BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og inkludering/boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201612097-4 Emnekode: ESARK-8170 Saksbeh: TJT Til: BSBI Stab v/ Trond Stigen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 20. juli 2016 Startlånet - justering av inntektsgrenser og lånebeløp Hva saken gjelder: Etter at det i april 2014 kom ny forskrift om startlån, FOR-2014-03-274, måtte Bergen kommune endre sine retningslinjer for å tilpasse det reduserte innlånet fra Husbanken og den nye, smalere målgruppen for ordningen, byrådssak 1150/14. De erfaringene en har gjort seg etter endringen gjør det nødvending å justere noe på vilkårene for å gi startlån, primært inntektsgrensene. Videre ser en at samfinansiering, altså at kommunen gir toppfinansiering og at ordinær bank yter hovedlånet, i praksis er bortfalt. Det betyr at en i all hovedsak gir fullfinansiering, noe som igjen betyr at maksimalt lånebeløp må heves. Dagens grenser har ført til at en ikke treffer målgruppene godt nok, at antall lån går ned og dermed også gebyrinntekter for kommunen. Anbefalt forslag fra Boligetaten Byrådet vedtar endringer i inntektsgrenser, maksimalt startlån og maksimal kjøpesum som foreslått i saksutredningen. Tor Jørgen Tofte - boligsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1
Saksutredning: Kort om ordningen Bergen kommune har benyttet Startlånsordningen aktivt siden den ble vedtatt innført i byrådssak 1609-02. Bergen kommune har imidlertid helt siden femti-tallet finansiert husstander inn i egen bolig og da Startlånsordningen ble innført var det i realiteten en justert videreføring av ordningen med Etableringslån. Etter at Startlånet ble innført har en jevnlig justert retningslinjer og beløpsgrenser for å tilpasse ordningen utviklingstrekk i boligmarkedet, bla i saken "Startlånet, erfaringer 2003-2004" som ble behandlet og vedtatt av byrådet i sak 1137-05. Beløpsgrenser har senere vært justert i 2007 og 2009. I 2011 ble retningslinjene justert for blant annet å tilpasse seg endringer i låneetterspørselen som følge av Finanstilsynets skjerpede krav og retningslinjer for bankenes utlånspraksis. I april 2014 kom det ny forskrift om startlån FOR-2014-03-274 som snevret målgruppen betydelig inn til å være personer med langvarige boligfinansieringsproblemer. Vilkårene i henhold til 3 er at de som forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparingen innenfor de økonomiske mulighetene søkernes inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir, kan få startlån. Samtidig ble det klargjort at unge førstegangsetablerende ikke lenger var i målgruppen for startlån da disse kunne spare opp til egenkapital og få lån i ordinære banker. Bruken av startlån var frem til regelendringen i 2014 økende. Bergen kommune har i denne perioden hatt til mål å øke bruken av startlån. Økningen har således vært i tråd med forutsetningene Årsaken til økningen var blant annet å finne i Bankenes utlånspraksis. Finanstilsynet sitt rundskriv 11/2010 fra mars 2010 med skjerpede krav og retningslinjer for bankenes utlånspraksis for boliglån førte til at Bergen kommune fikk flere søknader fra de som tidligere fikk fullfinansiert sine boligkjøp ved ordinære banklån. Da målsettingen med innføringen av de nye statlige retningslinjene også var å redusere det totale utlånet, reduserte Husbanken sitt innvilgede beløp til Bergen kommune i 2013 og i 2014 i forhold til tidligere år. Samtidig økte etterspørselen etter startlån i Bergen kommune. Dette medførte at Bergen kommunes lånevolum måtte justeres ned til innvilget beløp fra husbanken og den nye smalere målgruppen. I arbeidet fant en ved gjennomgang av utbetalte lån, at tidligere utbetalte lån i sum som hadde blitt gitt sammen med finansiering fra ordinære banker, såkalt samfinansiering, tilsvarte behovet for reduksjon av kommunens utlån. Denne gruppen ble nå vurdert å ha mulighet til å spare opp til nødvendig egenkapital for lån i bank og derfor ikke ansett for å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig. 2
