Arbeidsskader blant unge arbeids takere i bygge- og anleggsbransjen

Direktoratet for arbeidstilsynet Stian Rosenberg Søvik, Kari Lysberg og Solfrid Engene Røyset Arbeidsskader blant unge arbeids takere i bygge- og anleggsbransjen Egen forståelse av skaden, identi fisering av årsaksforhold og forslag til forebyggende tiltak

PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Egen forståelse av skaden, identifisering av årsaksforhold og forslag til forebyggende tiltak Utgitt mars 2009 Stian Rosenberg Søvik, Kari Lysberg og Solfrid Engene Røyset Direktoratet for arbeidstilsynet Forsidebilde: colourbox.no 2

Forord Denne rapporten er sluttrapport i prosjektet Hva kunne vært gjort for å unngå skaden? Intervju med unge arbeidstakere i bygg- og anleggssektoren etter skaden til Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen. Vi ønsker å rette en takk til Fondet for regionale verneombud for finansiell støtte til prosjektet. En stor takk rettes også til Akuttmottaket ved St. Olavs Hospital og Legevakten Trondheim kommune for bruk av data og personale til å registrere skadedata og å intervjue skadde arbeidstakere. En spesiell stor takk til intervjuerne som har gjort en veldig god jobb med å intervjue unge arbeidstakere som har blitt skadet. Rapporten er utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet og er finansiert av Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen og Direktoratet for arbeidstilsynet. Trondheim, 12. mars 2009 Stian Rosenberg Søvik Forkortelser brukt i rapporten Akutten Akuttmottaket på St. Olavs Hospital (Trondheim) DAYSY Felles yrkesskaderegister for forsikringsselskapene DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ESAW European statistics on accidents at work FNH Finansnæringens Hovedorganisasjon HMS Helse, miljø og sikkerhet IRIS International Research Institute of Stavanger AS Legevakten Legevakten Trondheim kommune NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen SSB Statistisk sentralbyrå STAMI Statens arbeidsmiljøinstitutt 3

PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Kortversjon/sammendrag I en studie om arbeidsskader blant arbeidstakere under 25 år i bygge- og anleggsbransjen har de unge blitt intervjuet på akuttmottaket ved St.Olavs Hospital og Legevakten Trondheim kommune etter at skaden har oppstått. Det går klart frem at de unge arbeidstakerne har større sannsynlighet for å bli skadet som følge av en arbeidsulykke enn sine eldre kolleger. De hyppigste skadene som forekommer er fremmedlegeme på øyet og kuttskader. Analysene viser at skadene blant annet kunne vært unngått med tilgang på bedre verneutstyr, samt bedre opplæring i utstyret. Studien peker også på hvor viktig det er å ha verneombud og et velfungerende HMS-system i bedriften. Bakgrunn Unge arbeidstakere er mer utsatt for arbeidsulykker enn sine eldre kolleger og fokus på gruppen er et satsnings område for Arbeidstilsynet i perioden 2008-2011. Bygge- og anleggsbransjen har en stor andel yngre arbeidstakere og det er en bransje med mange arbeidsskader. Derfor ønsket prosjektet å få frem økt kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om ulykkesskaden med fokus på arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Prosjektet fokuserer på forebyggbare forhold fordi man så kan foreslå tiltak som kan brukes i det forebyggende arbeidet. Det viktigste er å gi detaljert kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om forholdene og årsakssammenhengene rundt ulykkesskaden. Rapporten støtter seg til tidligere norske undersøkelser på området. Disse undersøkelsene har også funnet at unge arbeidstakere er utsatt for arbeidsskader. En undersøkelse gjort av IRIS viste at unge arbeidstakere er overrepresentert på kutt- og stikkskader, og feil bruk av maskiner eller utstyr er vanligste bakenforliggende årsaker til skader (Høydal, Kjestveit & Holte, 2007). Videre viste resultatene at de unge har manglende forståelse av ulike