INFORMASJON TIL SØKERNE Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Dette dokumentet skal gi søkere nødvendig informasjon om utlysningen «Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis» og om hva som kreves av en søker. 1.2 Bakgrunn om Regjeringens målsetninger Utlysningen er en oppfølging av Petroleumsmeldingen, Meld. St. 28 (2010-2011) «En næring for framtida om Petroleumsvirksomheten». Petroleumsmeldingen varslet at Regjeringen vil vurdere å opprette et forskningssenter innenfor utfordringer for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. I tillegg er Meld. St. 7 (2011-2012) «Nordområdene Visjon og virkemidler» (Nordområdemeldingen) et sentralt dokument som bakgrunn for utlysningen. Ett av de 15 strategiske satsingene i nordområdemeldingen er å legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av petroleumsressursene i nord bla. gjennom å bidra til forsterkede kunnskapsmiljøer i Nord- Norge. Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet står sammen om finansieringen. Petroleumsmeldingen peker på betydningen av petroleumsvirksomheten for det norske samfunnet. Etter 40 år med produksjon er ressurspotensialet på norsk sokkel fortsatt stort. De gjenværende ressursene legger grunnlag for høy aktivitet på norsk sokkel i flere tiår framover. Av forventede gjenværende utvinnbare ressurser ligger om lag 55 % i eksisterende felt, 35 % gjenstår å påvise og 10 % i ikke utbygde funn. En stor andel av de forventede uoppdagete ressursene ligger i Norskehavet og Barentshavet. Leteaktiviteten skal foregå innenfor en helhetlig havforvaltning. Halvparten av områdene hvor man forventer at det kan finnes petroleum, er i dag åpnet. Det er således fortsatt store uåpnede områder på norsk sokkel. De fleste av disse ligger utenfor Nord-Norge. Overenskomsten med Russland i 2011 om maritim avgrensning og samarbeid om det tidligere omstridte området («gråsonen») innebærer en stor tilvekst til norsk kontinentalsokkel hvor petroleumsutvinning kan vurderes. Forsvarlig utnyttelse av petroleumsressursene har et særlig stort potensial for å gi nye muligheter for industri, verdiskaping og arbeid i nord. Det er en ambisjon for regjeringen at utvikling av denne næringen må gi muligheter til lokal og regional verdiskaping og utvikling.
Petroleumsvirksomheten i nord vil være krevende og forutsetter ny kunnskap og teknologi i sammenheng med den økte aktiviteten som forventes i nordområdene/arktiske strøk i årene fremover. Installasjoner og operasjoner i mørke og kalde omgivelser i et særegent naturmiljø stiller andre krav til teknologiske og operative løsninger. Det samme gjør utbygging og produksjon med potensielt lang avstand til land og i områder der det kan være drivis deler av året. Potensialet i nordområdene for nye funn er betydelig, men de geologiske usikkerhetene er store. Bedre geologiske modeller og forståelse vil være viktig for mer treffsikker leting. Regjeringen vektlegger å ivareta miljøet i nordområdene og vil legge til rette for verdiskaping og menneskelig aktivitet samtidig som miljøverdiene og naturmangfoldet opprettholdes. Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken og skal bidra til en positiv utvikling i de nordligste områdene. Nordområdepolitikken handler blant annet om internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning gjennom tettere kontakt med vår russiske nabo og våre europeiske og nordamerikanske partnere. 2 Krav og retningslinjer Utlysningen er basert på Forskningsrådets søknadstype «Kompetanseprosjekt for næringslivet» (KPN). Søknader må oppfylle Forskningsrådets generelle krav og retningslinjer som er gitt for denne søknadstypen (Kap. 2.1). I tillegg kommer spesifikke krav i utlysningen, som beskrevet i Kap. 2.2. 2.1 Søknadstypen Kompetanseprosjekt for næringslivet 2.1.1 Formål Bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge. Kjennetegn Et Kompetanseprosjekt for næringslivet bidrar til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, og er begrunnet ut fra identifiserte behov for ny kunnskap hos norske bedrifter. Bedriftene som medvirker kan vise at deres fremtidige produksjon, produkt- eller tjenesteutvikling vil ha behov for kompetansen som bygges opp i prosjektet. Bedriftene bidrar aktivt i styringen av prosjektet Søknaden er strategisk forankret i søkerinstitusjonen Vanligvis omfatter prosjektet samarbeid med ledende internasjonale fagmiljøer. Utførende forskningsmiljø vil dokumentere resultater fra prosjektet gjennom vitenskapelig publisering. Prosjektet bidrar til utvikling av relevante undervisningstilbud og annen kunnskapsformidling. Prosjektet omfatter normalt doktorgradsutdanning. Forskningsrådets støtte til prosjektet kan ikke være mer enn 4 ganger bedriftenes kontantbidrag.