Det ble vedtatt nye retningslinjer i Byrådssak 1150/14 hvor det ble satt veiledende inntektsgrenser for å få startlån, uavhengig om det var behov for fullfinansiering eller toppfinansiering. Disse tilsvarte inntektsgrensen for de som tidligere hadde fått tilbud om fullfinansiering. Samtidig ble det også vedtatt nye veiledende inntektsgrensene da disse sist ble justert i 2011. Inntektsgrensene ble nå satt i forhold til Folketrygdens Grunnbeløp som reguleres hvert år slik at man får en årlig økning i våre inntektsgrenser samsvarende økningene i trygd og lønn. Maksimal nedbetalingstid ble endret fra 25 år til 30år, og det ble gitt mulighet for 50 års nedbetalingstid for særskilte grupper. I 2014 ble det utbetalt 278 antall lån som utgjorde 343 millioner kroner. Det ble utbetalt få lån i perioden januar-mai da det ble vedtatt stans av startlån i september 2013 da utlånet oversteg innvilgede midler fra Husbanken, og man måtte avvente nye innvilgede midler fra Husbanken før oppstart 1 2014. Disse ble innvilget i mars 2014. I 2015 ble det utbetalt 286 lån med til sammen 434 millioner kroner. Dette samsvarte med innvilgede midler fra Husbanken samt Bergen kommunes budsjett på 450 millioner kroner I 2016 er det pr 30.06.2016 utbetalt 175 millioner kroner fordelt på 116 lån. Omregnet til et år vil dette utgjøre 350 millioner kroner fordelt på 232 lån. Bakgrunn for endring Inntektsgrenser De nye retningslinjene fører til at det er en stor gruppe som ikke lenger får tilbud om startlån fra kommunen og som heller ikke får lån i ordinære banker. Dette gjelder spesielt unge førstegangsetablerende som er definert til ikke å være i målgruppen, men også andre grupper faller utenom. Dette er blant annet barnefamilier med faste ordinære inntekter, men som ikke får lån i ordinære banker blant annet på grunn av krav til egenkapital på 15 % av kjøpesum.. Disse faller samtidig ut av startlånsordningen fordi de har inntekt over inntektsgrensene. Forskrift om startlån av 2014 3 angir målgruppen til å være de som ikke får lån eller tilstrekkelig lån i ordinære finansinstitusjoner og som har langvarige problemer med å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkernes inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. I veilederen for saksbehandling av startlån i kommunene fra Husbanken (HB 7.c.17) er langvarig definert til å være 3-5 år, og det er lagt til grunn at de som ikke kan spare til tilstrekkelig egenkapital innenfor denne tiden, vil kunne anses for å ha langvarige problemer med å finansiere egen bolig. Beregninger viser at barnefamilier med inntekt rett over våre inntektsgrenser og med moderate boutgifter i dag har begrenset mulighet til å spare opp til tilstrekkelig egenkapital innenfor denne angitte tidsramme. 3
Dagens inntektsgrenser oppjustert i henhold til dagens Grunnbeløp pålydend kr 92 576,- er: Husstand "G" Inntektsgrense for lån Enslig 4 370 304 Enslig + 1 barn 4,5 416 592 Enslig + 2 barn 5 462 880 Enslig + 3 barn 5,5 509 168 Par 5 462 880 Par + 1 barn 5,5 509 168 Par + 2 barn 6 555 456 Par + 3 barn 6,5 601 744 Et par med to barn med en brutto inntekt på kr 555 456 pr år, som tilsvarer inntektsgrensen (6G), vil med utgangspunkt i våre livsoppholdssatser og en husleie på kr 13 000,- pr mnd., ha et sparepotensiale på ca.kr 4 100,- pr mnd. Dette betyr at de, hvis man ser vekk fra renter og eventuell skattefordel ved sparing i BSU, vil kunne spare ca. kr 147 000,- etter tre år og ca. kr 248 000,- etter 5 år. For å kunne