Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament Nei til EU arbeidsnotat 3/2014

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 1 Innhold Innledning: En sammensatt unionsmotstand 2 Motstanden i medlemslandene en rundreise 4 Folkebevægelsen mod EU (Danmark) 4 Folkrörelsen Nej till EU (Sverige) 4 Miljöpartiet De Gröna (Sverige) 4 Självständighetspartiet (Finland) 5 The Conservative Party (Storbritannia) 5 UK Independence Party (Storbritannia) 5 People's Movement (Irland) 5 Die Linke (Tyskland) 6 Alternative für Deutschland (Tyskland) 6 Freiheitliche Partei Österreichs (Østerrike) 6 Front de gauche (Frankrike) 7 Front National (Frankrike) 7 Izquierda Unida (Spania) 7 Bloco de Esquerda (Portugal) 7 Socialistische Partij (Nederland) 8 Syriza (Hellas) 8 Obcanská demokratická strana (Tsjekkia) 8 Prawo i Sprawiedliwość (Polen) 9 ATTAC 9 Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2014, utgitt mai 2014. Bestilling / nedlasting: www.neitileu.no. Forsidefoto: Plakat for ATTAC-møte i Marseille, Frankrike, mai 2014 (local.attac.org/13). Layoutmal: Eivind Formoe. Notatet er skrevet av Benedikte Pryneid Hansen, nestleder i Nei til EU, og Morten Harper, utredningsleder. Redaktør for arbeidsnotatene: Morten Harper.

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 2 Innledning: En sammensatt unionsmotstand I mediedekningen av det kommende valget til EU-parlamentet 22.-25. mai er det skapt et bilde av at de EU-kritiske partiene mer eller mindre utelukkende er høyreradikale, med franske Front National og nederlandske PVV som flittig brukte eksempler. Det er en svært ensidig fremstilling. Som dette notatet viser, er det en sammensatt unionsmotstand i EUs medlemsland. Motstanden omfatter partier både på høyre- og venstresiden, og organisasjoner som ikke tilhører en bestemt politisk fløy. Den omfatter både aktører som ønsker utmeldelse av EU eller en reformering av unionen der traktatenes mål endres og makt flyttes tilbake til medlemslandene. Meningsmålingene tilsier at det nye EU-parlamentet blir tidenes mest EUkritiske parlament. En undersøkelse utført av Vote Watch for den britiske tenketanken Open Europe viser at EU-kritiske partier kan komme til å få omtrent en tredjedel av stemmene, 31 prosent. 1 Ved forrige valg i 2009 fikk partiene 25 prosent av stemmene. Undersøkelsen anslår at EU-kritikerne får 218 av 751 plasser i parlamentet. Når valgresultatet foreligger vil Nei til EU i et eget arbeidsnotat analysere om og eventuelt hvordan den nye situasjonen vil virke inn på EUs utvikling. EU-parlamentets grupperinger Det er i dagens EU-parlament totalt 766 representanter. Etter årets valg blir antallet redusert til 751. Representantene velges på nasjonale partilister, men har organisert seg i partigrupper på tvers av landegrensene. Partigruppene følger i sterk grad en tradisjonell høyre/venstre-akse, men grupperingene er ikke direkte overførbare til det norske politiske landskapet. De syv partigruppene er: European People s Party (EPP), som samler konservative og kristendemokratiske partier: 274 representanter. Progressive Alliance of Socialists and Democrats (S&D), med de sosialdemokratiske partiene: 195 representanter. Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE), med de liberale partiene (tilsvarende Venstre i Norge): 85 representanter. The Greens European Free Alliance (G-EFA), med De Grønne samt en del regionale partier: 58 representanter European Conservatives and Reformists (ECR), med EU-kritiske konservative partier herunder det britiske regjeringspartiet: 56 representanter. European United Left Nordic Green Left (GUE-NGL), med ulike venstreorienterte og EU-kritiske partier: 35 representanter. Europe of Freedom and Democracy (EFD), med høyreorienterte og EU-kritiske partier: 33 representanter. 