Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet 19.03.2015
Disposisjon Sykepleier/vernepleierrollen Arbeidsmodell, 3 fasemodellen Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Eksempler på kartleggingsverktøy Erfaringer med 3 fasemodellen
Tverrfaglighet ved SSE Sykepl./ Vernepl. Lege/ Nevrolog Nevro / Psykolog Sosionom Pasient Nevrofys. Fysio/Ergo Ernæringsfysiolog Spes.Ped.
Sykepleier/vernepleiers ansvarsområde Planlegge, tilrettelegge og koordinere pasientforløpet ved SSE Observere og dokumentere anfall, virkning og evt. bivirkning av medisinsk behandling Foreslå miljømessige tiltak/endringer, samt observere effekt Gi individuelt tilpasset informasjon og opplæring til pasient, pårørende og lokalt hjelpeapparat
En sårbar pasientgruppe
Bakgrunn for arbeidsmodellen Pasienter med kompleks, behandlingskrevende epilepsi og autisme Hensikt med innleggelse: Optimalisere medisinsk behandling, foreslå oppfølging og tiltak lokalt etter behov 3 fasemodell basert på samarbeid mellom kompetansesenteret, pasient, foreldre, andre nærpersoner og lokale tjenesteytere
3-fasemodellen Kartleggings fase Hospitaliseringsfase Oppfølgingsfasen Kartlegging Informasjonsutveksling Forberedelser Tilrettelegging Avklare forventninger Behandlingsplan Mottagelse Undersøkelser Observasjoner Diagnostisering/ anfallsklassifisering Dialog/undervisning Dokumentasjon Utskriving Evaluering Bidra til: Kompetanseoverføring Kunnskap og forståelse mellom ulike aktører Fokus på IP og IOP Videre plan for behandling
Kartleggingsfasen Kartlegging og informasjonsutveksling gjennom telefonintervju og sjekklister Forberedelse av undersøkelser hjemme Individuell tilrettelegging i avdelingen Avklare forventninger Behandlingsplan
Hospitaliseringsfasen Mottakelse i avdelingen Gjennomføring av planlagte undersøkelser, som for eksempel EEG, LTM og blodprøver Ulike observasjoner, undersøkelser og tester Utprøving av tiltak Systematisk dokumentasjon
Hospitaliseringsfasen forts. Bruk av ulike kartleggingsverktøy Diagnostisering anfallsklassifisering og evt. justering av medisiner Dialog med nærpersoner og lokalt hjelpeapparatundervisning/ukentlige samtaler
Hospitaliseringsfasen forts. Evaluere tiltak og medisinsk behandling Utskrive med konklusjoner/anbefalinger, epikrise og rapporter Henvise til videre utredning lokalt ved behov Avsluttende tverrfaglig møte med pasientens nærpersoner
Oppfølgingsfasen Kompetanseoverføring/videokonferanse med nærpersoner og lokalt hjelpeapparat Undervisning og veiledning Dialog om mulige tiltak forankret i IOP/IP Felles vurdering av anbefalte tiltak Evaluering og videre plan
Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Forventede vansker i forhold til innleggelse og gjennomføring av nødvendige undersøkelser Behov for bistand i lokalt hjelpeapparat i forhold til behandling og tiltak (IP, ansvarsgruppe, sosiale stønader etc) Pasient, pårørende og/eller lokalt hjelpeapparat uttrykker et behov for hjelp til å håndtere spesielle situasjoner
For eksempel behov for veiledning i forhold til å differensiere mellom symptomer på epilepsi og autisme opplæring i åhåndtere og behandle epileptiske anfall hjelp til å vurdere bruk av akutt anfallstoppende medisin, medisinering hjelp til forslag om tiltak i miljø, et epilepsivennlig miljø
Kartlegger og observerer anfall Anfallsobservasjon/ funksjonell analyse Fører anfallskalender Evt. Døgnklokke Observasjonskamera
Døgnklokke Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall 0200 0100 0600 2400 1200 2300 2200 0300 2100 0400 2000 1900 0800 Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil 1800 0500 0700 1700 1600 0900 1500 1000 1400 1100 1300 SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som markering på ytterste felt. HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng Vis med egne individuelle symboler type aktivitet. Eks. Fysisk aktivitet Skole/arbeid Hobby Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo
Funksjonell analyse av anfall Dato: Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet? Anfallsbeskrivelse Gitt eventuell medikasjon? Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?
Erfaringer med tre fase modellen EEG registreringer vellykket gjennomført, bare unntaksvis avbrutt Færre reinnleggelser for å skille atferd/epileptiske anfall ved hjelp av EEG Økt kunnskap hos personalet ved SSE til beste for flere pasienter
Alt henger sammen Økt forståelse i forhold til dobbeltdiagnosen epilepsi og ASD Anfall Psykiske faktorer Miljøbetingelser
Nærpersoners tilbakemeldinger Økt kunnskap - har gjort at nærpersoner lettere ser hvordan miljøfaktorer påvirker anfallsfrekvensen til pasienten - har bedret forståelsen for kompleksiteten i pasientens situasjon - har ført til endringer i pasientens dagsplan og individuelle plan
Tilbakemeldinger forts. Endringer i dagsplanen opplevdes positivt for pasienten ting går lettere Nærpersoner fikk økt kunnskap om hvordan epileptisk aktivitet kan påvirke pasientens dagsform (f.eks. nedsatt konsentrasjonsnivå, evne til å lære) Større trygghet i forhold til å håndtere epileptiske anfall
FAKTA Happiness is a very powerful anticonvulsant Fenwick 1990