Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuoñasuddjen, SÁNAG. Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS. NSH Årskonferanse Psykologspesialist Trine Solbakk Alta 8.09.11
Kultursensitivitet i møte med samiske brukere/pasienter Bakgrunn Norsk samehelsepolitikk Samer som brukere av helsetjenester Hjelpernes vegring mot å yte hjelp Kulturkunnskap/flerkulturell forståelse 2
Bakgrunn Flerkulturell historie i nord Fornorskningspolitikk 1860 1960 årene Det samiske = mindreverdig Krig, tvangsevakuering og gjenreisning Mulighet for å velge ny (norsk) identitet Ny minoritetspolitikk, etablering av samiske interesseorganisasjoner 3
Den samiske bruker/pasient Samer ikke homogen gruppe Mange oppfatter seg som flerkulturelle Tradisjonell samisk bosetting til Hedmark i sør, i tillegg utflytting til andre deler av landet, større byer Kun en liten andel samer lever av primærnæring 4
Helsepolitisk Canada og Alaska: urfolk selv utformer og bestemmer helsevesenet Norge: utgangspunkt i norsk helsevesen, og det samiske perspektivet skal integreres i de ordinære tilbud 5
Hovedmålet i Sametingets Melding om samiske helse- og sosialtjenester: "Et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk, på lik linje med den øvrige befolkningen". "I et samisk perspektiv må sykdom og helse forstås og behandles ut fra en helhetstenkning der kropp, ånd og sosialt fellesskap inngår" 6
Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) SANKS samtidig DPS Midt-Finnmark, med psykisk helsevern for voksne i Lakselv og for barn/unge i Karasjok. I tillegg utekontorer i Oslo, Snåsa og Tysfjord Opprettet for å bidra til utvikling av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkning i hele landet. 7
Tolkning: likeverdig er like nyttige, like god effekt. Ikke nødvendigvis like tjenester, eller oversatte tjenester. 8
Kultur er de kunnskaper, verdier og handlingsmønstre mennesker tilegner seg som medlem av et samfunn gir handlingsskjema for hvordan vi skal oppføre oss, og blir en naturlig/riktig måte å leve og gjør ting på er fellesskap på gruppenivå og del av en subjektiv sosial identitet (Magelssen 2008, ref i Dagsvold, 2010) 9
Samer som brukere av helsetjenester Dokumentert underforbruk av helsetjenester og større andel ubehandlede sykdommer (NOU 1995:6; Hedlund & Moe, 2000; Åhrén 2009) Ikke fornøyd med tilbudet i helsevesenet (Kuperus, 2001; Olsen & Eide, 1999) 10
Vanskeligere å oppsøke tilbud i psykisk helsevern enn i somatikken (Kuperus, 2001) 11
Hva hindrer samer i å søke hjelp? Erfaringer fra SANKS-reiser i sørsamisk område (Dunfjeld & Møllersen, 2010): - vant til å løse problemer selv/leve med - tvil om hjelpeapp. evne til å forstå - engstelse for å møte ydmykende holdninger, bli avvist eller overhørt 12
I møter med helsevesenet skjuler folk sin identitet og livsverden. Helsevesenet nyttig ifht enkle, ukompliserte forespørsler, vanskelig å snakke om psykiske plager når man tier om hvem man er. 13
Samiske pasienters tilfredshet og utbytte av behandling Pasienter i psykiatrisk avd UNN: samiske rapporterer dårligere behandlingsallianse og mindre tilfredshet med behandlinga enn norske (Sørlie & Nergård, 2005) Polikliniske pasienter i Finnmark: pasientene opplevde at utbyttet av behandlinga oftest var bedre når terapeuten hadde samme etniske tilhørighet som de selv (Møllersen m.fl. 2008) Terapeutene registerte ikke forskjeller! 14
Helse Nord rapport (2011): den samiske befolkningens behov for og bruk av spesialisthelsetjenester Rapporten inkl. sengeposter på sykehus, DPS er ikke undersøkt 8 kommuner i det samiske språkforvaltningsområdet sammenlignet med 11 kystkommuner Funn: ikke forskjell i innleggelsesfrekvens eller tvang, noe kortere liggetid blant samiske menn 15
Konklusjon: All grunn til å anta at samer har likeverdig tilbud Kommentarer: Begrenset materiale; forsiktig med hva som kan konkluderes Kystkommunene har sjøsamisk befolkning (SANKS blir kontaktet av folk som ikke har tillit til lokalt hjelpeapparat) 16
Rapporten befatter seg ikke med hvordan samiske pasienter opplever hjelpetilbudet (f.eks. ikke nevnt Sørlie & Nergård studien fra UNN i 2005) 17
Hjelpernes forståelse og kunnskap SANKS erfaringer fra sørsamisk område (32 møter i 15 kommuner i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag): finnes ikke lokal samisk befolkning (tiltross for lokalhistorie og mantallsførte samer) for få til at tjenesten kan ta særskilt hensyn samer kommer ikke for å få hjelp med psykiske plager 18
samer er som norske, ikke forskjellige behov når samer fremmet andre behov ble det definert som krav om særbehandling samer burde ta mer ansvar selv for å få et godt samarbeid med hjelpeapparatet Samtidig ofte påpekt at hjelpetjenestene ikke opptrådte diskriminerende overfor noen brukergrupper, heller ikke samer. 19
På de fleste møtene; enkeltpersoner som tilkjennega interesse og forståelse for temaet Møtene med spesialisthelsetjenesten og helse- og sosialtjenesten viste at det var begrenset kunnskap om samisk befolkning (Dunfjeld & Møllersen, 2010) 20
