Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender

Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender Oljeskattekontoret, april 2016

INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Virkninger av petroleumsvirksomheten på norsk økonomi... 2 3 Petroleumssektoren og noen sentrale økonomiske størrelser... 3 3.1 Olje og gasspriser... 3 3.2 Produksjon av olje og gass... 7 3.3 EKSPORTVERDIEN AV RÅOLJE OG NATURGASS... 9 3.4 Investeringer i petroleumssektoren og petroleumssektoren som andel av BNP... 10 4 Petroleumsselskapene og skatt... 12 4.1 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet... 12 4.2 Utvikling i antall petroleumsselskap... 13 4.3 Utvikling i utlignet petroleumsskatt... 14 4.4 Petroleumsskattens betydning for offentlig forvaltnings samlede inntekter... 18 4.5 Petroleumsskattens andel av de samlede skatte og avgiftsinntektene... 19 4.6 Provenyet AV petroleumsskatten sammenlignet med andre skatte og avgiftsinntekter... 20 5 Ligningen for inntektsåret 2014 og Internprising ved Oljeskattekontoret... 22 5.1 Ligningen for inntektsåret 2014... 22 5.2 Internprising ved Oljeskattekontoret... 24 5.3 Salg av petroleumsprodukter... 26 5.4 Konserninterne tjenester... 29 5.5 Forsikringer... 30 5.6 Konserninterne lån... 31 6 Ressursrenten og avsetninger til Statens pensjonsfond Utland (SPU)... 33 6.1 Ressursrenten... 33 6.2 Utviklingen i beholdningsverdien av SPU og akkumulert petroleumsskatt... 35 6.3 Anslått formue av den fremtidige petroleumsvirksomheten... 35 Vedlegg petroleumsskattereglene... 36

1 INNLEDNING En betydelig andel av Norges nasjonalformue forvaltes av petroleumsselskapene som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel. I femårsperioden 2011 2015 ble det produsert 1 101 mill. standard kubikkmeter (Sm 3 ) oljeekvivalenter (o.e.). Produksjonen de neste fem årene er ventet å bli omlag på samme nivå. Ifølge Oljedirektoratet ble det i løpet av 2015 gjort 17 nye funn, 11 i Nordsjøen og 6 i Norskehavet. Det er 5 færre enn i 2014. Ressurstilveksten fra de 17 nye funnene er i størrelsesorden 8 20 mill. Sm 3 olje og 14 40 mrd. Sm 3 utvinnbar gass/kondensat. Petroleumsskatteinntektene utgjør en betydelig andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter. Statens skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde 153,2 mrd. kroner for inntektsåret 2014. Når utbetalinger gjennom refusjonsordningen for letekostnader inkluderes, utgjorde statens netto skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten om lag 139,7 mrd. kroner for inntektsåret 2014. 1 Med petroleumsskatt menes her, og i fortsettelsen, kun skatt ilignet ved oljeskattemyndighetene. Begrepet omfatter med andre ord ikke Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) netto kontantstrøm eller avgifter på sokkelen. Fra 2013 til 2014 falt brutto utlignet skatt med drøyt 39 mrd. kroner. Fallet i olje og gassprisen er den viktigste forklaringen på denne reduksjonen. For inntektsåret 2015 er det skrevet ut forhåndsskatt (terminskatt) med om lag 87 mrd. kroner. Det svært høye skatteprovenyet fra petroleumssektoren må ses i sammenheng med at petroleumsselskapene har en marginalskatt på 78 prosent, jf. vedlagte beskrivelse av petroleumsskattesystemet. Den høye marginalskatten er begrunnet med at oljeselskapene vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset ressurs med en ekstraordinær avkastning, jf. kapittel 6. Den høye skattesatsen gir imidlertid insentiver for petroleumsselskapene til å redusere inntekter og øke kostnader som henføres til sokkelvirksomheten. Det er derfor behov for en grundig skattemessig gjennomgang og kontroll av utvinningsvirksomhet og rørledningstransport mv. Oljeskattekontoret ble opprettet som et sentralskattekontor i 1981. Kontoret holder i dag til på Brynseng i Oslo. De første årene hadde kontoret en underavdeling i Sandnes, men denne ble senere skilt ut som et selvstendig kontor (Sentralskattekontoret for Utenlandssaker). Oljeskattekontoret har 48 ansatte og ledes av oljeskattedirektør Torstein Fløystad. Kontoret er administrativt underlagt Skattedirektoratet, men står faglig direkte under Finansdepartementet. Fra 1980 til 1. juli 2015 ble avgjørelser under ligningsbehandlingen fattet av Oljeskattenemnda, med Oljeskattekontoret som saksforberedende organ. Stortinget vedtok 19. juni 2015 at Oljeskattekontoret fra og med 1. juli 2015 skal ha vedtaksmyndighet i første instans. Oljeskattenemnda opphørte dermed fra samme dato. Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans for avgjørelser som er fattet av Oljeskattekontoret. Klagenemnda har syv medlemmer. Formålet med denne rapporten er å peke på noen sentrale virkninger av petroleumsvirksomheten på norsk økonomi med særlig vekt på statens skatteinntekter. I rapporten gis det også en oversikt over sentrale resultater fra ligningen av petroleumsselskapene for inntektsåret 2014, jf. kapittel 5, samt noen særskilte utfordringer kontoret står overfor i forbindelse med utligningen av petroleumsskatt, herunder internprising. Kristoffer Johan Nilsen og Andreas Follestad, Oljeskattekontoret 2 1 For å redusere inngangsbarrieren for deltakelse i sokkelvirksomhet og dermed legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting, ble det fra og med 2005 innført nye regler som innebærer at selskapene kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av pådratte leteutgifter for så vidt disse ikke overstiger årets underskudd. 2 http://www.skatteetaten.no/osk 1

