INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4

INNHOLD Innledning 2 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4 2 Situasjonen i dag. 5 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2012 3 Overordnede mål og strategier.... 7 4 Budsjettforutsetninger og budsjettrammer i drift.. 8 - Statsbudsjettet 2013 Nasjonalt nivå - Hva betyr statsbudsjettet for Flekkefjord kommune - Budsjettforutsetninger - Budsjettrammer 2013 Behov for tiltak som reduserer netto drift - Risikovurdering - Økonomisk oversikt drift med budsjettskjema 1a og fordelte driftsrammer skjema 1b 5 Investeringsrammer... 17 - Økonomisk oversikt investering med budsjettskjema 2a Sidetall 6 Prioriteringer og tiltak.. 19 - Drift - Investeringsprogram 7 De enkelte tjenesteområder. 27 7.1 Administrasjon og utvikling / politisk styring.... 28 7.2 Oppvekst og kultur... 32 Skole og kompetanse.. 32 Barnehager... 38 Ressurssenter barn og unge.. 40 Kultur og fritid 43 7.3 Helse og velferd... 46 Helse og omsorg.. 46 Sosial og flyktninger. 51 7.4 Samfunn og teknikk. 53 Teknisk drift... 53 Teknisk forvaltning... 55 Bygg og eiendom. 58 8 Brukerbetaling / avgifter pr. 1. januar 2013.. 60 9 Bystyrets vedtak 20.12.2012 64 Dokumentet «Økonomiplan 2013-2016 og Budsjett 2013» er tilpasset den politiske behandlingen i tråd med gjeldende bestemmelser i kommunelov med forskrifter og kommunens eget økonomireglement. Det utarbeides i tillegg et vedlegg for den administrative styring hvor budsjettet 2013 er detaljert på det enkelte ansvar. Tilsvarende gjelder også for hvert prosjekt i investeringsbudsjettet 2013. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 1

Innledning «Her er sørlandssmilets ytterkant, Den siste hvite by Før Norges kinn mot Nordsjøen» (Cecilie Larsen) «Kappes om å hedre hverandre» Flekkefjord med alle sine fortrinn har engasjerte innbyggere, dyktige medarbeidere og inspirerende flott ungdom som gir tro på vekst og utvikling for denne kommunen hvor sørland møter vestland. For å lykkes må det formuleres visjoner, settes mål og ledes i rett retning for å følge den strategien som er valgt. Gjennom den pågående samfunnsplanleggingen kan vi alle være med å påvirke fremtiden. I denne flotte kommunen, preget av nærhet, omsorg og engasjement, kan vi sammen motivere hverandre til å nå lenger og glede oss over at vi selv og andre lykkes! Flekkefjord i fremste rekke Rådmannen legger frem et budsjettforslag som nærmer seg 670 millioner i inntekter (inkl. finansinntekter) og 665 i samlede kostnader. Marginen på 5 millioner skal kunne ta høyde for svingninger i drift eller til å kunne bygge opp driftsfond, og det vil kreve god styring, kontroll og evne til rask omstilling for å nå resultatet. Se egen risikovurdering i budsjettdokumentet. Det er rådmannens ansvar til enhver tid å foreslå prioriteringer og mest mulig effektiv bruk av den økonomiske rammen. Gode medspillere vil gjennom utvikling og innovasjon kunne gjennomføre endringer og å utvikle nye måter å jobbe på som gjør oss til en foregangskommune. Flekkefjord har en lavere befolkningsøkning enn landsgjennomsnittet og kommunen har behov for nye unge, voksne innbyggere for å tilstrebe vekst i antall innbyggere og for en jevnere aldersfordeling. Derfor er «vilje til vekst» en viktig leveregel i all tjenesteproduksjon og alt utviklingsarbeid. Hvor er vi i dag? Det ytes gode tjenester fra alle tjenesteområder til tross for at de økonomiske rammene oppleves til dels knappe. Vi har hatt særlige utfordring innen plan, byggesak og oppmåling, dette er i bedring ved at restansene minker. Dette har vært politisk satsingsområde og ressursene er styrket gjennom de siste års budsjett. Innen skole og barnehage er det fokus på tidlig innsats og god ledelse for å gi gode resultater og beholde god trivsel blant elever og lærere. Nye barnehageplasser er tatt i bruk og det er nye bygg under planlegging og gjennomføring. Samhandlingsreformen førte til merkostnader særlig de første måneder i år, driften er nå tilpasset til å kunne ta ansvar for utskrivningsklare pasienter innen fristen. Det er flyttet ressurser til ny forvaltningsenhet, dette skal sikre likebehandling og forutsigbar saksbehandling. Geriatrisk dagtilbud er samarbeid mellom kommuner og sykehus og er sammen med andre satsingsområder med på å endre måten tjenester ytes på. Flekkefjord kommune har en sentral rolle i det regionale helsenettverket. Flekkefjord kommune er pådriver for interkommunalt samarbeid på områder det er mulig å bli mer robuste og effektive ved samarbeid med andre. Det er lagt program for lederutvikling og iverksatt tiltak for å øke nærværet. Å ville utvikling og vekst betyr også en tydelig og tilretteleggende næringspolitikk hvor kommunen kan legge til rette med næringsområder, jobbe for bedre infrastruktur (E39), bidra til gode levekår og fritidstilbud. Dette har vært en overgripende satsing i organisasjonen. Budsjett og økonomiplan Utgangspunktet for budsjett 2013 og økonomiplan 2013 til 2016 er videreføring av budsjett 2012, korrigert for nødvendige tiltak og tilpasning til økonomisk ramme. Neste år får vi mindre utbytte fra Agder energi enn forventet (7,3 millioner mindre enn budsjett 2012) og tilskuddsperioden til flere barnevernstiltak er utløpt. Kommunen bruker en stor del av budsjettet innen helse og omsorg da vi har flere eldre og funksjonshemmede med behov for tjenester enn gjennom- Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 2

snittskommunen. Budsjettforslaget inneholder tiltak som tar høyde for økte behov og endringer i økonomiske rammer til disposisjon. Eiendomsskatt økes kun gjennom grunnlaget og ikke gjennom økt promille. Kostnadsindeksen sier at Flekkefjordkommune er 9,62% dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen og kommunen kompenseres i stor grad for dette gjennom rammetilskuddet fra staten. Budsjettforslaget tar høyde for lønnsutvikling, pensjonskostnader og prisstigninger. Rentenivået er beregnet å stige fra 3,06 til 3,5 de siste årene i perioden. I rådmannens forslag til budsjett er det en klar dreining av tjenester samtidig som utviklingsperspektivet opprettholdes med fortsatt satsing på samfunns- og næringsutvikling. Budsjettet inneholder følgende driftsmessige prioriteringer og satsingsområder: Valgfag i 9. klasse Kulturskole i SFO Økt lærertetthet ungdomsskolen Spesialpedagogiske tiltak førskole Styrking byggesaksbehandling Styrking arbeidsgiverkontroll/ skatteinnkreving Nye barnehageavdeling Søyland skole Nytt nødnett Videreføre kvalitetskoordinatorer Økte tjenestebehov og behov for bemanning i bolig Styrking strømbudsjett Endringer i skolestruktur Skoledrevne distriktsbibliotek Samlokalisering tjenestetilbud Redusert tjeneste innen voksenopplæringen og helse- og omsorg Helårsvirkning tidligere reduksjoner barnehage Rådmannen foreslår å videreføre mange av de planlagte investeringene og investeringsprogrammet for perioden inneholder: Utbygging av skole og barnehagebygg Boliger for personer med behov for tilrettelagte boliger og tjenester Investering i effektiviserings- og rehabiliteringstiltak Utviklingstiltak som kultursenter, gangbro, Hidra landfast og tilrettelegging for småbåthavn Endelig investering til kultursenter må diskuteres i neste økonomiplanperiode når anbud er kjent og ekstern finansiering avklart. Budsjettprosessen er videreføring av innsparingsarbeidet som begynte i vår. Mange har vært involvert; politikere, tillitsvalgte, medarbeidere og ledere. Det oppleves slitsomt å stadig måtte tilpasse driften til nye rammebetingelser, og mange kunne ønske seg arbeidsro i lang tid fremover. Den viktigste egenskapen vi vil trenge i organisasjonen er nok evnen til å fange endringer i tide og kunne snu oss i tråd med politiske prioriteringer og som ruster oss for fremtiden. Underveis vil det være meningsfylt arbeid, mye å lære, gode tilbakemeldinger og flotte arbeidslag som i sum kan bidra til arbeidsglede for dyktige medarbeidere. Det vil være den største ressursen vår kommune har å bygge på! Flekkefjord 30.10.12 Tone Marie Nybø Solheim Rådmann Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 3

