Statped 2011 EVALUERING AV TEGNSPRÅKOPPLÆRINGEN FOR FORELDRE SE MITT SPRÅK. Rapport fra spørreundersøkelse blant kompetansesentre og Ål folkehøyskole

Statped 2011 EVALUERING AV TEGNSPRÅKOPPLÆRINGEN FOR FORELDRE SE MITT SPRÅK Rapport fra spørreundersøkelse blant kompetansesentre og Ål folkehøyskole

2

Innhold 1. Bakgrunn... 5 2. Metodisk tilnærming... 7 3. Resultater... 7 3.1 Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker (pr.1. februar 2011)... 8 3.2 Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker... 10 3.3 Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn... 12 4. Antall hørselshemmede barn... 14 4.1 Antall hørselshemmede førskolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker... 14 4.2 Antall hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker... 14 4.3 Deltidsopphold for barn i førskolealder... 15 4.4 Deltidsopphold for barn i skolealder... 15 5. Tilbud til søsken... 16 6. Mottar andre kurs-/opplæringstilbud ved sentrene... 17 7. Informasjon og markedsføring av tilbudet... 18 8. Opptak og oppstart... 18 9. Ressurser... 18 9.1 Ressurser som brukes på Se mitt språk i tillegg til tegnspråkteamet... 20 9.2 Overnattingsdøgn og kostnader i tilknytning til overnatting... 21 9.3 Rombehov knyttet til Se mitt språk... 23 10. Organisering og omfang av tilbudet... 24 10.1 Antall uker undervisning pr år i de forskjellige delene av tegnspråkopplæringen.... 25 10.2 Antall grupper ved det enkelte senter... 27 11 Prognoser for deltagelse de kommende årene... 27 11.1 Hvilke faktorer påvirker antall deltagere i programmet?... 28 12 Hvordan samordnes tilbudet med andre tilbud? For eksempel: deltidsopplæring for elever, Hør mitt språk, NMT, AVT- og annen rådgivning.... 28 13 Samordning av tilbud mellom senterne?... 28 13.1 Hvilke rutiner har senteret i forhold til samordning og informasjon knyttet til kursgruppenes opphold på Ål folkehøyskole?... 28 14 Kompetanse... 29 3

14.1 Opplever senteret at kompetansen i tegnspråkteamet er tilfredsstillende, eller er det områder kompetansen bør utvikles? Evt. Hvilke områder?... 30 14.2 Arbeid med å sikre og utvikle nødvendig kompetanse i tegnspråkopplæringsprogrammet 31 14.3 Dokumentering av egen praksis... 31 15 Undervisningsmateriale... 32 15.1 System for å skaffe seg oversikt over nytt undervisningsmateriell, samt informasjon/kursing av tegnspråklærerne/instruktører i bruk av nytt undervisningsmateriale.... 32 15.2 Arbeides med utvikling /tilpasning av undervisningsmateriale til tegnspråkopplæringsprogrammet ved sentrene.... 32 16 Konklusjon... 32 17 Kilder... 33 Prosjektgruppe Odd Morten Mjøen (prosjektleder) Liv Strand (Skådalen kompetansesenter) Sonja Myhre Holten (Skådalen kompetansesenter) Marianne Støyva (Statped Vest) Johan Hjulstad (Møller-Trøndelag kompetansesenter) Anne Karin Abkhar (Møller-Trøndelag kompetansesenter) 4

1. Bakgrunn Møller-Trøndelag kompetansesenter har i oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet av 1. juli 2010 blitt bedt om å evaluere opplæringsprogrammet i tegnspråk Se mitt språk ; Direktoratet ber kompetansesenteret om å beskrive organisering, innhold ressursbruk, måloppnåelse, brukertilfredshet og utbytte/tegnspråkferdigheter av foreldreopplæringen. Videre bes Møller om å vurdere den nåværende innretningen av foreldreopplæringsprogrammet med eksisterende målformuleringer sett ut fra hørselssektorens i Statpeds erfaringer med programmet. Møller bes videre vurdere mulige tilpasninger av programmet med andre lignende tjenester, som for eksempel kurset «Hør mitt språk». Opplæringsprogrammet Se mitt språk (http://www.acm.no/semittspraak/) er et modulbasert 40 ukers opplæringstilbud i norsk tegnspråk for foreldre til hørselshemmede barn i alderen 0-16 år. Det ble initiert i 1994 da Norsk Fjernundervisning (nå VOX) fikk i oppdrag av Kirke- utdannings og forskningsdepartementet å utvikle et opplæringsprogram og en læremiddelpakke i norsk tegnspråk til bruk i opplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Dette utviklingsarbeidet var et ledd i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-1997. Programmet hadde definerte mål: Å gi foreldrene tilbud om å lære norsk tegnspråk og formidle informasjon og kunnskap om det å ha et hørselshemmet barn. Opplæringsprogrammet skulle være landsdekkende. Programmet og læremidlene skulle også kunne brukes av andre målgrupper. Programmet hadde oppstart i 1996. Fire statlige spesialpedagogiske kompetansesenter for hørselshemmede gjennomfører 33 av de 40 ukene. De statlige kompetansesentrene er: Møller- Trøndelag kompetansesenter i Trondheim, Statped Vest i Bergen og Stavanger, Nedre Gausen kompetansesenter i Holmestrand og Skådalen kompetansesenter i Oslo. Signo kompetansesenter i Andebu, som ligger i Vestfold, har landsdekkende ansvar for å gi tilbud til foreldre til hørselshemmede barn med flere funksjonshemminger. Ål folkehøyskole og kurssenter for døve gjennomfører 7 av de 40 ukene. I 1997 ble det oppnevnt en sentral koordineringsgruppe, LIKU (landsdekkende informasjons- og koordineringsutvalg) som har ansvar for gjennomføring av programmet ved det enkelte senter. LIKU, under ledelse av koordinator skal sikre at tilbudet får et innhold og en ramme som ivaretar kravet til kvalitet og likhet uansett hvor i landet en mottar tilbudet. Planen er delt i to hoveddeler: tegnspråk og tema. Tegnspråkdelen består av 858 timer tegnspråkundervisning. Temadelen består av 142 timer og omfatter 6 hovedområder som inkluderer foreldreveiledning og døves kultur og historie. Undervisningsplanen er knyttet opp til barnets alder og utvikling. I forbindelse med 5 års markeringen av Se mitt språk, uttalte lederen av det landsdekkende foreldreutvalget for skolene ved kompetansesentrene, Magne Bentzen følgende: Jeg ser en ny generasjon døve med en annen selvtillit, og jeg tror at mye av det skyldes at vi har fått tegnspråk i hjem og skole (Liltved 2003: Rapport). 5

