Rådmannsamling 4. september 2015
Tema Inntektssystemet Skatt Kommunereform Skjønnsmidler Kommunal planstrategi
Kommuneøkonomi inntektssystem og skatt
Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine.» Grønt hefte 2011 s 3
Inntektssystemet Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti 0 kr 0 kr 0 kr
Regionalpolitiske tilskudd 3.754749 Sør-Norge 396.917 Året 2015 Statsbudsjettet Totalt rammetilskudd 121.2 mrd (121.185.700) Skjønnsmidler 2.006.000 Fordelt stats-budsjett 901.415 Tilbakeholdt skjønn 389.585 Nord-Norge og Namdalen 1.560.813 Småkommune 963.501 Veksttilskudd 393.386 Storbytilskudd 440.132-3.8 Minus regionalpolitiske tilskudd 3.8 Minus skjønnstilskudd 2.0 Minus saker med særskilt fordeling 0.2 Minus inntektsgaranti +/- null Utgiftsutjevning +/- null Inntektsutjevning +/- null = Rest rammetilskudd til fordeling 121.2 3.8 2.0 0.2 = 115.2 mrd 115.2-2.0-0.2 Andel dept 318.400 Kompensasjon endringer innt.system 396.600 Saker med særskilt fordeling 214.061 Rest ramme 115.210.890 Innbyggere 5.137.663 Tall pr 01.07.2014 Rammetilskudd pr innbygger 22.424 Kr pr innb
Sammensetning inntekter (tall fra 2012) Altså : Store inntektsposter henger sammen med folketall/sammensetning og inntektsfordeling varierer stort
Inntekter som vurderes IS 2017 I utgangspunktet alle inntekter. Her omtalt inntekter som er av særlig interesse i Nord- Trøndelag Kommunereform og nytt Inntektssystem Avklaringer om inndelingstilskudd og sone for arbeidsgiveravgift Tall for 2015 Sør-Norge tilskudd Satser pr innb og pr kommune Regionalpolitiske tilskudd Namdals tilskudd Satser pr innb Små kommune Satser pr kommune Kommune reform Inndelings tilskudd (tabell C) Viderefører nivå for deler av inntekten Saker Tabell C trekk Trekk for lavere arbeidsgiveravgift Justering av inntektssystem Skjønnsmidler Fordelt av FM Skjønn komp 400 mill Fordelt av KMD Steinkjer 10 460 - - - - 3 800 2 500 Namsos - 21 522 - - - 1 600 - Meråker - - 5 475 - - 600 100 Stjørdal - - - - - 1 900 3 200 Frosta - - 5 475 - - 3 100 - Leksvik 3 170 - - - - 3 500 - Levanger - - - - - 1 500 7 100 Verdal 2 588 - - - - 1 400 2 300 Verran - - 5 475 - - 400 1 300 Namdalseid - 2 757 5 475 - - 300 800 Snåsa - 3 547 5 475 - - 700 800 Lierne - 2 278 5 475 - - 800 - Røyrvik - 819 5 475 - - 400 - Namsskogan - 1 517 5 475 - - 700 100 Grong - 4 029 5 475 - - 4 900 1 100 Høylandet - 2 068 5 475 - - 400 400 Overhalla - 6 139 - - - 500 - Fosnes - 1 056 5 475 - - 2 000 - Flatanger - 1 842 5 475 - - 1 900 100 Vikna - 7 108 - - - 300 500 Nærøy - 8 330 - - - 1 200 - Leka - 915 5 475 - - 2 000 200 Inderøy 5 940 - - 17 754-9 964 400 500 Totalt for 2015 22 158 63 927 71 175 17 754-9 964 34 300 21 000
Skatt og rammetilskudd Større vekt på skatt vil gi mindre inntekter til NTR. Effekten forsterkes dersom også inntektsutjevning svekkes. Årsaken er at NTR er et fylke med lave skatteinntekter. Årsaken til lavt skattenivå er næringsstruktur og lønnsnivå. NTR tjener i de fleste tilfeller på en høy vekting av rammetilskudd i stf skatt. Unntak dersom rammetilskuddets fordelingsprofil samtidig endres negativt. Endringer i skatteregler (skattelette) kan tenkes å påvirke kommuners inntekter. Men dette kan også kompenseres ved å endre fordeling av skatt mellom skatt til kommuner/fylker/stat. Dermed blir det et åpent spørsmål om det påvirker kommunene. Selskapsskatt Effekten av lokal selskapsskatt er mindre inntekter til NTR. Det er også store endringer i selskapsskattenivå fra år til år, slik at forutsigbarhet svekkes. Effekten av lav selskapsskatt vil dempes dersom selskapsskatt inngår i inntektsutjevningen. Inntektsutjevning Inntektsutjevningsgrad ble økt under siste revisjon av inntektssystemet. Grovt sett gir dette nordtrønderske kommuner ca 95% av nasjonalt skattenivå. Ved å ta vekk selskapsskatt ga det et mer forutsigbart skattegrunnlag. Inntektsutjevning og utgiftsutjevning gir betydelig ekstra inntekter (kompensasjon) til kommunene i NTR. Diskusjonen følger linjene om behov/ønsker for lokal forankring av skatt og incentivvirkning av at kommunen beholder deler av skatteinntektene selv. Fra NTR har det vært uttrykt skepsis til om det i det hele tatt ligger incentivvirkninger i dagens ordning. Det hevdes at kommunene uansett gjør hva de kan for å få innbyggere og arbeidsplasser.