30 representanter er ikke tilknyttet noen partigruppe. De to største partigruppene EPP og S&D har med sine 469 representanter et solid flertall i parlamentet. Ofte blir da også saker, enten det er nye lover eller andre vedtak, avgjort gjennom enighet mellom den konservative gruppen og sosialdemokratene. 1 Open Europe Briefing Note 28.04.14, http://www.openeurope.org.uk/content/documents/140428_ep_briefing_open_europe.pdf

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 3 Unionens demokratiunderskudd EU-parlamentet, som er EUs eneste folkevalgte organ, fikk med Lisboatraktaten mer formalisert kompetanse. Nesten alle lover vedtas både av parlamentet og ministrene i rådet. Parlamentet har nå innflytelse også i saker som gjelder landbrukspolitikken, fiskeri, handel, strafferett, politisamarbeid og budsjettet. Saker som angår skatter og sosialpolitikk har parlamentet ikke myndighet over. Det samme gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk. EU-parlamentet har utsettende innflytelse. Parlamentet har ikke adgang til å fremme lovforslag. Det er det i henhold til den alminnelige beslutningsprosedyren bare EU-kommisjonen som kan gjøre. Premissmakten ligger altså hos kommisjonen. Parlamentet får heller ikke vedta lover alene, kommisjonens forslag må godkjennes også av ministrene i rådet. EU-parlamentets møter er offentlige, men hvis parlamentet og rådet ikke blir enig går saken videre til forliksbehandling. Disse møtene er lukket. I praksis avgjøres de fleste lovene allerede før den åpne behandlingen starter, gjennom møter mellom en mindre gruppe representanter fra parlamentet, kommisjonen og rådet (trilogforhandlinger). Folkevalgt forsamling? EU-parlamentet er et direkte valgt organ, men legitimiteten er svak ikke minst på grunn av svært lav valgdeltagelse. Ved forrige valg i 2009 stemte bare 43,24 prosent. Oppslutningen har aldri vært lavere. Det første valget ble holdt i 1979 med 62 prosent oppslutning. Ved hver traktatendring siden har EU-parlamentet fått noe mer makt. Og ved hvert eneste valg har deltagelsen gått ned. I 1994 stemte 56,8 prosent, i 1999 49,2 prosent og 45,6 prosent ved valget i 2004. Notatet The lowest of the low the 2009 turnout that some would like to forget fra den EU-kritiske gruppen EU Democrats viser at valgene til EU-parlamentet har minst deltagelse og interesse av alle valg og folkeavstemninger i medlemslandene. 2 For eksempel stemte under 40 prosent av svenskene på kandidatene til EU-parlamentet, mens deltagelsen i riksdagsvalgene ligger omkring 80 prosent. Statistikken er klar: 220 610 000 EU-borgere med stemmerett lot være å delta i valget 2009. Den lave valgdeltagelsen er et demokratisk problem i seg selv, men også symptom på strukturelle mangler ved EUs eneste folkevalgte organ. Det er ikke tradisjonelle politiske konfliktlinjer som preger arbeidet i EU-parlamentet. Hovedmønstret er at de store partigruppene de konservative, sosialdemokratene og de liberale finner sammen når det voteres. Dermed er det lite for media å melde fra EUparlamentet, og lite for velgerne å engasjere seg i. Et annet grunnleggende poeng er at det ikke finnes noen felles europeisk offentlighet. Det så vi i 2009-valget, som ikke var ett EU-valg, men mange nasjonale valg med ulik dagsorden. Til daglig arbeider EU-parlamentet i et slags offentlig vakuum, med lite engasjement eller kjennskap overhodet blant befolkningen til sakene man behandler i Brussel og Strasbourg. En undersøkelse fra Vote Watch viser at unionens velgere på en rekke områder er uenig med parlamentarikernes stemmegivning i inneværende periode. 