STRATEGISK NÆRINGSPLAN

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2016 2019 for Båtsfjord Kommune FISKERIHOVEDSTADEN Vedtatt XX XXXX 2015 Side 1 av 14

Innholdsfortegnelse: Side 3 1. Bakgrunn Side 4 2. Fram mot i dag 2.1. Innledning 2.2. Utvikling Side 6 2.3. Andre utviklingstrekk Side 8 3. Fremover 3.1. Folketall 3.2. Befolkningsframskrivinger Side 9 3.3. Næring Side 11 3.4. Ressurser 3.4.1. Egne ressurser Side 12 3.4.2. Eksterne ressurser Side 13 4. Satsningsområder Side 14 5. Fremtidsstrategi Side 2 av 14

1. Bakgrunn Båtsfjord kommunes strategiske næringsplan skal være bakgrunnsdokumentet for alle kommunens avgjørelser innenfor næringsarbeid. Den skal trekke opp de store linjene mot fremtiden og beskrive kommunens satsningsområder og hjelpemidler. Planen tuftes på å oppfylle Båtsfjord kommunes visjon om bestandig å være: Fiskerihovedstaden For å oppnå dette må det komplette samfunnet støttes og utvikles slik at det ikke finnes huller i vårt tjenestetilbud og kompetanse. Videre skal man utvikle nye næringer for å få flere ben å stå på, samtidig som man skal støtte eksiterende bedrifter i deres arbeid med videre utvikling. Båtsfjord skal: være attraktiv for nyetableringer og vekst stimulere til etableringen av flere arbeidsplasser tilrettelegge for nye næringer Kommunen skal være en aktiv tilrettelegger innenfor alle sine tjenesteområder, som for eksempel vann og avløp, havn, arealplanlegging og gjennom kultur- og trivselstilbud til kommunens innbyggere. Kommunen skal sørge for at nødvendig infrastruktur og kommunikasjoner er på plass for det næringsliv som kommunen til enhver tid har. «Både nasjonalt og internasjonalt blir det lagt meir vekt på å forenkle og legge til rette regelverk og offentlege tenester for å auke konkurranseevna til næringslivet.» Nærings- og Fiskeridepartementet Side 3 av 14

Innbyggertall 2. Fram mot i dag: 2.1. Innledning: Helt siden de første bosatte seg i Båtsfjorden har fiskeri vært hovednæringen. Med stadig større båter utover første halvdel av 1900-tallet ble betydningen av den trygge naturlige havnen utslagsgivende for stedets vekst og framgang. Større fiskeindustribedrifter som stabile helårlige arbeidsgivere har vært avgjørende for stedets vekst, tidvise bortfall av slike har hatt store utslag på folketallet. Servicenæringen har vokst fram og tilbake i takt med fiskerinæringen, i de senere årene har de stadig tatt større markedsandeler utenfor Båtsfjord, noe som gjør de mer solide ovenfor lokale svingninger i konjunkturene. Det lokale næringslivets evne til stadig modernisering og styrking av kompetanse har gjort at Båtsfjord hele tiden har vært i førersete av utviklingen på kysten. «Samspillet mellom næringslivet, kommune og frivilligheten er kanskje Båtsfjords fremste suksessfaktor framfor andre kommuner.» Båtsfjord kommune 2.2. Utvikling: Folketallets utvikling er en indikator på attraktivitet og antall arbeidsplasser er en nøkkelfaktor. Dette i tillegg til kvaliteten og omfanget på det kommunale tjenestetilbudet samt fritidstilbud er avgjørende. Nedgang: Båtsfjord hadde i år 2000 ett innbyggertall på 2470 mens nabokommunen Vardø hadde hele 2705 innbyggere. Etter at to av hjørnestensbedriftene i Båtsfjord forsvant, falt også innbyggertallet drastisk. Det samme skjedde i Vardø etter flere konkurser og nedleggelser. Antall sysselsatte personer bosatt i Båtsfjord falt fra år 2000 til 2005 med hele 325 personer, samme tall for Vardø er en nedgang på 285. 1 2850 2650 2450 2250 2050 2000 2005 2010 År Båtsfjord Vardø 1 ssb.no Side 4 av 14