Samer lever helt eller delvis innenfor det norske samfunnssystemet, og har tilegnet seg kunnskap om norsk kultur og normer for opptreden og samhandling. Hjelpepersonellets oppfatning at samer er akkurat som oss, kan være uttrykk for at den flerkulturelle kompetansen den samiske befolkningen tar i bruk i møtet med storsamfunnet, blir tolket som at de har forlatt sin samiske kultur og blitt norske. (Dunfjeld & Møllersen, 2010) 21
Barrierer for å yte hjelp Hjelpeapparatets vegring mot å utforske hvorfor man ikke leverer tjenester til grupper med registrert underforbruk er lite problematisert ifht kulturelle barrierer Det krysskulturelle møtet; hjelper har også med seg sett med kulturelle standarder som kompliserer kommunikasjon og samhandling 22
Begrepet kultursensitiv følsomhet for kulturelle preferanser, både egne og andres. inviterer til økt fokus på kultur for større bevissthet, kunnskaper om og forståelse for arbeid med mennesker generelt og etniske minoriteter spesielt. 23
Utøve kultursensitivitet Å vise forståelse og respekt for andres verdier og unikhet og å ivareta disse På holdningsplan krever det å anerkjenne den andre som likeverdig. Kultursensitivitet er derfor også å bli bevisst egen livshistorie, egne holdninger og normer, og kunnskap om bakgrunnen til den en møter (Qureshi 2009: 209, ref. i Dagsvold, 2010 s.36) 24
Noen generelle tema det er viktig å ha kunnskap om Språk, behov for tolk Retten til å bruke samisk språk overfor offentlige institusjoner i forvaltningsområdet er lovfestet (Sameloven 3-5). Ved behov for tolk; er det brukeren/ pasienten eller fagpersonen som har behov 25
Familie/nettverksstruktur Samfunnet opprinnelig bygd opp med slektskap som organiserende prinsipp. Støtte og hjelp fra slekt/storfamilie MEN ikke alle som opplever støtte når oppstår problemer; dette rapporterer voksne barn vokst opp i rusmisbrukende hjem (Kemi, 2000). 26
Barneoppdragelse Samiske foreldre mer ettergivende; barna mer frihet, få regler og begrensninger Indirekte kontrollmetoder Mål: selvstendighet/hardførhet. Ettergivenhet som uttrykk for respekt for og oppmuntring til autonomi og selvbestemmelse (Jávo, 2010) 27
Kommunikasjonsmåter/stil Eks. håndtrykk, blikkontakt Indirekte, metaforisk tilnærming til problem, men kan også være direkte Folketro/åndelighet Mye bruk av tradisjonelle/alternative hjelpere sammenlignet med nordmenn, og i større grad opptatt av tilværelsens åndelige dimensjon (Sexton &Sørlie, 2008) 28
Vanlig i noen områder med åpenlyse forestillinger om spøkelser, forvarsler, healing og synskhet (-> relevant å kjenne til for å vurdere evt psykotiske symptomer) Tro om å bli satt ondt på er forholdsvis vanlig, men noe vanskeligere å snakke høyt om 29
En kultursensitiv hjelper har lokalsamfunnet kunnskap om: kulturelle trekk på gruppenivå i lokalsamfunnet (men vet at individuelle forskjeller) sitt fagområde, men evner å relativisere denne i møte med brukerens/ pasientens tradisjonskunnskap og forklaringsmodeller 30
Hvordan egen kulturell bakgrunn innvirker på forståelsen av helseproblemet og relasjonen til brukeren/pasienten (Dagsvold, 2010) 31
Litteratur Dagsvold, I. (2010). Det kultursensitive helsemøtet. Kunnskapsmessige utfordringer. I Silviken, A. & Stordahl, V. (red). Samisk psykisk helsevern. Nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer. Karasjok: CállidLágadus. Dunfjeld G. & Møllersen, S. (2010). Utvikling av et likeverdig psykisk helsevern til den samiske befolkninga i sørsamisk område. Erfaringer fra reiser i sørsamisk område. I Silviken, A. & Stordahl, V. (red). Samisk psykisk helsevern. Nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer. Karasjok: CállidLágadus. Hedlund, M. & Moe, A. (2000). De forstår ikke hva som er viktig for oss. Helsetjenester og sørsamer. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. 32
Helse Nord (2011): Gis den samiske befolkningen likeverdige spesialisthelsetjenester? En sammenligning av kommunene i virkeområdet for samisk språklov og en kontrollgruppe. Bodø. Helse Nord rapport 01.08.2011. Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Kemi, R. (2000). Barndom, nåtid og fremtid: voksne samer forteller oms in oppvekst i en rusmisbrukerfamilie. Hovedoppgave i sosialt arbeid. Trondheim: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. 33
Kuperus, K. (2001). Kartlegging av behovet for tilrettelagte helse- og sosialtjenester for det samiske folk på Helgeland. Sijti Jarnge. Møllersen, S. (2008). Mental health services and treatment in Sami an non Sami populations. A comparative study in a multiethnic rural area of North Norway. Doktoravhandling. Universitetet i Tromsø. NOU 1995: 6. Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning. Olsen, T. & Eide, A.K. (1999). Med en klype salt. Håndtering av helse og identitet i en flerkulturell sammenheng. Bodø: Nordlandsforskning rapport nr.9/99. 34
Sexton, R. & Sørlie T. (2008). Use of traditional healing among Sámi psychiatric patients in the north of Norway. International Journal of Circumpolar Health, 67(1): 135-46. Sørlie, T. & Nergård, J.I. (2005). Treatment Satisfaction and Recovery in Sapmi and Norwegian Patients Following Psychiatric Hospital Treatment: A Comparative Study. Transcultural Psychiatry, vol 42(2): 295-316. Åhrén, I.M.E. (2009). Rapport fra 3-årig prosjekt Samisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål i sørsamisk område. Rapport. Snåsa kommune. 35