Nå 26.100 kr pr innb
Inntektsutjevningen (korrigering av innbyggertilskuddet) Symmetrisk inntektsutjevning Kommunar med skatteinntekter Over landsgjennomsnittet pr innbyggjar får trekt 60 % av differansen mellom eiga skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter Under landsgjennomsnittet pr innbyggjar får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjon for de mest skattesvake kommunene Kommunar med skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet pr innbyggjar får ein tilleggskompensasjon på 35% av differansen mellom eigen skatteinntekt og 90% av landsgjennomsnittet. Utbetales sammen med rammetilskuddet Eller trekkes fra i utbetalt rammetiskudd
Skjev skattefordeling på landsbasis
Utjevningsprofil dagens ordning
Fra siste Stolpmodell Utdrag utjevning Kommune Skattenivå Skattenivå Utjevning skatt Utjevnet skatt Vekt % av landet Kr pr innb Kr pr innb Kr pr innb Andel skatt landet Bykle 275,6 % 71 932-27 844 44 088 0,05 % Modalen 232,9 % 60 800-21 165 39 635 0,02 % Oslo 130,6 % 34 080-5 133 28 947 16,37 % Sandnes 114,9 % 29 987-2 677 27 310 1,64 % Bergen 110,4 % 28 816-1 974 26 841 5,88 % Skedsmo 102,8 % 26 838-787 26 050 1,03 % Norddal 100,1 % 26 130-362 25 767 0,03 % Utsira 99,9 % 26 080-333 25 747 0,004 % Rælingen 99,9 % 26 071-327 25 744 0,33 % Haugesund 99,9 % 26 066-324 25 741 0,71 % Trondheim 99,4 % 25 935-246 25 689 3,56 % Drammen 97,7 % 25 498 17 25 514 1,27 % Kristiansand 94,6 % 24 680 507 25 187 1,60 % Tromsø 93,6 % 24 426 660 25 085 1,32 % Fredrikstad 81,8 % 21 357 3 248 24 605 1,24 % Lavangen 59,8 % 15 615 8 702 24 318 0,01 % Kautokeino 57,6 % 15 041 9 248 24 289 0,03 %
Utjevnet skatt pr innbygger i Nord-Trøndelag 2012 Statsbudsjettprognosen i figuren Snitt skatt pr innb på 23.409 på landet. Nå 26.100 Minsteinntektskommuner i NTR havner på ca 93-94% av landssnitt ferdig utjevnet. Akkurat samme nå i 2015. 16 Snitt skatt nå: 26.100 kr pr innb
Hva skjer hvis? NÅ SIM Symmetrisk utjevning 60 % 50 % Grense for tilleggskomp 90 % 80 % Kompgrad tilleggskomp 35 % 20 %
Da skjer dette hos oss!
