Er det mulig å måle fiskens velferd?

Transkript

1 Er det mulig å måle fiskens velferd? Tore S Kristiansen, Leder, Faggruppe Dyrevelferd, HAVBRUK Tromsø 7-9. april

2 Fra tildelingsbrevet fra Fiskeridepartementet: Havforskningsinstituttet skal være fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskevelferd og hovedleverandør av forskningsbasert forvaltningsstøtte innen dette området. Når det gjelder fiskevelferd er det særlig viktig å få utredet gode indikatorer for velferd i ulike faser i produksjonen.

3 Dyrevelferd er et tverrfaglig forskningsfelt Faggrupper Dyrevelferd Oppdrettsmiljø, stressmestring, atferdsøkologi, økofysiologisk modellering Helse Parasitter, Infeksjoner, Vaksinasjon. Immunologi Vekst og reproduksjon Miljøstress og normalutvikling / deformiteter, styrt kjønnsmodning, ernæring Ansvarlig fangst Fangsbasert havbruk, Genom og genetikk Atferd og genetikk, molekylær metodikk, stressvalidering, domestiseringsgrad Tidlige livsstadier Oppvekstmiljø, ernæring, marine arter Norskehavet og nordsjøen Økofysiologisk modellering Modellering av atferd Progam AKVAKULTUR Program BIOMEK

4 Faggruppe: Dyrevelferd Tore S Kristiansen (seniorforsker og gruppeleder) Trygve Gytre (seniorforsker) Frode Oppedal (seniorforsker) Lars Helge Stien (postdoktor) Thomas Torgersen (postdoktor) Jonatan Nilsson (doktorgradsstudent) Ole Folkedal (doktorgradsstudent) Inger Hilde Zahl (doktorgradsstudent) Øyvind Korsøen (doktorgradsstudent) Mette Remen (doktorgradsstudent) Jan Erik Fosseidengen (tekniker) Tone Vågseth (tekniker) Jannicke Vigen (master student) Nestory Peter(master student)

5 Fokusområder FG Dyrevelferd Effekter av miljøvariasjon/stress på atferd og fysiologi Økofysiologisk modellering og atferdsmodellering Læring, kognitive evner, bevissthet hos fisk Anestesi bedøvelse ved håndtering av fisk Operasjonelle velferdsindikatorer Overvåking av fiskevelferd og oppdrettsmiljø

6 Innhold Velferdsproblemer hos oppdrettsfisk Mer fokus på kunnskap om og dokumentasjon av velferd hos fisk Hva er dyrevelferd? Fiskens behov og velferd Velferdsindikatorer Helhetlig velferdsvurdering Hvordan dette gjøres i havbruksnæringen? Pågående forskning og framtidig forskningsbehov

7 Velferdsproblemer hos oppdrettsfisk Sykdom og parasitter Skjellett- og organdeformasjoner Finne og hudskader, vaksineskader Katarakt-blindhet Miljøstress (temperatur, oksygen, CO2, NH3,..) Håndtering- og slaktestress Taperfisk manglende mestring av oppdrettsforholdene Agressjon, sosiale interaksjoner Feilernæring og sult Tidlig kjønnsmodning Tarmslyng, tarmskader

8

9 Anatomical, pharmacological and behavioural data suggest that affective states of pain, fear and stress are likely to be experienced by fish in similar ways as in tetrapods This implies that fish have the capacity to suffer, and that welfare consideration for farmed fish should take these states into account

10 Etisk plattform for ny lov om dyrevelferd Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte. Personer som har dyr i sin varetekt, skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Personer som har dyr i sin varetekt, har ansvaret for at dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får forsvarlig hjelp ved sjukdom og skade. Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet. Kilde: Høringsbrev - Utkast til ny lov om dyrevelferds (

11 2 Virkeområde Lovens materielle virkeområde omfatter levende pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier, samt utviklingsstadier av nevnte dyr med et tilsvarende utviklet sanseapparat som den endelige utviklingsformen.

12 MATTILSYNET: Dokumentasjon Etableringsforskriften for akvakulturanlegg Dokumentasjon på lokalitetens egnethet i forhold til det å sikre fisk og tifotkreps en god velferd, herunder data på vannkvalitet, mengde vann, anleggsutforming, vær- og strømforhold samt predator-, manet- og algefare.

13 Fiskevelferdsmessig kompetanse MATILSYNET: Driftsforskriften for akvakulturanlegg De som har ansvaret for dyrene skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse. Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om dyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov. Nødvendig kompetanse i henhold til annet og andre tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år.

14 Når velferdsbegrepet skal anvendes på besetningsnivå, eller i en fiskemerd, må det rettes spesiell oppmerksomhet mot de individer som kommer dårligst ut. Også disses velferd skal ligge innenfor lovens krav. Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte.

