutninger. - Større fare for inhabilitet - For mange interkommunale samarbeidsordninger som påvirker demokratiet negativt. Pr. i dag inngår Aure kommune i 36 ulike interkommunale ordninger (se 3.1), dvs. ordninger der felles beslutninger tas utenfor kommunestyresalene. I spørreundersøkelsen om tjenestetilbudet i kommunen så ikke politikerne i Aure særlige ulemper ved dette. De er uenige i at det politiske handlingsrommet i kommunen er lite, noe som sannsynligvis bygger på god økonomi, og mente i tillegg at «økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing» (punkt 3.1). Sa Lokal identitet En viktig forutsetning for demokrati og deltakelse er at befolkningen opplever tilhørighet til det området som det folkevalgte organet treffer beslutninger overfor. Aure kommune har gjennomført to innbyggerundersøkelser i 2015, der begge har berørt innbyggernes tilhørighet til ulike geografiske områder som bosted, hjemkommune, region og fylke. På en skala fra 1 til 6 viser resultatet sterkest 14
tilhørighet til «stedet der du bor», dvs. bygda, tettstedet, boligfeltet (5,4), dernest følger kommunen (4,8) og Nordmøre (4,4). Sør-Trøndelag får en score på 3,8, og Møre og Romsdal 3,4. Innbyggerundersøkelsene viser at det er vesentlige forskjeller mellom gammelkommunene Tustna og Aure når det gjelder tanker om framtidig kommunereform. Mens tustningene føler sterk tilhørighet til Krisitansund er aurgjeldingene mer orientert nordover mot Hemne. Også på andre områder råder forskjeller som klarest kommer til uttrykk i politiske diskusjoner. 10 år etter sammenslåingen av Aure og Tustna kan en slå fast at nye Aure kommune fortsatt ikke har en felles identitet, men det har gått seg til over år, og i 2015 forsvant bommen, som det siste fysiske hinderet. Begrepet «hverdagsregioner» benyttes for å beskrive bo- og arbeidsregioner som går på tvers av kommunegrensene. Regjeringens ekspertutvalg har sagt at kommuner definert med innpendling på mer enn 25 prosent bør utgjøre samme kommune, da det vil være lettere å bygge en felles identitet i en kommune hvor det er stor interaksjon mellom innbyggerne. Aure kommune har ikke lite inn- og utpendling, og er definert som en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. 4.3 Lokaldemokrati i en stor kommune Fordeler for lokaldemokratiet i en stor kommune (Telemarkforskning, delrapport 4, nov. 2015): Regjeringen legger til grunn at større kommuner er bedre i stand til å ivareta demokratiet gjennom økt kapasitet og gjennomføringskraft til å påta seg flere oppgaver, og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske arenaer. Ekspertutvalgets tilråding er at kommunene bør ha minimum 15-20 tusen innbyggere. Kommuneadministrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan bety bedre beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Større kommuner med god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil dermed reduseres. Kommunene oppnår større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. Gjennom Swot-analysen ble det i tillegg pekt på at større kommuner betyr flere politiske parti, og at politiske ideologier da kan tenkes å få større betydning. Dette kan igjen medføre større politisk engasjement og lettere rekruttering til politiske verv. I tillegg ble det pekt på at en større politisk miljø vil medføre større visjoner og mer overordnet og helhetlig kommuneplanlegging. Ulemper for lokaldemokratiet i en stor kommune (Swot-analyse kommunestyret, nov. 2015): En stor kommune vil medføre dårligere geografisk representasjon og lokalkunnskap Noen mener at engasjementet for å delta i politikken vil bli dårligere Større kommuner medfører mer avstand mellom innbyggerne og de som styrer De minste kommunene som inngår i større sammenslåinger får færrest politiske representanter i kommunestyret. Det kan medføre at flere grendelister blir etablert for å ivareta lokale forhold. 4.4 Oppsummering lokaldemokrati Det er bra politisk deltakelse i Aure, men det er få personer å fordele politiske verv på, det er få politiske parti å velge mellom, og politisk interesse og engasjement er generelt dårlig. Lokalpolitikken i Aure beskrives som velfungerende og preget av kort vei mellom innbyggere og de som styrer. God lokalkunnskap er positivt, men det kan også innebære mer grad av grendepolitikk framfor større visjoner og mer helhetlig kommuneplanlegging. Inhabilitet er også en utfordring. I tillegg inngår Aure kommune i til sammen 36 ulike interkommunale samarbeid, noe som kan reise spørsmål om hvor sterkt lokaldemokratiet i Aure i realiteten står. Innbyggerne i Aure føler stor tilhørighet til bygda de bor i. Tilhørigheten til kommunen som helhet er mindre, og det er vesentlige forskjeller på Aure og Tustna 10 etter kommunesammenslåingen. 15
5 Avslutning Vil Aure kommune klare seg som egen kommune om 30 år? I hvilken grad vil vi så fall ha nådd de nasjonale målsetningene om økonomisk robusthet, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, gode og likeverdige tjenester og et styrket lokaldemokrati? Det er ikke mulig å gi noe entydig svar på dette, like lite som det er mulig å spå framtida. Det er mange forhold som taler for at Aure kommune står fjellstøtt, og som gjør at kommunen ut fra dagens forutsetninger klarer seg bra alene. Kommunen godt stilt økonomisk. Dette medfører handlingsrom og muligheten til å yte tjenester av meget høy kvalitet. Hvis det skulle bli nødvendig har vi også et solid rasjonaliseringspotensial. Næringslivet er lite variert, og kan nok betegnes som sårbart, men samtidig finnes muligheter for ny næringsetablering. Det er mye positivt å si om Aure kommune, og dette er vektige argument for å bestå som egen kommune langt inn i framtida. Ulempene som nevnes i dette dokumentet er basert på at kommunen er liten og sårbar for endring i de forutsetningene som er grunnlaget for kommunens økonomiske stilling. Vi snakker da blant annet om usikkerhet knyttet til framtidig inntektssystem. Er det fare for at kommuner som velger å stå alene må forvente reduksjon i statlige overføringer? Kan en risikere at kommunen på den måten blir tvunget inn i en kommunesammenslåing på et senere tidspunkt, uten mulighet for å styre utviklingen selv? Hva skjer om kommunene rundt oss slår seg sammen, mens Aure kommune blir stående alene med sine 3500 innbyggere? Hvordan skal vår stemme bli hørt? Det er også usikkerhet knyttet til befolknings- og næringsutvikling og eiendomsskatt. Ved å bestå som egen kommune vil innbyggertallet være langt lavere enn det som av myndighetene vurderes som «tilstrekkelig robust» i forhold til kapasitet og kompetanse. Kan vi som liten kommune takle eldrebølgen på egen hånd? Hva skjer om vi mister eiendomsskatteinntektene fra Tjeldbergodden, eller om anlegget i verste fall legges ned? Nordmøre, Midt-Norge, landet og verden for øvrig vil formes og endres mye de neste 50 år. Er vi best tjent med å være liten eller stor når dette skjer? Svaret er nok både ja og nei, men robusthet vil sannsynligvis være en viktig egenskap. Kilder: Statistikk SSB Fylkesstatistikk Resultat fra brukerundersøkelser www.nykommune.no Utredning fra Telemarkforskning (4 delrapporter samt sluttrapport) Gjennomført swot-analyse i kommunestyret 17.11.15 16