Fagskolen i 2013 Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles Ivar Lien 1
Lov om fagskoler 2003 Fagskoleutdanning = Yrkesrettet høyere utdanning Fra et halvt til to års utdanning, modulbasert, hel- og deltid Utdanningene skal være yrkesrettet tertiærutdanning Kompetansen skal kunne tas i bruk direkte i arbeidslivet Skal tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse (inkl. sertifiseringer som mesterbrev og installasjonsprøve) Fokus på samarbeid og kreativitet Godkjennes av NOKUT (samme som høgskolene) Loven ble revidert i 2007, skoler kan gis akkreditering, skal ha system for kvalitetssikring. Fagskolebegrepet lovbeskyttet. Fagskoleutdanning er en tertiærutdanning (Enstemmig KUF-komite V-07, og T. Aasland H-2009) 2
Opptakskrav 8 Fullført videregående opplæring/realkompetansevurdering a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole b) minst 5 års relevant praksis uten relevant yrkesutdanning fra videregående skole, og med realkompetanse i felles allmenne fag c) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. d) det kan gjøres opptak på grunnlag av relevant realkompetansevurdering. 9 Spesiell opptakskrav Søkere til maritim utdanning må dokumentere 36 mnd sertifikatgivende fartstid, og dokumentere bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO 60). Opptak til naturbruksstudier (FI og HVAM): For utdanning innen planteproduksjon og driftsledelse kreves fullført treårig utdanning fra naturbruksprogrammet (Alt. 2+2). Unntatt her er fiske og fangst, akvakultur og reindrift. Realkompetansevurdering Søker må ha minst fem års relevant yrkespraksis eller skolegang. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. 3
4
Overgang fagskole høgskole: UH-loven 3-5. Godskriving og faglig godkjenning (1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. (2) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. (3) Universiteter og høyskoler som er akkrediterte etter denne lov avgjør selv søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med. (4) I særlige tilfeller kan godkjenning etter tredje ledd gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. (5) NOKUT har ansvar for å formidle informasjon om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning etter tredje ledd og skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis. Departementet kan i forskrift gi regler om NOKUTs ansvar og myndighet. (6) For vurdering av utenlandsk doktorgrad i andre tilfeller enn ved søknad på utlyst stilling ved institusjonen, kan styret ved institusjonen fastsette at søkeren skal betale et vederlag som dekker institusjonens utgifter for vurderingen. (7) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen. 5
Overgang for toårig teknisk fagskole Oppnevning av arbeidsgruppe for innpassing av teknisk fagskoleutdanning i ingeniørutdanning Leder av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) oppnevner herved arbeidsgruppen som skal arbeide med fagskoleutdanning som alternativ opptaksvei til høyere teknisk utdanning og innpassing av slik utdanning i ingeniørutdanningene. Arbeidet er nødvendig grunnet ny rammeplan for ingeniørutdanning, samt at NRT ikke tidligere konkret har arbeidet med innpassing av tekniske fagskoleutdanninger som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning, i ingeniørutdanning. Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Utarbeide en oversikt over godkjente tilbud av teknisk fagskoleutdanning og relatere dem til hvilke tilbud i ingeniørutdanningen det er aktuelt med innpassing for. Utarbeide forslag til en praksis for godkjenning som medfører at Stortingets forventning om en tilnærmet lik praksis for godkjenning blir oppfylt og slik at omfanget av eventuelle fritak er tilnærmet forutsigbart. Foreslå mønstermodeller for innpassing av fagskoleutdanning i ingeniørutdanning slik at det kan danne grunnlag for lokale tilpasninger for fagskoleinstitusjoner og ingeniørutdanninger som ønsker å samarbeide. Gi tilrådning til hvilke faglige elementer fra videregående opplæring, teknisk fagskoleutdanning, forkurs, realfagskurs eller TRESS som kan tas for at de med teknisk fagskoleutdanning skal oppnå likeverdige kvalifikasjoner med matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. 6
Finansiering Kommuneproposisjonen 2014 6.4.7 Fagskoler (side 80) I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til 2013 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter. Det foreslås at midlene også for 2014 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det for fylkeskommunalt finansiert fagskoleutdanning er antall registrerte studenter høsten 2012 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2014. Av landets 115 fagskoler er om lag 40 pst. offentlig eide. Tilskuddet som kanaliseres gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene gir finansiering av 6 678 studieplasser for fagskolestudenter, jf. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om fagskoler for 2012. Med bakgrunn i at regjeringen i Ot.prp. nr. 10 (2008 2009) la opp til å se innlemmingen i kommunenes inntektssystem av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan 2015, het det i kommuneproposisjonen for 2013 at regjeringen mener at 2016 framstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging av finansieringen av fagskolene. 7
Mer om finansiering Finansiering av fagskoleutdanning I KDs tilstandsrapport for fagskoler 2012 står det på side 35: Finansieringen av fagskoleutdanningen i fylkeskommunene baserer seg på fylkeskommunens rapporterte studenttall i DBH-Fagskolestatistikk per 1. oktober to år før bevilgningsåret. Se for øvrig: Tilstandsrapport fagskoler 2012 Med bakgrunn i dette kan man anta at en fagskoleutdanning innen naturbruk lar seg finansiere på samme måte som andre fagskoleutdanninger i tekniske fag og helsefag. Det er et etterslep ved at tildelingen til fylkeskommunene baserer seg på telling to år tidligere. Satsene til teknisk fagskoleutdanning har falt fra 97.000 til ca 80.000. Det er dermed ikke midler til utstyr. For helsefagene er satsen 69.500. Nasjonalt fagskoleråd har fokus på finansiering, og ser for seg: basistilskudd (basert på en kostnadsnøkkel) studenttilskudd (for å fremme dynamikk i tilbudene) utviklingstilskudd (utviklingsaktivitet for å møte nye kompetansebehov) Nasjonalt fagskoleråd er bredt sammensatt, og har fokus på både private og offentlige fagskoler 8
Prosedyre nye studier ved FI Egen arbeidsgruppe vurderer 1. Bærekraft og etterspørsel i markedet 2. Arbeidsplasser etter endt utdanning 3. Finansiering 4. Kompetanse innen fagfeltet Egen prosjektgruppe for utvikling av nye studieplaner, med slik mandat: a. Kartlegge og definere omfang b. Kartlegge mål/emne c. Utarbeide studieplan d. Finne/velge ut læremidler og utstyr e. Skaffe nødvendige godkjenninger Ekstern referansegruppe, sikrer riktig nivå i forhold til dybde og bredde denne går over til å bli Egen studienemnd, som skriver anbefaling/ikke anbefaling til styret 9
