Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase Spesialist i onkologisk fysioterapi og kreftkoordinator, May-Britt Asp Fagdag for helsepersonell i Verran, Inderøy, Snåsa og Steinkjer 16.09.09
Den palliative pasienten Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerte og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasientene og de pårørende". European Association for Palliative Care (EAPC) / WHO
Symptomer, utfordringer. Redusert fysisk funksjon som følge av sykdom, behandling og immobilisering knyttet til sykdom. Ulike symptomer; smerte, dyspné, trøtthet, kvalme, angst og nedstemthet. Nedsatt allmenntilstand.
Symptomer, utfordringer. Muskulære spenninger (Angst/spenning knyttet til sykdomssituasjonen/endret bevegelsesmønster). Skjelettmetastaser, truende tverrsnittslesjon, nevrologiske symptomer. Dyp venetrombose. Ødemer. Kvalme, obstipasjoner, ernæringssvikt. Infeksjoner.
Samtale Bruke tid og bli kjent Hva er viktig for pasienten? Hva er pasientens største utfordring? Hvilke ressurser har pasienten? Hva er pasientens forventning, motivasjon og ønske?
Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og behandling Pasientens allmenntilstand og forventet levetid Symptomer/forhold som gjør at fysioterapi er kontraindisert/må utøves med forsiktighet Bolig, jobb, familie/sosialt nettverk Kontakt med offentlige/ frivillige instanser?
Klinisk undersøkelse Generell funksjonsevne: ADL, forflytting, gangfunksjon/gangdistanse. Spesiell funksjon: Muskelstyrke, bevegelighet, balanse, koordinasjon, avspenningsevne, nevrologisk funksjon: perifer sensibilitet og pareser. Symptomer (ESAS) Smerter (Smertekart) Lungefunksjon Bruk av aksessoriske respirasjonsmuskler - Hoste- og støtteknikk - Ev. O2-tilførsel - Sekret: Lokalisasjon, mengde og konsistens, evne til å løsne og fjerne lungesekret
Fysioterapi Funksjon: vedlikeholde, tilrettelegge, forebygge infeksjoner, hjelpemidler Psyke: identitet, mestring Respirasjon: slimmobilisering, mobilisering og pusteteknikker Ødem/lymfødem: kompresjon/lymfedrenasje, sirkulasjonsøvelser
Fysioterapi ved redusert fysisk funksjon 1 Alle pasienter i palliativ fase vil oppleve tap av fysisk funksjon. Det kan skyldes selve sykdommen, behandlingen og/eller inaktivitet som følge av sykdom/behandling/symptomer. Pasientene er opptatt av å opprettholde fysisk funksjon. De ønsker å være selvhjulpne så lenge som mulig.
Fysioterapi ved redusert fysisk funksjon 2 Pasientene etterlyser råd på hva og hvor mye aktivitet de kan bedrive Flytte fokus fra «sykdomsprat» Identitet, mestring og velvære Bevegelsesglede som motvekt til smerte, tap av kontroll og andre negative kroppslige erfaringer.
Effekt av fysisk aktivitet (FA) Positiv effekt på kvalme, fatigue, appetitt, søvn, depresjon og overordnet livskvalitet. Kan gi pasienten opplevelse av kontroll i den siste tiden.
Aktuelle tiltak ved redusert fysisk funksjon 1 Tromboseprofylakse i seng Respirasjonsøvelser Passive, ledet aktive øvelser i seng Funksjonstrening (forflytting, mobilisering, stå-trening, gangtrening, trappegang) Utarbeide treningsprogram til egentrening Tilrettelegge for tekniske hjelpemidler for å muliggjøre fysisk aktivitet
Aktuelle tiltak ved redusert fysisk funksjon 2 Veilede pasient, personale og pårørende til fornuftige forflyttingsstrategier Stimulere for aktivitet og unngå unødig sengeleie Gruppetrening
Fysisk aktivitet, gruppetrening Jeg får mer initiativ til å gjøre andre ting Under trening stiger humøret Jeg blir sterkere i kroppen Jeg føler fremgang og kjenner meg nesten som før Jeg klarer å gjøre mer i huset Jeg får en ny giv. Mannen min er også fornøyd
Smerter Smerteanamnese: Lokalisasjon, utstråling, karakter, intensitet, varighet, variasjon. Hva forverrer/lindrer smerten? Benytte selvrapportert smertekart, VAS-skala og ESAS. Observasjon av smerte ved aktivitet.