mekanismer som kan føre til en arbeidsulykke. En lav risikoforståelse kan bidra til at de tar flere og andre snarveier i arbeidet enn eldre arbeidstakere som har erfaring på hva deres atferd vil ha for konsekvenser. De unges atferd blir også påvirket av om bedriften har systemer for å håndtere risiko, og de blir også påvirket av hvilke holdninger de møter i bedriften. I en undersøkelse med dybdestudier ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten kom det frem at tidspress var en viktig risikofaktor siden mer enn en tredjedel av de intervjuede mente at tidspress kunne ha bidratt til at ulykken skjedde (Gravseth, 2004). I den undersøkelsen ble det foreslått en rekke forebyggende tiltak for å redusere arbeidsskader blant arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Metode Intervjuene som ligger til grunn for rapporten foregikk slik at unge arbeidstakere under 25 år ble spurt om de ønsket å delta i en intervjustudie ved registrering i resepsjonen på Legevakten. Intervjuene ble gjort av sykepleiere og hjelpepleiere i forkant av behandling og foregikk så kort tid etter at skaden oppsto fordi man ville ha nærhet i tid til hendelsen og dermed unngå at den skadde husket feil. Intervjuene ble analysert av personer med ulik fagkompetanse for å sikre ulike innfallsvinkler til analysene. I den første analysen ble det holdt fokus på å identifisere hendelsesforløpet og avvik fra normalen. En sjekkliste utarbeidet av Kjellén (2000) ble brukt. Her er avvikstypene delt inn i tre: arbeidssituasjonen, omgivelser og miljø samt sikkerhetssystemer. Forhold som den skadde mente kunne ha forhindret skaden, som endring i egen atferd eller endring i bedriftens HMS-system, ble også identifisert. De kvalitative analysene benyttet seg av tilnærmingene hermeneutikk (McQueen & Knussen, 1999) og grounded theory (Glaser & Strauss, 1967) som grunnlag. Dette er tilnærminger som fokuserer på å fortolke informasjon og skape mening ut fra informasjonen. Fortolkningen avhenger av innsikten, åpenheten og tålmodigheten til forskeren, samt det å hele tiden gjøre sammenligninger mellom de kategoriene som fremtrer, mellom data og data og mellom kategorier og data. 4

Rapportens bidrag til det forebyggende arbeidet Det fremkom tydelig i intervjuene at de skadde ofte skyldte på seg selv for at ulykken oppstod, og skaden de pådro seg på grunn av dette. Dette er i følge Gravseth (2004) vanlig samtidig som personene rundt den skadde har mer oversikt over hvordan hendelsen peker på organisatoriske forhold. Over halvparten av de skadde sier at de selv hadde skyld i ulykken, noe som kan være en indikasjon på at de ikke har kunnskapene og erfaringene til å forstå pliktene en arbeidsgiver har for å legge til rette så det blir en trygg arbeidsplass. I tillegg kan man se at de unge har en lav risikoforståelse og en høy risikoatferd, noe som også ble konstatert i IRIS sitt prosjekt. Flere mener at ulykken kunne vært unngått hvis bedriften hadde et bedre HMS-system, mens noen har også et mer komplekst bilde av ulykken og ser at bedriften burde hatt et bedre HMS-system, samtidig som de selv kunne gjort ting annerledes for å forhindre ulykken. For å få et mer sammensatt bilde av situasjonen er det også interessant å dra inn andre omstendigheter. Derfor har det også blitt fokusert på forskjeller i ansettelsesforhold, hvilken type skade man har fått eller hvorvidt bedriften man jobber i har verneombud eller ikke. Av de skadde er det like mange fast ansatte som midlertidig ansatte som sier at en endring i egen atferd kunne ha forhindret skaden, dette gjelder også for lærlingene. Bare halvparten så høy andel av lærlingene, i forhold til de med andre ansettelsesforhold, sier at endring i bedriftens HMS-system kunne ha forhindret ulykken. Det kan virke som om lærlingene ser at bedriften burde hatt et bedre HMS-system, men at de likevel mener de har skyld i at ulykken skjedde. I åtte av de 17 tilfellene der