I innstilling S. nr. 161 (2003 2004), til Stortingsmelding nr. 14 (2003-2004), Om opplæringstilbod for hørselshemma, ble også tegnspråkopplæringen for foreldre nevnt i Stortingsdebatten av flere partier. Jan Olav Olsen (saksordfører) uttalte følgende: Et annet område hvor det i Norge faktisk har foregått et pionerarbeid, er tegnspråkundervisning for foreldre. Her er Norge i forkant i verdenssammenheng, og erfaringene med dagens opplegg er svært gode. Opplæringsprogrammet Se mitt språk er unikt og er blitt internasjonalt kjent gjennom presentasjoner blant annet i Sør-Afrika, Australia og flere steder i Europa, og mange land ser til Norge i denne sammenhengen. Det vi i dagligtale kaller tegnspråk er et språk som er utviklet ved at døve mennesker i Norge har kommunisert med hverandre. Når vi vil gjøre det klart at det er dette språket vi snakker om og ikke andre tegnspråk som brukes av døve i andre land, kaller vi det norsk tegnspråk (Vonen 1997). Gjennom opplæring i norsk tegnspråk gis foreldrene og dermed familiene mulighet for et felles språk til bruk i kommunikasjon med sine barn. Ubesværet og utdypende kommunikasjon fremmer språklig og kognitiv utvikling og bidrar til å sikre hørselshemmede barn like muligheter til språklig stimulans på linje med hørende barn. En forutsetning for god personlighetsutvikling er at barn forstår og blir forstått ut fra sine forutsetninger. Man regner med at ca 90 % av døve og sterkt tunghørte barn vokser opp med hørende foreldre og søsken som, når barnet er født, ikke har noe kjennskap til tegnspråk. I den mest sensitive perioden for språkutvikling har ikke barn med medfødte hørselstap ubesværet tilgang til talespråkets lydbilde eller det språkmiljøet som den øvrige familien er en del av. Gjennom å gi foreldre språk til å samhandle med sine barn, styrkes barnas muligheter for læring og deltakelse i fellesskapet og samfunnet De fleste barn som er født døve og sterkt tunghørte får i dag tilbud om cochlea implantater (CI). En av de gjennomgående kommentarene som kommer frem i faglige publikasjoner om barn med CI, er den store variasjonen i hvordan og i hvilken grad barna har utbytte av sitt implantat i hverdagslige situasjoner og på ulike læringsarenaer (Johnson 2006, Hyde & Power 2005, Strand 2008). Stor variasjon på gruppenivå vil bety at noen barn utvikler gode lytteferdigheter og et godt og funksjonelt talespråk. I den andre enden av skalaen finner vi barn som av ulike grunner ikke utvikler et funksjonelt talespråk og ikke har en oppvekst hvor de hører godt. For barn som ikke er i stand til å motta informasjon via hørselen, er det å kunne kommunisere på tegnspråk en nødvendig forutsetning. Det er i interaksjon med omgivelsene at barnet utvikler seg, både kognitivt og sosialt. Konsekvensene av ikke å få tilgang til språklig samhandling kan bli alvorlige for barnets videre utvikling. Siden oppstarten av programmet i 1996 har gruppene som deltar endret seg. For det første har andelen av minoritetsspråklige foreldre økt. Minoritetsspråklige fra 30 ulike nasjoner stiller krav til tilpasning i forhold til ulike språk, kulturer og religioner. Denne foreldregruppen vil sannsynlig vis øke i årene som kommer. Antall foreldre som deltar har holdt seg relativt stabilt. Kompetansesentrene bruker betydelige ressurser på å gjennomføre opplæringsprogrammet. Planen har vært under jevnlig faglig oppdatering, frem til de siste endringene i 2009. 6

