STUDIEPLAN Videreutdanning i legevaktsykepleie 60 studiepoeng 2016 2018 0
Innhold 1. Innledning... 2 Legevakt... 2 Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier... 2 Videreutdanning i legevaktsykepleie... 2 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 3 Videre studier mastergradsstudier... 3 VID vitenskapelig høgskole... 3 Verdigrunnlag... 3 2. Studiets hovedmål... 3 Læringsutbytte etter endt videreutdanning i legevaktsykepleie... 3 3. Studiets innhold og oppbygning... 4 Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng... 4 Oversikt over teori-, praksisstudie, studiekrav og vurderingsform... 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 Praksisstudie... 7 Ferdighetstrening og simulering... 7 Internasjonalisering... 7 4. Eksamen og vurdering... 8 Krav til studiedeltakelse... 8 Adgang til eksamen... 8 Karaktersystem... 8 5. Emnebeskrivelser... 9 Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie... 9 Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie... 12 Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse... 14 Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode... 16 Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur... 17 Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode - skriving av prosjektplan... 18 1
1. Innledning Legevakt Det er stor ulikhet mellom kommunene i Norge i hvordan de organiserer legevaktstjenesten. Juridisk sett er legevakt en kommunal ordning som gjennom hele døgnet skal vurdere pasienthenvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. I legevaktsentralen og i mottaket på legevakt er det ofte sykepleier som møter pasientene og foretar de første vurderingene. Dernest, når det anses som nødvendig, henvises pasienten videre til lege som diagnostiserer og behandler medisinske tilstander, og sørger for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov. Sykepleier og lege samarbeider nært og begge sitt arbeid handler om møter med mennesker med et bredt spekter av symptomer eller bekymringer, et møte som skal føre til omsorgsfull og forsvarlig pasientbehandling. Studiets relevans for arbeidslivet og videre studier Sykepleierne er en viktig personellgruppe på legevakt i Norge. De fleste legevaktspasientene blir først møtt og vurdert av sykepleier. Om lag en fjerdedel av henvendelsene blir håndtert og avklart ved råd fra sykepleier alene. Til tross for at sykepleierne står i svært krevende og utfordrende pasientsituasjoner faglig og menneskelig, har det vært lite fokus på deres rolle og kompetanseutvikling. Det er kommunene som har ansvar for at alt legevaktpersonell har den nødvendige opplæring og kompetanse som sikrer en forsvarlig legevakttjeneste. Videreutdanningen i legevaktsykepleie vil bidra til å sikre og videreutvikle faglig kompetanse for den enkelte student og norske legevakter. Videreutdanning i legevaktsykepleie Utdanningsprogrammet bygger på, og er videreutviklet ut fra programmet for klinisk spesialisering i legevaktsykepleie fra Bergen legevakt. Det samarbeides dessuten med kompetansemiljøer ved andre legevakter, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Videreutdanningen har som mål å dyktiggjøre sykepleiere i møte med de svært varierte og utfordrende situasjonene på legevaktene og i legevaktsentralene. Det legges stor vekt på tilegnelse av organisatoriske og kliniske kunnskaper og ferdigheter. Dette gjør utdanningen aktuell for sykepleiere som står overfor pasienter med akutt oppstått sykdom eller skade. I tillegg til de kliniske emnene fokuseres det på rammevilkårene for sykepleie og legevakt. I den avsluttende delen av studiet skal studenten arbeide med fagutvikling innenfor et valgfritt tema som er relevant for legevaktsykepleie. Målgruppe Studiets målgruppe er sykepleiere over hele landet som arbeider eller ønsker å arbeide i legevakt og som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere og å håndtere mennesker med akutt sykdom og skade. 2
Opptakskrav Opptakskrav er fullført 3-årig bachelor i sykepleie fra høgskole/universitet og et års yrkeserfaring (12 måneder) som sykepleier etter endt grunnutdanning. Videre studier mastergradsstudier Fullført Videreutdanning i legevaktsykepleie (60 studiepoeng) gir grunnlag for å søke om innpassing i og opptak til relevante mastergradsstudier. VID vitenskapelig høgskole VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1.januar 2016. VID er en fusjonert høgskole mellom Høgskolen Betanien, Haraldsplass diakonale høgskole (begge Bergen), Misjonshøgskolen (Stavanger) og Diakonhjemmet Høgskole (Oslo og Sandnes). Haraldsplass diakonale høgskole har utdannet sykepleiere fra 1918 og Høgskolen Betanien fra 1923. Verdigrunnlag Høgskolen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Sentralt står et helhetlig menneskesyn, respekt for menneskets unike verdi, menneskelivets ukrenkelighet og nestekjærlighet. Med et slikt grunnlag søker høgskolen å utdanne faglig kompetente og medmenneskelige sykepleiere i modig tjeneste for andre. 