utilstrekkelig personlig verneutstyr ble identifisert som et avvik, sier den skadde at skaden kunne ha vært forhindret ved egen atferd. Det vil si at hvis den skadde hadde brukt vernebriller, så ville ikke skaden skjedd. Flere av de unge arbeidstakerne som fikk fremmedlegeme på øyet mente de burde ha endret egen atferd selv når det var klart at det var omgivelsene eller miljøet som forårsaket ulykken, noe som igjen viser til en redusert forståelse av ulykken. På grunn av egenskaper ved de forskjellige ulykkene ser vi at det oppgis ulike forhold som kunne ha forhindret skaden. Ved kuttskader, spesielt med kniv, så er det lettere å se at man burde ha holdt kniven på en annen måte, eller brukt tilgjengelige hjelpemidler som arbeidsbenker. I tilfellene med fremmedlegeme på øyet så ser vi ofte at vernebriller er et problem. De som sa at de brukte vernebriller mente at disse var for dårlige, og flere av disse mente at bedriften burde hatt bedre vernebriller som passet det arbeidet de utførte. I de fleste tilfeller har den skadde ikke brukt vernebriller. De oppgir at det ikke er vanlig å bruke vernebriller der de jobber, og hverken fadder eller andre kolleger bruker vernebriller. I enkelte tilfeller oppgis det at bedriften ikke har vernebriller, eller at de ikke passet til arbeidet som ble utført fordi det var for trangt til å bruke de eller de dugget. Verneombud i bedriften påvirker de unges atferd. Det viser også tidligere undersøkelser. Verneombudet har en viktig rolle som ildsjel på arbeidsplassen for å fremme systematisk HMS-arbeid, ved at de passer på at arbeidsgiver følger arbeidsmiljøloven og har skriftlige rutiner på HMS-området. Alle de skadde i studien som oppgir at ulykken kunne ha vært forhindret ved endring i bedriftens HMS-system, oppgir også at de har verneombud. Mens de som ikke har verneombud oppgir at endring i egen atferd kunne ha forhindret skaden, eller at det ikke var noe som kunne ha forhindret skaden. Dette indikerer at verneombud kan ha en innvirkning på hva den skadde ser på som viktig i det forebyggende arbeidet. Rapporten har identifisert flere årsaksforhold og trekk ved de forskjellige ulykkene og det er spesielt de utløsende årsakene som har vært i fokus. Det tydeligste årsaksforholdet finner vi i de ulykkene der den skadde 5

PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen har blitt stukket eller kuttet av skarp eller spiss gjenstand, ofte ved bruk av kniv. I 10 av 13 tilfeller var det en menneskelig feil, det handlet altså om hvordan man brukte kniven på jobb. Ofte skjedde dette gjennom å ta snarveier i arbeidet. I ulykkene med fremmelegeme på øyet er den utløsende årsaken for ulykken i mye større grad identifisert til å være manglende bruk av personlig verneutstyr. For eksempel kunne bruk av vernebriller tilpasset til oppgaven ha forhindret at det kom et fremmedlegeme på øyet. I de fleste tilfeller ville ikke den skadde få varige men, men i de tilfeller hvor sveisetinn eller gnist fra metall kan gi varige men er det alvorlig at dette skyldes mangel på rutiner for bruk av vernebriller i bedriften eller mangel på gode nok vernebriller. Mulige forebyggende tiltak De skadeforebyggende tiltak foreslått i denne rapporten har vært basert både på funn nevnt ovenfor, men også inspirert av tiltakene foreslått i Gravseths (2004) rapport om alvorlige ulykker ved Oslo legevakt. Dette grunnet likhetene mellom disse to rapportene. Vernebriller: Et av de tydeligste funnene i denne studien er manglende bruk av vernebriller. Derfor anbefales det å se nærmere på disse tiltakene: Tilgang på passende vernebriller Utvikling av bedre vernebriller Opplæring i bruk og valg av vernebriller Sikkerhetskultur og holdningsskapende arbeid Andre typer verneutstyr som analysen viser er nødvendig er sklisikre hansker, verneutstyr i forbindelse med arbeid med elektrisitet og en erfaringsdatabase. Ulykkene med knivskader peker på at det bør ses nærmere på designen på de