kjøpe seg en egnet og nøktern bolig, f.eks. en 4 roms andelsbolig antas det at kjøpesummen vil være på kr 2 000 000 til kr 2 400 000,-. Dette krever da en egenkapital på minst kr 300 000,-. En familie med denne inntekten har derfor ikke mulighet til å spare til nødvendig egenkapital innenfor rimelig tid. Tilsvarende eksempler finner vi også for enslige med barn. For eksempel vil en enslig med et barn og en bruttoinntekt på kr 416 592 (4,5G) hvor av kr 24 000,- er satt som barnebidrag, med en boutgift på kr 12 000,-, og våre satser til livsopphold, ha en sparemulighet på ca. kr 4 200 pr mnd. Etter tre år vil dette utgjøre i overkant av kr 150 000,- og etter 5 år kr 250 000,-. Det vil derfor ta lang tid før husstanden har mulighet til å få spart opp nødvendig egenkapital for lån. De samme forholdene finner vi for de andre husstandsgruppene med barn. Dette medfører at de har liten mulighet til å få lån i ordinære finansinstitusjoner og blir henvist til å leie bolig. Leid bolig kan være en mer ustabil bosituasjon enn selv å eie sin egen bolig. For barnefamilier er en langvarig stabil bosituasjon ønskelig. Det er behov for å justere inntektsgrensene for barnefamilier slik at flere av disse har muligheten til å få startlån, og dermed mulighet til å kjøpe seg en egnet eid bolig. I tillegg fortrenges andre og svakere stilte grupper uten behov eller kapasitet til å kjøpe egen bolig, fra det samme, anstrengte leieboligmarkedet. Sparepotensialet er større for husstander med enslige eller par uten barn. En av årsakene, i tillegg til manglende forsørgelsesbyrde, er at det legges til grunn en lavere husleie da disse husstandene som regel ikke har behov for bolig av samme størrelse. Hvis vi legger til grunn en husleie på kr 8 000,- for enslig med en årsinntekt på kr 370 304 (4G) og for par en husleie på kr 10 000,- og med en samlet årsinntekt kr 462 880,- (5G) så viser regnestykket at disse har et sparepotensial på henholdsvis kr 6 400,- og kr 7 000,- pr måned. Med utgangspunkt i en kjøpesum på kr 2 000 000,- så vil de ha klart å spare til 4
egenkapital innen henholdsvis 4 år og 3,5 år. For en enslig kan man også anta vil kunne finne seg en egnet bolig for en lavere kjøpesum, og krav til egenkapital blir lavere slik at sparetiden blir kortere. Boligetaten har i sin startlånspraksis krevd at husstandens inntektspotensial skal være utnyttet. Det vil si at det har blitt gitt avslag hvor den ene i parforholdet ikke har arbeidet eller kun har jobbet deltid, og hvor dette ikke har blitt begrunnet i helsemessige eller lignende forhold. Det har da blitt foretatt en sannsynlig beregning av hva man har kunnet hatt i inntekt. Dersom inntekten eller denne beregningen da har vært over våre inntektsgrenser, har søknaden blitt avslått. Denne praksisen foreslås videreført. På grunn av lave inntektsgrenser for par og par med barn har dette ført til at også familier med trygdeinntekter eller med lavt lønnet arbeid har fått avslag. Disse har som hovedregel liten mulighet til å øke inntektene. Det vil i realiteten si at nesten alle par uten barn som utnytter inntektspotensialet, vil ligge over våre inntektsgrenser og derfor få avslag, så langt det ikke foreligger særlige boligsosiale hensyn som gir grunnlag for at inntektsgrensene kan fravikes. Boligetaten ser at husstander med trygdeinntekter eller lav inntekt har problemer med å få lån i ordinære finansinstitusjoner. Dette gjelder selv om de har egenkapital. Dette gjelder også de med uføretrygd som må sies å ha en varig og stabil inntekt. En vurderer at disse husstandene har langvarige problemer med å finansiere egen bolig, selv om de har mulighet til å spare opp til egenkapital. Det er derfor også behov for å øke inntektsgrensen også for par uten barn. Det foreslås derfor at