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studenten utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør vedkommende i stand til å foreta skjønnsomme og kloke vurderinger i møte med legevaktpasient og legevaktorganisasjon. Studenten skal videreutvikle sin sykepleiefaglige, medisinske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer som finnes på legevakt. Ettersom studiet er et post bachelor studium legges det vekt på at studenten utvikler ny og spesialisert kunnskap og innsikt. Læringsutbytte etter endt videreutdanning i legevaktsykepleie Kunnskaper Kandidaten har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltene knyttet til legevaktsykepleie som grunnlag for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. kan analysere faglige problemstillinger og vurdere teorier, metoder og forskningsresultater knyttet til legevaktsrelaterte fagområder. 3
Ferdigheter Kandidaten kan foreta kompetente og selvstendige vurderinger og prioriteringer i møte med akutt sykdom og skade og det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer i legevakt. har pedagogisk kompetanse, og kan undervise og veilede pasienter og kollegaer. kan formidle spesialisert kunnskap og innsikt skriftlig og muntlig. Generell kompetanse Kandidaten kan anvende forskningsbasert kunnskap, analyserer og forholder seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass. har høy etisk bevissthet i møte med legevaktpasienten og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger. 3. Studiets innhold og oppbygning Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av tre emner, Emne 1a og b, Emne 2a og b og Emne 3a og b. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 Klinisk sykepleiespesialitet utgjør 30 studiepoeng og fokuserer på medisinske og sykepleiefaglige emner. Emnet undervises i første og andre semester. Emne 1 utgjør total 7 studieuker (6 teoriuker og 1 uke praksisstudie). Emne 2 Grunnlag og rammer for sykepleie utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i tredje og fjerde semester. Det utgjør totalt 3 teoriuker. Emne 3 Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetoder utgjør 15 studiepoeng. Emnet undervises i tredje og fjerde semester og utgjør totalt 3 teoriuker. 4
Oversikt over teori-, praksisstudie, studiekrav og vurderingsform Semester med antall teori- og praksisuker 1. semester Tre teoriuker 2. semester Tre teoriuker og en uke praksisstudie 3. semester To teoriuker Emne Studiekrav Vurderingsfor m Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet Legevaktsykepleie Fysiologi og patofysiologi Grunnleggende legevaktsykepleie Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet Legevaktsykepleie Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning Kommunikasjon, veiledning og undervisning Fagtekst med framlegg Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser. Skriftlig eksamen, 5 timer Praksisstudie (1 uke), refleksjonsnotat og simuleringsøvelser Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Karakter A-F Godkjent/ikke godkjent Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Rammefaktorer og organisering Skriftlig individuell hjemmeoppgave Godkjent/ikke godkjent Studiepoeng 15 15 10 3. semester En teoriuke Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetoder Innføring i ulike vitenskapelige retninger Arbeide forskningsbasert Søk etter litteratur og vurdering av forskningsartikler Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til legevaktsykepleie Innlevering av tema og foreløpig problemstilling til prosjektplanen Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent 5 4. semester En teoriuke Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur Grunnlagsetikk, omsorgsetikk og profesjonsetikk. Etiske utfordringer Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser. Godkjent/ikke godkjent Inkl i emne 3b 4. semester To teoriuker Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetoder skriving av prosjektplan Vitenskapsteori knyttet til helsetjenesten og helsebegrepet Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling Skriving av prosjektplan i relevant tema for legevaktsykepleie Prosjektplan Karakter A-F 15 5