På vei mot et språk Allerede fra etableringen av tegnspråkopplæringen for foreldre var det planlagt en tilleggspakke for foreldre til barn med flerfunksjonshemminger. Innholdet i dette tillegget ble utviklet av AKS (Signo kompetansesenter) som et eget tillegg som innebar en utvidelse med 50 timer, kalt På vei mot et språk. Bakgrunnen er at foreldre til barn med flerfunksjonshemming trenger kunnskap om betydningen av funksjonsnedsettelsen for barnets utvikling og læring. Det gjelder både kommunikasjon/språk og deres øvrige utvikling; kognitivt, motorisk, emosjonelt og sosialt. Det har videre betydning for rettigheter, skolevalg, bistandsbehov og situasjonen for foreldre og søsken. Barn i denne målgruppe kan ha problemer med å bli fullt ut språklige, men de kan være kommunikative uten å bruke symboler slik vi vanligvis forventer det og de kan være på vei mot et språk, selv om de ikke følger aldersadekvat språkutvikling. Dette tilbudet er organisert på en slik måte at foreldrene får timene integrert i kursukene i Se mitt språk, hovedsakelig i de 20 første modulene. 2. Metodisk tilnærming Oppdraget fra Utdanningsdirektoratet krever flere metodiske innfallsvinkler. I tillegg til undersøkelsen beskrevet i denne rapporten, er det også innhentet kvantitative data gjennom en spørreundersøkelse blant foreldre som deltar/har deltatt i Se mitt språk, og en kvalitativ tilnærming ved hjelp av fokusgruppeintervju av foreldre, tegnspråkkonsulenter og koordinatorer. Denne delen av evalueringen er gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Statped og er beskrevet i en egen rapport. Denne rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse som er sendt til de seks sentrene som tilbyr Se mitt språk. Rapporten består i hovedsak av tallmateriale innhentet ved hjelp av et spørreskjema som er sendt til sentrene. Dataene er i hovedsak presentert i deskriptiv form. Spørreskjemaet ble utarbeidet i dialog med sentrene og Landsdekkende informasjons og koordineringsutvalg (LIKU) og sentrene som fikk tilsendt et utkast til spørreskjema før selve undersøkelsen. Sentrene hadde derfor mulighet til å påvirke hvilke tema som skulle behandles i spørreundersøkelsen. Selve undersøkelsen ble gjennomført i januar og februar 2011. 3. Resultater I det følgende presenteres resultatene fra undersøkelsen. Tabellen på neste side oppsummerer tallmaterialet. Hver av kategoriene i tabellen blir behandlet mer utførlig videre i rapporten. Tallene i tabellene er hentet fra de statlige kompetansesentrene og Signo kompetansesenter. Tall fra Ål folkehøyskole og kurssenter for døve kommer fram i teksten i og med at det er de samme foreldrene (familiene) som får tilbud ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve som ved kompetansesentrene. 7

3.1 Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker (pr.1. februar 2011) Fylke Norskspråklige foreldre Minoritetsspråklige foreldre Totalt Hørselshemmede barn Hørende barn Førskolebarn Skolebarn Førskolebarn Skolebarn Deltidsopphold ved senteret Før- Skolebarskolebarn Tilbud til søsken Mottar også andre kurstilbud Førskolealder Skolealder NMT Hør mitt språk Møller Finnmark 12 0 12 2 5 2 3 5 2 2 Troms 24 1 25 1 13 1 11 8 1 1 Nordland 19 2 21 1 10 1 9 6 1 1 Nord-Trøndelag 14 2 16 1 8 8 5 Sør-Trøndelag 56 6 62 7 23 4 18 8 1 6 Møre og Romsdal 41 41 3 15 3 15 15 1 2 Nedre gausen Buskerud 17 17 1 8 2 8 1 1 9 Vestfold 17 2 19 2 8 2 8 3 3 6 Telemark 11 11 3 3 3 3 3 2 1 Aust Agder 4 4 1 2 2 1 1 1 Vest Agder 14 2 16 10 1 12 1 1 1 Signo Østfold 11 1 4 1 4 2 4 Akershus 1 1 1 1 2 Oslo 1 1 1 1 Hedmark 1 1 1 1 1 Oppland Buskerud 7 4 4 Vestfold 4 1 1 1 2 Telemark 2 1 1 1 Aust-Agder 2 1 1 8

Fylke Norskspråklige foreldre Minoritetsspråklige foreldre Totalt Hørselshemmede barn Hørende barn Førskolebarn Skolebarn Førskolebarn Skolebarn Deltidsopphold ved senteret Før- Skolebarskolebarn Tilbud til søsken Mottar også andre kurstilbud Førskolealder Skolealder Vest-Agder 6 1 2 1 1 Rogaland 4 2 2 1 Hordaland 1 1 1 Sogn og Fjordane 3 2 2 3 Møre og Romsdal NMT Hør mitt språk Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2 1 1 1 Nordland 3 2 1 1 Troms 6 3 3 1 Finnmark 3 2 2 1 Skådalen KS Østfold 19 4 23 1 11 1 4 2 4 4 Akershus 49 10 59 6 24 1 7 2 7 Oslo 25 29 54 7 19 3 6 Hedmark 14 4 18 2 7 2 5 3 4 Oppland 19 0 19 1 11 6 3 Buskerud 3 0 3 0 2 Statped Vest Sogn og Fjordane 16 3 19 2 11-2 11 3 Hordaland 56 4 60 6 29-2 15 1 Rogaland 66 22 88 12 36-4 2 1 2 SUM 551 96 647 64 282 3 10 26 169 71 40 0 53 Tabell 1 Antall deltakere fordelt på fylker (pr. 1. februar 2011) 9

