Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten
Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier
Matrikkelloven 5 bokstav e «festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.»
Matrikkelforskriften 30 Matrikuleringsplikt for varige og eksklusive og varige bruksretter Rundskriv for tinglysingen kap. 14.4
Matrikkelloven 13 «Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.»
Matrikkelforskriften 31 (1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal det også foreligge dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. (2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. (3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten.
Ett vesentlig vilkår; Krav til geografisk klarhet (ml 10 andre ledd); Festegrunn kan ikke opprettes på/i: uregistrert jordsameie registrert, men ikke-tinglyst jordsameie om festegrunnen skal tinglyses teig med flere matrikkelenheter Teig med mnr mangler Gjelder også i saker hjemlet i ml 9 b-h.
Matrikkelloven 24 femte ledd «I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter 13, eller registrering av jordsameige etter 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt.» Dvs. to trinn: 1. Oppretting i matrikkelen Kommunen 2. Tinglysing Partene/jordskifteretten direkte overfor tinglysingen
Hva skjer? (1) Forslag til endringer i matrikkelloven: Høringsnotat: «Organisering av eiendomsoppmålingen» Høringsfrist 21.11.2016
Hva skjer? (2) Pkt 7.3 Registrering av bruksretter Tinglysingsforskriften 4 sjette ledd blir opphevet ved innføring av e-tinglysing; «Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Stedfesting kan skje ved tekstlig beskrivelse eller ved anmerkning på tegning eller kart. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing. For øvrig kommer matrikkellovas bestemmelser til anvendelse.»
Hva skjer? (3) Stedfesting av bruksretter er derfor foreslått inntatt i matrikkelloven 19:
Hva skjer? (4) KMD foreslår videre at det i forskrift gis nærmere regler for håndtering av særskilt matrikulerte rettigheter etter tidligere lovverk («annen matrikkelenhetstype»), så som fallretter mv., jf. matrikkelloven 5 tredje ledd.
Hva skjer? (5) Verd å merke seg: Fra kap. 6.5 Matrikkelføring mv. «KMD ber høringsinstansene også vurdere eventuelle andre forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen eller bedre effektivitet i den løpende føringen»
Litt om jordsameie (1) NOU 1999:1 kap. 10.5.3: «Jordsameie er en spesiell type realsameie som en mest typisk finner i utmarksområder. Realsameier kan være særskilt matrikulert, og disse faller utenfor definisjonen av jordsameie»
Litt om jordsameie (2) Definisjon: Matrikkelloven 5 d; «grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedomar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane.» Har oppstått som følge av ufullstendig deling. Registrering av eksisterende jordsameie; Ml 14 og mf 32 (registrering i matrikkelen) og ml 24 femte ledd (tinglysing)
Litt om jordsameie (3) Oppretting av nytt jordsameie Krever tillatelse etter pbl 20-1 første ledd, bokstav m, Ml 10 (Felles vilkår for å opprette ny enhet) MF 28; «Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten»
Litt om jordsameie (4) Merknaden til 28; MD «varslet ved framleggelsen av ot.prp. 70 (2004-2005) at departementet vil vente med å åpne for å opprette nye jordsameier til en har fått mer erfaring med praktiseringen av den nye loven.» «I de fleste tilfellene vil behovet for å opprette nye realsameier dekkes mest hensiktsmessig ved å opprette sameiet på egen grunneiendom og sikre koblingen mot matrikkelenhetene som skal stå som eiere gjennom tinglysing.»
Litt om jordsameie (5) Rundskriv H-18/15, pkt 15: Jordskifteretten har adgang til å opprette nytt jordsameie, jf. 28. Bestemmelsen er ikke endret. Departementet finner likevel grunn til å understreke at adgangen ikke er ment å dekke behovet for oppretting av nye realsameier generelt, men er ment å dekke tilfeller som kan oppstå ved omdanning av eksisterende jordsameier. Behovet for å opprette nye realsameier vil i de fleste tilfeller mest hensiktsmessig dekkes ved å opprette sameiet på egen selvstendig grunneiendom og sikre koblingen mot matrikkelenhetene som skal stå som eiere gjennom tinglysing. Framgangsmåten kan benyttes både av jordskifteretten og kommunen. Denne type løsninger kan for eksempel benyttes når det er behov for å etablere felles lekeplass eller parkeringsplass som sameie mellom eiendommer i et boligfelt.
Litt om jordsameie (6) Adgangen til å opprette ny (dele fra) grunneiendom i jordsameie: Hovedregel: Jordsameiet må være registrert og tinglyst, jf. MDs prinsipputtalelse av 22. juni 2012, pkt. 1. Noen unntak: Krav om matrikulering med hjemmel i matrikkelloven 9 b-h, jf. Rundskriv H18/15, pkt. 14. Oppløsing av jordsameie; jordskifteretten
Takk for meg!