Landbruksfag Henvendelse fra Akershus fk., ved Hvam vgs Plantedyrking, driftsledelse og økonomi, ettårig studium over to år Modulbasert, kombinerer samlinger og nettstudier Rekrutteringsområde, fra flatbygdene på Østlandet Planteproduksjon,plante- og jordsmonnskunnskap, agronomi, hydrologi, energiressurser energieffektivitet, klimautfordringer, gjødselog miljøplanlegging, Driftsledelse, driftsplanlegging, HMS, kvalitetssikring (KSL), prosjektledelse, landbruksjus, Økonomi, økonomi og regnskap, bedriftsetablering, støtteordninger, statlige krav til landbruket, Nødvendige sertifikater vil inngå (KSL, plantevern, HMS Tittel, agrotekniker SØKNAD SENDT NOKUT 15.09.12, godkjent 20.12.12. 10
Modull Tema Landbruksfag - Hvam 1 Driftsledelse og økonomi - rammevilkår - bedriftsøkonomi, inkl. regnskapsanalyse - ledelse, inkl. arbeidsgiveransvar og HMS - næringsutvikling og næringsetablering 2 Planteproduksjon - jordkultur - gjødslingsplanlegging - plantevern og skadegjørere - plantekultur med dyrkningsteknikk, inkl. produksjonsøkonomi - forsøksmetodikk 3 Energi og miljø - energi i landbruket - landbruk og miljø - miljøplaner - landbruk og klima - fornybare energikilder og landbrukets energiproduksjon - virkemiddelapparat og søknadsrutiner 4 Hovedprosjekt Tverrfaglig hovedprosjekt med fordypning i driftsledelse og produksjonsfag /miljørelaterte utfordringer. Fordypningsarbeidet skal være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere moduler i utdanningen. Omfang Fagskolepoeng (% av studiet) 21 (35) SUM 60 (100) 15 (25) 12 (20) 12 (20) Uker/tim er deltid 26 uker, 520t 18 uker, 360t 16 uker, 320t 16 uker, 320t 76 uker, 1520t 11
Fjellfag Ål/Lien Hovedområde Omfang Faglig innhold Kommentar Del 1 Økonomi 15 Del 2 Fjellfag 7,5 7,5 5 5 Driftsledelse Regnskap Investeringsøkonomi Entreprenørskap Naturbasert næringsdrift - innmark Naturbasert næringsdrift utmark Forvaltning og landbrukspolitikk Utgjør fagskolefaget ledelse, økonomi (Uten markedsføring) Rammebetingelser for naturbasert produksjon Del 3 Fordypningsfag Del 4 Prosjektoppgave 10 Nettverk- samarbeid/-handling Innovasjon Nyskapning 10 Prosjektoppgave med faglig fordypning Kreativ problemløsningsteknikk Prosesskunnskap Fagskolekompetansen skal gi grunnlag for bedre samarbeid Relevant fordypningsstoff ut fra egne interesser og muligheter 1-årig fjellfagskole 60 fsp 12
Landbruksfag Storsteigen Hovedområde Omfang Faglig innhold Kommentar Del 1 Økonomi 20 Driftsledelse, økonomistyring, innovasjon og entreprenørskap. Markedsføringsledelse Del 2 Plantedyrking og grovfôrproduksjon Del 3 Småfe- og husdyrhold 15 Engvekster dyrking og høsting Beiting utmarksbeite Arktisk plantedyrking Mandelpotet 15 Sau- og geitproduksjon, melk- og kjøttproduksjon storfe, driftsbygninger og innredning, avl og videreforedling, beiteressurser. Som LØM Jordkultur, agronomi og dyrkingsteknikk, kombinert teori og praksis. Utmarksbeitelokalt fortrinn Kombinert teori og fjøssamlinger etter dansk modell (stallskole) Del 4 Hovedprosjekt? 1-årig fagskole? 10 Prosjektoppgave med faglig fordypning knyttet til ett eller flere moduler. Gjerne med utgangspunkt i egen gard eller forretningside. 60 fsp? Skal inneholde teoriog praktisk del som knyttes til teorien 13