1 Økonomiplanens forankring og hensikt Lovverk og planlegging Bestemmelsene om utarbeidelse av økonomiplan finnes i Kommunelovens 44. En økonomiplan er en langtidsplan for økonomisk planlegging. Økonomiplanen skal minst omfatte de kommende fire budsjettår. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Planen legges til grunn ved det årlige budsjettarbeidet og den øvrige planvirksomhet. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i den 4 års periode planen gjelder for. Den skal være satt opp på en oversiktlig måte. Det skal for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, og planen skal være saldert i hele 4-årsperioden. Gjennom økonomiplanen får kommunen en oversikt over den økonomiske handlefrihet, og kan foreta prioriteringer av ressursbruken til ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Hensikten med å utarbeide en økonomiplan Skal kommunens økonomi bli ivaretatt og styrt på en oversiktlig og god måte, er det ikke tilstrekkelig kun å operere med årlige budsjetter. Tidsperspektivet til hvert enkelt årsbudsjett er for kort til at konsekvensene av vedtatte investerings- og driftstiltak kommer klart nok fram. Svært mange vedtak har økonomiske konsekvenser som strekker seg langt ut over ett år. Økonomiplanen skal sørge for: God økonomisk oversikt. Økonomiplanen er et godt virkemiddel for å samle trådene siden planen gir oversikt over nåværende og kommende inntekter, over dagens drifts- og investeringstiltak, samt planlagte investeringer og prioriteringer av disse. Samtidig gir økonomiplanen en vurdering av driftskonsekvensene av nye tiltak. Langsiktighet og kontinuitet Kravet til fire års tidshorisont og kravet til årlig rullering skal sørge for at økonomiplanleggingen vurderes i et langsiktig perspektiv hvor fortid, nåtid og framtid knyttes sammen. Samordning Økonomiplanen knytter de nødvendige forbindelsene mellom kommuneplanen, sektorplaner og de økonomiske konsekvensene av hele planleggingsvirksomheten. Informasjon Økonomiplanen skal være et godt informasjonsdokument til bruk både internt i organisasjonen og i forhold til andre interessenter som f.eks. innbyggere og lokalt næringsliv. Prioritering Gjennom økonomiplanbehandlingen foretas en politisk avklaring av satsingsområder. Administrasjonen har da mulighet til å konsentrere sitt arbeid innenfor disse områder. Rammer Økonomiplanen angir veiledende rammer for tjenestenes arbeid. Første år i økonomiplanen gir rammer for kommende årsbudsjett. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 4

2 Situasjonen i dag Befolkning Flekkefjord har pr. 1. juli 2012 til sammen 9066 innbyggere. Dette er om lag samme antall som året før. Befolkningsveksten i Norge har dette året vært på 1,33%. En slik vekst ville gitt Flekkefjord 121 nye innbyggere og et folketall på 9192. Folketallet pr. 1. juli bestemmer fordelingen av frie inntekter gjennom skatt og rammetilskudd, og befolkningsvekst er derfor også viktig for å opprettholde et godt økonomisk fundament for kommunens tjenester og aktiviteter. Befolkning 1.7. 12 Endring % % % fordel. 1.7. 11 1.7.10 1.1.09 1.1.07 1.1.05 siste år Fl.fjord Norge Innbyggere i alt 9066-5 9071 8 999 8 975 8 860 8878 0-5 år 635-23 7,3% 7,5% 658 657 651 609 603 6,8% 6-15 år 1141 31 12,2% 12,4% 1110 1 133 1 163 1 182 1 228 13,8% 16-66 år 5806-32 64,4% 67,0% 5838 5 780 5 762 5 662 5 642 63,6% 67-79 år 935 27 10,0% 8,6% 908 870 835 829 872 9,8% 80-89 år 430-5 4,8% 3,7% 435 430 453 475 439 4,9% over 90 år 119-3 1,3% 0,8% 122 129 111 103 94 1,1% Folketallet har vært stabilt over lang tid, og målt mot landsgjennomsnitt er vi færre i yrkesaktiv alder og flere gamle. Sammeligner vi tallen med dem fra 2005, er vi i løpet av 7 år blitt flere eldre og færre unge. Siste år er antall ungdommer gått opp, og antall i yrkesaktiv alder gått ned. Tallene viser med all tydelighet at Flekkefjord kommune trenger tilflytting (evt. redusere fraflytting) av unge voksne. Ser vi kommunens Pr. 1. jan 2012 2010 2009 1996 Endring Sum Menn Kvinner Sum Menn Kvinner Sum Sum fra 1996 innbyggertall fordelt på Andabeløy 114 63 51 120 65 55 122 141-27 skolekretser, Hidra 535 271 264 565 294 271 569 635-100 får vi et bilde Gyland 504 264 240 506 270 236 535 577-73 av hvordan Sira 780 418 362 790 409 381 792 878-98 befolkningen er fordelt mellom byen og distriktene rundt. Vi har sammenlignet Sunde Åna-Sira Uspesifisert Sum 6940 163 10 9046 3527 79 10 4632 3413 84 4414 6738 159 125 9003 3384 74 57 4553 3354 85 68 4450 6735 155 67 8975 6338 217 8786 602-54 10 260 tall fra 2012 med 1996 for å illustrere utviklingen. I løpet av denne tiden er det skjedd en merkbar vekst i sentrumsområdet, mens stedene rundt byen har gått mye tilbake. Åna-Sira, Hidra og Andabeløy har også en eldre befolkning enn resten av kommunen. Andre aktuelle kjennetegn ved Flekkefjords befolkning (Kilde SSB analyse Asplan-Viak) - Betydelig flere gutter enn jenter i ungdomskullene 15 25 år. - Stadig færre kvinner i forhold til menn alder under 40 år. Lavere andel enn fylke og landet. Motsatt gjelder for kvinner over 60. - Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Lavere ledighet blant kvinner enn menn. - Større ut- enn innpendling, men pendlingen er liten i forhold til antall arbeidsplasser i Flekkefjord. - Stor utflytting for aldersgruppen 20 til 29 år. Familier med netto innflytting. - Sysselsettingen innen offentlig sektor og personlig tjenesteyting er betydelig. - Lavere andel som bor i tettbygd strøk (71%) enn hva tilfellet er i Vest-Agder (79%) og i Norge (77%). - Lavere andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn og høyere innvandring fra vestlige land enn gjennomsnittet. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 5

Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2012. Flekkefjord har i mange år hatt en stram økonomisk situasjon hvor det meste av tilgjengelige ressurser har gått med til den løpende drift. Kommunen har drevet med små resultatmarginer, og har derfor ikke evnet å legge mye til side for senere bruk. Dette har også sammenheng med det faktum at Flekkefjord har relativt mange innbyggere i de aldersgrupper hvor kommunen har ansvar for å yte omfattende tjenester med mye bruk av personell. Utfordringer knyttet til topografi og spredt bosetting er også med å forsterke bildet. Når staten fordeler ressurser til kommunene gjennom sin inntektsmodell, tas det hensyn til slike forhold, men det er tvilsomt om denne omfordeling gir full kostnadsdekning. Ser vi tilbake, har det i lang tid vært en gjentagende økonomisk utfordring at personalkostnadene øker mer enn kommunens inntektsgrunnlag gjennom skatt og rammeoverføringer. For å skape balanse i driften har det jevnlig vært nødvendig å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak, og kommunen har benyttet inntekter fra eiendomsskatt og utbytte fra Agder Energi for å saldere driften. Kostratall for perioden 2009 2011 FINANSIELL SITUASJON Flekkefjord Gruppe 10 Vest- Agder Flekkefjord Gruppe 10 Vest- Agder Flekkefjord 2011 2011 2011 2010 2010 2010 2009 Frie inntekter i kroner per innbygger 44794 42844 41597 38358 35761 34224 36568 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. -2,9 1,4 1,1-0,9 1,8 1,3-1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. -0,1 1,6 2,2 2,1 2,8 3,5 2,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 12,5 23,1 29,2 15,7 25,0 32,4 9,5 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 188,6 198,0 211,1 171,8 188,5 198,8 167,5 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,7 68,4 90,2 66,6 68,4 85,4 67,4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 44359 44214 60280 44073 42128 54233 42059 Disposisjonsfond i prosent av bto. driftsinntekter 1,2 4,6 7,8 2,7 4,8 8,7 0,6 I bto. driftsresultat inngår avskrivinger. I nto. driftsresultat tas finanspostene med (renteinnt, utbytte Agder Energi, rentekostnader og avdrag. Avskrivn. trekkes ut igjen) Kostratallene viser at Flekkefjord har større frie inntekter enn gjennomsnitt av kommuner i kommunegruppe 10 og i fylket. Dette skyldes ekstra rammeoverføringer gjennom utgiftsutjevningen. (se kap. 4) Den finansielle situasjon for Flekkefjord er krevende. Kommunen driver med negativt brutto driftsresultat, og dette til tross for at inntekter fra momskompensasjon for investeringer inngår. Når finanspostene er tatt med, inkl. utbytte fra Agder Energi, viser netto driftsresultat -0,1% siste år. Gjeldende anbefalinger for sunn kommuneøkonomi sier at netto driftsresultat over tid bør være 3%. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Når vi måler denne i forhold til driftsinntektene, får vi fram et nøkkeltall som gir uttrykk for hvor likvid kommunen er. Tallene for Flekkefjord viser at likviditeten er presset, og svakere enn gjennomsnittet av de kommuner vi sammenligner oss med. Kommunens oppsamlede premieavvik på 47 mill. har bidratt til svakere likviditet. Stram likviditet svekker kommunens handlefrihet, og vi må også ta høyde for at kommunen har 34 mill. i bundne fond som vil komme til utbetaling. Flekkefjord har en lånegjeld, målt i forhold til inntekter eller målt i forhold til antall innbyggere som ligger nært et gjennomsnitt av kommuner. Her er det store variasjoner mellom kommunene. Det er av stor betydning hvilken evne kommunen har til å betjene de lån som tas opp og hvor stor del av porteføljen som dekkes av statlige kompensasjonsordninger og hvor mye som dekkes gjennom kommunale avgifter (vann og avløp) I år med positive resultater, vil kommunen kunne legge til side midler til disposisjonsfond for senere bruk. Nøkkeltallet «disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter» gir et mål på hvor mye midler det er å gå på, og hvor sårbar kommunen er ved svingninger i ressurstilgang eller når nye krav til økt ressursbruk oppstår. Flekkefjord kommune har små reserver og er helt avhengig av å drive uten budsjettunderskudd i tiden som kommer. Når kommunens sårbarhet og økonomiske stilling skal vurderes, hører det også med at aksjeposten i Agder Energi kan ha betydelig verdi ut over de 221 mill. den er oppført med i balanseregnskapet. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 6

3 Overordnede mål og strategier Flekkefjord skal fortsatt være et aktivt regionsenter og et tyngdepunkt for regional utvikling mellom Stavanger og Kristiansand. Gjennom «vilje til vekst» er kommunens overordnede strategier forankret i følgende fire områder: Innbygger Samfunn Medarbeider Økonomi. Innbygger: Flekkefjord kommune - ivaretar lovpålagte rettigheter - videreutvikler et kvalitativt godt tjenestetilbud - sikrer innbyggerne tilrettelagte og tilpassede tjenester - sikrer oppdatert og tilgjengelig informasjon om kommunens tjenester og virksomhet - preges av et likestillingsperspektiv og legger vekt på integrering Samfunn: Flekkefjord kommune - driver målrettet arbeid for å fremme hele kommunens naturlige fortrinn som bosted og sted for næringsutvikling - er en aktiv deltaker i regionsutvikling - er en attraktiv bokommune, særlig for barnefamilier. Befolkningsveksten skal minst være på nivå med landsgjennomsnittet - legger vekt på kompetanseutvikling gjennom samhandling med næringsliv - har fokus på livskvalitet gjennom samarbeid med organisasjoner / lag og foreninger - har folkehelse, bærekraftig utvikling og tilgjengelighet for alle som bærende prinsipper i samfunnsplanleggingen Medarbeider: Flekkefjord kommune - er en trivelig arbeidsplass med stor arbeidsglede - rekrutterer og beholder kompetente og aktivt deltakende medarbeidere - har ledere med høy kompetanse - har en nærværsfaktor på 93,5% - har stolte medarbeidere som er gode ambassadører for sin arbeidsplass og hverandre - driver en effektiv og utviklingsorientert organisasjon med vekt på kompetansebygging Økonomi: Flekkefjord kommune - planlegger sin drift og aktivitet innenfor hva de økonomiske rammene tillater - tenker langsiktig og legger opp reserver som gir handlingsrom til å møte framtidige investeringer og svingninger i drift - sikrer effektiv tjenesteproduksjon Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 7

4 Budsjettforutsetninger og budsjettrammer i drift Statsbudsjettet 2013 Nasjonalt nivå Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år, og med flertallsregjering kan vi anta at det blir små avvik mellom framlagte forslag og det som blir vedtatt. Kommunenes frie inntekter som består av skatteinntekter og rammetilskudd utgjør om lag 80% av kommunesektorens samlede inntekter. Momskompensasjonen er medregnet. Dette er såkalte frie inntekter som kommunene kan disponere fritt, men hvor gjeldende lover og regler legger sterke føringer. Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2013 opp til en realvekst i frie inntekter på 5 mrd. kroner. til kommunesektoren hvorav 0,8 mrd. gjelder fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter er beregnet å dekke: Befolkningsutvikling med 3 mrd. (befolkningsøkning og endret sammensetning). Pensjonskostnader. Det forventes at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 1,4 mrd. kroner utover det som dekkes av den alminnelige lønns- og prisjustering (deflator). Regjeringen legger da til grunn at det er frie midler igjen til å styrke tjenestetilbudet i 2013, men her må også endringer av finanskostnader tas hensyn til. Kommunens frie inntekter blir prisjustert i hht. gjeldende deflator. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forb. med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Årets beregninger viser en anslått deflator på 3,3% bestående av lønnsvekst med 4,0% og prisvekst med 1,9%. Her er noen aktuelle satsingsområder i statsbudsjettet for 2013: Skole: Valgfag i ungdomsskolen. Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 og halvårsvirkningen av endringen i 2013. Det etableres et fireårig forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet i skolen. Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Flekkefjord ungdomsskole tilfredsstiller kravene. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten 2013. Kommunene blir kompensert for kostnadene gjennom økning i rammetilskuddet. Som følge av at elevtallet i statlige og private skoler øker reduseres kommunenes rammetilskudd. Det er bevilget øremerkede midler for ytterligere styrking av barnevernet. Barnehager: Driftstilskuddet til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i 2011. For å ta høyde for utbetalinger knyttet til etterslep og klagesaker ble det bevilget midler til driftstilskuddet også i 2011 og 2012. Gjenværende bevilgning på blir overført til rammetilskuddet til kommunene i 2013 Det er flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage ifm. omlegging av kontantstøtteordningen, nominell videreføring av maksimalprisen og likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager øker fra 92% til 94% av kommunalt kostnadsnivå fra 1. aug. 2013. Helse og omsorg: Overføringene i forbindelse med samhandlingsreformen ligger fast, men er prisjustert. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2013, blir det trukket ut 83 mill. kr fra rammetilskuddet til kommunene. Øremerkede tilskudd til kommuner for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 8