Studiets arbeids- og undervisningsformer Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, lese aktuell fagog forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid, oppgaveskriving individuelt og i grupper, og praksisstudie. Studentene anvender og videreutvikler kunnskap gjennom praksisstudie og/eller hospitering, ved å reflektere over egen praksis og delta i faglige drøftinger, seminarvirksomhet og i veiledningsgrupper. Deltagelse i disse lærings- og arbeidsformene er obligatorisk og frafall må varsles. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte som sluttkompetanse og kompetanse underveis knyttet til de ulike emnene, er oppnådd. Det gjennomføres skriftlig eksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. Fagtekster vil si skriftlig redegjørelse for et tema og en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp at faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emne. Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt. Studentene skal arbeide systematisk og jevnt med nytt kunnskapstilfang. Det er krav om anvendelse av relevant teoretisk fagstoff og aktuell forskning, og studenten utfordres til refleksjon og bearbeiding av kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Presentasjon av ulike tema og undervisning inngår i flere studiekrav. Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene. Hospitering og/eller praksisstudie. Det blir tilrettelagt for kliniske erfaringer for å styrke kunnskapsgrunnlaget og å øke den kliniske forståelsen, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene. Hospitering og/eller praksisstudie skal primært foregå på et annet sted enn egen arbeidsplass. Unntaksvis kan den knyttes til egen arbeidsplass gitt at det finnes tilfredsstillende veiledningskompetanse og ressurser. Litteraturstudier er sentralt. Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg forståelse, innsikt og kompetanse. Læringsplattformen ved høgskolen er Itslearning. 6
Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Refleksjon blir tilrettelagt for både individuelt og i grupper. Studiet har som målsetting å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe. Studiegrupper etableres. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Itslearning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studentevaluering. Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. Studiekrav er obligatoriske oppgaver. Disse skal sikre at studenten når læringsutbyttene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne. Veiledning blir gitt på enkelte individuelle og gruppebaserte skriftlige studiekrav. Veiledningsgruppe deltar studentene i gjennom deler av studiet. Slik kan de opparbeide seg kompetanse i relasjonelle sammenhenger; i veiledning, i faglige refleksjoner og få erfaring med kollegaveiledning. Praksisstudie Studentene har en uke praksisstudie i andre semester, som er i tilknytning til emne 1b/første vurdering av pasient. Ferdighetstrening og simulering Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter og håndlag, samt bli kjent med relevante medikamenter, prosedyrer og medisinsk-teknisk utstyr. Simulering vil være teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, der kommunikasjon og samhandling står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretiske grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering, samt egen mestring i gitte situasjoner. Eksempler på simuleringsscenario kan være hjertestans, mottak av pasienter med akutte brystsmerter, respirasjonsproblemer eller skade. Internasjonalisering VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har VID også opprettet egne avtaler med høgskoler og universiteter. Dette åpner for besøk og samarbeid ved institusjoner i en rekke land. Du kan finne mer informasjon om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside. 7
4. Eksamen og vurdering Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte knyttet til de ulike emnene er oppnådd. Det gjennomføres skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe,, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. Krav til studiedeltakelse All undervisning er obligatorisk. Ved all ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er det krav om studiedeltakelse; fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær må selv ta ansvar for å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som er angitt i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Alt fravær skal meldes høgskolen/praksisstedet så snart som mulig, og helst før fraværet starter. Fravær i praksisstudiet Praksisstudiet er obligatorisk. Fravær over 10 % medfører at praksis ikke er bestått. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fravær fra ferdighetstrening og simulering Studenten skal ved signatur dokumentere sin tilstedeværelse på timene i ferdighetstrening og simulering. Ved fravær vises det til punkt 4.1 i studieplanen. Adgang til eksamen Før studenten kan avlegge eksamen må spesifikke studiekrav knyttet til emnet, samt tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått før studenten kan levere avsluttende eksamen/prosjektplan. Karaktersystem Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler 3-9 med følgende formulering: Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B Meget god Meget god prestasjon som ligger klart over det forventede nivå C God God prestasjon som oppfyller forventningene D Nokså god Akseptabel prestasjon som likevel ikke oppfyller forventningene fullt ut E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 8
5. Emnebeskrivelser Emne 1a: Klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester I dette emnet skal studenten tilegne seg utvidede medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper og ferdigheter innenfor det kliniske arbeidsfeltet på legevakt. Under de enkelte temaene integreres medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap. Spesialisert kunnskap innen anatomi, fysiologi, mikrobiologi, sykdomslære, traumatologi og farmakologi, utover det som er tilegnet gjennom grunnutdanningen i sykepleie, vil bli vektlagt. Gjennom undervisning, litteraturstudier og øvelser skal sykepleier videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i kliniske emner. Målet er at studenten utvikler utvidet kompetanse i å vurdere kliniske pasientsituasjoner og handle med kyndighet og klokskap. Det legges vekt på å utvikle slik kompetanse både knyttet til barn, voksne og eldre og til arbeid både i legevaktsentralen ved telefonhenvendelser ( det kliniske øret ) og i legevaktlokalet ( det kliniske blikk ). Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne ha spesialisert kunnskap om aktuelle sykdomsbilder og kommunikasjonsutfordringer i møte med barn og eldre, sett i forhold til mennesker i andre livsfaser kunne utføre nødvendige observasjoner og tiltak i møte med syke barn og eldre med akutt sykdom og skade og ha kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere i den øvrige helsetjenesten ha spesialisert kunnskap om smittespredning og smittevern, kunne håndtere smittestoff forsvarlig og veilede i forhold til smittespredning. Ha forståelse for aktuelle laboratorieprøver ha nødvendig kunnskap og innsikt til å kunne vurdere både enkle og alvorlige infeksjoner kunne observere, vurdere, håndtere og sette i verk nødvendige sykepleietiltak i forhold til ulike sykdomstilstander som er vanlige i en legevakt, herunder fysiske, psykiske og rusrelaterte problemstillinger i ulike aldersgrupper og med ulik etnisk bakgrunn kunne vurdere og håndtere telefonhenvendelser knyttet til rus og intoksikasjoner på en kyndig måte slik at innringer/pasient får nødvendig hjelp kunne håndtere telefonhenvendelser og møte pasienter med psykiske problem, sorg, akutte kriser og pasienter som er suicidale og opptre på en måte som formidler trygghet og tillit kunne handle reflektert, faglig og etisk forsvarlig ha kunnskap om mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som gjør sykepleieren i stand til å mestre utfordringer i møte med disse på en faglig og etisk forsvarlig måte ha kunnskap om ulike triagesystemer kunne vurdere, utføre basal og avansert hjerte-lungeredning, gi førstehjelp, prioritere og håndtere pasienter med ulike fysiske traumer og gi adekvate råd til pasient over telefon og samarbeide med spesialisthelsetjenesten 9
ha spesialkunnskap om suturering, sutureringsutstyr, sårkirurgske instrument, bandasjetyper, anestesiformer og behandlingsprinsipp ved skade/kirurgisk behandling i legevakt kunne utvikle og gjennomføre undervisnings- og veiledningsprosesser innen sitt fagområde Innhold - Syke barn og eldre: Spesielle observasjoner og sykdomsbilder hos syke barn og eldre, Triagevurderinger, Kommunikasjon, Eksterne samarbeidspartnere. - Infeksjonssykepleie og infeksjonsforebyggende arbeid: Mikrobiologi og hygiene, Epidemiske sykdommer, Aktuelle enkle og alvorlige infeksjoner, Stikkskader og infeksjonsforebygging, Antibiotika og vaksiner, Laboratoriekunnskap. - Smertelindrende sykepleie: Smertefysiologi, Vurdering av smerter, Smertebehandling akutte smerter, Smerteuttrykk i ulike kulturer, Smertebehandling av ruset person, Helhetlig smertelindring. - Traume- og sårsykepleie: Anatomi, fysiologi og traumatologi rettet mot traume- og sårpasienter, Mottak, vurdering, prioritering, håndtering og transport av traumatiserte pasienter, Traumatologi og sykepleie ved ulike akutte skader: Hode og ansiktstraumer, inkludert øyeskader, Abdominale traumer og thoraxtraumer, Nakke