2 VIRKNINGER AV PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ NORSK ØKONOMI Norsk petroleumsvirksomhet har siden oppstarten tidlig på 1970tallet fått stadig større innflytelse på norsk økonomi. Virkningene av petroleumsaktiviteten på norsk økonomi kan for illustrative formål deles inn i tre hovedeffekter: utgiftseffekten, inntektseffekten og formueseffekten. 3 Felles for disse tre effektene er at de påvirkes av nivået på oljeog gassprisen. Utgiftseffekten viser til den effekten som virker gjennom olje og gasselskapenes etterspørsel etter varer og tjenester til investeringer og drift, som igjen danner markedsgrunnlaget for leverandører og underleverandører. Fra begynnelsen av 2000tallet frem til i dag har olje og gassinvesteringene i løpende priser om lag firedoblet seg. For 2015 anslo Statistisk Sentralbyrå at investeringene i næringen utgjorde ca. 185 mrd. kroner. En direkte virkning av de økte investeringene er høyere aktivitet og sysselsetting i oljeselskapene, i industrirelatert leverandørvirksomhet og ikke minst i tjenesteytende næringer med tilknytning til petroleumsvirksomheten. I kapittel 3 gis det en nærmere oversikt over bl.a. utviklingen i oljeprisen og investeringene i petroleumssektoren. Inntektseffekten viser til den effekten som virker gjennom statens finanser. De store inntektene fra petroleumssektoren har gitt større fleksibilitet og færre restriksjoner i finanspolitikken enn det vi ville hatt uten oljeog gassinntektene. Empiriske studier har vist at olje og gassvirksomheten har ført til en høyere vekst i offentlige utgifter enn i våre naboland. 4 I takt med veksten i statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren, har inntektseffekten i de senere år fått stadig større betydning. I kapittel 4 gis det en nærmere oversikt over utviklingen i statens inntekter fra petroleumssektoren med særlig vekt på petroleumsskatten. Formueseffekten viser til den effekten som virker gjennom landets sparing av ressursrenten knyttet til olje og gassvirksomhet. De store inntektene fra petroleumssektoren i de senere år har bidratt til at landet nå forvalter en betydelig finansiell formue gjennom Statens pensjonsfond Utland (SPU). Verdien av SPU var 7 025 mrd. kroner ved inngangen til 2016, jf. Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2016. Oppbyggingen av kapital i SPU er for en vesentlig del omgjøring av olje og gassressurser på norsk sokkel til finansielle fordringer utenfor landet. Inntektene i fondet er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkastningen av fondets plasseringer. Formuesverdier kan virke motiverende både på investeringer og forbruk. I tillegg danner handlingsregelen for finanspolitikken en direkte kobling mellom avkastningen på SPU og veksten i offentlige utgifter. 5 I kapittel 6 gis det en nærmere oversikt over utviklingen i SPU. 3 En slik illustrativ inndeling benyttes bl.a. av Mohn, K. (2008) Oljepris, petroleumsvirksomhet og norsk økonomi. Samfunnsøkonomen nr. 1, 2008. 4 Cappelen, Å, R. Choudry og T. Eika (1996): Petroleumsvirksomheten og norsk økonomi 1973 1993. Sosiale og økonomiske studier 93. Statistisk sentralbyrå. 5 Ifølge handlingsregelen skal statens årlige bruk av petroleumsinntekter tilsvare den forventede realavkastningen (4 prosent). 2

