HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning
Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett
Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske forskningsmiljø så et framtidig kunnskapsbehov Oppdrettsorganisasjonene så endringer av markede Forvaltningen så behovet for nye regler Konsumentene oppdaget etiske kvaliteter
Strategisk instituttprogram 2001-2006: Velferd hos oppdrettsfisk Strategisk i betydning: Oppbygging av fasiliteter og metoder Utdanning av doktorgradsstipendiater Samarbeid mellom institusjoner
Fiskeriforskning Børge Damsgård Hilde Toften Arne Mikal Arnesen Bjørn Steinar Sæther Linda A. Hansen Øyvind Aas-Hansen Unn Sørum Katrine Skajaa Helge K. Johnsen* Havforskningsinstituttet Jon-Erik Juell Tore S. Kristiansen Frode Oppedal Aase K.E. Marthinsen Jonatan Nilsson David Johansson Jon Erik Fosseidengen Ruud van den Bos* Anders Fernö* Univ. for Miljø- og Biovitenskap Bjarne O. Braastad Morten Bakken Ragnar Salte Marit Skog Eriksen Ragnar Salte Harald Takle* Åsa Espmark* Trygve T. Poppe* * ekstern partner
Hva er fiskevelferd? Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø å mestre sitt miljø
Hvem eier problemet fiskevelferd? Svar: Alle og ingen Integrering er grunnleggende for utvikling av fiskevelferd som forskningsfelt
Fem sentrale forskningsområder 1. Sosiale interaksjoner og fødehierarki 2. Miljøpreferanse og -toleranse hos fisk 3. Sosiale interaksjoner og miljøpreferanse hos laks i merd 4. Læring hos fisk 5. Velferdsindikatorer
Delmål: Å utvikle bedre metoder for å evaluere velferd basert på fiskens naturlige adferd og fysiologiske behov Fasiliteter og metoder: Vannkvalitetslaboratoriet Adferdslaboratoriet Læringslaboratoriet Merdmiljølaboratoriet
Delmål: Å øke kunnskapen om adferd hos fisk, med tanke på å integrere fagområdene adferd, fysiologi og fiskehelse som verktøy i arbeidet med fiskevelferd i oppdrettsnæringen Integrering: Adferd versus fysiologi Basal Terrestrisk Næring Terrestrisk versus marin Adferd Fysiologi Basal versus anvendt Forvaltning Anvendt Næring versus forvaltning Akvatisk
Adferdsstudier i kar d
Hvordan er sammenhengen mellom aggresjon og hormonene? 200 Hormon (ng per ml) Aggresjon (antall per min) 150 100 50 0 0,18 0,12 0,06 0 15. 3. 2. 15. 1. 4. aug sep okt okt nov des Testosteron 11-ketotestosteron Utført aggresjon
Fisken er en vinner eller taper i sitt eget hode taper vinner De fleste tapere forblir tapere 53% ble tapere igjen De fleste vinnere forblir vinnere 61% ble vinnere gjen
Hva er betydningen av læring hos fisk? Lys Automatisk utfôrer Lys
Hvor flink er torsken til å lære et signal? Lys Fôring Lys Fôring Prosent fisk i fødeområdet 100 75 50 25 Første gang 100 75 50 25 Etter 20 forsøk 0-60 -40-20 0 20 40 60 0-60 -40-20 0 20 40 60 Tid etter signal (s)
Maternale effekter i fiskeoppdrett? Betydning av prenatalt stress på vekst, utvikling og adferd hos avkom Metode: Implantat av kortisol hos hunnfisk en uke før stryking Eggene utsatt for mildt temperatur-stress
Prenatalt stress hadde effekter på avkommet 21 Kontroll Sign. forskjell mellom kortisol og temp Lengde ved klekking (mm) 20 19 Dose: 0 50 100 0 50 100 Temp: 8 8 8 10 10 10
Fra det basale til det anvendte fra næring til forvaltning Vannkvalitet i smoltanlegg Hva er effektene av intensiv drift på velferd og helse? Fordeling av fisk i merdanlegg Hva er faktisk fisketetthet i merdene?
Intensiv drift gir mer CO 2 hva er effekten på fiskens velferd? Start av behandling Fødeinntak (mg føde per g fisk) 6 5 4 3 2 1 Kontroll Høy CO 2 10 20 30 40 Tid (dager)
Intensiv drift påvirker mottakelighet for IPN Relativ dødelighet (%) 100 50 0 Kontroll ph O 2 CO 2 ph O 2 CO 2 Økende grad av intensiv drift Tetthet Vann flow O 2
Utvikling av SmartTag for måling av pusterytme hos fisk 2600 Relativt trykk i munnhulen 2500 2400 Normal vannkvalitet Økt CO 2 2300 10 20 30 40 50 60 Tid (sekunder)
Merdmiljølaboratoriet i Masfjorden e
Døgnvariasjon i temperatur og fisketetthet Temperatur ( C) Observert tetthet (kg per m 3 ) Temperature ( C) Dyp (m) OFD (Kg m-3) 0-5 -10-15 -20 246.0 246.5 247.0-5 -10-15 Fjord Fjord 246 246.5 247 Temp (ºC) 16 14 12 10 8 kg m-3 75 60 45 30 15 0 Dag nr Kyst Coast 252.0 252.5 253.0 253.5 252 252.5 253 253.5
Har vi nådd vårt hovedmål? Å bringe Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet og Norges landbrukshøgskole fram i den internasjonale forskningsfronten som kompetansesenter for velferd hos oppdrettsfisk
Doktorgrader i SIPen Linda Anett Hansen Disputerer på individuelle forskjeller i adferd hos torsk og laksefisk Jonatan Nilsson Disputerer på læring hos fisk Marit Skog Eriksen Disputerer på effektene av prenatal stress
Pågående EU prosjekt om fiskevelferd SEAFOODplus Blant annet prosjektet ETHIQUAL WEALTH Welfare and health in sustainable aquaculture FASTFISH Welfare indicators of European fish CONSENSUS Platform for sustainable aquaculture in Europe COST action 827 Welfare of fish in European aquaculture
For nærmere informasjon om det strategiske programmet Rapport nr 5/2006: Welfare in farmed fish kan lastes med som pdf på www.fiskeriforskning.no