Kostnader som gir grunnlag for støtte Relevante prosjektkostnader hos prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidende forskningsinstitusjoner, slik som personalkostnader, ett eller flere stipend, direkte prosjektutgifter. 2.1.2 Krav til søker (prosjektansvarlig) Kan søkes av Forskningsinstitusjon (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, institusjoner med forskning som viktig del av virksomheten), i forpliktende samarbeid med aktuelle brukere i norsk næringsliv. 2.1.3 Krav til søknaden Krav til søknaden Prosjektansvarlig (søker) skal være en norsk forskningsinstitusjon med en navngitt administrativt ansvarlig. Prosjektet gjennomføres i ett eller flere forskningsmiljøer under faglig ledelse av et forskningsmiljø. Næringslivet må bidra med kontantfinansiering som dekker minst 20 % av totalkostnaden for prosjektet. Søknaden og prosjektbeskrivelsen skal være på engelsk. Prosjektbeskrivelsen må følge oppgitt mal: Kompetanseprosjekt for næringslivet mal for prosjektbeskrivelse: Kompetanseprosjekt for næringslivet_bokmål (Word-53.5 KB) Kompetanseprosjekt for næringslivet_nynorsk (Word-59.5 KB) Kompetanseprosjekt for næringslivet_engelsk (Word-51 KB) - Samtlige punkter i malen skal besvares. Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 20 sider, som er spesifikt for denne utlysningen. Det er ikke mulig å laste opp vedlegg der sidetallsbegrensningen overskrides. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt. skrift (Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og eventuell figurtekst kan skriftstørrelse 9 benyttes. Alle obligatoriske vedlegg Det kan være gitt spesielle krav i utlysningen. Les derfor utlysningen nøye. Vedlegg til søknadsskjemaet: A Obligatoriske vedlegg Prosjektbeskrivelse (på engelsk, må følge oppgitt mal). CV med publikasjonsliste for prosjektleder og for eventuelle andre sentrale medarbeidere (Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt. skrift (Times New Roman) og enkel linjeavstand. For publikasjonslisten kan skrifttype 9 benyttes). For hver av bedriftene som forventes å bidra til finansieringen av prosjektet skal det foreligge en erklæring om bedriftens intensjon om å delta. Erklæringen skal primært være en uttalelse fra bedriften, men kan unntaksvis avgis av søker. B Vedlegg som kan kreves i utlysningen Det skal kun sendes inn vedlegg som er etterspurt i utlysningen. Vedlegg som ikke er etterspurt, tas ikke med i søknadsbehandlingen. Andre vedlegg, som beskrevet i kap. 2.2.3 Forslag på 3-5 fageksperter som antas å være habile i forhold til å vurdere søknaden.