3 PETROLEUMSSEKTOREN OG NOEN SENTRALE ØKONOMISKE STØRRELSER 3.1 OLJE OG GASSPRISER OLJEPRISEN Fra januar 2003 og frem til finanskrisen slo ut i juli 2008 steg prisen på nordsjøolje fra drøyt 200 kroner pr. fat til drøyt 700 kroner pr. fat, jf. Figur 3.1. Prisstigningen var drevet av en uventet vekst i forbruket og av knappe forsyninger på grunn av uvær og avbrudd i oljeutvinningen i den amerikanske delen av Mexicogolfen (2005). 6 De knappe forsyningene skyldes også at realprisen på olje i perioden 1980 2000 falt, noe som ga oljeselskapene svake insentiver til å investere i nye oljefelt. Dette på tross av at oljeetterspørselen vokste med 1 1,5 prosent årlig over samme periode. I 2004 var veksten i etterspørselen 3,5 prosent, hvorav Kina og USA stod for 60 prosent av veksten. Andre faktorer som trolig også bidro til oljeprisoppgangen på midten av 2000tallet, var økt geopolitisk risiko knyttet til krigen i Irak og økt spenning mellom USA og Iran. Som følge av finanskrisen og nedgangen i verdensøkonomien falt prisen pr. fat fra ca. 730 kroner til 230 kroner fra 11. juli til 26. desember 2008. Prisfallet viste seg å være relativt kortvarig, og gjennom 2009, 2010 og 2011 styrket oljeprisen seg i takt med at aktiviteten i verdensøkonomien tok seg opp. Prisstigningen fortsatte også inn i 2012, og prisene stabiliserte seg på et relativt høyt nivå som varte frem til sensommeren 2014. Høy økonomisk vekst og økt etterspørsel etter olje fra Kina og andre framvoksende økonomier var en viktig årsak til at oljeprisen forble høy i perioden. Trolig bidro også en rekke folkeopprør i flere oljeproduserende land i Midtøsten og NordAfrika til at prisen på olje forble på et høyt nivå i denne perioden. 7 Fra oktober 2014 til februar 2016 har oljeprisen falt mer eller mindre kontinuerlig. Prisen kom noe opp våren 2015, men begynte igjen å falle i juni 2015 og prisen var fallende frem til februar 2016. Oljeprisen nådde en foreløpig bunn den 20. januar 2016 på 26 USD, eller 230 kroner. En sentral årsak til fallet i oljeprisen de siste to årene er at tilbudet av olje har vært høyere enn etterspørselen. Økt amerikansk skiferoljeproduksjon, og den senere tids opphevelse av sanksjonene mot Iran, har bidratt til et høyere tilbud av olje globalt. Etterspørselen har på samme tid vært lavere enn tidligere som følge av svak økonomisk vekst i Europa og i fremvoksende økonomier. Både økt tilbud og lavere etterspørsel kan dermed forklare fallet i oljeprisen siden sensommeren 2014. Målt i faste kroner har oljeprisen også i tidligere perioder vært svært høy og på nivå med de prisene som kunne observeres frem til sensommeren 2014, samt før finanskrisen. I forbindelse med det andre oljeprissjokket i 1979 80 steg prisen på nordsjøolje fra rundt 275 kroner pr. fat i 1978 til 535 kroner pr. fat i 1979, jf. Figur 3.2 som viser utviklingen i årlig gjennomsnittspris pr. fat fra 1970 til april 2016 målt i faste kroner. Oljeprisen kollapset på midten av 80tallet som følge av at den høye prisen over tid hadde ført til lavere etterspørsel og en stor overproduksjon av olje. OPEC hadde i flere omganger redusert produksjonen for å holde prisen oppe, men dette førte kun til at produsentland utenfor OPEC tok markedsandeler. I 1986 bestemte SaudiaArabia seg for å ta markedsandeler tilbake ved å øke produksjonen av billig olje, noe som førte til enda større produksjonsoverskudd og ytterligere fall i prisen. 6 Øystein Noreng, Oljemarkedet og finanskrisen. Hvor hender det? nr. 23, 2009. NUPI 7 International Energy Agency, MediumTerm Oil & Gas Markets, 2012 Overview 3