Kompensasjon til ressurskrevende tjenester videreføres og prisjusteres. Innslagspunktet er 975.000,- for 2012 og 1.015.000,- for 2013 og kompensasjonsgraden er fortsatt 80%. Ordningen med investeringstilskudd til bygging og fornying av omsorgsplasser videreføres. Tilskudd til kommunalt rusarbeid er innlemmet i rammetilskuddet. Administrasjon: Vergemålsreformen: Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Det innebærer at overformynderiene blir avviklet, og at ansvar, oppgaver og finansiering av den lokale vergemålsmyndigheten blir overført til fylkesmennene. Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra 1. juli 2013, og kommunene er trukket i rammetilskudd. Hva betyr statsbudsjettet for Flekkefjord kommune? I statsbudsjettet for 2013 er det anslått at Flekkefjord får overført 460,5 mill. i frie inntekter. Dette består av rammetilskudd på 243,7 mill og anslåtte skatteinntekter på 216,8 mill. Rammetilskuddet er basert på innbyggertall og sammensetning pr. 1. juli 2012, mens skatteinntektene også har et element av inntektsutjevning mellom kommuner. Dette baserer seg på innbyggertall pr. 1. januar 2013. Forutsetningen om at Flekkefjord har samme befolkningsutvikling som gjennomsnitt i landet har vist seg å være vel optimistisk. Vi har derfor nedjustert effekten av inntektsutjevningen i anslaget med 1,8 mill. Kommunens «frie inntekter» består av følgende elementer: Rammetilskudd: mill.kr. Innbyggertilskudd uten utjevning 197,515 Utgiftsutjevning 39,631 (se nedenfor) Stat/private skoler 2,342 Finansiering inntektsgarantiordning - 0,558 Distriktstilskudd sør Norge 3,403 Skjønnstilskudd 1,400 Sum rammetilskudd 243,733 Skatteinntekter 215,000 Sum frie inntekter 458,733 Gjennom utgiftsutjevningen blir rammeoverføringene tilpasset kommunenes utgiftsbehov. Inntektssystemet har ulike kriterier innen demografiske, geografiske og sosiale forhold. Disse er vektet i forhold til hvor mye de er antatt å generere utgifter, og dette holdes opp mot Flekkefjords egenskaper innenfor hvert kriterie. For 2013 ser utgiftsutjevningen slik ut: Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet for Flekkefjord Tillegg eller fradrag i utjevningen Fordelingskriterier (kriteriene er vektet ulikt) Utslag i % Utslag i kroner 0-1 år - 0,04 % -158 000 2-5 år - 0,58 % - 2 386 000 6-15 år 0,73 % 3 008 000 16-22 år 0,10 % 398 000 23-66 år - 0,55 % - 2 276 000 0-17 år 0,00 % 2 000 18-49 år - 0,06 % - 234 000 50-66 år 0,05 % 186 000 67-79 år 0,83 % 3 422 000 80-89 år 2,20 % 9 078 000 over 90 år 2,76 % 11 369 000 Basistillegg 0,66 % 2 703 000 Sone 0,95 % 3 910 000 Nabo 0,20 % 830 000 Landbrukskriterium 0,09 % 378 000 Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 9

Innvandrere 6-15 år eks. Skandinavia 0,41 % 1 694 000 Norskfødte med innvandrer foreldre 6-15 år eks. Skandinavia - 0,04 % - 145 000 Flytninger uten integreringstilskudd - 0,13 % - 530 000 Dødelighet - 0,19 % - 775 000 Barn 0-15 med enslige forsørgere - 0,20 % - 837 000 Lavinntekt - 0,25 % -1 045 000 Uføre 18-49 år 0,23 % 932 000 Opphopningsindeks - 0,70 % -2 879 000 Urbanitetskriterium - 0,47 % -1 934 000 PU over 16 år 4,42 % 18 210 000 Ikke-gifte 67 år og over 0,75 % 3 100 000 Barn 1-2 år uten kontantstøtte - 1,14 % - 4 715 000 Innbyggere med høyere utdanning - 0,41 % - 1 672 000 Kostnadsindeks 9,62 % 39 631 000 Utgiftsutjevningen son nå er 39,6 mill., var til sammenligning i 2012 på 30,0 mill. og i 2011 på 31,4 mill. Økningen på 9,6 mill. kan forklares med tre forhold: Største endringen gjelder kriteriet «Barn 1-2 år uten kontantstøtte» hvor trekket for 2013 er 5,8 mill. lavere enn i 2012. Kriteriet «PU over 16 år» er også kommet 2,2 mill. høyere ut. Og kriteriene for barn tom 15 år er også slått gunstig ut med 1,7 mill. Kostnadsindeksen gir uttrykk for at Flekkefjord er 9,62 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Som tidligere år får Flekkefjord betydelige tillegg grunnet mange eldre. Dette gjelder alle grupper over 67 år, men særlig de over 80. Det er også et stort tillegg for PU over 16 år. Budsjettforutsetninger I tillegg til inntektsoverføringer og andre bestemmelser som følger av statsbudsjettet, bestemmer Flekkefjord kommune også lokalt hvilke forutsetninger budsjettene skal bygges på. Framlegget til økonomiplan og budsjett tar utgangspunkt i følgende: Gjeldende økonomiplan for 2011 2014 med de endringer som følger av senere politiske vedtak. Videreføring av dagens aktivitetsnivå og drift med de endringer som framgår av nye prioriteringer og tiltak i kap. 6 nedenfor. Inntektssiden - drift: Skatt og rammetilskudd er lagt inn som beskrevet foran. Eiendomsskatt er lagt inn uten endringer i satser. Dvs. at boligeiendommer skattlegges med 4 promille og næring, verker og bruk med 7 promille. Det er likevel en liten økning som følge av flere eiendommer. Det er budsjettert et årlig utbytte fra Agder Energi 15,2 mill. mot tidligere 22,5 mill. Her er det lagt til grunn at selskapet har et overskudd på 700 mill. Beløpet er holdt uendret gjennom planperioden. Andre inntektsposter som brukerbetalinger, salg og leieinntekter økes med 3 %. Foreldrebetaling i barnehage holdes uendret slik regjeringens forutsetninger i Statsbudsjettet er. Statstilskudd er for 2012 beregnet ut fra statsbudsjettets opplysninger. Rentekompensasjon i forb. Med lån til omsorgsboliger, sykehjem og skolebygg er regnet inn med lavere satser i hht. gjeldende rente i Husbanken. Momskompensasjon for investeringer skal i fra 2014 i sin helhet inngå i investeringsbudsjettet og benyttes som delfinansiering der. I 2013 er det anledning til å holde tilbake 20% av denne momskompensasjon i drift. Denne muligheten er benyttet og demmer opp for at enkelte nødvendige innsparingstiltak ikke har helårsvirkning før 2014. Kostnadssiden drift: Lønn er budsjettert ut fra den faktiske aktivitet i 2012 og med satser som fanger opp årets tariffoppgjør. Ikke gjennomførte lokale forhandlinger høsten 2012 er tatt med i beregningen av lønnsreserve. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 10