2.1.4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier er beskrevet i vedlegg 1. 2.2 Spesifikke krav og retningslinjer i utlysningen 2.2.1 Formål Bygge opp et forsknings- og kompetansemiljø av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen i nordområdene og i arktiske strøk. Næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging er sentralt. Forskningen og kompetansebyggingen bør lede til lokal og regional verdiskaping og utvikling. Kompetanse relatert til petroleumsvirksomhet i arktiske strøk vil ha stor betydning for mulig fremtidig virksomhet i nordområdene både i Norskehavet, Barentshavet og omkring Svalbard og Jan Mayen. Åpenhet av forskningsresultater både rundt kunnskap om ressursgrunnlaget og miljømessige påvirkninger av petroleumsvirksomhet er svært viktig. Petroleumsvirksomhet i disse områdene må mestre miljøutfordringene, og åpenhet er sentralt for troverdighet og tillit i samfunnet. Tilgang til kompetanse og forskningsresultater er også svært viktig for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Kjennetegn I tillegg til generelle kjennetegn for KPN prosjekter blir følgende vektlagt: Prosjektet skal ha en tydelig faglig og strategisk profil innenfor fortrinnsvis ett eller maksimum to av de prioriterte faglige temaene. Søkere fra Nord-Norge må etablere samarbeid med de beste nasjonale fagmiljøene i Norge på de tema de søker på, uavhengig av regional tilhørighet. Aktivitet som dupliserer andre store pågående forskningssatsinger skal unngås, og tilgrensende aktiviteter må koordineres. Kostnader som gir grunnlag for støtte Som beskrevet i generelle retningslinjer for KPN. Informasjon om Forskningsrådets retningslinjer for personalkostnader, stipendsatser og avskrivning av utstyr finnes på Forskningsrådets hjemmeside Søk om midler. (http://www.forskningsradet.no/no/soknadsinformasjon/1174467583728), Minimumskrav til samfinansiering er at Forskningsrådets støtte til prosjektet ikke kan være mer enn 4 ganger bedriftenes kontantbidrag. Det forventes at prosjektet planlegges med en større ramme enn minimumskravene, slik at Forskningsrådets støtteandel utgjør anslagsvis 50 % av prosjektkostnadene. Den øvrige andelen kan dekkes som egenandel hos forskningsinstitusjonene og kontantfinansiering fra næringslivet utover minimumskravene. In-kind bidrag i næringslivet kan ikke inngå i finansieringen. Vilje og evne til egenfinansiering hos forskningsinstitusjonene vil inngå i vurderingen av prosjektets strategiske forankring og betydning hos søker og forskningsutførende partnere. Næringslivets vilje til kontantfinansiering vil inngå i vurderingen av prosjektets næringsmessige relevans, og vil bli tillagt positiv vekt i søknadsbehandlingen. 2.2.2 Krav til søker (prosjektansvarlig) Prosjektet kan kun søkes av et universitet, en høgskole eller et forskningsinstitutt i et av de tre nordligste fylkene, hvor relevant undervisningstilbud skal bygges opp. Forskningen og
kompetansebyggingen skal foregå i forpliktende samarbeid med andre forskningsmiljøer i Norge og aktører i næringslivet. 2.2.3 Krav til søknad Generelle krav til søknadstypen er beskrevet i kap. 2.1.3. Tematiske krav til søknader er beskrevet under Avgrensninger (kap. 3.1). Søknadsprosessen vil gjennomføres som en totrinnsprosess der første trinn vil være en obligatorisk prosjektskisse og andre trinn en fullstendig søknad. Alle søkere skal sende inn prosjektskisse, men ingen vil bli utelukket fra å sende inn søknad i andre trinn på bakgrunn av vurderingen av prosjektskissen. Det kan sendes flere prosjektskisser fra samme søker. Det er samme hovedkonsortium som skal opptre i begge faser, men det er tillatt å innlemme nye partnere i den endelige søknadsrunden. Dersom Forskningsrådet i sin tilbakemelding ber om avgrensninger, kan Forskningsrådet samtidig åpne for at søker og konsortiedeltagere kan sende flere søknader med bakgrunn i samme skisse. 