og ryggtraumer, Bekken- og ekstremitetstraumer og frakturer, Truende abort, fødsel og transport av fødende, Brannskader, elektriske skader, kjemikalieskader og etseskader, Hånd og kuttskader, Sirkulasjonssvikt, Lokale hudinfeksjoner og sår, Suturering og blødningskontroll, Sår, skadekirurgiske instrument og bandasjekunnskap - Sykepleie ved nedsatt bevissthet, respirasjonsproblemer, brystsmerter og magesmerter, Aktuell anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi og farmakoterapi, Grunnleggende undersøkelsesteknikker, Vurderinger av brystsmerter, magesmerter, astma, KOLS og andre pusteproblemer, Vurderinger ved nedsatt bevissthetsnivå og kramper, Allergiske og anafylaktiske reaksjoner, Basal og avansert hjerte/lungeredning, Bruk av aktuelt medisinsk/teknisk utstyr og enkel tolking av EKG. - Sykepleie ved rus og intoksikasjoner: Aktuell fysiologi, Alkohol, narkotiske stoffer og aktuell farmakologi, Rus og avhengighet, Kombinasjonstilstander rus, psykososiale problemer og psykiatri, Avrusing og abstinenser, Forgiftninger og intoksikasjoner, Nedsatt bevissthetsnivå i forbindelse med rus og intoksikasjoner, Kommunikasjon med ruset person, etikk og forebygging av konfliktsituasjoner, Samhandling med aktuelle samarbeidspartnere. - Sykepleie ved sorg, krise, suicidalitet, psykisk sykdom, seksuelle overgrep og Relasjonsvold: Sorg, kriser og psykososiale problemer, Psykiatri og psykiatrisk sykepleie, Kommunikasjon og samhandling med pasient med psykososiale og psykiske lidelser, Suicidalitet, Pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, Samhandling med psykiatritjenesten Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, individuelle arbeid, plenum og undervisning av medarbeidere eller medstudenter. 10
Studiekrav og vurderingsformer Fagtekst med framlegg Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Fagtekst: Hovedtema for fagteksten skal være patofysiologi og sykepleie. Fagtekstene skal være bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter. Fagteksten skrives enten individuelt eller i gruppe med to studenter. Fagtekstens lengde: 3000 ord, +/- 10 %. Rammer og retningslinjer for besvarelsen blir lagt ut på itslearning. Simuleringsøvelser: Studentene skal i grupper utarbeide scenario med læringsutbytte, pasientsituasjon, pasientens aktuelle parametre, aktuelt utstyr for øvelsen, fasit for pasientsituasjonen og elementer til debriefing. Scenarioene skal deretter brukes i simuleringsøvelser med medstudenter. Mal for scenario blir lagt ut på itslearning. 11
Emne 1b: Fordypning i klinisk sykepleiespesialitet - Legevaktssykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester I dette emnet skal studenten integrere sykepleiefaglig og medisinsk kunnskap knyttet til førstevurdering av pasient, beslutningsstøtteverktøy, prioritering, triagesystem og rådgivning. Den første vurderingen av pasientens hjelpebehov, på telefon og i mottak, er avgjørende for adekvat prioritering og videre pasientbehandling. Avansert kunnskap, samt relasjonell og etisk kompetanse knyttet til vurdering, prioritering og triage av pasienter og ressurser et sentralt mål under dette emnet. Gjennom trening, simuleringsøvelser og veiledning skal studenten få økt kompetanse knyttet til førstevurdering av pasient, triagering og rådgivning. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne vurdere og prioritere pasienters symptomer og skader i legevaktmottak og legevaktsentral i forhold til alvorlighets- og hastegrad, gi adekvate råd, samt dokumentere sine vurderinger, prioriteringer og rådgivning kunne kommunisere og videreformidle vurderinger, prioriteringer og rådgivning til pasient og ulike samarbeidspartnere ha operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, samarbeidspartnere og beredskapsplaner ha inngående kunnskap om legevaktens juridiske rammer, den akuttmedisinske handlingskjede og legevaktorganisering, inkludert organisering av overgrepsmottak ha spesialisert kunnskap om samarbeidspartnere og teamarbeid i legevakt ha spesialisert kunnskap om ledelse, internkontroll, kvalitetssikring og dokumentasjonssystemer i legevakt ha spesialisert kunnskap om håndtering av trusler og vold og debrifing og veiledning etter alvorlige hendelser Innhold - Etikk og kultur: Forholdet mellom juss og etikk i legevaktsammenheng, Etiske utfordringer på legevakt, Etnisitet og utfordringer i møte med flerkulturelle. - Jus, organisering, ledelse og samhandling i legevakt: Legevakt som samfunnsinstitusjon, Den akuttmedisinske handlingskjede, Juridiske rammer og veiledende dokument, Legevaktorganisering, Overgrepsmottak, Legevaktens samarbeidspartnere, Tverrfaglig samhandling, Ledelse