Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Forskningsdagene i Oslo, 27.9.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Innhold Idealmodellen: Den kompakte, mangfoldige, attraktive og konkurransedyktige byen Lar dette seg forene? Hvilken ideer og teorier ligger bak? I den arkitektoniske iscenesettelsen av den kompakte byen? i utformingen av prosjektene som i sum utgjør den overordnede byutviklingen? Eksempelet Bjørvika og Barcode Hva er de sosiale implikasjonene?
Forestillingene om den kompakte byen Urbanitetsargumenter -blandet og variert -levende og kreativ - livable og attraktiv Miljøargumenter -Mindre transportkrevende -kollektivtransportorientert - tilpasningsdyktig Funksjonalistiske argumenter -effektiv -smart og innovativ -økonomisk bærekraftig Den kompakte byen
Rollemodellene For tett For spredt For god til å være sann
Det «gode byliv» og attraktivitet som politisk mål Fokusering på «livability» framfor levekår Tilrettelegging for den «kreative klassen» Promotering av byutviklingsprosjekter som skal bidra til å oppnå en kompakt by stimulere til sosial aktivitet gjøre byen attraktiv og konkurransedyktig
Richard Florida: De tre T ene for økonomisk utvikling Teknologi: Konsentrasjonen av innovasjon og høyteknologi i en region Talent: De som minimum har bachelorgrad (tilhører den kreative klassen) Toleranse: Åpenhet, inklusjon og mangfold når det gjelder etnisitet, livsstiler og livsvalg
Rangering av byer etter «livability»- indikatorer (Friis Mortensen 2013) Tabel 4: Monocles kriterier ved rangeringen af the Most Livable Cities i 2007 Internationale forbindelser og kvalitet af lufthavn Kriminalitet (mordrate og antal af indbrud) Sundhedsvæsen Uddannelsessystem Klima (solskinstimer og gennemsnitstemperatur) Tolerance Caféliv Mulighed for at få en drink efter kl. 01.00 Offentlig transport (pris og kvalitet) Internetadgang og IKT Niveau på lokale medier Tilgang og sortiment af internationale aviser og magasiner Adgang til natur og parker Miljøtiltag Kilde: Monocle 2007
Men er det målkonflikter? En kompaktbystrategi og -transformasjoner kan gi høy score på rangeringer, uten å forbedre levekår og livskvalitet for store befolkningsgrupper kan bidra til økte boligpriser, gentrifisering og dannelsen av sosiale enklaver kan føre til konflikter om det offentlige rom, sosiale praksiser og kultur Disse sosiale implikasjonene får relativt lite oppmerksomhet og knyttes i liten grad til de konkrete byutviklingsprosjektene
Case: Fjordbyen, Bjørvika og Barcode En sosialt og kulturelt mangfoldig bydel tilgjengelig for alle
Fjordbyplanen (2008) 2.1.4 Mangfold. Fjordbyen skal være en arena for alle og skal bidra til et mangfold. Det er forskjellighet og variasjon i hvert delområde som skal skape grunnlag for mangfoldet. Dette krever stor spennvidde i arealbruken, et bredt spekter av servicetilbud og en variert bygningsmasse med ulike krav til standard og forrentning. Gjennom koblinger av funksjoner som utfyller hverandre utløses synergi for brukere og næringsliv. 2.1.8 Boliger. Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper Boligfordelingen på delområdene skal komplettere tilliggende byområder... Rimelige utleieboliger i Fjordbyen skal utgjøre minimum 10 prosent av det totale antallet boliger. Krav om bygging av rimelige utleieboliger legges inn i salgskontraktene for arealene og i reguleringsplanene
Tidslinje Fjordbyen lanseres 2000 Planleggingen begynner 2005 Ferdigstillelse? 2003 Arkitektkonkurranse og vedtatt reguleringsplan for Bjørvika 2008 Fjordbyen vedtas
Representasjonen av et konsept
Representationen av funksjonalitet og bærekraft
Representationen av en sosial urbanisme
Representationen av en kompakt og spektakulær livsstil
Vår analyse av Barcode-prosessen (Andersen og Røe 2016) En glokal arkitektur utformingen av et sted for den kreative klassen Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som ledd i en markedsføring Hvordan produseres denne arkitekturen? I en designprosess preget av en transnasjonal diskurs På grunnlag av analyser av infrastruktur og bygningsform, men ikke sosial kontekst og sosiale implikasjoner I en beslutningsprosess der entreprenørpolitikk og grunneierinteresser legger premisser
Slik Fjordbyen tar form Preget av byarkitektur som er transnasjonal i form og organisering Arkitektkonkurranser delvis frakoblet planlegging Prosjekter symbolsk knyttet til planer gjennom representasjoner og i mindre grad som oppfyllelse av overordnede mål Fortryllende visjoner og representasjoner som tilbyr forestillinger om framtidig funksjonalitet og sosialt liv i den kompakte byen som i liten grad viser de faktiske levekårene, de komplekse sosiale prosessene og de sosialgeografiske implikasjonene
Visit Norway: Norske arkitekter viser veien fjordover
Paradokser og problemer Sosialt mangfold er en politiske målsetting, men i dagens planleggingsregime prioriteres det ikke Funksjonelt mangfold og livsstilsmangfold gir ikke nødvendigvis sosioøkonomisk mangfold Sosialt mangfold kan være en overgangsfase (gentrifisering) Mangfold på et høyt geografisk nivå kan gi homogenitet på lavere nivå (segregasjon) Mangfold i offentlige rom kan ikke løsrives fra mangfold i beboelse Det foregår eksklusjon i det offentlige rom
Konklusjoner om de sosiale implikasjonene Representasjoner av arkitektur gir symbolsk makt til en entreprenørpolitisk kompaktby-politikk Behov for å problematisere arkitektoniske representasjoners og ikoners rolle Som om virkelige sosiale praksiser ikke eksisterer Kobler prosjekter fra den overordnede byutviklingen Under- eller feilvurderer de sosiale implikasjonene Behov for intervensjoner basert på samfunnsvitenskapeligforskning, kontekstuelle undersøkelser og sosial mobilisering
Hvordan kan sosialt ansvarlig byutvikling oppnås? De sosiale målsettingene bør være realistiske og nås med relevante virkemidler Det bør tas hensyn til den sosiale konteksten (er avgjørende for å nå målene) Kunnskap og metoder for å planlegge med tanke på sosiale implikasjoner (sosiokulturelle stedsanalyser, samfunnsvitenskapelige analyser) Planlegging i komplekse (urbane) situasjoner bør involvere ulike fagprofesjoner og disipliner
Dit vi ikke vil