forskjellige knivene i bruk, og at det er behov for bedre opplæring i bruk av kniv på arbeidsplassen. Tidspress: Et viktig forhold som nevnes i materialet er tidspress. Gravseths (2004) rapport referer til en forskningsrapport gjort av SINTEF som peker på tiltak for å bedre logistikk og samordning mellom de ulike fagene på en byggeplass. Det foreslås også avklaring av ansvarsforhold, investering i utstyr og hjelpemidler hvor bruk av disse planlegges og organiseres. Rapporten peker på at stress kan reduseres ved at de ansatte får mer oversikt over arbeidsprosessen og at lederne er mer tilgjengelige. Det foreslås også tiltak for å bedre sosial støtte. Holdningsskapende arbeid gjennom informasjonskampanjer har blitt nevnt ovenfor, og er viktig og mulig å få til hvis det er innrettet på riktig måte. Informasjonskampanjer kan brukes på flere ulike områder, både på et overordnet nivå, men spesielt hvis det snevres mot spesifikke områder som bruk av vernebriller eller kniv. Dette arbeidet er det viktig å rette mot både unge og eldre arbeidstakere, da eldre arbeidstakere påvirker de yngre arbeidstakernes holdninger. Konklusjon Funnene fra rapporten har nytteverdi for alle som arbeider med forebygging av arbeidsulykker blant unge arbeidstakere i bygg og anlegg. Det er relevant at funnene i rapporten kan brukes i vertøykassen IRIS skal utvikle i forbindelse med sitt prosjekt. Funnene i rapporten skiller seg ikke stort fra andre undersøkelser på området. De store gruppene fremmedlegeme på øye og stikk/kutt-skader finnes også igjen i andre undersøkelser. Funn rundt hvordan de unge tenker om skaden sammenfaller også med tidligere studier. Rapporten bekrefter dermed funn fra andre undersøkelser på området. Anbefalinger til videre studier 6

Rapporten anbefaler å fortsette studier av de unge arbeidstakerne i bygg og anlegg fordi det å intervjue skadde arbeidstakere etter skaden gir viktig informasjon til det forebyggende arbeidet. Men det vil da være hensiktsmessig å intervjue alle skadde arbeidstakere i bygg og anlegg for å kunne sammenligne på tvers av aldersgruppene. Dette vil kunne gi svar på om de unge skiller seg ut fra de eldre arbeidstakerne i hvordan de tenker om skaden og hvilke typer ulykkesskader de utsettes for. For å kunne få mer informasjon om skaden så vil kun det å intervjue den skadde i venteperioden mellom registrering i resepsjonen på legevakten og behandling ikke være tilstrekkelig. Ved å innføre et telefonintervju noen dager etter skaden kan man få informasjon om bakenforliggende årsaker til ulykken samt mer utfyllende svar om hendelsesforløpet og mulige forebyggende tiltak. 7

PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 9 1.1. Valg av studiegruppe 9 1.2. Formål og målgruppe 10 1.2.1. Formål med prosjektet og rapporten 10 1.2.2. Forholdet mellom prosjekttittel og tittel på rapporten 10 1.2.3. Målgruppe 11 1.3. Prosjektets oppbygning og organisering 11 1.4. Rapportens oppbygning 11 2. TIDLIGERE RELEVANTE UNDERSØKELSER 11 2.1. Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv 11 2.2. Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten 13 2.3. Alvorlige ulykker i bygg- og anleggsnæringen forebyggbare årsaker 13 3. DATAINNSAMLINGS- OG ANALYSEMETODER 13 3.1. Innsamlingsmetode 13 3.1.1. Intervjuskjema 14 3.1.2. Etiske forhold 14 3.2. Analysemetoder 15 3.2.1. Hendelsesforløps- og avviksanalyser 15 3.2.2. Kvalitative analyser 16 4. RESULTATER 17 4.1. Beskrivelse av utvalget 17 4.1.1. Verneombud 18 4.1.2. Ansettelsesforhold 18 4.1.3. Yrke 19 4.2. Hendelsesforløps- og avviksanalyser 19 4.2.1. Hendelsesforløp 19 4.2.2. Identifisering av avvik etter Kjelléns sjekkliste 20 4.2.3. Forebyggende forhold 21 4.2.4. Krysstabeller 22 4.3. Kvalitativ analyse 28 4.3.1. De utviklede kategoriene 29 4.3.2. De predefinerte kategoriene 30 4.3.3. Forholdet mellom de utviklede kategoriene og de predefinerte kategoriene 30 5. PROSJEKTETS BIDRAG TIL DET FOREBYGGENDE ARBEIDET 32 5.1. De unge arbeidstakernes forståelse av egen skade 32 5.2. Årsaksforholdene til ulykkene 34 5.3. Mulige skadeforebyggende tiltak 35 5.3.1. Vernebriller 35 5.3.2. Andre typer verneutstyr 36 5.3.3. Bruk av kniv 36 5.3.4. Rutiner og organisatoriske tiltak 36 5.3.5. Holdningsskapende arbeid 37 6. KONKLUSJON 37 6.1. Anbefalinger til videre studier 37 7. REFERANSER 38 VEDLEGG 1: INTERVJUSKJEMA 40 8