av legevakt, Kvalitetssikring og internkontroll på legevakt, Dokumentasjonssystemer. - Kommunikasjon, veiledning og undervisning: Samtalen, relasjonsutvikling og relasjonskompetanse, Særpreg ved det korte møte, Pasientveiledning og helsepedagogikk, Kommunikasjon og samhandling med syke barn, Undervisning og presentasjoner, Kollegabasert støtte og kollegaveiledning, Debrifing, veiledning og hjelp til hjelperen, Håndtering av trusler og vold, Opplærings- og kompetanseplaner på legevakt - Førstevurdering av pasient, triagesystem og rådgivning: Førstevurderinger, klinisk blikk, klinisk øre, faglig skjønn og dømmekraft, Triagering av pasienter ved mottak på legevakt og bruk av triagesystemer, Triagering og bruk av beslutningsstøtteverktøy i legevaktsentralen, Casestudier og 12
veiledning knyttet til triage, Innhenting av informasjon og kommunikasjon med pasienten, på telefon og mottak, herunder språk, etikk og konsultasjonsteknikk, Rådgivning, instruksjon og veiledning i akuttmedisinske situasjoner, Evne til å ta beslutninger under stress, Fastsetting av hastegrad og responsmønster, Triage og pasientsikkerhet og triage i forhold til syke barn, Kommunikasjon med vaktlege, AMK, ambulanse, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser, Journalkrav og dokumentasjon av triage, Simuleringsøvelser og veiledning knyttet til triage, Operativ kompetanse knyttet til kommunikasjonsutstyr, geografisk lokalkunnskap, samarbeidspartnere og beredskapsplaner. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, diskusjoner, simuleringsøvelse og samtaler. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell eksamen, 5 timer: Eksamen tester samlet pensum for emne 1a og 1b. Vurderingsform: Gradert karakter A F. Praksisstudie/hospitering 1 uke Simuleringsøvelse Fagtekst i form av et refleksjonsnotat Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier/hospitering 1 uke: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha èn hospiteringsuke i andre semester på et egnet tjenestested, hvor minst to av dagene skal være på en legevakt. Praksisstedet skal være relevant for studiet, velges i samråd med og godkjennes av høgskolen. Studenten må selv skaffe egnet praksissted. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet. Simuleringsøvelse: Studenten må ha godkjent en simuleringsøvelse knyttet til telefontriage før en kan ta den skriftlige individuelle eksamen i emne 1a og 1b. Fagtekst i form av et refleksjonsnotat: Etter gjennomført praksisstudie/hospiteringsuke skal studenten skrive et refleksjonsnotat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg. Lengde: 1200 ord +/- 10 %. 13
Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Studiepoeng: 10 Plassering: 3. semester Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer, danner grunnlag og rammer for helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap om og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for helsepolitikken slik den er utformet gjennom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet i et legevakt perspektiv ha forståelse og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener i legevakt ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper ha videreutviklet kompetanse knyttet til kommunikasjon, relasjonsutvikling og møte med mennesker i sårbare situasjoner ha utviklet veilednings- og undervisningskompetanse som gjør vedkommende i stand til og bidra med veiledning og undervisning relatert til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter. Innhold Historisk og samfunnspolitiske røtter for helse- og sosialpolitikken. Velferds- og omsorgsmodeller i Norden og Europa. Juridisk metode, rettsregler, rettigheter og plikter. Aktuelle lover, forskrifter og aktuelle helsepolitiske føringer. Helseøkonomi og finansieringssystemer. Samfunnets syn på helse og sykdom, Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som samfunnsinstitusjoner og samarbeidspartnere. Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, sentrale pasient- og sykepleiefenomen. Sykepleiens egenart. Karakteristika ved og endringer i pasient- og hjelperolle. Kommunikasjon og samhandling. Relasjonsutvikling og veiledningspedagogikk. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, seminar, gruppearbeid, individuelle arbeid, veiledningsseminar, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell hjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep Søk etter og presentasjon av teoretisk litteratur relatert til emnet Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent 14