Innbyggertall Stabilisering og vekst: Båtsfjord kommune søkte status som omstillingskommune igjennom Finnmarks Fylkeskommune Regionale Utviklingsprogram (RUP). Dette ble innvilget og for perioden 2007 til 2010 var Båtsfjord en omstillingskommune, et prosjekt som også ble videreført i ytterligere 2 år. I løpet av denne 5 års perioden ble det gitt bevilgninger fra prosjektet på over 9,3 millioner fordelt på 120 prosjekter. 2 I 2006 ble selskapet Linken Kapital AS (nå Båtsfjord Invest AS) opprettet av Båtsfjord kommune med midler fra et ansvarlig lån i Varanger Kraft AS. Dette for å kunne gå inn på eiersiden i nye eller utvidende selskaper. Selskapet hadde på ett tidspunkt nesten 10 millioner i aktiva. I perioden 2005 til 2014 har antall sysselsatte personer i Båtsfjord steget med 105 personer, mens det i Vardø har fortsatt med en ytterligere nedgang på 45 personer. 3 Båtsfjord har hatt en markant økning i antall innbyggere over de siste fem årene og dette har en direkte sammenheng med etableringen av nye bedrifter og ekspanderingen i eksisterende bedrifter. Dette i motsetning til Vardø som i ikke har klart å erstatte tapte arbeidsplasser i like stort monn som de har forsvunnet samt at de sliter med å minske innpendlingen. 2250 2200 2150 2100 Båtsfjord Vardø 2050 2011 2012 2013 2014 2015 År «Sjømatnæringa har vært og er en bærebjelke for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Finnmark. Et prioritert mål er at fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt skal bidra til vekst og utvikling for næringsliv og lokalsamfunn i Finnmark.» Utdrag fra Finnmark Fylkeskommunes fiskeri og havbruksstrategier for Finnmark 2011 2014 «Et hav av kvalitet» 2 Fra rapporten «Båtsfjord i omstilling Tillitsbasert nærings- og samfunnsutvikling» av May-Britt Ellingsen Norut Tromsø 03.05.2013 3 ssb.no Side 5 av 14

2.3. Andre utviklingstrekk: Utdanning: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Høyere Utdanning Videregående Grunnskole 0 % 2010 2011 2012 2013 2014 År Utdanningsnivået i Båtsfjord blant personer 16 år og over har steget over de fem årene, men ligger enda langt under både fylkesgjennomsnitt og landsgjennomsnitt. 4 siste 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Høyere Utdanning Videregående Grunnskole 0 % Landet 2014 Fylket 2014 Båtsfjord 2014 Kommune: Kommunenes Sentralforbund (KS) utgir ukentlig avisen Kommunal Rapport og en gang i året lager de et Kommunebarometer som tar for seg KOSTRA tallene for alle landets kommuner, barometeret baseres i 2015 på 123 nøkkeltall fra 12 ulike sektorer i kommunene, der de sektorene som vektlegges aller mest er grunnskole og eldreomsorg. Båtsfjord kommunes plassering har ligget svært lavt over flere år og i de siste tre årene har kommunen vært helt nede på 425 plass av 428. (2014) 5 4 ssb.no 5 kommunal-rapport.no Side 6 av 14

Rangering Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangerer årlig alle landets kommuner i sitt Kommune-Norgesmesterskap der attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi vektlegges. 6 År 340 350 360 370 380 390 400 410 420 2010 2011 2012 2013 2014 Båtsfjord Vardø Berlevåg Den lavest rangerte kommunen i Finnmark er Loppa på 428 plass av 428 kommuner. Alta, Hammerfest og Sør-Varanger er de kommunene i Finnmark som rangeres øverst av Finnmarkskommunene, men selv ikke noen av disse når opp blant de 100 beste i landet. Båtsfjord har i løpet av de siste 5 årene ikke blitt rangert høyere enn en 348 plass. Telemarksforskning utarbeider årlig en Kulturindeks som viser kulturnivået blant kommunene, noe av det som vektlegges tyngst i den er kunstnertetthet og momsrefusjon til frivilligheten samt en rekke andre faktorer, som for eksempel antall Tono-arrangement, antall publikum i Den kulturelle skolesekken, antall elever i kommunal kulturskole og antall utlån og besøk ved folkebibliotekene. Rangering blant landets 428 kommuner i 2014. I 2013 når Båtsfjord er nest nederst på kulturindeksen blant finnmarkskommunene er det midler til museum samt lavt antall besøkende og lite tildelinger fra Riksantikvaren, Frifond og tilskudd over statsbudsjettet som trekker kommunen mest ned. 6 nho.no Side 7 av 14