3.2 Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker Tallene som framkommer i tabellen på neste side er innhentet fra det enkelte senter som har ansvar for tegnspråkopplæring av foreldre til hørselshemmede barn. Tallene viser antall foreldre fordelt på kompetansesenter og hvilket fylke de kommer fra. Det er 647 foreldre som deltar i tegnspråkopplæringen for foreldre pr. 1.2.2011. Deltakerne fordeler seg ganske jevnt mellom Møller- Trøndelag (177 deltakere), Skådalen (176 deltakere) og Statped Vest (167 deltakere), mens det er noen færre på Nedre Gausen kompetansesenter (67 deltakere) og Signo kompetansesenter (60 deltakere). De statlige kompetansesentrene foretar opptak fra sine regioner, med unntak av tre deltakere ved Skådalen kompetansesenter som bor i Buskerud, men har valgt å følge Se mitt språk på Skådalen fordi deres barn får sin opplæring der. Signo kompetansesenter rekrutterer sine deltakere til Se mitt språk fra hele landet. 10

Fylke/senter Norskspråklige Minoritetsspråklig Totalt Totalt hvert senter Møller 166 11 177 Finnmark 12 0 12 Troms 24 1 25 Nordland 19 2 21 Nord-Trøndelag 14 2 16 Sør-Trøndelag 56 6 62 Møre og Romsdal 41 41 Nedre gausen 63 4 67 Buskerud* 17 17 Vestfold 17 2 19 Telemark 11 11 Aust Agder 4 4 Vest Agder 14 2 16 Signo kompetansesenter 55 5 60 Østfold 11 11 Akershus 1 1 2 Oslo 1 1 2 Hedmark 1 1 2 Oppland Buskerud 7 7 Vestfold 4 4 Telemark 2 2 Aust-Agder 2 2 Vest-Agder 6 6 Rogaland 4 4 Hordaland 1 1 Sogn og Fjordane 3 3 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2 2 Nordland 3 3 Troms 6 6 Finnmark 3 3 Skådalen kompetansesenter 129 47 176 Østfold 19 4 23 Akershus 49 10 59 Oslo 25 29 54 Hedmark 14 4 18 Oppland 19 0 19 Buskerud* 3 0 3 Statped Vest 138 29 167 Sogn og Fjordane 16 3 19 Hordaland 56 4 60 Rogaland 66 22 88 SUM 551 96 647 Tabell 2 Antall deltakere fordelt på fylker 11

* Kommentar til tabellen på forrige side: De tre deltakerne fra Buskerud er ikke i Skådalen kompetansesenters opptaksområde, men har valgt å følge Se mitt språk der fordi deres barn får opplæring på Skådalen. Hvis en ser på antall deltakere fra de enkelte regionene og sammenstiller det med hele befolkningen i regionen, ser vi at fra Midt- og Nord-Norge og fra Vestlandet er det en høyere prosentvis andel deltakere enn populasjonen skulle tilsi, tilsvarende har Østlandet og Sørlandet lavere prosentvis deltakelse enn populasjonen skulle tilsi. Region Foreldre totalt % av deltakere % av befolkning 1 Midt og Nord-Norge 191 29,5 23,3 Sørlandet 91 14,1 19,2 Østlandet 190 29,4 36,5 Vestlandet 175 27,0 20,9 Sum 647 100 100 Tabell 3 Prosentvis fordeling av deltakere på region og sammenstilt med befolkningsfordeling generelt Av de 647 foreldrene i opplæringsprogrammet er det 227 som har fått tilbud ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve i 2010, hvorav 37 har minoritetsspråklig bakgrunn. Se mitt språk er et opplæringsprogram utviklet for hørende 2 foreldre som ikke kan tegnspråk. 3.3 Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn Tabellen viser at det er totalt 647 foreldre som er inne i programmet. Av disse har 96 minoritetsspråklig bakgrunn. Dette utgjør 14 prosent av deltakerne totalt, men det er stor forskjell mellom de forskjellige sentrene. I tallene som er lagt til grunn i oversikten over minoritetsspråklige deltakere i tegnspråkopplæringen er alle med en annen språkbakgrunn enn norsk tatt med. Som oversikten under viser, kommer åtte av disse fra vestlige land. Hvis en ikke tar med disse i regnstykket vil ca. 13 prosent av deltakerne ha ikke-vestlig bakgrunn. Senter Foreldre totalt Antall minoritetsspråklig Prosent minoritetsspråklige Møller-Trøndelag 177 11 6 % Nedre Gausen 67 4 3 5 % Signo 60 5 8 % kompetansesenter Skådalen 176 47 4 26 % Statped Vest 167 29 5 17 % Sum 647 96 14 % Tabell 4 Antall minoritetsspråklige deltakere 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2011) 2 Døve foreldre opplevde at de hadde behov for enkelte av emnene som ble behandlet i temadelen i Se mitt språk. Det er utviklet et foreldrekurs også for denne gruppen som Ål folkehøyskole og kurssenter har ansvar for. I dette tilbudet har 142 foreldre deltatt, 74 skolebarn og 68 førskolebarn i 2010. Barna i dette tilbudet er i hovedsak hørende barn. Dette tilbudet er ikke en del av Se mitt språk. 3 I dette tallet er det medregnet en med engelsk (amerikansk) som morsmål 4 I dette tallet er det inkludert 1 engelskspråklig, 3 som har svensk morsmål og 1 som har tysk. 5 I dette tallet er det medregnet to som har engelsk som morsmål 12