Beskrivelse av studiekravene Skriftlig individuell hjemmeoppgave en større individuell fagtekst. Studenten gjør skriftlig rede for et tema og en problemstilling knyttet til emne 2a. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Vurderingskriterier blir lagt ut på itslearning. 15
Emne 3a: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode Studiepoeng: 5 Plassering: 3. semester Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder og dessuten på muligheten til å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av slike tekster. Emnet 3a er første del og blir videreført i 3b. Kritisk vurdering av forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte arbeidsformer, foruten ferdigheter i søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike baser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Innhold Vitenskapsteori, Kvalitative forskningsmetoder og analyser, Kvantitative forskningsmetoder og analyser, Arbeide forskningsbasert, Innføring i søk etter og kritisk vurdering av forskningsartikler. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk etter fag- og forskningslitteratur, selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til emne Innlevering av tema og foreløpig problemstilling til prosjektplanen Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for legevaktsykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier blir lagt ut på itslearning. Tema og foreløpig problemstilling: Studenten skal formulere et tema relatert til legevakt og en foreløpig problemstilling med begrunnelse og avgrensinger. Det skal gjøres kort rede for tidligere forskning, teoretiske perspektiv og metodisk tilnærming (gjennomføring). Omfang på mellom 300-600 ord. Skjema blir lagt ut på itslearning. 16
Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur Studiepoeng: 5 Plassering: 4. semester Emne 2b fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse av ulike aspekter ved sykepleie og etiske perspektiv. Oppmerksomheten rettes mot hvordan slik innsikt kan benyttes i klinisk-etiske problemstillinger. Kunnskap om ulike menneskesyn, trossyn og kulturer og konsekvenser dette kan ha for sykepleietjenesten. Emnet 2b er en videreføring av emne 2a. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha en reflektert holdning til etiske dilemma, begrunnet i ulike etiske perspektiv ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død ha innsikt i kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle kollegafellesskap Innhold Ulike menneskesyn, trosoppfatninger og kulturer. Grunnlagsetikk og omsorgsetikk. Sårbarhet og makt. Moralsk praksis. Profesjonsetikk - verdier, holdninger og holdningsslitasje. Ulike etiske utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene. Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer. Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter fag- og forskningslitteratur og veiledning på prosjektplan. Studiekrav og vurderingsformer Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Simuleringsøvelser: Studentene skal i grupper utarbeide scenario med læringsutbytte, pasientsituasjon, pasientens aktuelle parametre, aktuelt utstyr for øvelsen, fasit for pasientsituasjonen og elementer til debriefing. Scenarioene skal deretter brukes i simuleringsøvelser med medstudenter. Mal for scenario blir lagt ut på itslearning. 17
Emne 3b: Fagutvikling, prosjektarbeid og forskningsmetode - skriving av prosjektplan Studiepoeng: 10 Plassering: 4. semester Emnet er en videreføring av emne 3a som fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer og ulike forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk, prosjektarbeid og metode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan innenfor valgt fagområde. Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass kunne utarbeide en prosjektplan kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Metode, forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til skaping av data, skriving og publisering. Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk, Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling, Publisering og formidling av forskning og fagutviklingsprosjekter. Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper. Studieformer Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og forskningslitteratur og framlegg av prosjektplan Studiekrav og vurderingsformer Prosjektplan med framlegg. Vurderingsform: Gradert karakter A-F. Beskrivelse av studiekrav Prosjektplan: Prosjektplanen er en større individuell fagtekst. Studenten utarbeider en prosjektplan med fokus på forskningsmetode og praktisk gjennomføring. Det er to obligatoriske veiledningstimer på prosjektplanen. Omfang på prosjektplanen er 6000 ord +/- 10 %. Veileder for prosjektplan blir lagt ut på itslearning. 18