Antall personer over 67 år 3. Fremover: 3.1. Folketall: De siste års tilflyttere har i stor grad vært unge innflyttere fra utlandet, dette har gjort at befolkningens alderssammensetning er yngre enn nabokommunene, noe som er positivt med tanke på framtidige fødselstall og størrelse på arbeidskraften blant befolkningen. Diagrammet under viser antallet innbyggere over 67 år i de tre kommunene. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2014 Båtsfjord Vardø Berlevåg Båtsfjord som i 2014 var jamstor med Vardø hadde 100 færre innbyggere over 67 år. Berlevåg som hadde mindre enn 50 % så mange innbyggere som Båtsfjord hadde nesten 75 % så mange innbyggere over 67 år i forhold til Båtsfjord. 7 3.2. Befolkningsframskrivinger: Grunnet de siste årenes vekst i innbyggertall er befolkningsframskrivingene særdeles optimistiske og selv med lav nasjonal vekst er Båtsfjord forespeilet å øke folketallet. 3200 3100 3000 2900 2800 2700 2600 2500 2400 2300 2200 2020 2025 2030 2035 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 7 ssb.no Side 8 av 14

Antall fiskere (hovedyrke) 3.3. Næring: Norge Ifølge NHOs Økonomibarometer som baseres på spørreundersøkelser gjort blant cirka 2000 norske næringslivsledere var det i tredje kvartal 2015 en økende skepsis rundt situasjonen i markedet generelt sammenlignet med tidligere perioder. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver i juni 2015 at Norge nå har vært inne i en moderat konjunkturnedgang i halvannet år og at arbeidsledigheten har vært ganske stabil hittil i år, men at de regner med at den øker noe i tiden framover. Men de skriver også at det går mot en bedring i tradisjonell eksport der en i 2016 og 2017 anslår vi nå at eksporten vil vokse med 4-5 prosent. Finnmark Ser en på Finnmark har man hatt et jevnt positiv syn på markedet i løpet av de siste fem årene. Dette har endret seg i tredje kvartal i 2015 og blitt til et negativt syn der hele 43 % av de spurte næringslivslederne i Finnmark mener markedsituasjonen er dårlig for tiden. Ser en på utviklingen innen vår viktigste primærnæring så har antallet fiskere i Finnmark har vært stabilt i de siste syv årene etter å ha falt jevnt siden 80-tallet. 8 Båtsfjord 130 120 110 100 90 80 70 60 50 2014 2010 2005 2000 1995 1990 Båtsfjord Vardø År Båtsfjord har i de siste årene opplevd en økning i antall personer som har fiske som hovedyrke og er nå på tredjeplass i Finnmark bak Nordkapp og Hammerfest. 8 fiskeridir.no Side 9 av 14