inntektsgrensene for enslig med barn og par uten barn økes med 0,25G samt at inntektsgrensene for par med barn økes med 0,5 G. Inntektsgrensen for enslig blir som før på 4G. Dette gir følgende veiledende inntekts grenser Husstand "G" Inntektsgrense for lån * Enslig 4 370 304 Enslig +1 barn 4,75 439 736 Enslig+2 barn 5,25 486 024 Enslig +3 barn 5,75 532 312 Par 5,25 486 024 Par + 1barn 6 555 456 Par +2 barn 6,5 601 744 Par+ 3 barn 7 648 032 (* I forslaget til retningslinjer er disse beløpene justert til nærmeste 500 kr.) Økningen medfører at enslig med et barn med en samlet inntekt inkludert barnebidrag på kr 440 000,- vil ha et sparepotensiale på kr 5 400,- pr mnd., som vil utgjøre ca. kr 190 000,- etter tre år og kr 324 000,- etter fem år. Tillegger man forventet renteavkastning tilsvarende BSU konto kan beløpet økes med ca. kr 25 000,-. Det er derfor realistisk at man innenfor en viss tid har spart opp til noe egenkapital samt at man ved låneopptak vil ha et pluss i 5
budsjettet som gjør det realistisk å kunne få lån i ordinære banker. Et tenkt lånopptak på kr 2 000 000, fellesutgifter pr måned på kr 3 500, bruk av en kalkulasjonsrente på 7 % (løpende rente pluss 5 % rentepåslag) og bruk av SIFOs livsoppholdssatser (uten bil) gir et månedlig overskudd på ca. kr 3 400,- Tilsvarende summer vil man få for de andre husstandene med unntak for familier med tre eller flere barn. Sparepotensialet blir her lavere. For en enslig med tre barn med en inntekt tilsvarende 5,75G vil ha et sparepotensiale på kr 4 400,- pr mnd. og for par med en inntekt på 7G vil potensiale være ca. kr 5 200,-. Potensielt sparebeløp vil etter henholdsvis 3 og 5 år være kr 160 000,- og kr 260 000,- for en enslig med tre barn og kr 187 000,- og kr 312 000,- for et par. Etableringstilskudd Bruken av etableringstilskudd har blitt redusert de siste årene. I 2011 ble det utbetalt 26 millioner kroner i tilskudd, 21,6 millioner kroner i 2012 og 23,9 millioner kroner i 2013. I 2014 ble beløpet redusert til 13 millioner kroner og til 16 millioner kroner i 2015. Nedgangen ser også ut til å fortsette i 2016 hvor det så langt er utbetalt 4,7 millioner kroner i tilskudd.. Det er søkt om og innvilget 22,5 millioner kroner i etableringstilskudd fra Husbanken for 2016. Det er derfor et underforbruk av tilskuddsmidlene. En av årsakene til reduksjonen antas å være at mange av de som innvilges tilskudd i forhåndsgodkjenningene har i utgangspunktet lave inntekter slik at selv med tilskudd blir den totale summen å kjøpe bolig for, for lav til at de kan finne seg en egnet bolig på dagens boligmarked. En årsak til dette er å finne i skattereformen for uføretrygdede som tredde i kraft fra 1.1.2015. Dette førte til at bruttoinntekten til de med uføretrygd økte da trygd skulle skattlegges som arbeidsinntekt og at de netto etter skatt skulle ha tilsvarende inntekt som før. Dette har igjen ført til at mange som tidligere fylte kravene til å få statlig bostøtte nå har for høy brutto inntekt og får avslag. Erfaring viser at tilskudd i stor grad innvilges til enslige eller enslige med 1 eller 2 barn med inntekter i form av varige trygdeytelser eller varig lav lønn. Det er sjelden det gis tilskudd til par med barn, uten at det da foreligger særlige boligsosiale hensyn for eksempel sykdom eller funksjonsnedsettelse. Dagens inntektsgrenser for etableringstilskudd for par med og uten barn er så lave at få vil med disse inntektene ha mulighet for å betjene et lån som sammen med tilskudd vil gi dem mulighet til å kjøpe en egnet bolig. Økning i brutto trygd har også ført til at flere med uføretrygd har inntekt som overstiger inntektsgrensen for etableringsstønad. Det vil si at personer med samme nettoinntekt som tidligere fikk etableringsstønad, vil nå få avslag fordi bruttoinntekten nå overstiger inntektsgrensene. Inntektsgrensene for tilskudd ble justert i 2014 i Byrådssak 1150/14 og ble da knyttet opp til omregningsfaktoren som beregnes ut i fra Grunnbeløpet, slik at også disse grensene blir 6