NOK pr. fat 800 Oljepris 700 600 0 400 300 200 100 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 3.1 Spotpris på dated Brent. Fra januar 2000 til april 2016. Kroner pr. fat Kilde: Platts. NOK pr. fat 800 Oljepris i 2014kroner 700 600 0 400 300 200 100 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 Figur 3.2 Årlig gjennomsnittlig oljepris. Fra 1970 til april 2016. 2014kroner pr. fat. Kilde: Finansdepartementet og Platts. 8 8 Meld. St. 1 (20122013), Nasjonalbudsjettet 2013 4

GASSPRISER Den samlede gasstrømmen omtales som rikgass eller uprosessert naturgass og består i all hovedsak av tørrgass og våtgass. Med tørrgass menes gass som ved normalt trykk og temperatur ikke inneholder flytende bestanddeler. Tørrgassen består hovedsakelig av metan, og kan gjøres flytende ved trykkforandring og nedkjøling. Flytende tørrgass omtales som LNG (Liquefied Natural Gas). De resterende hydrokarbonkomponentene i rikgassen utgjør våtgassen. Den engelske betegnelsen er NGL (Natural Gas Liquids). Våtgass kan igjen inndeles i hovedgruppene etan, propan, butan, nafta og kondensat. Som illustrasjonen nedenfor viser er det antallet karbonatomer i molekylet som er avgjørende for inndelingen av rikgassen. Rikgass Metan (C 1 ) Etan (C 2 ) Propan (C 3 ) Butan (C 4 ) Nafta (C 5+ ) Kondensat LPG NGL N 2, CO 2, CO, H 2 S m.m. Tørrgass Gassprisene falt også betydelig som følge av finanskrisen høsten 2008, men også økt produksjon av skifergass i USA og økt tilbud av LNG fra Qatar, bidro til reduserte gasspriser gjennom første halvår 2009. Gassprisene har siden økt som følge av økt etterspørsel og økt uro i Midtøsten. Skepsisen til kjernekraft etter ulykken i Japan, og høy pris på kull, bidro også til prisoppgangen. Gassprisene har de siste to årene hatt en fallende tendens, men prisfallet på gass har ikke vært like omfattende som for olje. Det meste av norsk gass selges per i dag på langsiktige gasskontrakter. En ikke ubetydelig andel av gassen som selges på langsiktige kontrakter er knyttet opp mot utviklingen i prisen på gass og fyringsolje, og evt. alternative energikilder. I de senere år har imidlertid en rekke langsiktige gasskontrakter blitt reforhandlet til hubpris baserte kontrakter hvor prisen på huben benyttes som kontraktspris. Denne utviklingen vil medføre at statens inntekter fra petroleumsskatten og SDØE i større grad vil påvirkes av endringer i spotprisene. Figur 3.3 viser prisutviklingen i det britiske spotmarkedet for gass i perioden januar 2005 til februar 2016. Markedene i Storbritannia og på kontinentet er knyttet sammen gjennom rørledninger, slik at det sjelden oppstår store prisforskjeller over lengre tid. Det er dessuten blitt etablert en rekke mottaksanlegg for LNG (nedkjølt eller transporterbar tørrgass) i både Storbritannia, Belgia, Frankrike og Spania, noe som også bidrar til en utjevning av prisene. 5