3 Det gjelder saker som skattlegging på EU-nivå, som parlamentarikerne ønsker, økte kostnader for klimautslipp, som velgerne ønsker, og avvikling av kjernekraft, som parlamentarikerne er mot. 2 EU Democrats: The lowest of the low the 2009 turnout that some would like to forget, notat, 15.02.10. 3 Europaportalen.se 09.05.14, http://www.europaportalen.se/2014/05/undersokning-befolkningen-och-euparlamentet-oeniga-i-manga-fragor

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 4 Unionsmotstand i medlemslandene en rundreise Denne gjennomgangen av EU-kritiske partier og organisasjoner i EUs medlemsland er ikke uttømmende, men gir et overblikk og eksempler på sentrale og ulike aktører. En del av organisasjonene står for helt andre standpunkt og verdier enn Nei til EUs bærebjelker, mens andre har Nei til EU et godt samarbeid med, som Folkebevægelsen mod EU i Danmark. Omtalene beskriver kort aktørenes politiske program og oppslutning. Folkebevægelsen mod EU (Danmark) Folkebevægelsen mod EU har vært representert i EU-parlamentet siden 1979, og er en tverrpolitisk organisasjon som jobber for dansk utmeldelse av EU. De er mot EUs føderale utvikling, og jobber for folkestyre, internasjonalt samarbeid og globale hensyn. De ønsker et samfunn med velferd, fred og bærekraftig miljø. Bevegelsen er sterke motstandere av Lisboatrakataten og jobber for en dansk folkeavstemning om EUs forfatningstraktat. I tillegg til 2500 egne medlemmer har de 27 partier, organisasjoner og fagforeninger som er kollektive medlemmer. Folkebevægelsen samler EU-motstandere fra hele det politiske spektrum og de anser seg ikke som et parti, og stiller derfor ikke til folketings- eller kommunevalg. De stiller kun til EU-parlamentet, og der er de med i venstregruppa GUE/NGL. Ligger i meningsmålingene på mellom 7,5 og 9 prosent oppslutning i Danmark, og ser ut til å komme inn med én representant. Førstekandidaten er Rina Ronja Kari (29 år og medlem av Enhetslisten), som også er bevegelsens eneste EU-parlamentsmedlem i dag. Folkrörelsen Nej till EU (Sverige) Folkrörelsen Nej till EU er en partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for at Sverige skal melde seg ut av EU. Organisasjonen har ved flere anledninger krevd en ny folkeavstemning om Sveriges EU-medlemskap. Sentralt for organisasjonen er motstanden mot EUs manglende demokrati og supermaktsambisjoner. Nej till EU vektlegger nasjonal selvbestemmelse og internasjonalt samarbeid. Organisasjonen sier nei til EUs traktatfestede nyliberalisme, og i stedet ja til egen valuta og en selvstendig økonomisk politikk. Nej till EU har blant annet drevet kampanjer mot tilslutning til EUs pengeunion, der nei-siden som kjent vant folkeavstemningen i 2003, mot EUs tjenestedirektiv, for svensk alliansefrihet og mot EUs restriktive flyktningpolitikk. Organisasjonen har omtrent 2000 medlemmer. Miljöpartiet De Gröna (Sverige) Miljøpartiet tilhører partigruppen Greens/EFA og har i dag to EU-parlamentarikere, Isabella Lövin og Carl Schlyter. Lövin er kandidat også i år, sammen med Peter Ericsson. Miljøpartiet sier de jobber for et grønt, åpent og humant Europa. De ønsker ikke å si opp det svenske EU-medlemskapet, men er kritisk til hvordan EU er bygd opp og fungerer i dag, og jobber for å forandre EU.