15 MILJØ Fysiokjemisk Sosialt ATFERD Emosjoner Kognisjon FYSIOLOGI Vekst Stress HÅNDTERING Stressor Fôring

16 Hvordan reguleres atferden og hvordan dekkes dyrenes behov? Biologiske organismer er regulert av homeostatiske kontrollmekanismer Høyere vertebrater har motivasjonsystemer (behov) som er funksjonelt relatert til atferder som aktiveres av indre og ytre stimuli og avsluttes av andre Hvert behov har et proksimat mål (Sollwert) som blir sammelignet med nåværende situasjon/tilstand (Istwert) Avvik mellom Sollwert og Istwert aktiverer atferdsmessige og fyiologiske responser for å redusere forskjellene Emosjoner ( dyrenes velferdsmålere ) er funksjonelle elementer i denne overvåkingsprosessen reduksjon i forskjell S-I belønnes Økning S-I eller manglende muligheter til å gjøre noe med situasjonen skaper stress og frustrasjon (straffes)

17 Får de dekket sine behov? Mat og drikke (ernæring, væskebalanse) Hvile og søvn Respirasjon (oksygen, fravær av respirasjonshindrende faktorer) Avføring - hygiene Sosial kontakt Bevegelse Utforsking (søkeatferd, beiting, jakting, lek, informasjonshenting) Termoregulering, komfort Helse (unngå sykdom, skader og smerte) Trygghet og beskyttelse (mulighet til å unngå farer og frykt) Seksuell atferd reproduksjon Etologiske behov (kropsstell, hygiene, reirbygging,...preprogrammerte atferder)

18 Definisjon av dyrevelferd De 5 frihetene 1. Frihet fra tørst, sult og feilernæring. 2. Frihet fra ubehag 3. Frihet fra smerte, skade og sykdom 4. Frihet til å uttrykke normal adferd 5. Frihet fra frykt og negativ stress Brambell Commission 1965

19 Tre velferdsdimensjoner Funger bra Helse, fysiologi, vekst, atferd,.. DYRE- VELFERD Naturlig liv Bruker sine naturlige tilpasninger og evner Føler seg bra Behagelige opplevelser IKKE langvarig smerte, frykt, negative tilstander Fraser et al. 1997

20 Spruijt et al Balanse mellom positive og negative opplevelser Dawkins M.S Er de friske? Får de det de har behov for? Braastad et al Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.

21 3 nivåer av definisjoner av dyrevelferd Konseptuelle meningen av konseptet velferd i en filosofisk sammenheng Deskriptive hvordan velferd fortolkes i en vitenskaplig sammenheng Operasjonelle definisjoner relatert til hvordan velferd kan vurderes eller måles i praksis (Stafleu et al 1996) Dyreetikk hvordan det er etisk og moralsk riktig å behandle dyr Dyrets integritet dyrets naturlige morfologi, funksjoner og utfoldelse

22 Overall animal welfare assessment (OWA) Helhetlig velferdsvurdering Kunnskap om dyrenes atferd og fysiologi og deres oppdrettsmiljø brukes på en systematisk måte for å vurdere velferden. Multikriteria beslutningstaking basert på kvantitiativ, kvalitativ og fuzzy informasjon Trenger rasjonelle prosedyrer Deskriptiv beskrivelse av faktorer som har betydning for hvordan dyret har det (Verdier er inkludert i OWA (som i annen forskning))

23 Helhetlig velferdsvurdering HVORFOR? Velferd er et sammensatt konsept Dokumentasjon overfor forvaltning Dokumentasjon overfor kunder Dokumentasjon som grunnlag for egne beslutninger Identifisering av problemområder - Rådgiving Beslutningsgrunnlag for lovgivere/forvaltning Trenger en standard (objektiv) metode Men noen mener at forskere bør heller identifisere, løse og forbygge velferdsproblemer (Fraser 1995)

24 KONSENSUS Helhetlig velferdsvurdering ER DET MULIG? Velferd er noe dyr har (ikke miljøet) Dyr har en form for bevissthet moralske subjekt Dyrets emosjonelle tilstand har betydning for velferden Velferden er et kontinuum fra svært dårlig til svært god Resultat av vitenskaplige mål er relevant Vitenskaplig vurdering av velferd krever fler mål (vi mangler et velferdstermometer ) Vi har god evne til å vurdere velferd hos dyr

25 Hva er en velferdsindikator? En observerbar/målbar egenskap som sier noe om dyrets velferd og i hvilken grad de får dekket sine behov Direkte egenskaper ved dyret Indirekte egenskaper ved miljøet Operasjonell kan brukes i praksis i anleggene

26 Krav til en operasjonell velferdsindikator Ha egenskaper som sier noe om dyrenes velferd Tilfredstille brukernes forståelse av begrepet dyrevelferd Vitenskaplig basert, validert, repeterbar Praktiserbar, realistisk å måle i anleggene Graderbar vise endring over tid Støtte for oppdretter i daglige eller strategiske avgjørelser

27 For eksempel: BEHOV: Mat og drikke (ernæring og væskebalanse) Operasjonelle indikatorer: DIREKTE: Vekst, kondisjon, hud, beiteatferd,.. INDIREKTE: Fôrtype, innhold og utfôret mengde Deskriptive (Vitenskaplige) indikatorer Kloridinnhold i blodet Tarmhistologi..