Kommune Skattenivå% Nå Sim Endring Namsskogan 108,4 % 26 633 27 153 520 Røyrvik 99,4 % 25 688 25 972 284 Grong 83,0 % 24 620 23 839-782 Lierne 82,5 % 24 613 23 770-844 Stjørdal 81,6 % 24 602 23 659-943 Vikna 81,4 % 24 599 23 629-970 Namsos 77,9 % 24 554 23 284-1 270 Levanger 77,8 % 24 553 23 277-1 276 Meråker 76,0 % 24 528 23 129-1 399 Overhalla 75,5 % 24 522 23 092-1 430 Inderøy 75,4 % 24 521 23 086-1 435 Steinkjer 73,8 % 24 500 22 963-1 537 Verdal 73,4 % 24 494 22 926-1 568 Nærøy 72,8 % 24 486 22 879-1 607 Høylandet 71,4 % 24 468 22 772-1 697 Flatanger 71,2 % 24 466 22 760-1 707 Snåsa 70,2 % 24 453 22 678-1 775 Leksvik 70,1 % 24 451 22 669-1 782 Leka 68,0 % 24 424 22 504-1 920 Namdalseid 65,9 % 24 397 22 343-2 054 Frosta 65,8 % 24 395 22 333-2 063 Fosnes 62,9 % 24 358 22 110-2 248 Verran 62,8 % 24 356 22 098-2 258 Alle kronetallene her er pr innbygger
Dette skjer nasjonalt
Fra KOMPROP: Fordeling selskapsskatt skal regnes av vekst lønn i privat sektor Dept har ikke beregnet virkning. FM har derfor kun laget en illustrasjon av lønnsveksten. Store variasjoner mellom år Skal inngå i inntektsutjevning Nytt inntektssystem fra 2017 Effekt skatteutjevning? Gitt dagens inntektssystem vil 90-95% av effekten forsvinne i utjevning (for minsteinntektskommuner) Snittvekst er beregnet til snittet av vekst 2011-2012 og 2012-2013. Beregning gir en indikasjon på hvem som har vekst, og vekstnivået for landet. I flg dept er lønnsvekst 2011 til 2012: 6.7% 2012 til 2013: 5.6% Tabell: 10442: Lønnssum i privat sektor Kommune 2011 2012 2013 Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Snitt% Steinkjer 2 008 2 125 2 198 95 4,6 % Namsos 1 325 1 406 1 439 57 4,2 % Meråker 166 161 161-3 -1,5 % Stjørdal 2 775 3 017 3 190 208 7,2 % Frosta 136 147 158 11 7,8 % Leksvik 274 300 306 16 5,7 % Levanger 1 389 1 486 1 495 53 3,8 % Verdal 1 508 1 761 1 891 192 12,1 % Verran 171 177 186 8 4,3 % Namdalseid 62 66 77 8 11,6 % Snåase Snåsa 96 105 101 3 2,8 % Lierne 100 107 111 6 5,4 % Raarvihke Røyrvik 29 27 28-1 -1,6 % Namsskogan 63 68 70 4 5,4 % Grong 179 207 208 15 8,1 % Høylandet 72 72 73 1 0,7 % Overhalla 287 314 324 19 6,3 % Fosnes 18 25 28 5 25,4 % Flatanger 96 97 97 1 0,5 % Vikna 489 499 520 16 3,1 % Nærøy 340 350 363 12 3,3 % Leka 26 27 27 1 1,9 % Inderøy 182 397 425 122 62,6 % Nord-Trøndelag 11 791 12 941 13 476 843 6,9 % Nord-Trøndelag 9,8 % 4,1 % Landet 6,8 % 6,5 % Snitt vekst
Distriktspolitiske tilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Differensierte satser pr innbygger og kommune Nord-Norge-og Namdalstilskudd Differensierte satser pr innbygger (1.645 kr pr innb) Småkommunetilskudd Sats pr kommune. (5.4 mill) Kan kombineres med Nord-Norge + Namdal Storbytilskudd Veksttilskudd Basistilskuddet?? Inngår i utgiftsutjevningen. (12.8 mill pr kommune)
Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr 46.494 Gjennomsnitt Normert kostnadsbehov i 2015: kr 46.494 Utregningen for kommune A: (Fratrekk) Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 46.494 - kr 46.494 = - kr 4.649 Utregning for kommune B: (Tillegg) Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 46.494- kr 46.494 = kr 4.649 Kommune A Kommune B Totalt sett er dette et nullsumspill. Sum alle tillegg og fradrag skal være null!