Tiltak smerte Varmebehandling Massasje, ansikts- og fotmassasje Lymfødembehandling Avspenningsteknikker Finne gode hvilestillinger Bevegelse (passive, ledet aktive og aktive bevegelser, samt tøyninger, kan både lindre og forebygge smerter) Avlastende hjelpemidler
Skjelettmetastaser Oftest ved bryst-, prostata-, lungeog nyrekreft Hvor? Lytiske/ sklerotiske. I hovedsak aksialt Kan føre til nedsatt bevegelighet, patologiske frakturer, innklemming av nerver Smerter 70 % av pasienter med smertefulle skjelettmetastaser har effekt av strålebehandling. Effekten inntrer vanligvis innen 4 6 uker
Fysioterapi ved skjelettmetastaser Lindre smerte Forebygge bruddskader (skånsom forflytting, trygg fysisk aktivitet/ bevegelse innenfor smertegrense, vurdere ortoser/hjelpemidler) Stimulere til aktivitet, forebygge immobilisering og frykt (tilpasset trening, opptrening etter patologiske brudd) Forebygge negative konsekvenser av immobilitet Bedre/vedlikeholde/optimalisere funksjon
Kontraindikasjoner/forsiktighetsregler Følg alltid retningslinjer fra ortoped/onkolog i forhold til belastning. Oftest belastning til smertegrense (bør likevel få smertestillende i forkant av belastning/trening). Det aksepteres noe økning av smerte under belastning, men smerten skal ikke vedvare i tid. NB! Endring? Økte symptomer? Nevrologiske utfall? Forsiktig med passive bevegelser/ øvelser med motstand på affisert ekstremitet.
Tverrsnittslesjon (20 % ved skjelettmet.) 20-30% er multifokale og symptomene opptrer på flere nivåer. Rygg-/ nakkesmerter. Belteformige smerter. Hurtig utviklende pareser; sensibilitetsforstyrrelser, blæreparese og nedsatt spincterfunksjon-/tonus Redusert muskelkraft-/styring av o.ex./u.ex. ØH-situasjon! Tidlig diagnostisering og behandling er avgjørende for pasientens prognose. Ved mistanke: start høydose corticosteroidebehandling og henvisning til Kreftavdeling.
Aktuelle fysioterapitiltak ved tverrsnittslesjon Ved sengeleie: Lungefysioterapi, tromboseprofylakse, øvelser. Tilpasset trening ut fra motoriske utfall og funksjonsnivå. Smertelindrende tiltak? Veilede pasient og pårørende i forflytting. Ved stabil columna: Gangtrening med avlastende hjelpemidler. Vurdere/bestille aktuelle hjelpemidler. Sjekk daglig nevrologisk funksjon.
Dyp venetrombose (DVT) Kreftsykdom generelt, og spesielt kreft i bukspyttkjertel (ca. pancreas), gir økt fare for utvikling av DVT. Symptomer: hevelse, smerte/ømhet, rødhet/lokal varme og ev. feber. Diagnosen verifiseres med blodprøver og bildediagnostikk. Behandles med antikoagulerende medikamenter. Alltid obs ved ødem i en ekstremitet!
Aktuelle fysioterapitiltak ved DVT Veiledning i høyt leie av ekstremitet og sirkulasjonsfremmende øvelser. Funksjonstrening/gangtrening (vanligvis fra dag 1). Kompresjonsbehandling (Strømpe klasse 2/ antitrombosestrømper/ ingen kompresjon). Avhenger av pasientens status.
Ortopediske og tekniske hjelpemidler Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi muligheter Når pasientens funksjonsnivå reduseres raskt og den forventede levetiden er kort, er det viktig å få hjelpemidler raskt på plass. Ofte avgjørende for at pasienten skal kunne reise hjem. Aktuelle hjelpemidler: Belter, nakkekrage, forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler, rullestoler Ha respekt for pasientens reservasjoner!
Ødem/ lymfødem/ blandingsødem Ofte svært sammensatte årsaksforhold Fjerning/skade eller kompresjon av lymfeknuter og lymfeårer Hjertesvikt, nyresvikt, leversykdom Perifere årsaker: inflammasjon, venøs insuffisiens eller DVT Økende tumorvekst med kompresjon/innvekst i lymfeknuter og blodkar, anemi, ascites, hudmetastaser, medikamentpåvirkning, stråleskader, immobilitet.
Hensyn og utfordringer Behandlingen skal oppleves positiv og meningsfullt Trening «for å glede behandleren». Belastning for pasienten? Pårørende og pasientens ønsker Når skal man trekke seg ut?
Takk for oppmerksomheten!