Det er bare unntaksvis budsjettert med sykefravær og sykepengerefusjoner. Her gir faktiske refusjoner grunnlag for vikarbruk ut over det som er budsjettert. Det er avsatt en lønnsreserve på 8,3 mill. (1 mill. lavere enn 2012) for å dekke merkostnaden av lønnsoppgjør i 2013. Pensjonskostnadene er lagt inn for 2013 i hht. opplysninger mottatt av pensjonskassene og deres aktuar. Det er lagt inn en kostnad for reguleringspremie - premieavvik med 9,7 mill. i 2013, eller en økning med 2,2 mill. Finansdepartementets har i sin beregning av deflator, lagt til grunn en kostnadsvekst (utenom lønn) på 1,9%. I utgangspunktet er dette tatt høyde for, men trukket inn igjen som følge av at arbeid med effektivisering og forbedringstiltak innenfor innkjøp skal kunne gi besparelser i samme størrelse. Rentekostnadene er beregnet ut fra følgende rentebane i planperioden: 3,06 % i 2013, 3,2 % i 2014 og 3,5 % i 2014 og 2015. Avdragene er budsjettert i tråd med gjeldende låneavtaler og innenfor lovens krav til minimumsavdrag. Nye lån forutsettes tatt opp med gjennomsnittlig løpetid på 38 år. Bestemmelsene om utarbeidelse av årsbudsjett finnes i kommunelovens 44-49 med nærmere presisering i forskrift om årsbudsjett av 15. desember 2000. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og for anvendelse av disse. Kommuneloven inneholder bestemmelser som sier at årsbudsjettene skal være realistiske, og at de skal omfatte alle økonomiske midler som skal disponeres for året samt anvendelse av disse. Det er et krav til budsjettet at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Budsjettrammer 2013 Behov for tiltak som reduserer netto drift. Når budsjettet regner inn 458,7 mill i skatt og rammetilskudd (se forrige avsnitt) er det ca. 26,5 mill. mer enn ved fjorårets budsjettframlegg. Dette er tall med kroner fra ulike år, hvor pris og lønnsvekst skal regnes inn før vi kan disponere midler til prioriterte tiltak. Det har også lenge vært klart at en større reduksjon i utbytte fra Agder Energi, bortfall av tilskudd ifm. barnevernstiltak samt nye oppgaver innen ressurskrevende tjenester ville komme til å gi kommunen store utfordringer fra 2013. Når Flekkefjord kommune etter statsbudsjettet kommer 4-5 mill bedre ut enn anslagene var ved kommuneproposisjonen i mai, er det med å gjøre situasjonen noe lettere, men fortsatt slik at det er et klart behov for tiltak som kan redusere netto driftskostnader. Nedenfor framgår hvordan skatt og rammeinntektene er disponert: 2013-2012 Skatt og rammetilskudd -26 492 Forutsetter tiltak (neste linje) Nye tiltak i statsbud som inngår i rammen*) 2 104 Se oppstilling under tabellen Lønns- og prisvekst (statens deflator**) 16 500 Kommunens vekst ut over deflator 2 896 Flekkefjord har bl.a. større lønnsandel. Økt pensjonskostnad 2 200 SUM TIL FORDELING FØR FINANSPOSTER -2 792 Eiendomsskatt -300 Økt volum Andre generelle statstilskudd 1 726 Redusert kompensasjonstilskudd Utbytte Agder Energi 7 370 Regnet ut fra overskudd 700 mill Renteinntekter -600 inkl. effekt bankavtale (forutsatt lik likviditet) Renteutgifter -274 Lavere renteprognose eksisterende lån Avdrag på lån 1 378 Avdrag på lån 2012 i tillegg Redusert krav til overskudd -3 355 Det er igjen en reserve på 5 mill. Sum finansposter / andre skatteinntekter 5 945 SUM BEHOV FOR DRIFTSRED. TILTAK 3 153 Bortfall av barneverntilskudd 2 800 Nye tiltak ressurskrevende 5 888 Andre tiltak / justeringer som inngår i bud. 5 468 Sum nye tiltak lagt inn 14 156 Se samlet liste i kap. 6 SUM BEHOV FOR DRIFTSRED. TILTAK 17 309 Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 11

Sum andre tiltak som reduserer driften -14 493 20% Investeringsmoms i driften -2 831 Sum tiltak som reduserer netto drift -17 324 Se samlet liste i kap. 6 *) I statsbudsjettet er det beregnet at det inngår midler til Flekkefjord ang. følgende tiltak: - Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid 463.000,- - Innlemming driftstilskudd barnehage 16.000,- - Nominell videreføring av foreldrebetaling barnehager 528.000,- - Omlegging av kontantstøtteordningen, helårsvirkning 486.000,- - Opptrapping tilskudd ikke kommunale barenhager 156.000,- - Valgfag ungdomstrinnet 2012 - helårsvirkning 178.000,- - Valgfag ungdomstrinnet 2013 - halvåsvirkning 127.000,- - Nye plasser i statlige og private skoler -46.000,- - Kulturskoletilbud SFO 139.000,- - Uttrekk vergemålsreformen -76.000,- - Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av ø-hjelp -167.000,- I tillegg har vi beregnet at avviklingen av stortingsvalg inngår med 300.000,- **) Finansdepartementet har beregnet en samlet gjennomsnittlig lønns- og prisvekst til 3,3% for kommunene. Her inngår lønnsvekst på 4% (vektet 2/3) og prisvekst på 1,9% (vektet 1/3). Lønns- og prisveksten i Flekkefjord er på 19,4 mill. og ligger noe over statens anslag for Norge. Så lenge lønnsveksten er betydelig høyere enn prisveksten, vil kommuner med høy lønnsandel få en samlet vekst høyere enn deflator. I tillegg kommer også økte pensjonskostnader. Med redusert utbytte fra Agder Energi, beregnes de samlede netto finansposter til å være 9,3 mill høyere enn forrige budsjett. I en slik situasjon, og med et stadig sterkere fokus på stram økonomistyring, er kravet til årlig resultat i økonomiplanperioden satt ned til 5 mill. Dette utgjør 0,8% og er langt lavere enn hva som er ideelt. Tabellen ovenfor viser med all tydelighet at Flekkefjord kommune er avhengig av å iverksette tiltak som reduserer netto drift for å få endende til å møtes. Det faktum at nye kostnader kommer på uten at kommunen har mulighet til å takke nei, forsterker dette. Eksempler er her bortfall av tilskudd ifm. vedvarende tiltak i barnevern og nye ressurskrevende tjenester. Samlet oversikt over tiltak finnes i kap. 6. Risikovurdering De økonomiske rammevilkår for kommunens drift vil svinge over tid. Forutsetningene er tatt med varierende grad av sikkerhet, og nye forutsetninger kan gi en annen virkelighet med et endret økonomisk handlingsrom. Nedenfor trekker vi fram noen av de forhold dette gjelder, og vurderer hvordan dette kan endre bildet for kommunen. Risikofaktorer Skatteinngang Befolkningsutvikling Næringsutvikling og utvikling av kjøpekraft Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. hver tredje krone av inntektsgrunnlaget, og hver prosent i endring reduserer/øker inntektene våre med rundt 2 mill. kr. Lokale endringer i skatteinntekter vil bli kompensert 60% mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg oppe. Den nasjonale skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter. Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1. juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Befolkningsutvikling og skatteinngang henger også sammen med næringsutvikling og tilgang på arbeid. Økonomiplanen tar ikke høyde for store endringer i arbeidsledighet eller kjøpekraft, men viderefører dagens situasjon. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 12