1. Innledning I Norge finnes det per i dag ingen god oversikt over omfanget av arbeidsulykker og -skader (Gravseth, Lund & Wergeland, 2003). Det er derfor viktig å utvikle mer kunnskap om arbeidsulykker slik at alle som arbeider med å forebygge arbeidsulykker skal kunne bruke ressursene i det forebyggende arbeidet på en best mulig måte. I dag finnes det flere kunnskapskilder i forbindelse med arbeidsulykker som Arbeidstilsynet har tilgang til. Arbeidstilsynet får kopi av meldinger om arbeidsskade som blir meldt til NAV på skjema NAV 13-07.05 Melding av yrkesskader. I tillegg får Arbeidstilsynet inn meldinger om alvorlige arbeidsulykker, herunder arbeidsskadedødsfall (hjemlet i arbeidsmiljøloven 5-2). Det eksisterer også offentlig tilgjengelige rapporter fra registeret over yrkesskader (DAYSY) som forvaltes av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH, 2008). Skadedata fra helsevesenet er en annen innfallsvinkel for å få kunnskap om arbeidsulykker -og skader. Skadedata fra Norsk personskaderegister er en slik kilde. Norsk personskaderegister som personidentifiserbart register skulle etter planen være operativt 1.1.2008. Alle skader som blant annet blir behandlet på akuttmottakene ved alle landets somatiske sykehus samt legevakter tilknyttet sykehusene skal registreres i dette registeret. Det nye registeret kan registrere skader i samsvar med internasjonale kriterier for detaljeringsgrad og kompletthet (forholdet mellom registrerte skader og behandlete skader), slik det blant annet er etterlyst i rapporten fra fase 1 i IRIS sitt prosjekt Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv (Høydal, Kjestveit & Holte, 2007). Foreløpig er ikke registeret rullet ut, men St. Olavs Hospital og Legevakten Trondheim kommune fungerer som pilot. Arbeidstilsynet har inngått et samarbeid med disse to institusjonene om mer detaljert registrering av arbeidsskadene i samsvar med EUs kriterier (ESAW Methodology, 2001). I en prøveperiode fra 2006 til 2007 har registreringen delvis vært finansiert av en bevilgning til Arbeidstilsynet fra det europeiske statistikkorganet, Eurostat, dels av bidrag fra Arbeidstilsynet, Vegdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I 2008 har registreringen vært finansiert av Arbeidstilsynet gjennom bevilgning fra Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen til prosjektet Hva kunne vært gjort for å unngå skaden? og av bidrag over Arbeidstilsynets eget budsjett. Denne rapporten er sluttleveransen fra prosjektet til Fondet for regionale verneombud. 1.1. Valg av studiegruppe I prosjektet har unge arbeidstakere blitt valgt ut som studiegruppe av flere grunner. De er mer utsatt for ulykker enn sine eldre kolleger og det er en høy andel unge arbeidstakere innen bygge- og anleggsbransjen. I 2006 var unge arbeidstakere tema for Europeisk uke. I Norge ble kampanjen kalt Rett start og var ledet av Arbeidstilsynet. Bakgrunn for denne satsningen var europeisk statistikk som viser at unge arbeidstakere har over 50 prosent høyere sannsynlighet for å bli innblandet i arbeidsulykker enn sine eldre kolleger. Forebyggende arbeid opp mot unge arbeidstakere inngår også som et av Arbeidstilsynets sju satsningsområder i perioden 2008-2011 (Arbeidstilsynet, 2008). Tabell 1.1 viser skadeinsidensen (antall registrerte skader pr. 1000 sysselsatt innenfor den gitte aldersgruppen) for januar-mai 2008 ved akuttmottaket på St. Olavs Hospital (heretter kalt akutten) og Legevakten Trondheim kommune (heretter kalt legevakten). Den viser at unge har en langt høyere skadeinsidens enn voksne arbeidstakere. For arbeidstakere under 25 år med arbeidssted Trondheim ble 13 av 1000 behandlet for arbeidsskade, mot nesten 8 av 1000 for arbeidstakere over 25 år. For alle arbeidstakere totalt er skadeinsidensen 9 pr. 1000 sysselsatte med arbeidssted Trondheim. Dette tilsier at de unge arbeidstakerne har 76 prosent høyere sannsynlighet for å bli utsatt for en arbeidsulykke enn sine eldre kolleger, noe som er høyere enn tallene fra Europa. 9

PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Forskjellene er enda større hvis vi ser på skadeinsidens der arbeidstakerne har registrert bosted i Trondheim. Da behandles 18 av 1000 sysselsatte under 25 år for arbeidsskade, mot nesten 9 av 1000 arbeidstakere over 25 år. Totalt for alle arbeidstakere er skadeinsidensen 10 pr. 1000 for arbeidsskade på akutten eller legevakten. Tabell 1.1 Skadeinsidens femmånedersperiode januar-mai 2008 basert på registrerte skader ved akutten og legevakten. Sysselsettingstall fra SSB Alder Antall skader Antall sysselsatte arbeidssted Trondheim Skadeinsidens arbeidssted Trondheim pr. 1000 sysselsatte Antall sysselsatte bosted Trondheim Skadesinsidens bosted Trondheim pr. 1000 sysselsatte 15-24 229 17131 13,4 12479 18,3 25-74 668 87391 7,6 76191 8,8 15-74 897 104522 8,6 88670 10,1 Det er en stor andel unge arbeidstakere innen bygge- og anleggsbransjen. Tabell 1.2 viser en oversikt over andelen unge arbeidstakere av alle sysselsatte i henholdsvis Trondheim og for hele landet. Bygge- og anleggsbransjen har en stor andel unge arbeidstakere der 19 prosent av alle sysselsatte i bygg og anlegg i 2007 er under 25 år mot 14 prosent for alle næringer på landsbasis. Tallene for Trondheim viser en noe større andel unge arbeidstakere innen bygg og anlegg enn for bygge- og anleggsbransjen i landet totalt sett. Tabell 1.2 Arbeidstakere under 25 år i absolutte tall og i andel i prosent av total sysselsetting (SSB) Bygge- og anleggsbransjen Arbeidssted Trondheim Under 25 år Norge samlet Antall Andel i % Antall Andel i % Over 25 år Under 25 år Over 25 år Under 25 år Over 25 år Under 25 år Over 25 år 1670 5987 22 78 34018 147286 19 81 Totalt sysselsatte 17131 87391 16 84 359455 2124545 14 86 1.2. Formål og målgruppe 1.2.1. Formål med prosjektet og rapporten Prosjektet ønsket å få frem økt kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om ulykkesskaden med fokus på arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. For å få økt kunnskap om de unge arbeidstakernes forståelse av egen skade så er det også viktig å kunne identifisere de ulike årsaksforholdene til ulykken og trekk ved disse. Årsaksforhold som ofte blir nevnt er manglende erfaring og tendens til risikoatferd, men dette er forhold som snarere er egenskaper ved gruppen enn forhold som lar seg forebygge. Prosjektet retter seg derfor mot å identifisere forebyggbare forhold. Ut fra disse årsaksforholdene og hvordan de unge arbeidstakerne tenker om skaden kan man foreslå skadeforebyggende tiltak som kan brukes i det forebyggende arbeidet opp mot unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. 1.2.2. Forholdet mellom prosjekttittel og tittel på rapporten I søknaden til Fondet for regionale verneombud står det at studien skal gi detaljert kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om forholdene og årsakssammenhengene rundt ulykkesskaden. Ut fra dette ble prosjekttittelen Hva kunne vært gjort for å unngå skaden? Intervju med unge arbeidstakere i bygg- og anleggssektoren etter skaden. Under analysearbeidet kom det frem flere forhold som gjorde at Arbeidstilsynet ønsket å utvide formålet med studien til også å inkludere forslag til skadeforebyggende tiltak basert på informasjonen 10