regulert hvert år. En økning i inntektsgrensene for tilskudd vil medføre at flere i målgruppen vil kunne kjøpe seg en egnet bolig. I vurderingen for økning er det tatt utgangspunkt i at enslige, par uten barn og enslige med et barn og par med et barn skal ha mulighet til å kjøpe en bolig for inntil kr 2 000 0000,- inkludert tilskudd. For husstander med flere barn er det lagt til grunn en kjøpesum på 2 200 000,- inkludert tilskudd. For familier med tre barn er det lagt til grunn en kjøpesum på kr 2 350 000,- inkludert tilskudd. Tabellen viser dagens inntektsgrenser for etableringstilskudd oppjustert i henhold til omregningsfaktoren, samt forslag til ny inntektsgrense for tilskudd. For 2016 er omregningsfaktoren satt til 1,027846. Husstand Gjeldene inntektsgrense Forslag til ny inntektsgrense Enslig 290 000 300 000 Enslig +1barn 330 000 330 000 Enslig +2 barn 370 000 375 000 Enslig +3 barn 420 000 420 000 Par 330 000 360 000 Par +1 barn 370 000 410 000 Par +2 barn 420 000 460 000 Par +3 barn 455 000 510 000 For enslig med et og tre barn er det ikke foreslått noen endring. Kravet om at husstanden er varig økonomisk vanskeligstilt videreføres. Dette medfører at tilskudd kun er aktuelt for de med trygdeinntekter eller for de med lavt lønnet arbeid og hvor muligheten for å øke opp inntekten er liten. Lånebeløp I 2012 ble maks lånebeløp oppjustert til kr 2 000 000,- fra kr 1 500 000. Verdi på boligen kunne sammen med eventuell fellesgjeld ikke overstige kr 2 500 000,-. Før ny forskrift og nye retningslinjer i 2014 og en samtidig innskjerping fra Finanstilsynet i forhold til bankenes utlånspraksis, ble startlån gitt i samfinansiering med andre banker i nesten 50 % av sakene. I 2013 ble det gitt startlån i samfinansiering med bankene i 311 saker. av totalt 6 34 saker. De fleste av disse sakene hadde de siste årene en total kjøpesum på mellom kr 2 000 000,- og kr 2 500 000,-. I dag er samfinansiering svært sjelden. Dette skyldes blant annet Finanstilsynets krav om minimum 15 % egenkapital, og dertil at bankene stiller seg negativt til at Startlån kan tre i stedet for egenkapital. Kravet om at nedbetalingslån med pant i boligen ikke kan utgjøre mer enn 85 % av boligens verdi ble gjentatt i forskrift fra Finansdepartementet av 15. juni 2015. I 2014 var antallet saker med samfinansiering redusert til ca. 30 saker hvor halvparten var saker som ble innvilget etter gammelt regelverk. I 2015 ble det gitt 7 lån i samfinansiering med annen bank, og så langt i 2016 er det gitt 2 lån hvor låntaker samtidig tok opp lån i bank til kjøp av bolig. 7
En konsekvens av dette er at låntakerne får lavere kjøpesum å kjøpe bolig for. Det har i tillegg vært en jevn prisstigning på bolig slik at de fleste boligene har steget i verdi siden 2012. Dette medfører at det er vanskeligere å finne egnede boliger med mer enn ett soverom for under kr 2 000 000,-. Boliger med flere rom til under kr 2000 000,- er da ofte i dårlig stand og har behov for oppgradering. Noe som få av våre låntakere har økonomi til. Det er da som regel barnefamilier som har behov for mer enn et soverom. I de tilfeller hvor husstanden ikke selv har egenkapital, så er vanskelig å finne egnet bolig. Et lånebeløp på kr 2 000 000,- er ikke tilstrekkelig for å kunne kjøpe seg nøktern og egnet bolig. De husstander som etter våre beregninger har en god pluss i våre budsjett har blitt oppfordret til å gå i bank for å få tilleggsfinansiering der. Bankene har blitt tilbydd 1. prioritet og har kunnet velge hvor stor andel av kjøpesummen de vil