HELE LANDET Vekt Antall Antall STEINKJER Bruk av folketall 1.7.14 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0,0056 120 495 451 0,8923-0,06 % -28-604 2-5 år 0,1255 254 555 1 042 0,9759-0,30 % -141-3 031 6-15 år 0,2904 619 466 2 519 0,9695-0,89 % -412-8 887 16-22 år 0,0213 463 638 2 136 1,0983 0,21 % 97 2 099 23-66 år 0,0955 2 966 625 11 712 0,9412-0,56 % -261-5 625 67-79 år 0,0452 491 976 2 521 1,2217 1,00 % 466 10 038 80-89 år 0,0688 177 811 958 1,2845 1,96 % 910 19 610 over 90 år 0,0460 43 097 211 1,1672 0,77 % 358 7 707 Basistillegg 0,0230 428 1 0,5570-1,02 % -474-10 208 Sone 0,0132 20 265 784 107 792 1,2681 0,35 % 165 3 545 Nabo 0,0132 9 148 170 51 597 1,3447 0,45 % 212 4 558 Landbrukskriterium 0,0030 1 0 2,5455 0,46 % 216 4 646 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0084 41 266 119 0,6875-0,26 % -122-2 630 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 40 491 27 0,1590-0,08 % -35-758 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 131 103 208 0,3782-0,29 % -133-2 866 Dødlighet 0,0456 31 644 136 1,0246 0,11 % 52 1 125 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0116 132 386 580 1,0445 0,05 % 24 517 Lavinntekt 0,0062 218 530 639 0,6971-0,19 % -87-1 882 Uføre 18-49 år 0,0045 80 109 412 1,2261 0,10 % 47 1 020 Opphopningsindeks 0,0135 182 0 0,5788-0,57 % -264-5 697 Urbanitetskriterium 0,0173 43 958 002 158 583 0,8601-0,24 % -113-2 425 PU over 16 år 0,0457 18 080 90 1,1868 0,85 % 397 8 552 Ikke-gifte 67 år og over 0,0433 320 937 1 603 1,1908 0,83 % 384 8 277 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0292 40 295 163 0,9644-0,10 % -48-1 041 Innbyggere med høyere utdanning 0,0185 1 200 576 4 274 0,8487-0,28 % -130-2 804 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,02319 2,31906 % 1 078 23 236 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 23 236 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler -1 702 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 21 533 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 46 494 1000 kr
Utgiftsutjevning basistilskudd: Tilskuddet er «pakket inn i utgiftsutjevningen» men er i realiteten et likt tilskudd til alle kommuner uansett størrelse. Det er altså et av de få tilskuddene som gis pr kommune. For de minste kommunene utgjør tilskuddet mye pr innbygger, og virker derfor konserverende på kommunestruktur. Derfor er også bortfall av basistilskudd tatt med i inndelingstilskuddet (tilskuddet som i en overgangsperiode skal kompensere bortfall inntekter ved kommunesammenslåing). Det kan bli en diskusjon om tilskuddet er mer konserverende på kommunestrukturen enn ønskelig.
Utgiftsutjevning alderskriteriene: Utgiftsutjevning på alderskriterier er basert på regresjonsanalyser mellom kostnadsforskjeller og alderssammensetning. Kriteriene gir betydelig merinntekter (kompensasjon) til NTR som følge av at vi har en større andel innbyggere i aldersgrupper som normalt krever kommunale tjenester. Dette er først og fremst barn (skole og barnehage) og eldre (pleie og omsorg + helse). Uavhengig av om systemene her endres, så ser vi at aldersfordelingen i fylket over tid nærmer seg landssnittet. Dermed bortfaller noe av behovet systemet måler for å gi ekstra inntekter til NTR. Dette kan være en stor utfordring for småkommunene, som da sitter med en kommunal infrastruktur som er overdimensjonert i fht hva inntektssystemet vil kompensere med inntekter. Som nevnt foran vil det kunne stilles spørsmål ved om dagens ordninger fanger reelle ufrivillige kostnadsforskjeller, eller om de bare bekrefter inntektsforskjeller. Målinger om høy brukertilfredshet i distriktene vil på den ene siden dokumentere kvalitet og kompetanse, men samtidig også kunne utløse debatt om inntektsfordelingen er for generøs for småkommuner. Det har vært stor debatt om utdanningskriteriet for måling av behov for barnehageplasser. Her er det grunn til å tro at dette kriteriet «råtner på rot», fordi oppdaterte målinger vil vise at med tilnærmet full barnehagedekning, betyr utdanningsnivå lite for etterspørselen. Et forhold som kan forandre dette er dersom inntektsordninger for å holde barn utenfor barnehager (les kontantstøtte) blir vesentlig forbedret og egenbetaling i barnehagene øker.