fra intervjuene. Det var derfor også hensiktsmessig å endre sluttrapportens tittel for å gjenspeile dette. 1.2.3. Målgruppe Rapporten er rettet mot alle som arbeider med å forebygge arbeidsulykker blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen i Norge. Relevante grupper er regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen, Arbeidstilsynet, Trondheim kommune, forskningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet og andre organisasjoner og institusjoner som arbeider med skadeforebygging og risikoreduksjon. 1.3. Prosjektets oppbygning og organisering Prosjektet har blitt drevet av Direktoratet for arbeidstilsynet. Datainnsamling har foregått ved akutten og legevakten av ekstra helsepersonell. Analysene av intervjuene har blitt foretatt av rådgivere ved Avdeling dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet. Både teknologer, en arbeidsmedisiner, en arbeidspsykolog og en samfunnsviter har vært inne i analysene. Forsker, Dr. philos Johan Lund ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo har blitt trukket inn i analysearbeidet som ekstern konsulent og har levert analyser til prosjektet. Disse analysene inngår i resultatdelen og i kapittelet om prosjektets bidrag til det forebyggende arbeidet. Det har også vært en arbeidsgruppe tilknyttet prosjektet der representanter fra både Arbeidstilsynet, St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og Statens vegvesen har vært representert. I styringsgruppen for prosjektet har det sittet representanter fra Norsk Arbeidsmandsforbund, Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Maskinentreprenørenes Forbund i tillegg til prosjektleder og avdelingsdirektør ved Avdeling dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet. I tillegg til dybdestudien om unge arbeidstakere har det i 2008 foregått flere parallelle dybdestudier. Dybdestudier om spikerpistolulykker og stillasulykker som gikk fram til sommeren 2008 har blitt analysert og en vitenskapelig artikkel er under utarbeidelse på bakgrunn av disse studiene. Forfattere er Johan Lund (Universitetet i Oslo), Ebba Wergeland (Arbeidstilsynet), Tone Lyse (Arbeidstilsynet) og Gunnar Tellnes (Universitetet i Oslo). 1.4. Rapportens oppbygning Rapporten ser først på tidligere relevante undersøkelser på arbeidsulykker i bygge- og anleggsbransjen og blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Deretter vil forhold knyttet til datainnsamlingen og analysemetodene bli tatt opp. Resultatene fra analysene blir gjennomgått før rapporten til slutt tar for seg de unge arbeidstakernes forståelse av skaden, årsaksforholdene og gir forslag til forebyggende tiltak. 2. Tidligere relevante undersøkelser Det har blitt gjort flere undersøkelser på arbeidsulykker i bygge- og anleggsbransjen og blant unge arbeidstakere både internasjonalt og i Norge. Vi velger her å ta for oss noen av de mest relevante norske undersøkelsene siden de ligger nærmest opp mot vår studie. 2.1. Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv International Research Institute of Stavanger (IRIS) satte i 2007 i gang et forskningsprosjekt støttet av Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen med tittel Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv. Prosjektet ble satt i gang på bakgrunn av at aktører i bygge- og anleggsbransjen i Rogaland gjennom noen år hadde erfart at unge arbeidstakere så ut til å være mer eksponert for skader og ulykker, men at de hadde lite konkrete fakta eller tall å støtte seg på. De ønsket derfor å kartlegge skadeomfang og årsaker til skader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. (Høydal, et al., 2007) 11

PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, kontakt og samarbeid mellom de regionale verneombudene, arbeidsplassene og skolene i regionen som et ledd i å forebygge skader og ulykker blant unge arbeidstakere i byggeog anleggsbransjen. Prosjektet skal også utvikle en verktøykasse for arbeid med sikkerhet, som kan komme regionale verneombud og andre aktører i bransjen til nytte. (IRIS prosjektinformasjon) I første fase gikk prosjektet gjennom forskningslitteraturen på området unge arbeidstakere i bygg og anlegg og foretok en utredning av skadebildet ut fra Arbeidstilsynets yrkesskaderegister. Dette registeret er basert på melding om yrkesskade meldt til NAV ( NAV 13-07.05 Melding om yrkesskader ). IRIS fant fem studier på ulykker etter alder generelt og 16 studier som omhandlet unge arbeidstakere i bygg og anlegg spesielt. I disse studiene fant de blant annet at unge arbeidstakere hadde høyere risiko for ulykker enn eldre arbeidstakere, men de hadde lavere risiko for å dø som følge av en arbeidsulykke. De fant også at unge er mer utsatt for skader som ikke er permanente enn eldre arbeidstakere. Ulike studier viser at både ufaglærte og lærlinger har høyere skadefrekvens enn faglærte. En undersøkelse av elektrikere og elektrikerlærlinger viste at skadefrekvensen sank med økende alder, kontrollert for erfaring. Undersøkelsen mente at det var egenskaper ved selve arbeidet, mangel på erfaring og alder som forklarte forskjellene. En studie av tømrerlærlinger viste at manglende opplæring i bruk av spikerpistol og manglende erfaring ga høyere risiko for skader. (Høydal et al., 2007) IRIS påpeker at de studiene de gikk gjennom viste at det er viktig å se på egenskaper ved arbeidet og spesifikke arbeidsoperasjoner ved å studere spesifikke grupper for å kunne forebygge arbeidsulykker. Analysene fra Arbeidstilsynets yrkesskaderegister viser at unge arbeidstakere i bygg og anlegg er en utsatt gruppe i Norge selv om stor grad av underrapportering av yrkesskader gjør det vanskelig å si noe om utviklingen i risikobildet over tid. Unge arbeidstakere er overrepresentert på stikk- og kuttskader. Feil bruk av maskiner/utstyr og feil utførelse av arbeidsoppgaven er vanligere bakenforliggende årsaker til skader enn hos eldre arbeidstakere. De eldre arbeidstakerne er oftere utsatt for fallulykker enn sine yngre kolleger. Både skader i rygg/nakke, bløtdelsskader og forstuing/forvridning ser ut til å øke med alderen. (Høydal et al., 2007) I andre fase av prosjektet ble elleve unge arbeidstakere intervjuet. For hver enkelt av disse har andre i arbeidsmiljøet, som kollega, verneombud, leder og HMS-ansvarlig, også blitt intervjuet. Resultatene fra denne fasen viser at alder kombinert med liten praktisk erfaring bidrar til at de unge ikke ser konsekvensene av det de gjør i de ulike arbeidssituasjonene i like stor grad som de eldre gjør. De unge har en forståelse av HMS som er knyttet til det konkrete og forståelige, men har en manglende forståelse av ulike mekanismer som kan føre til en arbeidsulykke. En lav risikoforståelse kan bidra til at de tar flere og andre snarveier i arbeidet enn eldre arbeidstakere som ut fra erfaring vet hvilke konsekvenser atferden deres har. Holdningene de unge arbeidstakerne møter i bedriften påvirker de unge videre. De unges atferd blir også påvirket av om bedriften har eller ikke har skriftliggjorte systemer for å håndtere risiko. At bedriften har slike systemer påvirker de unge arbeidstakernes atferd i positiv retning. I de tilfellene der bedriftene ikke har slike systemer er de unge mer avhengig av at det er ildsjeler som vektlegger HMS på arbeidsplassen. Der det ikke er slike ildsjeler eller fokus på HMS kan det slå negativt ut ved at det ikke øker risikoforståelsen eller bedrer HMS-praksisen. (Kjestveit, Skaugen & Holte, 2008) Ut fra resultatene og diskusjon med prosjektets prosjekt- og styringsgruppe har de kommet frem til fire forslag til tiltak; kampanjer, samhandlingsarena mellom skole, opplæringskontor og bedrift, fadder-/instruktørordninger samt tilrettelegging for god praksis i bedrift (Kjestveit et al., 2008). I neste fase skal prosjektet gjøre en kvantitativ kartlegging av sikkerhetskultur på et utvalg bygge- og anleggs - plasser. I siste fase skal det utarbeides et utvalg av tiltak for å redusere antallet skader i bygge- og anleggsbransjen. En verktøykasse som de regionale verneombudene og andre kan bruke i sitt daglige arbeid skal 12