Landbruksfag Søve Hovedområde Omfang Faglig innhold Kommentar Del 1 Økonomi 14 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse Del 2 Sauehold 18 Foring og stell av sau Avl, forplantning og helse Planlegging og styring av drifta Husløsninger for sau Klipping og behandling av ull Del 3 Foredlingsfag 18 Produktutvikling. Foredling av naturbaserte råstoffer. Konservering. Distribusjon og logistikk. Småskala produksjons- og distribusjonsstrukturer. Del 4 Hovedprosjekt 10 Tverrfaglig hovedprosjekt, eventuelt med basis i egen drift. 1-årig fagskole 60 fsp Utgjør fagskolefaget «LØM» Kombinasjon av teori, visning og praksis. Lover og forskrifter. Plassering i distribusjonskjeden. «Fra jord til bord». 14
Naturbruk Generell modell, ettårig fagskole? Planteproduksjon og driftsledelse Fjellfagskolen Gras- og kjøttprod. Sauehold Modul Hvam Ål/Lien Storsteigen 1 Driftsledelse og økonomi felles modul 2 Planteproduksjon Fjellfag Plantedyrking og grasproduksjon Søve Sauehold 3 Energi og miljø Fordypningsfag Småfe- og storfehold Foredlingsfag 4 Hovedprosjekt felles modul 15
Naturbruk Arbeidsplan etter møte 02.05.13 Samarbeidende skoler Ansvarlig skole Arbeidstittel på fagskoleutdanning Gruppe 1 Ål Søve Hvam Ål Mangesysleri og næringsutvikling Gruppe 2 Storsteigen Ål Søvs Valle Storsteigen Grovforbasert husdyrhold Gruppe 3 Blæstad Blæstad Landbruksteknikk Gruppe 4 Søve Søve Sauehold og foredling 16
Fagskolen Innlandet Målet/ambisjonene med å opprette Fagskolen Innlandet: etablere er sterkt og bredt fagmiljø sikre likeverdige fagskoletilbud i begge fylkene sikre en effektiv drift av fagskoletilbudet begge fylker sørge for god forankring i det lokale arbeidslivet i Innlandet bidra til utvikling av fleksible opplæringstilbud i begge fylker 17
Fagskolen Innlandet Partenes overordnede ansvar (Hedmark og Oppland) Partene/tilbyderne har i felleskap ansvaret for at det tilbys et fagskoletilbud i de respektive fylkene. Partene skal ha en overordnet strategi for regional næringsutvikling, hvor behovet for fagskoleutdanning skal inngå. Representantskap som oppnevner styre (3+3) Styret består av 8 personer 2+2 fra eierne, 3 fra arbeidslivet + 1 representant fra Akershus Egen samarbeidsavtale med Akershus Utdanninger på Rud, Bjørkelangen og Strømmen vgs 18
Utdanninger - modeller Tekniske fag 2 år heltid - hovedmodellen 4 år deltid 14 uker pr skoleår (Elkraft) 4 år deltid to dager pr uke (Raufoss) 3 år nettstøttet 6 saml, 3 dg (Bravida) 4 år nettstøttet 6 saml, 3/2dg (hovedmodell) 4 år videokonferanse, Kongsvinger Helsefag 2 år deltid, Gjøvik, Lillehammer, Hadeland Storhamar Strømmen, Bjørkelangen, Bærum Administrasjon, økonomi og ledelse 2 år deltid, Gjøvik Naturbruk 2 år deltid, Hvam 19
Utdanninger antall Totalt ca 800 studenter, ca 200 heltid og 600 nett- og deltid Bygg og anlegg 310 studenter (100 heltid/210 deltid) Bygg, Anlegg, KEM, FDV, Bygningsvern Elektro 130 studenter (40 heltid/90 deltid) Automatisering, Elkraft Datateknikk 30 studenter (alle heltid) Drift og sikkerhet Teknikk og industriell produksjon 80 studenter (20/70) Maskinteknikk, Maskinteknisk drift, Møbel og innredning, Logistikk og transport Helsefag 230 studenter (alle deltid) Psykisk helsearbeid, Eldreomsorg, Helseadministrasjon, Rehabilitering, Kreftomsorg og lindrende pleie, Barsel og barnepleie, Miljøarbeid innen rus, Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid, Helse, aldring og aktiv omsorg. Administrasjon, økonomi og ledelse 30 studenter (alle deltid) Økonomi og ledelse Naturbruk Planteproduksjon og driftsledelse (NY H-13) Fylkesnavn Studenter- 12/13 Oppland 277 Hedmark 167 Akershus 137 Buskerud 46 Møre og Romsdal 19 Sør-Trøndelag 26 Oslo 28 Vestfold 21 Aust-Agder 4 Sogn og Fjordane 11 Østfold 14 Rogaland 3 Hordaland 13 Nord-Trøndelag 14 Vest-Agder 4 Nordland 12 Telemark 11 Troms 2 Finnmark 1 Svalbard 1 Sum 811 20