Utgiftsutjevning bosetting: Systemet bygger på en svært komplisert modell for beregning av befolkningens gjennomsnittlige avstand/reisetid til tettsteder som er store nok til å være naturlig base for levering av offentlige tjenester. Regresjonsanalysene tar utgangspunkt i kostnadsforskjeller målt opp mot den avstandsinformasjon som ligger i disse modellene. Det vises her til betraktninger fra Knut I Westeren om sårbarheten ved endring av modellen i retning av større områder (soner) rundt tettsted for levering av tjenestene. Vi vil i tillegg til dette også peke på at det er grunn til å anta at kommunesammenslåing i stor stil vil kunne forrykke hele beregningsresultatet med dagens modell og dagens kommunekart. Det er vanskelig å si om effekten vil være positiv eller negativ for fylket. Dette skyldes at så mange komponenter i beregningen blir satt i spill samtidig at utfallet er uforutsigbart. Det vil kunne stilles spørsmål om dagens modell er i tråd med samfunnsutviklingen (les sentralisering og mobilitet), om beregningsmodellen er for komplisert, om modellen konserverer frivillig valgte avstandsulemper osv. Landbrukskriteriet vil også kunne bli tatt inn i samme typen vurderinger. Landbrukskriteriet vil av noen kunne bli oppfattet som en raritet i inntektssystemet, som er mer kompliserende enn næringens størrelse gir grunnlag for. Utgiftsutjevning levekår: Det er grunn til å tro at urbanitetskriteriet blir sett nærmere på. Dette kan være til gunst for NTR, alt avhengig av hva som kommer i stedet.
En sone på 2000 innbyggere rundt et tettsted. Kommunegrense vil sette en ytre grense for sonen. Det skjer noe med sonene med nye kommunegrenser.
«Stort sett ikke behov for dramatiske endringer»
Kommunereformen i Nord-Trøndelag
Inntrykket etter statusrapportering fra kommunene 10. august 1. Alle er i gang med kommunereformarbeid. Noe ulikt hvor langt man har kommet. 2. Mange kommuner har et godt grunnlag for videre arbeid med kommunereformen, både mht utredninger/fakta, politiske prosesser og innbyggerinvolvering mv. 3. Utredningsalternativene er i snevret inn (noen nye) - tydeligere retningsvalg. Fortsatt behov for ytterligere innsnevring i retningsvalg og sikre at retningsvalgene «henger sammen». 4. Samkjøring i tidsplan. Kun Leksvik/Rissa går for løp 1, resten løp 2. 5. Potensielle grensejusteringer er identifisert. 6. I hovedsak i gang med innbyggerinvolvering. 7. Kommunene ønsker noe bistand: prosjektlederforum, skjønnsmidler, avvikling av samkommunen, grensejusteringsaker, Leksvik/Rissa
Felles tiltak høsten 2015 20. Oktober prosjektledersamling 10. November samling for formannskap Utvidet rammeavtalen med UE slik at ungdomsinvolveringsopplegget kan gjennomføres videre utover høsten.
FM ber om ny tilbakemelding fra kommunene 5. januar Oversikt over utredninger, også i forhold til 0-alternativet Framdriftsplan Alternativ/retningsvalg Behov for bistand Søknad om skjønnsmidler
Foto: Flickr/Ben AndreasHarding (CC BY-NC-SA 2.0) Økonomiske virkemidler Dekning av engangskostnader vil bli utbetalt når nasjonalt vedtak er fattet (dvs etter juni 2017 for «løp 2», etter klg.res «løp 1» Reformstøtte utbetales som engangsbeløp ved etableringstidspunkt for ny kommune Inndelingstilskudd - årlig utbetaling fra sammenslåingstidspunktet 15+5 år I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet med virkning trolig fra 2017
Inndelingstilskuddet Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016. - Dette blir endelig kjent ifm statsbudsjettet i høst. - I komprop 2016 s 31 står at kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskudd og samlede regionalpolitiske tilskudd. - I komprop 2015 s 54 står at «inneholder inntektssystemet tilskudd som er begrunnet i regionalpolitiske målsettinger. Dette omfatter Nord-Norge og Namdalstilskudd, Sør-Norge og storbytilskudd
Retningslinjer for skjønn 2016 - Nye nasjonale retningslinjer høsten 2015 (vesentlig forenklet) - Presisering av handlingsrom for bruk av skjønnsmidler (brev 16.02.2015) - Prosjektskjønn skal ha formål innovasjon og fornying (ikke drift og ordinært kommunalt utviklingsarbeid) - Gå til prosjekter der kommunene er den sentrale part - Seminarer og konferanser ifm kommunereformen - Utrede spesielle problemstillinger ifm reformen - I forbindelse med endringen vedr Differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører stor reduksjon fra et år til neste Praktisering av gjeldende lokale retningslinjer fra 2013 er noe justert, basert på de endringer som ble foretatt i 2014/15. Ny revisjon av lokale retningslinjer for skjønn avventes til nytt inntektssystem er på plass. Det settes ned en arbeidsgruppe for dette arbeidet våren 2016 etter kommuneprp. legges frem (KS oppnevner). Konsultasjonsmøte med rådmannsutvalget gjennomført ingen vesentlige endringer foreslått.