2.2.3.1 Obligatorisk skisse Skissefrist er: mandag 3. desember kl. 13.00 Hovedhensikten med den obligatoriske skisserunden er å bidra til at søkere ikke legger ned for mye arbeid i søknader som åpenbart ikke vil være konkurransedyktige eller som ikke svarer til intensjonen med utlysningen. Skisserunden vil også være til hjelp for Forskningsrådet når det gjelder å tilrettelegge for vurderingsprosessen av de endelige søknadene. Kun søkere som har sendt inn obligatorisk skisse innen Skissefristen, eller konsortiepartnere som på bakgrunn av skisse er invitert til å sende søknad, vil være kvalifisert til å kunne søke om midler i den endelige KPN utlysningen som er planlagt med frist 13. februar 2013. Søknader som ikke er basert på skisse sendt inn innen Skissefristen, vil bli avvist. Søknader som ikke klart tilfredsstiller utlysningsspesifikke og generelle krav og retningslinjer for KPN prosjekter vil også bli avvist, selv om de er basert på skisser. Skissen skal følge Mal for obligatorisk skisse til utlysningen - Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis. Den lastes ned fra utlysningssiden. Spørsmål 1-8 skal besvares kort. Skissen (pkt. 1-8) skal ikke overskride 5 sider. Skissen må skrives på norsk eller engelsk. Som vedlegg til skissen skal det følge en liste over kontaktpersoner (navn, telefon, e-post) for hver av partnerne i sentret. Forskningsrådet vil ved behov kunne kontakte disse. Skissene vil bli fortløpende vurdert administrativt i Forskningsrådet og det vil bli gitt en skriftlig tilbakemelding seinest 3 uker etter at skissen er innsendt. Det vil kun være en tilbakemelding pr. prosjekt. Forskningsrådets tilbakemelding på skissen forplikter ikke Forskningsrådet når det gjelder behandling av en eventuell søknad. Det er opp til søker på selvstendig grunnlag å vurdere om det bør utarbeides søknad eller ikke til den endelige utlysningen. En skisse som ikke følger malen, vil ikke bli vurdert og vil dermed ikke kvalifisere for å kunne sende inn søknad til den endelige utlysningen. En skisse innsendt etter Skissefristen vil
ikke bli vurdert og vil dermed ikke kvalifisere for å kunne sende inn fullstendig søknad til den endelige KPN utlysningen. Skissen sendes via e-post til: petromaks2-skisse@rcn.no Det vil omgående bli gitt automatisk bekreftelse på at e-posten er mottatt. Det er søkers ansvar å forsikre seg om at innsendelsen er bekreftet. 2.2.3.2 Fullstendig søknad Søknadsfrist er: 13. februar 2013 kl 1300. Kun søkere som oppfyller kravene og har sendt inn obligatorisk skisse innen Skissefristen eller blitt invitert på grunnlag av en skisse, er kvalifisert til å søke. Søknaden må være i form av en elektronisk søknad (e-søknad) og utformes i henhold til søknadstypen «Kompetanseprosjekt for næringslivet». Det henvises til søknadsinformasjon i søknadsportalen e-søknad når det gjelder innholdet i søknaden. Prosjektsøknadene og alle vedlegg skal være på engelsk. Søknaden er bare tilgjengelig for personer som undertegner en taushetserklæring. Prosjektbeskrivelsen, inklusiv referanser, skal være på maksimum 20 sider og skal skrives på engelsk. Alle de generelle krav til KPN søknader er beskrevet i Kap. 2.1.3. Prosjektbeskrivelsen skal følge oppgitt mal og veiledning for KPN. Alle punktene i malen skal besvares i henhold til veiledningen og inkludere følgende tillegg: KPN malens punkt 4: Research tasks and scientific methods Beskrivelsen skal inkludere planer for forskerutdanning på doktorgrads- og postdoktor nivå. Det skal også gjøres rede for hvordan forskningsbasert undervisning på mastergradsnivå vil bli knyttet opp til senteret. KPN malens punkt 5: Organisation and project plan Beskrivelsen av organisering og prosjektplan skal inkludere planer for et styre med maksimum 7 styremedlemmer, hvor næringslivet skal ha majoritet. Forskningsrådet skal ha observatørstatus i styret. Det legges vekt på at de deltagende forskningspartnerne er hensiktsmessig i størrelse i forhold til aktivitetene og størrelse på