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 5 De Grønne har et desentralisert grunnsyn og mener flere saker kan avgjøres på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Miljøpartiet ønsker et fleksibelt samarbeid der medlemsland i større grad kan bestemme selv hvilke deler de vil delta i. De vil minske sentralstyringen i EU, og er kritiske til at EU skal utvikles til en europeisk føderasjon. De vil at EU kun skal jobbe med det som er de store felles temaene, som klimatrusselen og menneskerettigheter. De ønsker også innføring av skatt på finanstransaksjoner i EU, og at midlene skal brukes på å skape jobber. Miljøpartiet ligger an til å øke oppslutningen i årets valg til EU-parlamentet. I 2009 fikk de 11 prosent og to mandater. Meningsmålinger de siste månedene viser oppslutning opp mot 16 prosent. Nasjonalt er de i dag i opposisjon. Fram mot Riksdagsvalget til høsten samarbeider de med Socialdemokratarna og Vänsterpartiet for en rød-grønn regjering. De har i dag 25 personer i Riksdagen, og en oppslutning på omlag 10 % nasjonalt. Självständighetspartiet (Finland) Politisk parti som er mot Finlands medlemskap i EU. Partiet bygger på frihets- og likhetsverdier samt kristne verdier og idealer. Sentralt i programmet står vern om den finske grunnloven og landets suverenitet. Partiet forsvarer den nordiske velferdsmodellen og arbeider for en sosial markedsøkonomi. Partiet legger også vekt på en uavhengig utenriks- og sikkerhetspolitikk. Självständighetspartiet stiller i det finske EU-parlamentsvalget, men har ikke noen representanter i dag. The Conservative Party (Storbritannia) Det britiske regjeringspartiet er i EU-parlamentet del av den EU-skeptiske partigruppen European Conservatives and Reformists. En betydelig andel av partiets medlemmer og tillitsvalgte ønsker en britisk utmeldelse av EU. Partileder og statsminister David Cameron har varslet en folkeavstemning om EU dersom partiet fortsatt sitter ved makten etter det neste nasjonale valget. Camerons agenda er ikke utmeldelse, men en reformering av EU eller reforhandling av den britiske medlemskapsavtalen. Partiets EU-kritikk legger særlig vekt på EUs overstyring av medlemslandene, byråkrati og kostnader for britisk næringsliv. Trygdeutbetalinger til EU-borgere er også blitt en sentral sak. Ifølge meningsmålingene vil partiet gjøre et dårlig valg til EU-parlamentet, og bli mindre enn både UKIP og Labour. UK Independence Party (Storbritannia) UKIP er et høyreorientert og populistisk parti, som ønsker britisk utmeldelse av EU. EU-motstanden er hovedfokuset for partiet. UKIP kritiserer særlig EUs overstyring av medlemslandene og Storbritannias kostnader knyttet til medlemskapet, blant annet gjennom trygdeutbetalinger til EU-borgere. UKIP har i dag 10 av Storbritannias 73 plasser i EU-parlamentet. Partiet gjorde det svært godt i fjorårets britiske lokalvalg, og ligger ifølge meningsmålingene an til å bli det største partiet i valget til EU-parlament med en opplutning rundt 30 prosent. 4 People's Movement (Irland) People s Movement er den ledende irske nei-organisasjonen, med en motstand særlig rettet mot utviklingen av EU som en føderal superstat. Organisasjonen arbeider for å forsvare og forsterke selvbestemmelse, demokrati og sosial rettferdighet. De ønsker å 4 Sky News 12.05.14, http://news.sky.com/story/1259558/ukip-set-for-comfortable-win-in-euro-elections