Regjeringens politikk. Internasjonal krise i finansmarkeder Renterisiko Pris- og lønnsvekst Pensjonskostnader Ressurskrevende tjenester Samhandlingsreformen Utbytte fra Agder Energi Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Stortingsvalget i 2013 kan bety regjeringsskifte og nye økonomiske rammebetingelser for kommunen. Flere av inntektselementene (distriktstilskudd Sør-Norge, bortfall av selskapsskatt til kommunene og større inntektsutjevning) har kommet etter 2005. Vi har lagt til grunn at inntektene videreføres i hele planperioden. I løpet av siste år har usikkerheten blitt større i mange land rundt oss. Mange land i EU samt USA har store underskudd i budsjettene og kraftig økning i offentlig gjeld. Dette skaper uro i finansmarkedene og betyr lavere vekst i tiden som kommer. Det er grunn til å tro at også Norge vil merke ringvirkningene av dette i form av fallende eksportmarkeder og evt. lavere oljepriser. Det kan også slå ut i lavere budsjetter i offentlig virksomhet. I første omgang har offentlig virksomhet i Norge merket det i form at den lave renten har vedvart lengere enn tidligere antatt. Rentenivået ligger fortsatt lavt, og vi har lagt til grunn at de holder seg lave i hele planperioden. Økonomiplanen forutsetter en rente på 3,06% i 2013, 3,2% i 2014 og 3,5% i 2015 og 2016. Her har vi tatt utgangspunkt i kommunalbankens renteprognoser og prising av fastrenteprodukter, og den låneportefølje kommunen har i dag. Usikkerheten i renteforutsetningen er større mot slutten av perioden. På lang sikt må kommunen ta høyde for renteøkninger, og det er derfor nødvendig at driften kan tåle dette når økningen kommer. Med dagens gjeld og foreslåtte investeringer vil kommunens drift bli belastet med 6 mill. for hver prosent renteøkning som kommer etter 2015. Dersom pris og lønnsveksten endrer seg, kan det slå mye ut på kostnadsbildet. Det avgjørende vil være om statens overføringer og andre inntektsposter følger med tilsvarende. Pensjonskostnadene utgjør nå vel 46 mill. av budsjettet. Kostnaden i regnskapet består av pensjonspremie, reguleringspremie korrigert for premieavvik. Premiene har økt mye de siste år, knyttet til bl.a. endringer i regelverk, gode lønnsoppgjør, økt forventet levealder, mange uføretrygdede og en lavere avkastning i et finansmarked med for tiden lave renter. Ved aktuarberegningen framkommer kommunens reelle pensjonskostnad. I flere år har den vært lavere enn innbetalte premier, og kommunen får derfor fratrekk i form av et premieavvik. Dette er akkumulert til 47 mill. pr. 2011, et beløp som kommunen må belaste framtidige regnskaper med. I 2011 ble tiden det skal tilbakeføres i regnskapet med, redusert fra 15 til 10 år. (ikke tilbakevirkende kraft). Premieavviket er betalt, men ikke belastet driftsregnskapet. Det tærer derfor også på kommunens likviditet. Kommunens risiko ligger her i to forhold. For det første vil økning i pensjonskostnader måtte spise av kommunens handlingsrom. For det andre skyver vi et stadig større premieavvik foran, et avvik som skal kostnadsføres i framtidige regnskaper. Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. Budsjettframlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn. Gjennom samhandlingsreformen får kommunen ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter, og etter hvert plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Så langt har ordningen har vist seg å påføre kommunene ekstrakostnader, og det lå ikke ekstra midler i statsbudsjettet for å finansiere dette. Det er ennå tidlig å si hvordan ordningen virker økonomisk for kommunen over tid. Utbytte fra Agder Energi er lagt inn i kommunens drift. Dette utbetales på bakgrunn av energiselskapets resultat. Det innebærer en viss risiko å foregripe hvilket overskudd Agder Energi skal ha i årene som kommer. Beløpet er nå redusert med 7,4 mill og baserer seg på et overskudd i selskapet på 700 mill. Hvordan energiprisene utvikler seg har også betydning her. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 13

Investeringskostnader og finansiering. Kultursenter Kommunens finansieringsplan for investeringer, baserer seg på salg av eiendommer og tilskudd fra andre. Det baserer seg også på gitte rammer for investeringskostnader. Dersom markedet endrer seg, eller det skjer endringer på annen måte som gjør at prosjektene blir dyrere, eller at forutsatt finansiering bortfaller, øker kommunens finansielle risiko. Den må begrenses ved at det ikke settes i gang prosjekter uten å ha bindende avtaler om kostnadsrammer og finansiering på plass. I forlengelsen av forrige punkt, nevnes investeringen i kultursenter spesielt. Investeringen er stor, hvor endringer i forutsetninger kan slå betydelig ut. Anbudsprisen er ennå ikke kjent. Her vil utsettelse påføre prosjektet årlig prisstigning uten at det fanges opp i de tilskudd som inngår i finansieringen. Det er også en kjent usikkerhet knyttet til de statlige tilskudd som bevilges i ettertid, og de fylkeskommunale tilskudd må også være endelig bekreftet før bygget reises. Budsjettskjema i hht. forskriftene (alle tabeller videre i dette kap. er justert for bystyrets vedtak) Nedenfor følger driftsbudsjettet oppstilt i tråd med gjeldende forskrifter. Alle oppstillinger sammenholder tallene for hele økonomiplanperioden med opprinnelig budsjett for inneværende år og tallene for sist avlagte regnskap. Økonomisk oversikt i drift: Økonomisk oversikt gir en samlet oppstilling over alle inntekter på den ene side, og hvordan disse disponeres. Her skilles mellom drift, finans og avsetninger. tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud. 2012 2013 2014 2015 2016 Brukerbetalinger/salgs- og leieinntekter -72 643-72 519-77 289-77 531-78 579-78 705 Overføringer med krav til motytelse *) -101 728-69 574-82 411-71 066-71 066-71 066 Rammetilskudd -217 787-228 054-243 733-243 718-244 018-243 718 Andre statlige overføringer -15 330-11 970-10 944-11 144-11 404-11 404 Andre overføringer -4 739-154 -155-155 -155-155 Skatt på inntekt/formue -187 418-204 187-215 000-215 000-215 000-215 000 Skatt på eiendom -18 385-18 700-19 000-19 000-21 800-25 800 Andre direkte og indirekte skatter -638-600 -600-600 -600-600 Sum driftsinntekter -618 667-605 758-649 131-638 213-642 621-646 447 Lønnsutgifter 344 689 335 721 363 046 362 622 362 622 362 622 Sosiale utgifter 86 891 90 412 100 853 100 737 100 737 100 737 Kjøp av varer/tjenester i kommunal prod. 83 941 65 418 68 517 68 637 68 617 68 717 Kjøp av varer/tjen. som erstatter kom. prod. 48 044 34 213 31 231 31 232 31 232 31 232 Overføringer **) 49 972 51 199 57 911 55 085 53 265 54 535 Avskrivinger 22 901 22 902 25 075 25 075 25 075 25 075 Sum driftsutgifter 636 437 599 864 646 635 643 388 641 548 642 918 Brutto driftsresultat 17 770-5 894-2 496 5 175-1 073-3 529 Renteinntekter -3 077-2 585-2 995-2 995-2 995-2 995 Utbytte -21 359-21 690-15 600-15 600-15 600-15 600 Gevinst finansielle instrumenter - - - - - - Mottatte avdrag på utlån -142-150 -150-150 -150-150 Sum eksterne finansinntekter -24 578-24 425-18 745-18 745-18 745-18 745 Renteutgifter og låneomkostninger 13 740 15 000 14 800 16 253 20 562 20 949 Tap finansielle instrumenter - - - - - - Avdrag på lån 16 350 15 000 16 378 16 398 18 518 20 563 Utlån 162 150 150 150 150 150 Sum eksterne finansutgifter 30 252 30 150 31 328 32 801 39 230 41 662 Resultat eksterne finanstransaksjoner 5 450 5 725 12 583 14 056 20 485 22 917 Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 14

Motpost avskrivinger -22 901-22 901-25 075-25 075-25 075-25 075 Netto driftsresultat 543-23 071-14 988-5 844-5 663-5 687 Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk -5 839 - - - - - Bruk av disposisjonsfond -6 784 - - - - - Bruk av bundne fond -5 890-600 -600-600 -600-600 Sum bruk av avsetninger -18 513-600 -600-600 -600-600 Overført til investeringsbudsjettet *) 6 439 14 720 10 044 0 0 0 Avsatt til dekn. av tidligere års merforbruk - - - - - - Avsetning disposisjonsfond ***) 8 499 8 351 4 945 5 844 5 663 5 687 Avsetning bundne fond 3 031 600 600 600 600 600 Sum avsetninger 17 970 15 320 15 588 6 444 6 297 6 287 Resultat etter avsetninger 0 0 0 0 0 0 *) Momskompensasjon for investeringer er i oversikten ført inn i driften og 80% er ført videre til investeringsregnskapet som finansiering. Fra 2014 skal alt føres direkte i investeringsregnskapet. Dette påvirker brutto og netto driftsresultat. **) Flere av økonomiplanens tiltak både nye ressurser og innsparinger er inntil videre lagt til art 14900 (rammebevilgning). Disse blir fordelt på andre poster ved budsjettendringer. ***) Det budsjetteres med en avsetning til disposisjonsfondet på ca. 5 mill. Dette utgjør 0,8% av sum driftsinntekter og er 14-15 mill lavere enn anbefalt resultat på 3%. Budsjettskjema 1 a Driftsbudsjettet tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud. 2012 2013 2014 2015 2016 Skatt på inntekt og formue -187 418-204 187-215 000-215 000-215 000-215 000 Rammetilskudd -217 787-228 054-243 733-243 718-244 018-243 718 Skatt på eiendom -18 385-18 700-19 000-19 000-21 800-25 800 Andre direkte og indirekte skatter -638-600 -600-600 -600-600 Andre generelle statstilskudd -15 330-11 970-10 544-10 744-11 004-10 004 Sum frie disponible inntekter -439 557-463 511-488 877-489 062-492 422-496 122 Renteinntekter og utbytte -24 437-24 275-18 595-18 595-18 595-18 595 Gevinst finansielle instrumenter - - - - - - Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 13 740 15 000 14 800 16 253 20 562 20 949 Tap finansielle instrumenter - - - - - - Avdrag på lån 16 350 15 000 16 378 16 398 18 518 20 563 Netto finansinntekter /-utgifter 5 653 5 725 12 583 14 056 20 485 22 917 Til dekn. av tidl. års regnskapsmessige merforbruk - - - - - - Til ubundne avsetninger *) 8 499 8 351 4 945 5 844 5 663 5 687 Til bundne avsetninger 3 031 600 600 600 600 600 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk -5 838 - - - - - Bruk av ubundne avsetninger -6 784 - Bruk av bundne avsetninger -5 890-600 -600-600 -600-600 Netto avsetninger -6 982 8 351 4 945 5 844 5 663 5 687 Overført til investeringsbudsjettet **) 6 439 14 720 10 044 - - - Til fordeling drift -434 447-434 715-461 305-469 162-466 274-467 518 Sum fordelt til drift **) 434 447 434 715 461 305 469 162 466 274 467 518 Sum etter fordeling 0 0 0 0 0 0 *) Det budsjetteres med en avsetning til disposisjonsfondet på ca. 5 mill. **) Momskompensasjon for investeringer føres inn i driften 100% og 80% videre til investeringsregnskapet som finansiering. Fra 2014 skal alt føres direkte i investeringsregnskapet. Dette påvirker også sum fordelt til drift. I budsjettskjema 1 a framkommer sammenhengen mellom kommunens inntekter og disponeringer som tilligger bystyrets kompetanse og hvilke rammer som overføres til driften av kommunens tjenester. Summen som fordeles til kommunens drift er nærmere spesifisert i neste tabell, og er de bevilgningsrammer som fremmes overfor bystyret. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 15