28 Behov: Helse BEHOV: HELSE Operasjonelle indikatorer: DIREKTE: Atferd: Sykdomsatferd, sturing, lav appetitt..karakteristisk for type sykdom, død fisk INDIREKTE: Utfôret mengde,.. Deskriptive (Vitenskaplige) indikatorer Obduksjonsresultater av fisk fra veterinær Identifisering av sykdomsagens

29 KRAV: God korrelasjon mellom OVI og velferd WELFARE INDICATOR

30 Metoder for å kontrollere dyrevelferd Protokoller - Standarder System + Metode OK = Dyrevelferd OK Inspektører Vekst, atferd, helse OK = Dyrevelferd OK Overvåking + Database + Ekspertsystem (måling, analyse, feedback) Atferd, prestasjon, helse, miljø, håndtering, andre stressorer, kumulativt stress OK = Dyrevelferd OK

31 Eksempel på sertifisering Freedom Food er en organisasjon i Storbritannia som sertifiserer at produkt kommer fra oppdrettsfisk som har hatt et minstemål av velferd (

32

33 Eksempel på overvåking, database ekspertsystem (EU-prosjekt FASTFISH)

34 S t r e s s o r e r Velferdsindikatorer Fiskeatferd/funksjon Atferd Fysiologi Helse Miljø Hydrografi Organismer Fisketetthet Røkting/håndtering Fôring Notskift/vask Trenging/sortering Transport osv Helhetlig velferdsvurdering Database Ekspertsystem Subjektiv vurdering Kunnskapsbasert Multivariate analyser Økofysiologiske modeller Diagnosesystemer Dokumentasjon Epidemiologi Aksjon? Nå? Senere?

35

36 welfaremeter An expert system for assessing fish welfare in aquaculture

37 Bracke et al. 2002

38 Stien et al Aquaculture Engineering

39 Hvordan gjøre registrering av indikatorer praktiserbar? Hvor enkelt kan det gjøres uten å miste essensiell informasjon? Hva kan automatiseres? Målinger og analyser Hvor ofte trenger dette gjøres? Er oppdretterne motivert? Hva trengs av opplæring? Hva trengs av påbud?

40 Hvor skal vi sette grensene? Dårlig velferd OVI God velferd (eks. Temperatur, O2..)

41 Vektingsproblemet Hvordan vekte ulike behov og indikatorer? Er finneskader verre enn ryggradsdeformasjon? Er lav oksygen verre enn høy temperatur? Hvordan indeksere og summere indikatorer? Er det dårligste indeks som bestemmer? VI TRENGER EN STANDARDISERT METODE

42 Nåvurdering vs historisk overvåking Hva er velferdsituasjonen nå? Hvilke miljøforhold har skapt denne velferdsituasjonen? Tidlige advarsler er essensielt for å kunne forebygge forverring av velferden!

43 EU-prosjekter med fokus på dyrevelferd WEALTH (IMR, NSVS) FASTFISH (IMR,NSVS) SEAFOOD+ /ETHIQUAL (NOFIMA -Fiskeriforskning) BENEFISH (UMB, NOFIMA - Fiskeriforskning) AQUAMAX (NIFES, IMR) COST 867 Welfare in European aquaculture (UMB, NOFIMA Fiskeriforskning Åpen for alle!)

44 Forskningsbehov Grunnleggene kunnskap om behov, motivasjon og belønningsystemer Stressmestring og toleransengrenser Operasjonelle atferdsindikatorer for god og dårlig velferd Effekter av multifaktoriellt kronisk stress og repetert akutt stress (sammenheng oppdrettsmiljø velferd) Utvikling av helhetlige velferdsvurderingsystemer og operasjonelle velferdsindikatorer Bedre overvåkingsteknologi og analysemetoder

45 Fiskens tilpassningsevne til oppdrettsmiljøet Avl domestisering Endre miljø Fiskens tilpasningsevne Oppdrettsmiljø

46

47 Er det mulig å måle fiskens velferd? Ja, hvis vi går inn for det! Takk for oppmerksomheten!