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 6 endre EU til et mellomstatlig samarbeid mellom suverene stater. Nøytralitet og motstand mot EUs militære dimensjon er viktig for organisasjonen. Den har også engasjert seg mot finanspakten og EUs politikk for nedskjæringer i offentlige budsjetter. Den mener EU truer faglige rettigheter. People s Movement ledes av den tidligere EUparlamentarikeren Patricia McKenna. People s Movement var sentral i kampanjen mot Lisboatraktaten, der et flertall av irene stemte nei i folkeavstemningen i 2008. Traktaten ble imidlertid godkjent i en ny avstemning året etter. Die Linke (Tyskland) Venstrepartiet Die Linke ble stiftet som en koalisjon av flere venstrekrefter i Tyskland. De fikk 8,6 prosent oppsluting i sist Bundestagsvalg i 2013 og har 64 av 630 seter i forsamlingen. I valget til EU-parlamentet i 2009 fikk de 7,5 prosent og åtte parlamentarikere. Prognosene viser at de ser ut til å beholde disse åtte. Die Linke er det største av partiene i EU-parlamentsgruppen GUE-NGL. Die Linke er motstandere av EUs innstrammingspolitikk og Festning Europa. De ønsker europeisk integrasjon basert på solidaritet, velferd, sosial likhet og demokrati. De krever en restrukturering av bankene, en europeisk eiendomsskatt og skatt på finanstransaksjoner. Det er en debatt internt i Die Linke om hvordan de skal stille seg til euroen. Alternative für Deutschland (Tyskland) AfD er et nytt sentrumskonservativt parti, grunnlagt i 2013. Hovedsak for partiet er motstand mot fellesmynten euro, som de mener er en mislykket valuta og som truer hele EU-samarbeidet. Partiet vil avvikle euroen, men ikke melde Tyskland ut av EU. De ønsker å føre kompetanse særlig i den økonomiske politikken tilbake til medlemslandene og har flere krav til reformer i EU. Et sentralt krav er at all suverenitetsoverføring til EU må godkjennes gjennom en folkeavstemning. For øvrig er kravene særlig rettet inn på den økonomiske strukturen i EU. AfD krever at klausulen om at medlemslandene ikke skal gjøres ansvarlig for andre lands gjeld må respekteres ( no-bailout ). Dessuten at medlemsland må gis anledning til å tre ut av eurosonen og etablere alternative økonomiske samarbeid med parallelle valuter. AfD krever også begrensninger i Den europeiske sentralbankens adgang til å intervenere i pengemarkedet. AfD fikk 4,7 prosent av stemmene i valget til den tyske Bundestag i september 2013. Meningsmålingene gir det nå en oppslutning på 6-7 prosent, og det synes opplagt at partiet vil få plass i EU-parlamentet. Freiheitliche Partei Österreichs (Østerrike) FPÖ er et høyreradikalt og populistisk parti. Partiet var i mot østerriksk EUmedlemskap i 1994 og førte kampanje mot tilslutning til euroen. FPÖ mener Østerrike bør trekke seg ut av eurosonen. Partiet er sterk motstander av et eventuelt tyrkisk EUmedlemskap, og mener at hvis Tyrkia blir medlem må Østerrike melde seg ut av EU. Samtidig som partiet legger stor vekt på individuell frihet, er de svært innvandringsfiendtlig. FPÖ har i dag 2 av Østerrikes 19 plasser i EU-parlamentet. Ifølge meningsmålingene vil representasjonen øke betraktelig i dette valget, der de ligger an til å bli tredje største parti med en oppslutning rundt 20 prosent.