Det er noen poster som er budsjettert på tjenesters ansvar, men som inngår i tabell 1a. Disse postene kommer utenom de bevilgningsrammer som blir vedtatt. Det gjelder følgende: - Konsesjonskraftavgiften som inntektsføres under 1113 Næring (600 ). Tilsvarende gjelder avsetning av beløpet til fond, og bruk av avsetningen. - Renteinntekter kommunale krav inntektsføres på 1122 Økonomi (75 ) - Utbytte fra pensjonskassen inntektsføres under 1112 Fellesutgifter (400 ) Budsjettskjema 1 b - Fordelte driftsrammer (eks. avskrivninger) tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Oppr. bud. 2012 2013 2014 2015 2016 Administrasjon og politikk 46 107 46 146 47 058 45 348 45 588 45 398 Skole og kompetanse 96 222 97 912 101 349 101 213 100 563 100 613 Barnehage 48 654 48 855 52 338 53 083 52 963 52 963 RBU 18 033 15 086 18 428 18 428 18 428 18 428 Kultur og fritid 4 192 7 945 8 153 8 153 7 553 9 153 Helse og omsorg 157 170 162 764 174 748 172 633 171 983 171 883 Sosial og flyktninger 9 954 9 240 9 381 9 381 9 381 9 381 Samfunn og teknikk inkl. bygg og eiendom 54 263 45 968 44 404 42 923 41 065 40 949 Finans -149 800 5 445 18 000 18 750 18 750 Sum fordelt 434 447 434 715 461 305 469 162 466 274 467 518 I tabellen ovenfor har vi trukket ut avskrivningene fra hvert område, samt motpost avskrivninger under finans. På denne måte får vi et mye riktigere bilde av hvordan ressursen fordeles på de ulike tjenesteområder. Finansområdet inngår ikke i kommentarene i kap. 7. Vi gir derfor en kort oversikt over hvilke ressurser som ligger i dette området i tabell 1b. Alle føringer som er med i tabell 1a med de unntak nevnt ovenfor er også ført under kap. 9000 finanser. tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) B- 2012 2013 2014 2015 2016 Avsatt lønnsreserve 9 300 8 300 8 300 8 300 8 300 Avsatt til reguleringspremie premieavvik pensjon 7 500 9 700 9 700 9 700 9 700 Reserverte bev omtaksering eiendomsskatt 0 0 0 750 750 Momskostnader i drift 12 000 12 000 12 000 12 000 12 000 Momskompensasjon drift -12 000-12 000-12 000-12 000-12 000 Momskompensasjon investering -16 000-12 555 0 0 0 Poster til fordeling drift ført i finanskapittelet 800 5 445 18 000 18 750 18 750 Nedenfor er nettorammene splittet i inntekter og kostnader, og sammenlignet med budsjett for 2012. Sum Inntekter **) Sum kostnader Netto driftsramme Sum Inntekter *) Sum Kostnader *) Netto driftsramme Bud 2013 Bud 2013 Bud 2013 Bud 2012 Bud 2012 Bud 2012 Administrasjon og politikk -10 888 57 946 47 058-8 310 54 456 46 146 Skole og kompetanse -11 696 113 045 101 349-7 742 105 654 97 912 Barnehage -7 098 59 436 52 338-6 442 55 297 48 855 RBU -274 18 701 18 428-2 120 17 206 15 086 Kultur og fritid -1 910 10 063 8 153-1 864 9 809 7 945 Helse og omsorg -65 513 240 261 174 748-52 469 215 233 162 764 Sosial og flyktninger -2 799 12 180 9 381-1 442 10 682 9 240 Samfunn og tekn. inkl. bygg eiend. -35 522 79 926 44 404-33 932 79 899 45 968 Finans -24 555 30 000 5 445-28 000 28 800 800 Sum frie disponible inntekter -160 255 621 558 461 303-142 322 577 037 434 715 *) Tallene for 2012 inneholder noen nettobevilgninger. Dette gjør at inntektene og kostandene for 2012 reelt sett var høyere og forskjellen til 2013 i tabellen blir overvurdert. Netto driftsramme gir rettere bilde. **) Inntektene gjelder alle inntekter som føres under tjenestene - brukerbetalinger, leieinntekter, øremerkede tilskudd, overføringer, kommunale avgifter, momskompensasjon både drift og investering mm. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 16

5 Investeringsrammer (alle tabeller i dette kap. er justert for bystyrets vedtak) Det legges opp til en høy investeringstakt fram tom. 2015. Dette er forankret i gjeldende økonomiplan, og vedtak som er gjort i løpet av 2012. Alle forslag til investeringer er nærmere presentert i kap. 6. Investeringer er en viktig nøkkel for å skape den utvikling og det samfunn en ønsker. Hva som kan sies å være forsvarlige rammer for investeringer vil avhenge av flere forhold: Hvordan evner kommunens drift å bære renter og avdrag knyttet til investeringene? Hvilke finansieringskilder kan benyttes som alternativ til nye låneopptak? (Tilskudd fra andre, salg av eiendeler, avsatte fondsmidler ) Er det andre parter som bærer finanskostnadene eller deler av disse? (lån med rente- og-/eller avdragskompensasjon, lån som inngår i selvkostregnskap hvor andre betjener finanskostnadene). Og selvsagt hvor stor lånemasse har kommunen med seg fra tidligere års investeringer. Kostratall pr. 31.12.2011 Norge eks. Oslo Gruppe 10 Flekkefjord Vest- Agder Mandal Lyngdal Flekkefjord Flekkefjord 2011 2011 2011 2011 2011 2011 2010 2009 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,7 74,0 68,4 90,2 101,5 52,9 66,6 67,4 Netto lånegjeld i kr. pr innb. 44 359 48 326 44 214 60 280 62 913 32 563 44 073 42 059 Kommunen har netto lånegjeld på ca. 413 millioner ved utgangen av 2011 når vi holder startlån utenom, og vi beregner at dette øker til 449 mill ved utgangen av 2012. Kostratallene viser at Flekkefjord ikke har spesielt høy lånegjeld målt mot andre kommuner, enten en måler gjelden mot inntektene eller ser den i forhold til innbyggertall. Men ut fra økonomiske anbefalinger er gjeldsnivået i norske kommuner generelt sett høyt, og voksende. Slik investeringsprogrammet er foreslått, vil Flekkefjord måtte ta opp 200 mill. i nye lån i perioden. Med avdrag på 74 mill i disse årene, vil gjelden øke med 126 mill. Det betyr at gjelden kommer opp i 576 mill ved utgangen av 2016. Dette forutsetter at tilskuddene som er budsjettert i 2016 går til nedbetaling av eksisterende lån, og at forutsetninger i investeringsprogrammet samlet sett holder. Med dette vil Kostratallene for Flekkefjord komme opp på nivå med dagens gjennomsnitt for Vest Agder. Av kommunens gjeld kompenserer staten renter og avdrag for ca. 46 mill kroner ifm. sykehjems- og omsorgsboligutbygging, og de kompenserer rentene for ca. 24 mill. i lån til ifm. skoleutbygging. Kapitalkostnadene for lån på nær 58 millioner til anlegg innen vann og avløp dekkes av kommunens innbyggere gjennom kommunale avgifter. Samlet sett er det omlag 285 millioner av gjelden hvor renter og avdrag fullt ut skal dekkes av kommunens frie inntekter. Det er ikke tvil om at en økt gjeldsbyrde øker kommunens økonomiske sårbarhet, og at framtidige renteøkninger vil måtte kreve tiltak som reduserer driftskostnadene. Når et så omfattende investeringsprogram likevel fremmes, er det fordi de anses som viktige for kommunens utvikling og for Flekkefjords innbyggere. Disse hensyn må veies mot hverandre Det vises til kap. 6 hvor investeringsprogrammet er presentert i detalj. Økonomisk oversikt - investering: tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud. 2012 2013 2014 2015 2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom -4 226-9 000-5 000-5 000-5 000 Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse -3 399-4 000-9 500-12 000-39 400 Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte -1 630 Sum inntekter -9 256 0-13 000-14 500-17 000-44 400 Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 17