Antall sysselsatte Antall registrerte fiskefartøy 70 65 60 55 50 45 40 35 30 1990 1995 2000 2005 2010 2014 Båtsfjord Vardø År Antallet registrerte fiskefartøy har over tid gått noe ned i Båtsfjord. Båtsfjord kommune havner på en syvendeplass når det gjelder antall registrerte fiskefartøy i Finnmark. 9 Etter 2000-tallets frafall av 2 av Båtsfjords hjørnestensbedrifter gikk antall ansatte innen Næringsmiddel- og drikkevareindustrien i Båtsfjord ned fra 475 sysselsatte i 2001 til 220 i 2005. I 2014 var det 300 sysselsatte innen industri. 10 Antallet sysselsatte i Båtsfjord innenfor de 5 største sektorene utenom Helse- og sosialtjenester. 330 280 230 180 130 Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Varehandel, rep. av motorvogn 80 30 2010 2011 2012 2013 2014 År Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring En ser av tabellen at vekstnæringene i Båtsfjord er industri, bygg- og anlegg og transport og lagring. «Regjeringen vil forbedre næringens rammevilkår, og vil høsten 2015 legge fram en stortingsmelding som følger opp Sjømatindustriutvalgets rapport. I den forbindelse vil tiltak som fører til forenkling, effektivisering og økt verdiskaping av villfisk være sentralt.» Utdrag fra Proposisjon 1 S (2015 2016) Statsbudsjett 2016 9 fiskeridir.no 10 ssb.no Side 10 av 14

3.4. Ressurser: Hvilke mulige hjelpemidler har Båtsfjord kommune for å oppnå uttalte mål, nærme seg sin visjon og sine satsningsområder, i tillegg til å bruke sin rolle som tilrettelegger av infrastruktur og som tjenesteleverandør. 3.4.1 Egne resurser: Båtsfjord kommunes næringsfond Via Finnmark Fylkeskommunes Regionale Utviklingsprogram (RUP) tildeles finnmarkskommunene årlig støtte til sine kommunale næringsfond. Disse skal nyttes etter kommunens strategier for næringsutvikling, samt nasjonale retningslinjer og føringer i fylkeskommunens RUP. I de senere årene har bevilgningene inn til fylkeskommunen blitt kuttet slik at midlene til fordeling stadig har minket. For 2015 er det satt av 16,9 millioner til kommunale næringsfond, nyskapings- og utviklingskommuner (såkalte omstillingskommuner) og kommunal fysisk infrastruktur. Båtsfjord kommunes fiskerifond Fondet som er et rent lånefond skal bidra til styrking og utvikling av fiskeflåten i Båtsfjord og bidra til økt interesse for fiskeryrket. Fondets kapital skal være på minimum 4,3 millioner kroner i følge gjeldende vedtekter. Båtsfjord kommunes Næringsavdeling (Linken Næringshage) Arbeidet som Båtsfjord kommunes næringsavdeling ble i 2013 lagt ut på anbud og på våren ble en avtale inngått med Linken Næringshage som skal forestå dette arbeide. Det omhandler: Etablererhjelp/veiledning Kontaktpunkt Regionalt arbeid Aktiv pådriver Annet arbeid Rapportering Båtsfjord Invest AS Heleid kommunalt selskap stiftet i 2006 med formål å være medeier i nyetableringer som en erstatning for egenkapital og annen toppfinansiering. Opprettet med midler fra et ansvarlig lån til Varanger Kraft. Selskapet hadde nærmere 10 millioner tilgjengelig til formålet. Båtsfjord er en JA kommune, som skal bistå all nyskapning og legge til rette for etableringer, dette gjennom bruken av egne og eksterne resurser. Båtsfjord kommune Side 11 av 14

3.4.1. Eksterne ressurser: Det finnes mange eksterne ressurser som kan nyttes i det aktive strategiske næringsarbeidet og mange samarbeidspartnere slike som blant annet: Innovasjon Norge med midler og rådgivning. Siva - Selskapet for Industrivekst SF med eierskap i innovasjonsselskaper og investeringer i næringseiendommer. Distriktssenteret som er et kompetansesenter for distriktsutvikling. Båtsfjord Handelsstands fiskerigruppe (Kjøpegruppa) som representerer flere av Båtsfjords bedrifter og er en aktiv samfunnsaktør. Finnmark Fylkeskommunes Næringsavdeling med midler, fond og rådgivning. Selskaper og forvaltingsorgan innen samferdsel, kommunikasjoner og tilrettelegging som Statens Vegvesen, Telenor, Kystverket, Varanger Kraft o.l. «Steder med store hjørnestensbedrifter er mer sårbare, og steder med sterk konsentrasjon av næringsliv i spesielle bransjer blir også mer sårbare.» Utdrag fra notatet Regional samspill og Vekst i lys av attraktivitetsmodellen fra 2014 av Telemarksforskning Side 12 av 14