budsjett. KPN malens punkt 7: Costs incurred by each research performing partner Kostnadsplanen skal spesifiseres etter retningslinjene, og skal inneholde kostnadsplaner for hvert år. Prosjektbeskrivelsen skal som minimum ha en tabell som viser total over første fem års periode og eventuell forlengelse til åtte år. Den periodiserte kostnadsplanen pr år må i så fall lastes opp som eget vedlegg, dersom tabellens størrelse fører til at sideantall for prosjektbeskrivelsen blir mer enn 20. KPN malens punkt 8: Financial contribution by industrial partner or other user Finansieringsplanen skal spesifiseres etter retningslinjene, og vise årlige finansieringsplaner i tillegg til total over første fem års periode og eventuell forlengelse til åtte år. Eventuell egenfinansiering fra de forskjellige forskningsutførende partnerne kan legges inn i tabellen. Det skal gis en beskrivelse av hva egenfinansieringen vil bestå i. KPN malens punkt 10: Impact for national knowledge base
Dersom aktiviteten i prosjektet har grenseflater til andre store pågående forskningssatsinger, som for eksempel etablerte forskningssentre, skal denne grenseflaten beskrives og hvordan koordinasjon er planlagt. KPN malens punkt 17: Additional information specifically requested in the call Det skal beskrives hvilket av de tre temaene søknaden er rettet mot. Dersom søknaden er rettet mot to tema, skal søknaden angi hva som er hovedtema og gi en begrunnelse for hvilke synergier som finnes. Vedlegg til søknadsskjemaet (obligatoriske og utlysningsspesifikke): Prosjektbeskrivelse (på engelsk, må følge oppgitt mal). CV med publikasjonsliste for prosjektleder og for eventuelle andre sentrale medarbeidere (Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt. skrift (Times New Roman) og enkel linjeavstand. For publikasjonslisten kan skrifttype 9 benyttes). For hver av bedriftene som forventes å bidra til finansieringen av prosjektet skal det foreligge en erklæring om bedriftens intensjon om å delta. For hver av de samarbeidende forskningsutførende partnerne skal det foreligge en erklæring som bekrefter intensjonen om deltagelse i prosjektet, hvilken rolle de skal ha i prosjektet og hvilke ressurser de vil bidra med. Dersom aktiviteten i prosjektet har grenseflater til andre store pågående forskningssatsinger, som for eksempel etablerte forskningssentre, skal det foreligge intensjonserklæring om samarbeid og koordinasjon fra disse. 2.2.4 Prosjektets varighet og omfang Prosjektet kan ha en varighet på maksimalt fem pluss tre år. Etter fire år foretas det en evaluering i regi av Norges Forskningsråd. Evalueringen skal danne grunnlag for en vurdering om Forskningsrådets bevilgning etter fem år skal videreføres for ytterligere tre år. Norges forskningsråd vil fastsette kriterier for den evaluering og de beslutninger som skal legges til grunn for en eventuell avvikling eller videreføring av prosjektet etter 5 år. Evalueringen vil bli forankret i Forskningsrådets styresystem. Evalueringen skal bedømme de vitenskapelige resultater som prosjektet har oppnådd i forhold til den opprinnelige prosjektbeskrivelsen. Evalueringen skal også omfatte kompetansebyggende aktiviteter, inklusiv forskerutdanning og hvilke ringvirkninger disse aktivitetene har hatt for forskningsbasert undervisning og rekruttering hos relevant næringsliv. Det skal vurderes om prosjektets virksomhet har ført til innovasjon og verdiskaping i regionen. Evalueringen skal videre gi en vurdering av planene for senterets virksomhet i den mulige siste 3-års perioden. I tillegg til denne evalueringen skal Norges Forskningsråd foreta en bedømmelse av de administrative forhold. Kriteriene for evalueringen vil bli basert på de opprinnelige kriteriene for bevilgning av prosjektet (Vedlegg 2). 2.2.5 Vurderingskriterier De generelle vurderingskriteriene for Kompetanseprosjekt i næringslivet benyttes. For enkelte av kriteriene er det lagt til en utdypende tekst (Vedlegg 1).