ta. Det viser seg å være vanskelig i de fleste sakene. De aller fleste får avslag med begrunnelse at de ikke har tilstrekkelig egenkapital slik at det totale lånebehovet inkludert startlån, overstiger 85 % av boligens verdi. Det har i noen saker med husstander med flere barn og ofte hvor disse har bodd i kommunal bolig, blitt gitt dispensasjon for maksimal lånebeløp på kr 2 000 000. De aller fleste av disse sakene har medført at de har kjøpt seg boliger som er egnet for husstanden i prisklassen mellom kr 2 000 000 og kr 2 400 000,- Det er derfor behov for å øke lånebeløpet, og som en følge av dette også grensen for maksimal kjøpesum/verdi på boligen. Lånebeløpet foreslås økt til kr 2 500 000 og maksimal kjøpesum/verdi inkludert fellesgjeld foreslås økt til kr 2 750 000,-. Økningen i lånebeløp er i hovedsak begrunnet med manglende mulighet for samfinansiering og dertil manglende mulighet for å få kjøpt egnede boliger for barnefamilier for kr 2 000 000,-. Det er ikke tilsvarende behov for å øke maksimal kjøpesum med tilsvarende beløp som økningen i lånebeløp. Det ses hen til at startlån skal gis til nøkterne boliger. I de tilfeller hvor det er behov for å kjøpe dyrere boliger f.eks. ved barnerike familier eller husstands medlemmer med funksjonsnedsettelse vil det kunne gis dispensasjon. Økonomisk vurdering Bergen kommune sitt utlån er i tillegg til forskrift om startlån og kommunale retningslinjer også bundet av de budsjettmål som er satt opp for utlånet samt innvilgende startlånsmidler fra Husbanken. Budsjettmålet for perioden 2015-2018 er et utlån på kr 450 000 000. Dette samsvarer hva som er omsøkt og innvilget fra Husbanken for 2015 og 2016. Utlånet i 2014 utgjorde 343 millioner kroner. Utlånet i 2014 kom ikke i gang før mai/juni 2014 på grunn av stans i saksbehandlingen. Ser man på utlånet i 2.halvdel i 2014,så ville dette ha utgjort ca. 450 millioner kroner i snitt for hele året. I 2015 ble det utbetalt kr 434 millioner kroner. Dette er tilnærmet opp til mål om 450 millioner kroner. 8
Så langt i 2016 er det utbetalt 175 millioner kroner fordelt på 116 lån Dette gir en snitt på underkant av 30 millioner pr. mnd., fordelt på i snitt 19 lån. Følger resten av året denne trenden vil det utgjøre et totalt utlån på 360 millioner kroner. Et budsjettmål på 450 millioner kroner gir til sammenligning et snitt på 37,5 millioner pr mnd. Det ligger derfor an til et underforbruk på 90 millioner kroner. Det er antatt at økning i lånebeløpet ikke vil få de største utslagene i det totale lånevolumet. De fleste av våre søkere har ikke betjeningsevne for lån høyere enn kr 2 000 000,-. Økningen vil i hovedsak få betydning for husstander med to søkere. Både i 2015 og så langt i 2016 utgjør husstander med to lånsøkere/låntakere 20 % av de lån som er utbetalt. Ikke alle av disse har mulighet til å låne mer enn kr 2 000 000,-. Økningen i inntektsgrensene vil medføre at flere kan få lån. I 2015 og i 2016 frem til april er det gitt avslag i 443 saker, hvor av 238 er definert som husstander med barn. I ca. 95 av disse var begrunnelsen for høy inntekt eller antatt for høy inntekt ved utnyttelse av inntektspotensialet. I de saker hvor faktisk inntekt er lagt til grunn (ca. 60 saker) så er det ca. 20 av disse som ville ha fått lån med de endringene som blir foreslått. Med utgangspunkt i et lån på kr 2 000 000 så vil dette medføre en økning på 40 millioner kroner. I tillegg kommer de som ikke har søkt fordi de har vært eller blitt gjort kjent med retningslinjene, og derfor ansett det som unødvendig å søke. Det er vanskelig å tallfeste disse. Det antas at det er grunnlag for å kunne doble overnevnte beløp. Dette vil gi en økning på inntil 80 millioner kroner. Pr dags dato antyder dette at det er økonomisk grunnlag for å kunne utvide målgruppen slik at denne treffer bedre samt øke lånebeløpet slik at flere kan kjøpe seg en egnet bolig. 9
Retningslinjer etter endringer FORMÅL Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. HVEM KAN FÅ LÅN - Målgruppe: Barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, og andre økonomiskvanskeligstilte husstander. - Lånesøkere må dokumentere at husstandens fremtidige inntekter er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån, i tillegg til levekostnader fastsatt av kommunen. - Søknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. - Begge ektefeller, samboere eller partnere skal være låntakere Inntektsgrenser: Veiledende inntektsgrenser Husstand Tilskudd Maks inntekt for lån 1 voksen uten barn 300 000 370 500 1 voksen med 1 barn 330 000 440 000 1 voksen med 2 barn 375 000 486 000 1 voksen med 3 barn 420 000 532 500 2 voksen uten barn 360 000 486 000 2 voksen med 1 barn 410 000 555 500 2 voksen med 2 barn 460 000 602 000 2 voksen med 3 barn 510 000 648 000 OPPHOLD I NORGE I FORBINDELSE MED ARBEID - Finansiering gis kun ved faktisk og varig bosetting, herunder også ektefelle/samboer og barn - Bolig i hjemlandet forutsettes solgt, og egenkapital skal benyttes ved kjøp av ny bolig - Søkerne må ha norsk fødsels- og personnummer - Det må foreligge selvangivelse/utskrift av likning før lån kan innvilges HVA KAN DET GIS LÅN TIL - Kjøp av bolig - Utbedring av bolig - Oppføring av bolig, som toppfinansiering sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansieringsinstitusjoner - Refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen - Forhåndstilsagn kan utstedes REFINANSIERING - Søknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser - Lånet må sikres med pant innenfor boligens verdi - Husstanden må stå i fare for å miste boligen på tvangssalg 10
- Det innvilges lån til refinansiering kun 1 gang KRAV TIL BOLIGEN - Maksimal kjøpesum kr. 2.750.000,- inkl. fellesgjeld - Pris må ikke overstige takst/markedsverdi i vesentlig grad (15 %) LÅNEUTMÅLING - Maksimalt lånebeløp fra kommunen er kr. 2 500 000,- - Låneutmåling fastsettes innenfor 100 % av kjøpesummen, nybyggings eller utbedringskostnader eller boligens verdi, pluss eventuelle omkostninger - Egenkapital over kr. 50.000,- forutsettes brukt til kjøp/bygging/utbedring UTMÅLING AV BOLIGTILSKUDD - Boligtilskudd utmåles skjønnsmessig fra 10 til 30 % av boligens verdi - Boligtilskudd utmåles til varig vanskeligstilte husstander - Egenkapital (herunder arv, forskudd på arv, gave) må dokumenteres på søknadstidspunktet - Egenkapital utover kr. 50.000,- vil føre til avkortning av boligtilskuddet tilsvarende tilgjengelig egenkapital. I særlige tilfeller kan kommunen skjønnsmessig avkorte tilskuddet med et lavere beløp - Tilskuddet avskrives med 5 % pr år husstanden bor i boligen. Overdras eller fraflyttes boligen skal resttilskudd innfris RENTE OG AVDRAGSVILKÅR - Renten følger Husbankens rente, tillagt 0,25 %. Låntaker kan velge flytende eller fast rente - Lånet kan nedbetales over inntil 30 år som annuitetslån. I særlige tilfeller kan varig vanskeligstilte med inntekt under grensen for tilskudd, tilbys inntil 50 års nedbetalingstid - Månedlige terminer, med termingebyr f.t. kr. 30,-. Gebyret kan endres av kommunen. - Etableringsgebyr på 0,5 % av lånets størrelse, maksimalt kr. 2.500,- SIKKERHET - Kommunen skal ha 1. prioritetspant i boligen - 2 prioritet aksepteres der kjøpesummen delvis er finansiert i annen finansieringsinstitusjon. Kommunens lån skal ha pant innenfor boligens verdi DISPENSASJONER - Administrasjonen kan dispensere fra ovennevnte KLAGE - Vedtak om finansiering gis som enkeltvedtak. Enkeltvedtaket kan påklages til klagenemnden. Klagen må fremsettes senest 3 uker etter at vedtaket er mottatt 11