Tabellen over viser antall minoritetsspråklige i tegnspråkopplæringsprogrammet pr. 1.2.2011 fordelt på senter. Antall minoritetsspråklige varierer fra senter til senter. Møller-Trøndelag og Nedre Gausen har henholdsvis 6 og 5 prosent minoritetsspråklige deltakere, mens Skådalen og Statped Vest har 26 og 17 prosent minoritetsspråklige. Skådalen kompetansesenter har det største antallet minoritetsspråklige deltakere med over en fjerdedel. Mange av de minoritetsspråklige deltakerne har gode nok muntlige norskferdigheter til å følge undervisningen uten så mye tilrettelegging. Noen kan følge den ordinære undervisningen med hjelp av tolk. Andre får tilbud om individuelle opplegg. Hvis vi ser på hvordan de forskjellige minoritetsspråkene er representert ser vi at det er to språkgrupper som skiller seg ut; Urdu (14 deltakere) og somali (11 deltakere). Ellers er det forholdsvis store grupper bosnisk (9 deltakere) og vietnamesisk (8 deltakere). Østeuropeiske språk som russisk og albansk, samt arabisk har 6 deltakere. Det er kun gruppen med urdu-språklige som er ved et senter (Skådalen) de andre språkene er representert på to eller flere senter. Nasjon Språk Totalt Afghanistan Dari 4 Angola Portugisisk 2 Bosnia Bosnisk 9 Chile Spansk 2 Eritrea Tigrinja 1 Filipinene Filipinsk/engelsk 1 Irak Badini 1 Irak Sorani 4 Iran Persisk 1 Kongo Fransk 2 Litauen Litauisk 1 Makedonia/Kosovo Albansk 6 Marokko/palestina/Syria Arabisk 6 Pakistan Urdu 14 Russland Russisk 6 Serbia Serbisk 2 Singapore Malayisk 1 Somalia Somali 11 Sri Lanka Tamilsk 4 Sverige Svensk 3 Sør Afrika/USA/Brasil Engelsk 4 Tyrkia Tyrkisk 2 Tyskland Tysk 1 Usbekistan Usbekisk 2 Vietnam Vietnamesisk 8 Totalt 98 Tabell 5 Minoritetsspråklige deltakeres morsmål 13

Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Det er interessant å merke seg at det ikke er noen som har samisk som morsmål registrert i denne oversikten. Det kan ikke konkluderes med at det ikke er deltakere med samisk som morsmål ut i fra dette, fordi inntaksregistreringen ikke inkluderer opplysninger om morsmål. 4. Antall hørselshemmede barn 4.1 Antall hørselshemmede førskolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker Det er i alt 64 hørselshemmede barn i førskolealder der foreldrene mottar tilbud om Se mitt språk. Tabellen under viser hvordan barna fordeler seg mellom fylker og ved hvilke senter foreldrene mottar opplæringstilbudet. Hvis en ser på disse tallene i sammenheng med populasjonen i det enkelte fylke ligger Rogaland og Finnmark høyt i antall deltakere, mens Nordland og Buskerud ligger lavt i deltakelse. MKS 12 2 1 1 1 7 NGK 10 3 1 2 3 1 Signo 5 1 1 1 1 1 Skådalen 17 1 6 7 2 1 Statped V. 20 2 6 12 Totalt 64 2 1 1 1 7 3 1 3 4 1 1 2 6 8 2 1 2 6 12 Tabell 6 Antall hørselshemmede førskolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring, fordelt på fylker I 2010 har 27 av førskolebarna fått tilbud om opphold ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, sammen med sine foreldre. 4.2 Antall hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker Det er 293 hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om Se mitt språk. Tabellen under viser hvordan barna fordeler seg mellom fylker og ved hvilket senter foreldrene mottar opplæringstilbudet. Hvis en ser på disse tallene i sammenheng med populasjonen i det enkelte fylket har Rogaland, Finnmark og Troms høyt antall elever der foreldrene mottar opplæringstilbudet i forhold til de andre fylkene, mens Vestfold, Telemark og Aust Agder ligger lavere enn gjennomsnittet. 14

Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland MKS 74 5 13 10 8 23 15 NGK 31 8 8 3 2 10 Signo 27 2 3 2 1 4 1 1 2 4 1 1 2 1 2 Skådalen 74 2 11 24 19 7 11 Statped V. 76 11 29 36 Totalt 282 7 16 12 9 23 15 14 9 3 3 12 15 25 19 8 11 13 30 38 Tabell 7 Antall hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker I 2010 har 95 av de 293 hørselshemmede skolebarna fått tilbud om opphold ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Se mitt språk er åpent for foreldre som har barn som kan profitere på tegnspråk. Det er i alt foreldre til 13 barn som ikke har påvist hørselshemming som deltar i tegnspråkopplæringen. Av barn i førskolealder er det 3 ved Skådalen kompetansesenter. Av barn i skolealder er det henholdsvis 4 ved Møller-Trøndelag kompetansesenter og 6 ved Statped Vest. 4.3 Deltidsopphold for barn i førskolealder Av hørselshemmede barn i førskolealder, der foreldrene deltar på Se mitt språk, er det i alt 26 barn som har tilbud om deltidsopphold ved sentrene. Det kan se ut som det er foreldre som har lengst avstand mellom bosted og senter som i størst grad benytter seg av dette tilbudet. MKS 7 2 1 1 3 NGK 8 2 2 3 0 1 Signo 5 1 1 1 1 1 Skådalen 4 1 1 2 Statped V. 2 2 Totalt 26 2 1 1 0 0 3 0 1 1 0 1 2 1 1 2 0 2 0 0 Tabell 8 Antall barn i førskolealder som mottar tilbud om deltidsopphold, fordelt på fylker 4.4 Deltidsopphold for barn i skolealder Av hørselshemmede barn i skolealder, der foreldrene deltar på Se mitt språk, er det 169 barn som har tilbud om deltidsopphold ved sentrene. 15

Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland MKS 64 3 11 9 8 18 15 NGK 33 8 8 3 2 12 Signo 22 2 3 1 1 4 4 1 1 2 1 2 Skådalen 22 4 7 5 6 Statped V. 28 11 15 2 Totalt 169 3 11 9 8 18 15 12 8 3 2 12 4 7 0 5 6 11 15 2 Tabell 9 Antall barn i skolealder som mottar tilbud om deltidsopphold, fordelt på fylker 5. Tilbud til søsken Tabellen nedenfor viser antall søsken som får et tilbud ved de statlige sentrene. I tillegg til tilbudet ved kompetansesentrene, får familiene tilbud om familieopphold ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Det er 29 søsken i førskolealder og 73 søsken i skolealder som har deltatt på disse oppholdene på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Tilbudet har bestått av opplæring i tegnspråk gjennom klasseromsundervisning og aktiviteter utenfor skolens område. Alt er basert på tegnspråk og alle lærerne er døve. Alle de statlige kompetansesentrene har tilbud til søsken i førskolealder. Hvor mange barn som får tilbud varierer. Møller-Trøndelag kompetansesenter har et stort antall førskolebarn som benytter seg av tilbudet (47 søsken), mens det er fra fem til ti søsken som får tilbud ved hvert av de tre andre sentrene. Senter Tilbud til søsken i førskolealder Tilbud til søsken i skolealder Søsken totalt Møller-Trøndelag 47 6 53 Nedre Gausen 9 8 17 Skådalen KS 5 9 14 Statped Vest 5 0 5 Signo kompetansesenter 5 7 12 SUM 71 30 101 Tabell 10 Antall søsken som mottar tilbud ved kompetansesentrene Møller-Trøndelag kompetansesenter har egen tegnspråklig barnehage der søsken sluses inn. Her følger søsken aktivitetene som foregår i barnehagen og mange aktiviteter foregår på tegnspråk. Nedre Gausen kompetansesenters sosialpedagogiske team tilrettelegger et tilbud for hørselshemmede barn og deres søsken, og de samarbeider med Vestfolds interkommunale barnehage for hørselshemmede om deler av tilbudet. Skådalen leier inn pedagogisk personale og disponerer lokaler på det gamle Skådalen. Statped Vest har tilbud i en tegnspråklig kommunal barnehage som er samlokalisert med Hunstad skole (det er ikke et organisert tilbud i Stavanger). Tilbudet som søsken får i førskolealder ved de statlige kompetansesentrene kan ikke betraktes som en organisert tegnspråkopplæring, men der tilbudet foregår i tegnspråklige barnehager vil de 16

Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland hørende søsknene også lære tegnspråk på oppholdene. Tegnspråktilbudet til søsken foregår i hovedsak ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Antallet søsken i skolealder som får tilbud ved kompetansesentrene er langt færre enn førskolebarn. Til sammen 30 søsken i skolealder har mottatt tilbud ved tre av sentrene. Statped Vest har ikke tilbud til søsken i skolealder. Ved Skådalen kompetansesenter får søsken enten et opplæringstilbud sammen med sine søsken eller i egne grupper. Temaer som tas opp er; tegnspråk, det å ha døve søsken, deltakelse i prosjektarbeidet i deltidsuken sammen med søsknene, samt oppfølging av eget skolearbeid fra bostedsskolen. Ved Møller-Trøndelag kompetansesenter får søsken i skolealder tilbud om å delta på modul 1 i Se mitt språk. De får da tilbud sammen med foreldrene og kan delta på kurset eller være sammen med tegnspråklærer som gir alderstilpassede leker og oppgaver gjerne knyttet til tegnspråk. Av de seks søsknene som får tilbud ved Møller-Trøndelag kompetansesenter i 2010 gjaldt dette fire søsken. Det har unntaksvis vært noen søsken i skolealder som etter avtale har fått lov til å delta i deltidsopplæringen sammen med søster/bror. Dette gjaldt tre søsken i 2010. Dette er en praksis som ikke vil bli videreført. Ved Nedre Gausen kompetansesenter er det tilbud til søsken til og med fjerde trinn. Elevene går inn i grupper sammen med sine hørselshemmede søsken. Dette viser at tilbudet til søsken har større fokus på tilsyn i førskolealder, mens for søsken i skolealder har tilbudet mer fokus på tegnspråkopplæring. 6. Mottar andre kurs-/opplæringstilbud ved sentrene Sentrene ble bedt om å oppgi hvor mange foreldre benyttet flere tilbud ved sentrene i tillegg til Tegnspråkopplæringen. Tabellen nedenfor viser at foreldre til 53 barn deltar i Hør mitt språk i tillegg til å delta i Se mitt språk. AVT 26 1* 10 2 1 2 1 2 3 4 (Lytte/ taleveil.) NMT Hør mitt 53 2 6 1 7 1 8 6 2 9 6 1 1 1 4 7 6 4 2 språk * AVT rådgivningen gis ved Rikshospitalet Det er 26 barn som får AVT (Auditiv verbal therapy) veiledning der foreldrene deltar i Se mitt språk. AVT er rådgivning til det enkelte barn og foreldrene. Samtidig viser tabellen at det er ingen som mottar opplæring i NMT (Norsk med tegnstøtte) parallelt med opplæringen i tegnspråk. 6 Tilbudet gis av Statped Nord 7 Tilbudet gis av Statped Nord 8 Tilbudet gis av Statped Nord 17

7. Informasjon og markedsføring av tilbudet En viktig del av informasjonsarbeidet knyttet til Se mitt språk gjøres av rådgivere fra sentrene. Enten gjennom «straksteam», som møter foreldrene i en tidlig fase etter at diagnose er stilt, eller senere i rådgivning og veiledning av foreldrene. Det informeres også om tegnspråkopplæringen på andre kurs for foreldre ved sentrene. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som benyttes. Enkelte av sentrene nevner Statpeds eller sentrets nettsider som viktige informasjonskilder, andre nevner at de deler ut brosjyremateriell som er utarbeidet. Et av sentrene nevner også helsestasjoner, PPT og brukerorganisasjoner som samarbeidspartnere i arbeidet med å informere og markedsføre tilbudet. For tilbudet ved Ål folkehøyskole og kurssenter baseres invitasjon til kursene på oversikter de mottar fra kompetansesentrene. De sender også invitasjon til foreldre som selv har meldt inn ønsker om ekstra kurs. 8. Opptak og oppstart Opptak til Se mitt språk skjer via sentrenes opptaksmøter etter søknad. For Møller-Trøndelag kompetansesenter er det en todelt praksis. Enten sendes søknad til senteret via PPT, søknad blir fordelt av avdelingsleder til koordinator, som ordner med resten. Dersom foreldre/barn allerede har tilbud gjennom førskoleteamet, kommer den aktuelle rådgiver med forespørsel om plass/inntak. PPT blir informert. Koordinator sender invitasjon. Praksis for oppstart varierer noe, men tre av sentrene har oppstart for modul 1 hver høst. For foreldre som melder seg i løpet av året arrangeres det oppstartskurs før foreldrene sluses inn i eksisterende grupper etter barnets alder. Når det skal etableres nye grupper i tegnspråkopplæringen er det barnets alder som i hovedsak er styrende for hvordan foreldregruppene settes sammen. I enkelte tilfeller blir andre faktorer vektlagt; det kan være ferdighetsnivå, antall gjennomførte moduler, ønske om å komme raskt i gang eller mangelfulle norskkunnskaper. 9. Ressurser Tabellen nedenfor viser hvor store stillingsprosenter som er knyttet til tegnspråkteamene som arbeider med Se mitt språk, og til hvilke arbeidsoppgaver disse ressursene benyttes. Det finnes ingen fastsatt fordeling av personellressursene i tegnspråkteamene. Tallene baserer seg på anslag fra koordinator eller andre og er ikke eksakte tall, men de kan gi en indikator på ressursfordelingen. I Statped er 24,8 årsverk knyttet til tegnspråkteamene ved sentrene (pr. 1.2.2011). Av disse benyttes 8,5 (34 %) av årsverkene til andre oppgaver enn tegnspråkopplæring av foreldre. Dette er bl.a. oppgaver knyttet til opplæring av pedagogisk personale i kommunene, internopplæring for ansatte ved sentrene. Andre oppgaver for senteret kan være NMT-kurs (norsk med tegnstøtte) for foreldre, kurs som er utenom de regulære foreldrekursene, ekstrakurs/akuttkurs for familier. Tillitsverv er også tatt med her. 18