3 Avgrensninger og prioriteringer i utlysningen 3.1 Avgrensninger Utlysningen er tematisk avgrenset til forskningsmessige problemstillinger som gjelder utnyttelse av norske petroleumsressurser i nordområdene og Arktis og verdiskaping basert på disse. For å sikre en tydelig strategisk og faglig profil, er det et krav at tematisk innhold begrenses til ett eller maksimalt to av de tre temaene. 3.2 Strategiske prioriteringer Det legges vekt på næringsmessig relevans. Resultater av forskningen bør ha nytteverdi for næringsliv og offentlig forvaltning både på kort og lang sikt. Organiseringen av prosjektet bør være hensiktsmessig i forhold omfang og ha klar styringsstruktur. Prosjektet bør resultere i: Økt samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Økt internasjonalt samarbeid mellom de sirkumpolare landene både i forskningen og i delingen av data og kunnskap. Rask implementering av «best practise» og ny teknologi. Åpenhet omkring forskningsresultater for o å danne kunnskapsgrunnlag for myndigheter og næringsliv o å fremme troverdighet og «License to operate». Rekruttering av høyt kvalifisert personell og sentral fagkompetanse for næringslivet, forskningsinstitusjonene og andre aktører. Rekruttering og kompetansebygging Forskerutdanning av doktorgrads- og postdoktorstipendiater står sentralt. Studieopplegget bør dekke temaområdet som prosjektet omfatter og konsentreres til et mindre antall læresteder, der ett må ligge i de tre nordligste fylkene. Lærestedene må samarbeide om studieopplegget, slik at stipendiater kan ha mobilitet mellom lærestedene. Det forventes at forskningen og forskerutdanningen også leder til forskningsbasert undervisning på mastergradsnivå i samme temaområde og ved de samme lærestedene. Formidling fra prosjektet Det skal utvikles planer og utøves regelmessig og systematisk formidling av data og resultater i prosjektet. 3.3 Tematiske prioriteringer Følgende tematiske hovedprioriteringer trekkes fram: Tema 1: Miljø hvordan vurdere og redusere risikoen som aktiviteter innen petroleumssektoren kan utgjøre for miljøet i den sårbare arktiske regionen Kartlegging av miljøstatus og naturlige svingninger Utvikling av mer avanserte og helhetlige risikoanalyser Økt forståelse av effekter av oljeutslipp Metodikk og teknologi for håndtering av oljeutslipp
Teknologi for overvåkning og monitorering av operasjoner og potensielle lekkasjer Tema 2: Ressursgrunnlaget og geofaglige forhold utvikle nye letemetoder og kunnskap om geologiske prosesser i områder som er mindre kjent og har mer kompleks historie enn moden sokkel Storskala (basseng og letemodell) integrert geologisk og geofysisk tolkning og modellering. Ny teknologi for miljøvennlig leting i Arktis. Reservoarkarakterisering. Forekomster av ukonvensjonelle ressurser, som hydrater. Tema 3: Utbygginger og operasjoner i Arktiske strøk risiko og utfordringer ved operasjoner og drift under kalde og vanskelige klimatiske forhold Utvikling av spesialtilpassede materialer for kaldere klima Forbedrete risiko- og konsekvensanalyser ved særegne forhold i arktiske strøk Gode metoder for nedstenging av operasjoner Utvikling av gode varslingssystemer som kan bidra til beslutningsgrunnlaget i unntakssituasjoner Mer kunnskap knyttet til effekten av personlig verneutstyr ved kulde og ising Øke kunnskap om isforekomst 4 Beslutningsprosess og kontraktsmessige forhold 4.1 Beslutningsprosess Behandling av obligatorisk skisse er beskrevet i Kap. 2.2.3.1. Full søknad som oppfyller formelle krav blir evaluert av internasjonale ekspertpaneler. Administrative kriterier vurderes av et administrativt panel. Vurderingen som utføres av ekspert- og administrative paneler er rådgivende. Administrasjonen utarbeider rådgivende innstilling basert på vurderingene. Et styreutvalg, oppnevnt av Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø, vil foreta beslutning om bevilgning. Bevilgningsvedtak er planlagt før 13.-14. juni 2013. 4.2 Kontrakt og samarbeidsavtaler Forskningsrådets standard kontraktkonsept for prosjektbevilgninger vil bli benyttet. En kontrakt består minimum av følgende deler: Avtaledokument for FoU-prosjekt Prosjektbeskrivelse Generelle vilkår for FoU-prosjekter Forskningsrådets generelle vilkår for FoU-prosjekter danner grunnstammen i enhver kontrakt. Generelle vilkår for FoU-prosjekter er en integrert del av kontrakten og stadfester retningslinjer og policy i forhold til gjennomføring og styring av alle Forskningsrådets FoUprosjekter. Mer informasjon om kontrakter finnes her: http://www.forskningsradet.no/no/kontrakter/1183468209165 Spesielle forhold som vil bli inkludert i Avtaledokument for FoU-prosjektet (artikkel 8):