Lønnsutgifter 550 500 510 510 510 510 Sosiale utgifter 126 140 140 140 140 140 Kjøp av varer/tjenester i kommunal prod. *) 41 726 80 380 73 450 113 405 95 160 26 360 Kjøp av varer/tjen. som erstatter kom. prod. 1 634 Overføringer 6 828 Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter 50 864 81 020 74 100 114 055 95 810 27 010 Avdrag på lån 2 077 17 390 Utlån 10 370 Kjøp av aksjer og andeler 97 Dekning av tidl. års underskudd Avsatt til ubundne investeringsfond 11 072 Avsatt til bundne fond 2 354 Sum finansieringstransaksjoner 25 969 0 0 0 0 17 390 Finansieringsbehov 67 577 81 020 61 100 99 555 78 810 0 Bruk av lån -38 487-47 020-45 856-89 955-78 810 0 Salg av aksjer og andeler -71 Mottatte avdrag på utlån -4 295 Overført fra driftsbudsjettet *) -6 439-16 000-10 044 Bruk av tidl. års udisponert -2 516 Bruk av disposisjonsfond -1 808-9 000-1 600-600 Bruk av ubundne investeringsfond -13 826-9 000-3 600 Bruk av bundne fond -135-9 000 Sum finansiering -67 577-81 020-61 100-99 555-78 810 0 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 0 *) Mva. inngår i budsjettet kun for 2013. Momskompensasjon overføres fra driftsbudsjettet. Fra og med 2014 er budsjettet oppgitt med nettotall eks. mva. Budsjettskjema 2 a - Investeringsbudsjettet tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud. 2012 2013 2014 2015 2016 Investeringer i anleggsmidler * 50 864 81 020 74 100 114 055 95 810 27 010 Utlån og forskutteringer 10 467 Avdrag på lån ** 2 077 17 390 Avsetninger 13 425 Årets finansieringsbehov 76 833 81 020 74 100 114 055 95 810 44 400 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -38 487-47 020-45 856-89 955-78 810 Inntekter fra salg av anleggsmidler -4 226-9 000-5 000-5 000-5 000 Tilskudd til investeringer -3 399-4 000-9 500-12 000-39 400 Mottatte avdrag på lån og refusjoner -4 366 Andre inntekter -1 630 Sum ekstern finansiering -52 109-47 020-58 856-104 455-95 810-44 400 Overført fra driftsbudsjettet -6 439-16 000-10 044 Bruk av avsetninger -15 769-18 000-5 200-9 600 Sum finansiering -76 833-81 020-74 100-114 055-95 810-44 400 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 0 *) Mva. inngår i budsjettet kun for 2013. Momskompensasjon overføres fra driftsbudsjettet. Fra og med 2014 er budsjettet oppgitt med nettotall eks. mva. **) Avdrag er i denne oversikten ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Etter mellomfinansiering av investeringer i 2015 gjør tilskudd og salg av anleggsmidler at det i 2016 er negativt låneopptak. Det forutsettes benyttet til nedbetaling av gjeld. Ordinære avdrag føres i drift. Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 18

6. Prioriteringer og tiltak (alle tabeller i dette kap. er justert for bystyrets vedtak) I dette kapittel presenteres tiltak som er innarbeidet i budsjett for 2013 og økonomiplanen fram til 2016. Nærmere kommentarer følger i kap. 7 under de enkelte tjenesteområder. Driftstiltak Driftsbudsjettet tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett 2012 med de endringer som følger av årets budsjettforutsetninger. (se kap. 4). Alle varige tiltak som da ble vedtatt er forutsatt videreført. De generelle innsparinger som ble vedtatt innen oppvekst og kultur samt helse og velferd er løst i 2012 med ikke varige tiltak. Disse erstattes av nye tiltak i hht. tabellen nedenfor. Tabellen er satt opp slik at en ser summene som er lagt inn i og trukket ut av budsjettet adskilt. Tiltak som både har en pluss og minusside er satt i samme kolonne for ikke å blåse opp tallene. Det er også satt inn en notasjon til venstre som benyttes som henvisninger i kommentarene og i selve budsjetteringen. Noen av tiltakene gjelder flere budsjettposter spredt over hele organisasjonen. Disse er tatt med i oversikten ett sted slik at en ser tiltaket samlet. (Eks. er A8 og S13) Noen linjer i tabellen må ses i sammenheng. Disse er merket med farge i tekstkolonnen. Det er også noen tiltak som henger sammen med investeringer. Dersom det er aktuelt å endre budsjettet, er det nødvendig å se til at denne sammenhengen beholdes. Oversikten gjelder Nye tiltak som følger av statsbudsjettet. Allerede vedtatte tiltak Prioriterte tiltak Effektiviseringstiltak Driftsreduksjoner Rene justeringer pga. endrede forutsetninger eller feil i gjeldende budsjett. Alle tall er i 1000 2013 kroner, og måles fra dagnes 2012 nivå. Det vil si som eksempel at når samme tall står i alle år, betyr det endring fra 2012 til 2013, og at tiltaket ligger inne uendret i perioden. DRIFTSTILTAK / JUSTERINGER Økn. Red. Økn. Red. Økn. Red. Økn. Red. 2013 2013 2014 2014 2015 2015 2016 2016 A1 Valg 300 300 A1 Midler til valg gjennom rammeøkning -300-300 A2 Nye lisenskostnader - IKT investeringer 100 200 300 A3 Interkommunalt samarbeid skatt 350 400 400 400 A4 Personalforsikring 100 100 100 100 A5 Renteinntekter kommunale krav 190 190 190 190 A6 Kutte fritidsforsikring ansatte -150-150 -150-150 A7 Telefonsentral - hele organisasjonen -120-120 -120-120 A8 Telefonavtale - hele organisasjonen -400-400 -400-400 A9 Reduksjon 2-2,6 årsverk i adm. funksjoner -1 000-1 300-1 300-1 300 A11 Prosjekt Grønt batteri -190 A12 Næringssjef dekkes 20% fra havn -145-145 -145-145 A13 Generell innsparing -50-160 -150 A14 Ekstern gj.gang adm. samfunn og kultur 300-1 200-1 200-1 200 SUM ADMINISTRASJON 940-2 055 790-3 315 890-3 475 990-3 465 Økonomiplan 2013 2016 og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret 20.12.2012 Side 19