4. Satsningsområder: Båtsfjord kommunes hovedmål og visjon er å være: Fiskerihovedstaden Herunder har man trukket fram fire strategiske satsningsområder med sine tilhørende delmål, som er: Marine næringer (Fangst, fiskeindustri og akvakultur o.l.) Delmål: Øke antallet registrerte fiskefartøy i Båtsfjord. Flere personer med fiske som hovedyrke. Øke antall ansatte i fiskeindustrien. Etablere akvakultur i kommunen. Reiseliv (overnatting, servering og opplevelsesnæring o.l.) Delmål: Øke antallet senger hos overnattingsbedriftene. Utvikle flere ben å stå på for eksisterende næring. Flere opplevelsesbedrifter. Utvikle lokale arrangement. Servicenæring (handel, service, tjenester, transport og bilservice o.l.) Delmål: Fylle huller i Båtsfjord servicetilbud. Støtte lokale paraplyorganisasjoner. Markedsføre næringen regionalt. Energinæring (vindkraft, olje, og gass o.l.) Delmål: Etablere energinæring i kommunen. Stille tilgjengelig areal. Tilrettelegge for leverandørindustri. «Frem mot 2025 viser de fleste vurderinger at det fortsatt vil være et kraftunderskudd i Finnmark» Utdrag fra Finnmark Fylkeskommunes Regionale Vindkraftplan for Finnmark 2013 2025. Side 13 av 14

5. Fremtidsstrategi: Båtsfjord kommune: Tilretteleggingstiltak må stadig evalueres og planer for arealbruk revideres for å holde tritt med den lokale utviklingen. Det skal oppfordres til aktiv bruk av samarbeidsorganisasjoner og prosjekter mellom flere bedrifter eller næringer med tanke på å utfylle hverandre. Båtsfjord kommune må sørge for at den statistikken man sender ut via for eksempel KOSTRA tallene er reelle og oppdaterte, en må også etterstrebe seg å stige på nasjonale rangeringer og stadig arbeide aktivt for at slike resultater blir tatt alvorlig og forsøkt bedret for framtiden. Kommunalt oppnevnte styrerepresentanter må oppmuntres til å tilegne seg styrekompetanse for å sikre at disse til enhver tid er oppdater på lover og prosedyrer i sine verv slik at de dermed er best mulig rustet til den oppgave de har påtatt seg. Følgende skal gjøres innen utgangen av perioden: Vedtektene for Båtsfjord kommunes fiskerifond og næringsfond Disse skal revideres for å forenkle og optimalisere effekt. Båtsfjord Invest AS De enkelte eierskapene via Båtsfjord Invest løses ut, om dette ikke lar seg gjøre konverteres de til lån med prioritert sikkerhet. Når alle eierskapene er opphørt overføres midlene i selskapet til et lånefond på linje med fiskerifondet der man kan tildele lån etter såkornprinsippet etter egne utarbeidede vedtekter. Båtsfjord kommunes organisering av beslutningsmyndighet for næringsrelatert arbeid Formannskapet skal være beslutningsmyndighet slik som det var tidligere, dette for å redusere antallet styrer i Båtsfjord kommune, samtidig som man sikrer regelmessige møter. Tilhørende bestemmelser og regler for disse endres slik at disse samsvarer. Båtsfjord kommunes Næringsavdeling (Linken Næringshage) Ved neste anbudsutlysning eller evaluering av ekstern eller intern løsning for kommunens næringsavdeling skal flere konkretiseringer drøftes, slik som: Ansvar for rullering, utforming og oppfølging av Strategisk Næringsplan Økt rapportering og gjensidig tilstedeværelse Fastsette omfang av annet arbeid Tallfesting og godkjenning av timeforbruk før igangsettelse av enkeltprosjekter Fokus på lokal videreutdanning Ansvarsforhold «God service til innbyggere og næringsliv» Båtsfjord kommune Side 14 av 14