Totalt Undervisning og forberedelse Administrasj on SMS Total ressurs Se mitt språk Faglig utviklingsarbeid Internopplæring ansatte senteret Andre oppg. for senteret Totalt alle oppg. senter Det betyr at 16,3 årsverk (66 %) av tegnspråkteamene brukes direkte i tegnspråkopplæringen til undervisning og forberedelse av undervisning, administrering og faglig utvikling. Den forholdsvis store andelen oppgaver utenom Se mitt språk viser at tegnspråkteamene besitter en viktig kompetanse som det er behov for i andre deler av kompetansesentrenes tjenesteyting. Tabellen viser en mer detaljert framstilling av hvordan ressursene ved det enkelte senter fordeles. Tallene er oppgitt i stillingsprosenter: Oppgaver knyttet til Se mitt språk Opplæring pedagogisk personale Andre oppgaver Lærerkurs Barnehager Møller- 600 240 60 10 310 100 0 50 140 290 Trøndelag Nedre 230 100 40 20 160 20 20 20 10 70 Gausen Signo 320 160 50 30 240 30 20 15 15 80 Skådalen 650 305 65 25 395 75 10 20 150 255 Statped 680 320 80 50 450 30 45 0 155 230 Vest Total 2480 1125 295 135 1555 255 95 105 470 925 Tabell 11 Ressursbruk knyttet til tilsatte i tegnspråkteamene Hvis vi ser på fordelingen av ressursene som brukes direkte i tegnspråkopplæringsprogrammet ved alle sentrene som helhet, ser vi at fordelingen er undervisning og forberedelse 72 prosent, administrasjon 19 prosent og faglig utvikling 9 prosent, som diagrammet under viser. Fordeling av ressurser i Se mitt språk Faglig utviklingsarbeid 9 % Administrasjon 19 % Undervisning og forberedelse 72 % Tabell 12 Fordeling av ressursbruk i Se mitt språk mellom undervisning, administrasjon og faglig utvikling 19

Hvis vi ser på hvert enkelt senter vil fordelingen av ressurser variere noe. Alle sentrene bruker mellom 70 og 80 prosent av ressursene på undervisning og forberedelser. Den administrative ressursen ligger mellom 16 til 21 prosent. Når det gjelder faglig utviklingsarbeid varierer dette fra senter til senter. Møller-Trøndelag og Skådalen kompetansesenter oppgir at de bruker henholdsvis 4 og 6 prosent av årsverkene til faglig utvikling, mens Nedre Gausen, Statped Vest og Signo kompetansesenter oppgir at de bruker mellom 11 og 12,5 prosent av årsverkene til faglig utvikling. Det er usikkerhet knyttet til alle disse tallene, for det er vanskelig å skille mellom forberedelser til undervisning og utviklingsarbeid avhengig av hvilke kriterier en legger til grunn når en vurderer hva som er faglig utviklingsarbeid og hva som er forberedelse til undervisning. Prosentvis fordeling av ressurser Undervisning og Administrasjon Faglig utviklingsarbeid forberedelse SMS Møller 77 19 4 100 Nedre Gausen 62 25 13 100 Signo 67 21 12 100 Skådalen 77 17 6 100 Statped Vest 71 18 11 100 Tabell 13 Prosentvis fordeling av ressurser på det enkelte senter Total ressurs brukt til Se mitt språk Når det gjelder den administrative ressursen som er oppgitt i denne framstillingen, så er den i hovedsak knyttet til koordinators arbeid ved alle sentrene. For den enkelte tegnspråklærer er det ikke oppgitt noe administrasjonstid. En kan anta at tegnspråklærere også bruker en del av sin tid til administrasjon (møter, rombestilling, koordinering), men slik som tallene er oppgitt i denne framstillingen går dette arbeidet inn i kategorien undervisning og forberedelse. Forskjellen mellom faglig utviklingsarbeid og forberedelse til undervisning kan være vanskelig å definere, og det er en flytende overgang. Slik det ofte er forstått dreier forberedelse seg om det daglige arbeidet med å forberede den løpende undervisningen (lese pensumlitteratur, gå gjennom videoer en vil benytte i undervisningen, planlegge konkrete undervisningsopplegg) mens faglig utviklingsarbeid er arbeid der en setter av tid til å jobbe med utvikling av undervisningsmetoder og didaktikk, tegnspråkfaget og andre deler av programmet. Faglige seminarer og felles møter med faglig innhold vil også kunne defineres inn i denne kategorien. 9.1 Ressurser som brukes på Se mitt språk i tillegg til tegnspråkteamet Sentrene ble bedt om å oppgi stillingsprosent på ressurser som brukes i forbindelse med Se mitt språk i tillegg til tegnspråklærerne. Kategoriene som spørreskjemaet oppga var; andre forelesere fra senteret, eksterne forelesere, servicepersonale (it og administrasjon) og pedagogisk personale knyttet til tilbud til søsken. I tabellen nedenfor har sentrene rapportert i hvor stor grad det benyttes forelesere fra senteret (for eksempel rådgivere) og eksterne forelesere. Tallene oppgis i prosent av årsverk. 20