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 7 Front de gauche (Frankrike) Venstrefronten er svært kritisk til dagens EU med nyliberal økonomisk politikk, frihandel og innstrammingspolitikk. Dette er et EU som ikke kan reformeres, sier de i sin politiske plattform for EU-parlamentsvalget. De vil bryte med dagens EU og dens traktater, og søker å samle EU-kritiske krefter til venstre, som en motvekt til Front Nationals EU-kritikk. De er mot EUs flyktning- og asylpolitikk. De avviser Lisboatraktaten og vil skape et annet Europa. De er også motstandere av Finanspakten. De vil foreslå en ny EU-traktat som prioriterer sosial utvikling og demokrati, og de vil endre mandatet til den europeiske sentralbanken. De er ikke eksplisitt mot euroen, men uttaler at de ønsker en annen global valuta som alternativ til dominansen for den amerikanske dollaren. Ved forrige nasjonale parlamentsvalg fikk de 7 prosent oppslutning og 10 av 577 seter. I sist EU-parlamentsvalg fikk de 6,5 prosent, og 4 seter, hvor de jobber i GUE- NGL-gruppen. På meningsmålingene ligger de an til å få en noe høyere oppslutning i år, opp mot 8 prosent. Front National (Frankrike) Front National er et høyreekstremt og nasjonalistisk parti. Fra å være tilhengere av EU på 1980-tallet, har partiet siden 1990-tallet blitt en stadig tydeligere motstander av unionen. Partiet ønsker å tre ut av EU og erstatte euroen med franske franc. De advarer mot etableringen av EU som en føderal superstat på bekostning fransk selvstyre, og deltok i kampanjen mot EU-grunnloven som ble forkastet i folkeavstemning i 2005. Partiet er sterkt innvandringsfiendtlig, primært mot innvandrere fra land utenfor EU. Partiet har i dag 3 av 74 franske plasser i EU-parlamentet. Ifølge meningsmålingene ligger de an til å bli største franske parti i valget i mai, og vil få en betydelig større gruppe. Ledelsen i Front National er sentrale i det pan-europeiske partiet European Alliance for Freedom, som er ventet å kunne bli en ny gruppe i EUparlamentet med partier på den ytre høyresiden som Front National, nederlandske PVV, italienske Lega Nord og Sverigedemokraterna. Izquierda Unida (Spania) Izquierda Unida Det forente venstre er en sosialistisk partiallianse som i EUparlamentet tilhører den EU-kritiske gruppen GUE-NGL. Koalisjonen er sentral for motstanden i Spania mot EUs nedskjæringspolitikk. Folkelig deltagelse er viktig for partiet, sammen med faglige rettigheter, miljøvern og en alternativ økonomisk politikk. Partiet har i dag 2 valgte plasser i EU-parlamentet. Partiet ligger an til en nærmere tredobling av oppslutningen, med meningsmålinger mellom 10-11 prosent (i 2009-valget fikk de 3,7 prosent). Bloco de Esquerda (Portugal) Venstreblokka, eller «O bloco», ble stiftet av tre venstresidepartier i 1999, og fikk 5,2 prosent og åtte seter i det nasjonale parlamentet ved sist valg i 2011. På EU-nivå deltar de i GUE-NGL, og fikk i forrige valg 10 prosent oppslutning og tre parlamentarikere (i dag har de to, da representaten Rui Tavares forlot partiet i 2011). Meningsmålinger viser at de ser ut til å redusere oppslutningen til 5-6 prosent og at de kun vil få inn én kandidat.

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 8 Deres hovedsaker til EU-parlamentsvalget i år er å stoppe innstrammingspolitikken, regulering av finanssektoren, restrukturering av gjelden, for sterk offentlig velferd, mot skatteparadis, tiltak mot klimatrusselen og motstand mot Festning Europa. Blokka krever folkeavstemning om Finanspakten, og mener EU i større grad må respektere medlemslandenes nasjonale suverenitet. Socialistische Partij (Nederland) Det nederlandske sosialistpartiet er et sosialdemokratisk parti med 15 seter i det nederlandske parlamentet, hvor de har vokst markant de siste tre valgene. I EUparlamentet samarbeider de i GUE/NGL, og har to mandat. I årets valg ser de ut til å øke oppslutningen til omlag 10 prosent. Deres hovedsaker er klassiske venstresidesaker som sosial likhet, arbeid, velferd og økte offentlige investeringer, og de er motstandere av privatisering av offentlige tjenester. Når det kommer til EU jobber de mot EUs føderale utvikling, og ønsker et mindre omfattende EU. De er ikke mot nederlandsk EU-medlemskap, men ønsker et EU i en annen retning og med mer nasjonal sjølråderett. Det er for øvrig en bred debatt om EU i Nederland, og i 2013 presenterte den nederlandske regjeringen et brev med krav om 54 politikkområder de mener kan flyttes fra EU-nivå og tilbake til nasjonalstatene. 