Skjønnsmidler 2016 (jmf kom.prp) - Den samlede basisrammen for 2016 er i kommuneøkonomiproposisjonen foreslått videreført nominelt til kommunene - Basisrammen for 2015 ble redusert. I tillegg endringer i: - Kompensasjon for endringene knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift, og - Skjønn til inntektssvake kommuner i Sør-Norge, avvikles og legges over i innbyggertilskuddet. Dette reduserer skjønnsrammen.
2015 og 2014 (..) Statsbudsjett Tilbakeholdt skjønn Bundet skjønn 0 (7.2) Differensiert arb.g.avg Kun sentrale føringer Tap komp arb.g.avg skal trappes ned 0 Skjønn Ikke aktuell kombinasjon 55.8 (64.2) Fritt skjønn 34.3 (33.5) Sentrale føringer Lokale utfordringer Ettårig eller flerårig begrunnet 21.5 (23.5) Krise (lokale utfordringer) Prosjekt (sentrale og lokale) Omstilling, forpliktende plan Kommunereform
Tilbakeholdt skjønn 2015 Ramme: 21 500 000 kroner 1. tildeling: 4 450 000 kroner (brev av 13. mars 2015) Rest til fordeling: 17 050 000 kroner, som fordeles: Eventuelt kriseskjønn Ressurskrevende tjenester (5 mill) Prosjekter (også felles prosjekter) Kommunereformen (5 mill)
Tilbakeholdt skjønn 2016 ramme ikke fastsatt Fordeles til: Eventuelt kriseskjønn Ressurskrevende tjenester Innovasjonsprosjekter (også felles prosjekter) Kommunereformen Søknadsfrister: Prosjektskjønn: 15. oktober 2015 og 1. juni Kriseskjønn: 1. september 2016 Kommunereform: 5. januar (1. halvår 2016)
Status per juni 2015 Innkomne søknader, prosjektskjønn: ca 3 millioner kroner (Fåtall reelle nye søknader) Kommunereform: Et flertall av kommunene har søkt søknadsbeløpet overstiger rammen på 5 mill kr. Ressurskrevende tjenester sendt forespørsel til kommuner vedr brukere 67+, mottatt oversikt over egenandeler 2014 fra Shdir som legges til grunn for fordeling av «potten» på 5 mill. kr Ingen «store» kriser er så langt varslet
Regional planstrategi «Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen» (Brev fra statsråd Sanner 29. april) Sitat fra brevet: «Jeg vil i dette brevet gi råd om hvordan kommunene kan forholde seg til planstrategiarbeidet i kommunereformperioden, men vil understreke at kommunene selv velger fremgangsmåte ut fra lokale behov og prioriteringer.»
Planarbeidet viktig parallelt med kommunereformen Planarbeidet skal gjennomføres også nå mens kommunereformen pågår. Kommunal planstrategi skal vedtas seinest i løpet av høsten 2016. FM oppfordrer til (brev av 24.06.15): Det oppfordres til at kommunene samarbeider om planarbeidet i tiden som kommer. Kommuner som vurderer å slå seg sammen, bør samkjøre prosessene med planarbeidet i kommende kommunestyreperiode der det er naturlig. Kommunereformen kan medføre at forutsetningene for den kommunale planleggingen i den enkelte kommune endres. Arbeidet med planstrategien blir desto viktigere som et verktøy for planlegging i årene framover. Kommunene bestemmer selv framgangsmåte og prioriteringer i arbeidet som tidligere.