Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og vekst
Tidlig kjønnsmodning hos torsk Vanligvis 100% modning ved 2 års alder i oppdrett - både med kysttorsk og skrei! Også en del modning ved ett år! Modning gir tapt vekst, redusert kvalitet, dårligere fôrutnyttelse Høy dødelighet observert i hofisk; verpesyke - velferdsproblem Gyting i merd kan potensielt gi genetisk virkning på villtorsk (Jørstad et al. 2007) Modning kan føre til økt smittespredning via oppblomstring av latent smitte (eks: nodavirus) - og mulig spredning via egg og melke til omkringliggende miljø (pågående prosjekt på HI) 38 38
Verpesyke dokumentert i Lystorsk prosjektet Foto: Cathrine Kristoffersen, Havforskningsinstuttet
Modningskontroll 1. Lys så langt mest brukt; utsetter og reduserer modning overlevelse på avkom ved gyting i merd? 2. Monosex; vil ikke få befruktede egg ut i miljøet 3. Steril torsk; unngår genetisk spredning kombinert med monosex; kan redusere andre ulemper a. Triploider b. Vaksinering mot modning? c. GMO gonader uten kjønnsceller ( Dead-end )
Lysforsøk i kar - hanntorsk 2004-2005 GSI % 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 NL LL NL-LL LL-NL 0 JULY AUG. SEPT. OCT NOV. DEC JAN FEB MARCH APRIL MAY JUNE JULY AUG. Måned Men - i merder relativt høy modningsandel sein vår/sommer avkom? Havforskningsinstituttet 2006, Ø Karlsen, GL Taranger, C Mittelholzer, B Norberg, upublisert
Status lysstyring merder Fjord Marin 22 20 18 16 GSI NL hunn GSI NL hann GSI LL hunn GSI LL hann Modning hos lyssatt torsk i 90m merder GSI (% av kroppsvekt) 14 12 10 8 6 4 2 0 10-May-07 27-Jun-07 24-Jul-07 21-Aug-07 26-Sep-07 Data: Ole Fredrik Skulstad, Ørjan Karlsen, Tore Kristiansen og Geir Lasse Taranger
Hva er en triploid? Et dyr er vanligvis diploid. Det har ett sett kromosomer fra mor og ett sett fra far Et triploid dyr har to sett kromosomer fra mor og ett sett fra far
Triploidisering Når egget kommer ut av morfisken er det ikke ferdig med å dele seg Spermen trenger inn og fører til at den siste delingen fortsettes
Triploidisering Høyt trykk Pollegemet forblir i egget
Triploidi og sterilitet Trykkbehandling gir stort sett alltid 100% triploider i laks og regnbueørret og god overlevelse Triploid laks og regnbueørret er stort sett alltid sterile Men hannene blir allikevel kjønnsmodne (dvs. store gonader og sekundære kjønnskarakterer) For å kunne utnytte fordelene med sterilitet i oppdrett lager en derfor bestander av fisk med bare hunner ( All-female ) Det er en del velferdsmessige problemer med steril laks
Kjønnsbestemmelse i laks Hun Han
All-female produksjon Vanlig hofisk Kjønnsreversert hofisk
+ mannlig kjønnshormon gir all-male i laks De genetiske hunnene (med sine X-kromosomer) blir da funksjonelle hanner Når de blir kjønnsmodne danner de melke som må opereres ut (mangler sædleder) Kjenner ikke om torsk har XY system Havforskningsinstituttet tester dette nå på torsk (All-female NFR prosjekt sammen med HiBo og UU)
Triploid torsk Metoder for å lage triploid torsk er Data fra Austevoll 2008 Status etter weaning; utviklet; triploid torsk finnes i dag hos Fiskeriforskning (temp), i Gruppe Overlev % Deform% Skottland og i Canada (trykk) Pilotprosjekt med ulike trykksjokk Normal 40 0,1 ved HI Austevoll våren 2008, basert Triploid 23 11,8 på erfaring fra Canada (Trippel et al.) Mangler detaljert kunnskap om Ingegjerd Oppstad et al. velferd, helse og produksjonsegenskaper hos steril torsk!
Mono-sex torsk HI har eksponert torskeyngel på ulike størrelse (12-18mm) for androgener vår 2007 med tanke på kjønnsreversering; undersøkt i jan 08 for kjønnsfordeling og utvikling, følges til modning (Trine Haugen et al. 2008) HiBo kartlegger kjønnsbestemmelse (kromosomsystem) i samarbeid med HI (NFR prosjekt)
Konklusjon Lys utsetter modningen til vår/sommer men usikker på overlevelse på avkom ikke forutsigbar nok enda All-female teknikk under utvikling; vil forhindre utslipp av bef egg Teknikk for triploid torsk utviklet men usikkert hvor mye deformiteter/velferdsproblem en får