5 Syriza (Hellas) Syriza, den radikale venstrekoalisjonen, ble dannet før det greske parlamentsvalget i Hellas i 2004. 13 ulike grupper står bak koalisjoen, som fikk 3,3 prosent ved sitt første valg. Siden har de vokst betydelig, spesielt på grunn av sin motstand mot EUs innstrammingspolitikk. I 2013 ble de stiftet som eget parti. Syriza avviser det de kaller den dominerende og ekstreme nyliberale og euroatlantiske politikken, og mener EU bør og kan endres radikalt i retning av et demokratisk, sosialt, fredelig, økologisk og feministisk Europa. De jobber for samarbeid og koordinering av venstrekrefter og sosiale bevegeler på pan-europeisk nivå, mot eurosentrisme og med en avvisning av Festning Europa. I EU-parlamentet er de en del av GUE-NGL, og er i dag representert der med Nikolaos Chountis. Ved forrige EU-parlamentsvalg fikk de 4,7 prosent. Denne gangen ligger Syriza an til å bli det største greske partiet i EU-parlamentet etter valget med over 25 prosent på meningsmålingene den siste tiden. Nasjonalt ble Syriza nest største parti i valget i 2013, med en oppslutning på 26,9 prosent. Obcanská demokratická strana (Tsjekkia) ODS er et liberal-konservativt og EU-skeptisk parti, som i EU-parlamentet tilhører partigruppen European Conservatives and Reformists. Partiet har ni representanter i EU-parlamentet. I Tsjekkia har partiet 16 plasser i det nasjonale parlamentet og er det femte største partiet. Ideologisk plasserer partiet seg tett opptil det britiske konservative partiet og svenske Moderaterna. Kritikk av EUs overstyring av medlemslandene og byråkratisering er sentral for partiet. ODS står for en liberalistisk økonomisk politikk. Meningsmålingene tyder på en oppslutning omtrent som i dag i det kommende valget. 5 http://www.openeurope.org.uk/content/documents/en-vertaling_eindrapportage_definitief.pdf

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament 9 Prawo i Sprawiedliwosc (Polen) PiS er et konservativt parti som i EU-parlamentet tilhører den EU-skeptiske partigruppen European Conservatives and Reformists. Partiet fikk elleve representanter i forrige valg til EU-parlamentet. I Polen er det nest største parti i nasjonalforsamlingen. Ifølge meningsmålingene vil partiet få en betydelig økning i antallet EU-parlamentarikere etter dette valget (30-32 prosent av oppslutningen). Partiet er kritisk til tettere politisk integrasjon i EU og motstander av å gjøre EU til en føderalstat. Samtidig støtter partiet økonomisk integrasjon og videre samarbeid om energi og sikkerhetspolitikk. ATTAC ATTAC i Europa består av flere ulike krefter, hvorav alle er svært kritiske til EUs kriseløsninger og innstrammingspolitikk samt EUs nyliberale økonomiske politikk og frihandeslregime, som de mener ikke er forenelig med god miljøpolitikk og internasjonal solidaritet. Internt i ATTAC er det ikke enighet om fremtiden til EU og euroen organisasjonen har alt fra tilhengere av et sosialt og grønt EU, til de som ønsker oppløsning av euroen, og de som ønsker at sitt land skal forlate EU som helhet. Sammen med blant annet organisasjonene Alter EU, Alternative Trade Mandate og Corporate Europe Observatory jobber ATTAC for å sette alternativer til EUs krisepolitikk på dagsorden. Blant kravene er skatterettferd, slutt på den sterke lobbymakten i EU, slutt på innstrammingspolitikken og et mer solidarisk EU. 6 6 Les mer på disse sidene: http://www.alternativetrademandate.org http://corporateeurope.org/blog/european-elections-2014