Krav om samarbeidsavtale(r) mellom prosjektansvarlig og utførende og finansierende samarbeidspartnere. Forhold som gjelder evaluering av prosjektresultater etter 4 år og mulighet til forlengelse av prosjektet med 3 år etter 5 år. Særskilte krav til formidling og rapportering. Eventuelle andre forhold som blir lagt som en føring for bevilgningen. Mer informasjon om samarbeidsavtaler finnes her: http://www.forskningsradet.no/no/samarbeidsprosjekter/1183468209272. Særskilte krav til formidling og rapportering Prosjektet vil følge Forskningsrådets ordinære rapporteringsrutiner for KPN. Forskningsrådet kan stille krav til særskilt rapportering i forbindelse med framdriftsrapporteringen, blant annet utarbeidelse av oppdaterte planer for kommende rapporteringsperiode. Prosjektansvarlig plikter videre innen 1. april hvert år å sende Forskningsrådet en årsmelding for det foregående år. Forskningsrådet skal i samråd med prosjektansvarlig med hensiktsmessige mellomrom arrangere en «site visit», hvor det basert på fremdriftsrapporteringen foretas en gjennomgang av den faglige utviklingen i det foregående år og planene framover. Representanter for samarbeidskonsortiet, prosjektledelsen og Norges forskningsråd plikter å være til stede. Norges forskningsråd kan videre invitere nasjonale eller utenlandske fageksperter til å delta på møtet og kommentere utviklingen og planene.
Vedlegg 1: Vurderingskriterier for full søknad Forskningsrådet forutsetter at prosjektene har en høy forskningsetisk standard, og at hensynet til konsekvenser for naturmiljøet er ivaretatt. Forskningsrådet legger vekt på å bidra til internasjonalisering av norsk forskning, å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag, å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning og at kjønnsperspektivet er ivaretatt i prosjektene. Forskningsrådet vil ta hensyn til dette ved prioritering av søknadene. For enkelte kriterier er det lagt til utdypende tekst som er spesifikk for denne utlysningen. Slike utlysningsspesifikke tillegg er markert med kursiv. Vurderingskriterier for denne søknaden forskningsgrad vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen gjennomførbarhet nasjonal kompetanseoppbygging næringsmessig relevans strategisk forankring og betydning brukermedvirkning dokumentkvalitet øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi internasjonalt samarbeid formidling og kommunikasjon relevans i forhold til utlysningen Definisjonen av vurderingskriteriene: Forskningsgrad Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten. Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene: Forskning i internasjonal forskningsfront Forskningens andel av FoU-prosjektet Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet er et omfattende kriterium som skal fange opp sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet. Vitenskapelig kvalitet vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder Dokumentert kunnskap om forskningsfronten Prosjektets faglige realisme Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming der det er relevant Prosjektleder og prosjektgruppen Prosjektleders og prosjektgruppens kvalifikasjoner vurderes i forhold til følgende punkter:
Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt/internasjonalt Erfaring i veiledning av stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket Gjennomførbarhet Det vurderes om prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra følgende punkter: Budsjett og ressursinnsats, inklusiv finansiering Prosjektgjennomføringsplan inklusiv milepæler og leveranser Nasjonal kompetansebygging Kompetanseoppbygging er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet vil bidra til den langsiktige kompetanseoppbyggingen i norske forskningsmiljøer. Disse punktene vurderes: Betydning for å ivareta/styrke kompetansebasen Utvikling av spisskompetanse Forskerutdanning Betydning for relevante undervisningstilbud og annen kunnskapsforvaltning FoU-miljøets posisjon i forhold til tema nasjonalt Det vil bli lagt vekt på at forpliktende samarbeid og koordinasjon om forskerutdanning og undervisningstilbud mellom søkerinstitusjon og de beste nasjonale fagmiljøene. Næringsmessig relevans Næringsmessig relevans er et uttrykk for hvor stor betydning kompetansen/kunnskapen som bygges opp i prosjektet forventes å ha for fremtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Disse punktene vurderes: Medvirkende næringslivs behov for kompetansen Øvrig norsk næringslivs behov for kompetansen Kompetanseoppbyggingens potensial for å utløse ny vekst i norsk næringsliv Letters of intent fra deltagende bedrifter, herunder vilje til kontantfinansiering utover minimumskravet, vil bli benyttet for vurdering av det første punktet. Strategisk forankring og betydning Strategisk forankring og betydning er et uttrykk for hvordan prosjektet er forankret og hvilken betydning det har i forhold til prosjektansvarliges og samarbeidspartneres strategiske mål og planer og aktuelle forskningsutfordringer (f.eks. fagevalueringer, fag- og teknologiplaner, strategi- og forretningsplaner). Forskningsinstitusjonenes vilje til egenfinansiering av prosjektet blir også tatt med i vurderingen av strategisk forankring og betydning hos de forskningsutførende partnerne. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et uttrykk for hvor godt de som skal nyttiggjøre seg FoU-resultatene, er involvert i prosjektets styring og gjennomføring på en forpliktende måte. Dokumentkvalitet Dokumentkvalitet er et uttrykk for hvor gode søknadsdokumentene er som beslutningsgrunnlag for å vurdere støtte. Etterspurte opplysninger og planer må være klart beskrevet.
Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i målgruppen. Det skal forutsettes at prosjektet/realiseringen blir vellykket. Eksterne effekter kan være: Verdiskaping i næringsliv Nytte for offentlig sektor Nytte for det sivile samfunn Kunnskaps-/teknologispredning/kompetanseoppbygging i FoU-miljø Miljøforbedring av ytre miljø Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid vurderes i forhold til omfang og kvalitet av det internasjonale samarbeidet i prosjektet. Formidling og kommunikasjon Formidling og kommunikasjon vurderes i forhold tildisse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter Relevans i forhold til utlysningen Relevans i forhold til utlysingen er et uttrykk for hvor godt prosjektet tilfredsstiller føringene som er gitt i utlysingen. Etikk Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Miljøkonsekvenser Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene. Rekruttering av kvinner Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene skal bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi). Kjønnsbalanse i prosjektet Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen.
Kjønnsperspektiv i forskningen Forskningsrådet legger vekt på at kjønnsperspektivet er godt ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. God forskning må ta hensyn til biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og kjønn bør være en sentral dimensjon ved utvikling av ny kunnskap. I prosjektene kan dette komme til uttrykk gjennom hvilke problemstillinger som blir reist, hvilke teoretiske tilnærminger og metoder som benyttes, og i vurderinger av om resultatene av forskningen kan ha ulik betydning for kvinner og menn. Internasjonalisering Med internasjonalisering menes det i hvilken grad prosjektet bidrar til å fremme internasjonalisering av norsk forskning gjennom for eksempel Internasjonale nettverk Internasjonal mobilitet Tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning