Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2010/2172-3 Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Finansreglement for Flatanger kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 08.06.2010 Flatanger Kommunestyre 17.06.2009 Rådmannens innstilling Forslag til finansreglement datert 03.12.09 for Flatanger kommune vedtas.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 03.03.2010 Krav til nytt finansreglement i kommunen X 07.04.2010 Finansreglement S 25.05.2010 Finansreglement for Flatanger kommune. KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos Saksopplysninger I februar måned 2008 fikk vi en melding fra KomRev Trøndelag IKS om at finansdelen av vårt økonomireglement var blitt underlagt vurdering av KomRev på bakgrunn av tilgjengelig spesiell kompetanse hos dem. På dette tidspunkt var det også blitt fremmet nytt utkast til finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner etter den siste tids hendelser på finansområdet (Terrasakene). Etter at dette forelå sendte vi hele saken til vår hovedbankkontakt for samordning til et samlet ferdigstilt forslag. Dette mottok vi ikke før i november 2009. Av presserende grunner kom vi ikke videre med dette før nå i vår og det er blitt oversendt til KomRev for ny kvalitetssikring med svarfrist utløp i skrivende stund. Foreløpig er det ikke mottatt svar fra KomRev Tr.lag IKS. De nye reglene for finansforvaltning, som ble vedtatt som forskrift den 09.06.2009, har lagt opp til en noe strammere praksis enn det som har vært gjeldende. Dette gjelder spesielt tilgangen til kompetanse om finans og til krav til rapportering til kommunestyret. Det skal ellers ikke tas vesentlig finansiell risiko og det skal legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Ansvarsdelingen mellom kommunestyret og administrasjonen er presisert. Det er en del formkrav og det vises derfor til vedlegg. Vurdering Forholdet til finansiell risiko er normalt mer fjerntliggende vedr de økonomiske anliggender en kommune har. Det har heller aldri vært noe tema for vår kommunes forvaltning sjøl om man tidvis vurderer hvordan likviditeten skal håndteres. Men likviditetshensynet omfatter i all hovedsak spørsmålet om hvor stor den gjeldende beholdning er til å dekke de løpende utgifter og spesielt om den er tilstrekkelig for å klare de månedlige lønnsutbetalinger. Vi kan derfor lett bemerke at det er ikke akkurat en kommune av vår type som har foranlediget behovet for nye krav til finansforvaltning. En har derfor heller intet behov for å påpeke spesielle behov eller krav til et reglement som dette, utover at det er nødvendig at det stemmer med de regler som er gjort gjeldende. NKK Kommunaløkonomisk Forlag har nylig gitt ut en Veileder; Kommunalfinans en veileder for kommunale ledere og politikere. En vil i det videre forholde seg til denne i omtalen av saken. Som foran nevnt vil det bli et spørsmål for kommunen om hva som skal gjøres ift å kunne inneha den anbefalte kompetanse. Velger kommunen selv å stille betydelige krav må man sende aktuelle ansatte på høgskolestudiet i kommunalfinans. I motsatt tilfelle må man uansett skaffe tilveie kompetanse, men da kjøpe tjenester hos andre. Dette for å tilfredsstille forskriften.
Bruk av finansielle markeder Dette gjelder: - Betalingsformidling og kontohold - Låneopptak og gjeldsforvaltning - Finansinvesteringer og finansforvaltning - Pensjonsforpliktelser og pensjonsforvaltning De to første strekpunktene er de aller vanligste. Tredje strekpunkt har oppstått av individuelle, ofte historiske årsaker hos enkelte kommuner og består som regel i å få noe positivt til å vokse videre. Fjerde strekpunkt ivaretas av vårt pensjonsselskap, men her inngår vi i en betydelig finansforvaltning. For øvrig gjelder ikke finansforskriften interkommunale selskaper og aksjeselskaper, men kommunens deltagelse her må inngå i kommunens overordnede totale finansrisiko. Finansforskriften gjelder dog interkommunalt samarbeid ellers. Risiko Risiko = Sannsynlighet x konsekvens Eksempler: Valg av flytende og/eller fast rente. Div renteinstrumenter. Innkjøp av el energi, sikring og risikotagning. Kjøp av forsikring. Valg av dekning og egenandel Evt kommersielle aktiviteter ift et marked som etterspør eller ikke Plassering av kommunens finansielle midler evt overskuddslikviditet ) Kortsiktig/langsiktig og spekulasjon i avkastning og risiko Valg av risiko for plassering av pensjonsmidlene er en spekulasjon i at høy avkastning på midlene vil lede til mindre behov for tilleggsinnbetalinger. Andre typer innkjøp og kontraktinngåelser Styring, oppfølging og kontroll av datterselskaper og lignende selskaper/foretak Finansforskriften Her bestemmes : - Det skal vedtas minst 1 en- gang hver kommunestyreperiode - Konkrete bestemmelser skal innarbeides som skal hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko. Skal ses i sammenheng med kommunens økonomiske evne til å bære risiko. - Besitte finanskunnskap. Dette er ikke definert. Kommunen holdes ansvarlig for en forsvarlig forvaltning. - En minimumsbestemmelse er at reglementet skal angi hva som er langsiktige finansielle aktiva. Dette handler ikke om såkalt ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål. Dette skal kommunestyret selv avgjøre og konkret angi dette. - Spesielle krav stilles til hvilke finansielle instrumenter som kan benyttes. Med det menes at de som ikke listes opp i reglementet heller ikke kan benyttes.
- Det skal framgå hvordan rapporteringen til kommunestyret skal skje og hvordan avvik fra reglementet håndteres. Her skal kommunestyret tenke hensiktsmessighet for egen kommunes evne og risikotagning. - Fra 01.07.2010 skal uavhengig instans gjøre en kvalitetssikring før reglementet tas opp til behandling og vedtak. - Det skal utarbeides administrative rutiner og uavhengig instans skal vurdere rutinene. - Det åpnes for at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva kan godta noe høyere finansiell risiko og evt lavere likviditet i bytte for muligheten for en høyere avkastning på lengre sikt. - Tapspotensialet for kapitalforvaltningen skal ses i lys av kommunens finansielle buffere (frie fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på finansplasseringene. For å finne ut graden av finansiell risiko som kommunen tar, skal det (normalt) gjøres en matematisk test, såkalt stresstest etter nærmere angitte indikatorer. Rådmannens merknader: Vedlagte forslag til reglement bygger på ny forskrift og tidligere gjennomgang fra KomRev Trøndelag av den finansdel i det økonomireglement som tidligere er fastsatt. Rådmannen mener forslaget gir uttrykk for tilstrekkelige regler for vår kommune for å holde orden på finansforvaltningen. Ovenstående krav anses tilstrekkelig imøtekommet. Ndgj kravet til egen fagkunnskap vil en bemerke kort at det vil bli søkt å finne rom for deltagelse på kompetansehevende tiltak i nødvendig grad. For øvrig må vi kjøpe tjenester for nærmere analyser når det anses nødvendig. Rådmannen vil legge fram en vurderingsdel av finansforvaltningen rutinemessig ved tertialrapport nr 2 og ifm årsmeldingen for regnskapsåret. Kommunene har etterlyst overfor staten hva som forstås med vesentlig finansiell risiko. Til det har Departementet den 23.09.2009 svart at dette må det bli opp til kommunestyret selv å definere ut ifra egen situasjon og kompetanse. Rådmannen vil avslutningsvis bemerke at det pr dags dato ikke sees å ha vært reelle overveielser knyttet til spesiell finansforvaltning, selv om tilbudene om dette til tider har vært hyppige. Lauvsnes 26 mai 2010 Rune Strøm Rådmann Gunnar Einvik
Gunnar Einvik