NOK/kwh 0,90 Gasspris (Storbritannia) 0,80 0,70 0,60 0, 0,40 0,30 0,20 0,10 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 3.3 Gasspris. Januar 2005 februar 2016. NOK pr. Kwh Kilde: ICIS Heren. Store forskjeller i kontraktsvilkårene for salg av gass bidrar til at det oppnås ulike priser under de ulike kontraktene. Dette er en viktig forskjell fra salg av olje der kontraktsvilkårene er mer standardiserte. I Ot.prp. nr. 1 (2005 2006) Skatte og avgiftsopplegget 2006 vises det til at følgende kontraktsvilkår vil kunne ha stor innvirkning på markedsverdien av gass: Hvilket tidspunkt kontrakten er inngått. De største gassvolumene blir solgt i langsiktige avtaler. Partenes markedssyn og forhandlingsevne på avtaletidspunktet kan dermed påvirke prisvilkårene i avtalene. Relativt like salgsavtaler som er inngått på ulike tidspunkter, kan dermed ha ulik salgsverdi. Norsk gass selges på ulike landingssteder og til ulike kundegrupper. Salg til ulike markedssegmenter kan medføre ulik markedsverdi for gassen. Det er vanlig å avtale at kjøperen av gass får en viss fleksibilitet i avtaksprofilen innenfor døgnet og gassåret. Denne fleksibiliteten kan ha en betydelig verdi da kjøperen kan tilpasse avtaket etter varierende behov i markedet eller veksle mellom ulike leveransekilder ved forskjeller i gassprisen. Det er også ulike bestemmelser for når og hvordan kjøperen må notifisere selgeren om planlagt avtak. Graden av fleksibilitet i kontrakten har dermed stor innvirkning på markedsverdien. For kjøper har leveransesikkerhet stor betydning og kan påvirke salgsverdien. Feltene kan ha store forskjeller i produksjonsprofil og leveransesikkerhet. I flere av de langsiktige avtalene som er inngått er det avtalt at kilden må være fra norsk sokkel. Slike bestemmelser vil påvirke verdien av leveransene. Videre vil et selskap med andeler i flere gassfelt ha større fleksibilitet og kan tilby kjøper større leveransesikkerhet. Salgsverdien kan dermed variere mellom leveransefelt, og mellom ulike selgere. Det er også ulike bestemmelser for prisrevisjoner i avtalene som kan påvirke salgsverdien. 6

Forskjeller i kontraktsvilkårene for salg av gass medfører variasjoner i markedsverdien til gassen. Dette gir større utfordringer når en skal vurdere markedsverdien for gass ved interne salg, jf. kapittel 5. Våtgasspriser En ikke ubetydelig andel av den samlede petroleumsproduksjonen består av våtgass eller NGL, jf. figur 3.5. Prisutviklingen på disse produktene har langt på vei hatt det samme foreløpet som utviklingen i oljeprisen. Prisene falt betydelig ifm. finanskrisen, men tok seg senere opp igjen og var jevnt over høye fram til og med sommeren 2014. Etter dette tidspunktet har prisene vært fallende. Figur 3.4 viser utviklingen i propanprisene i nordvest Eurupa. Fra sommeren 2014 fram til mars 2016 er prisene mer enn halvert på propan levert nordvest Europa. 1400 Propan NVE. USD pr. tonn 1200 1000 800 600 400 200 0 03.01.2012 03.01.2013 03.01.2014 03.01.2015 03.01.2016 Figur 3.4 Propanpris. Januar 2012 mars 2016. USD pr. tonn Kilde: Argus 3.2 PRODUKSJON AV OLJE OG GASS Det har vært produsert olje på norsk sokkel siden 15. juni 1971, da produksjonen på Ekofiskfeltet startet. Den samlede petroleumsproduksjonen på norsk sokkel utgjorde 216 mill. Sm 3 o.e. i 2014. Ifølge Oljedirektoratet er dette 47 mill. Sm 3 o.e. mindre enn i rekordåret 2004, men 1,2 prosent mer enn i 2013, jf. Figur 3.5. Figuren viser videre at det i perioden har vært en økning i produkjson av NGL (propan og butan mv.). Fra 1970tallet fram til 2004 økte petroleumsproduksjonen på norsk sokkel kontinuerlig. I de senere år har imidlertid produksjonen begynt å falle. Hvor høy produksjonen blir i framtiden vil avhenge av en rekke faktorer som blant annet teknologisk utvikling, oljepris og i hvilken grad nye funn blir påvist og utbygd. I lys av dette vil funn som Johan Sverdrup ha stor betydning for den framtidige petroleumsproduksjonen på norsk sokkel. Oljedirektoratet anslår i sitt ressursregnskap for norsk sokkel de totale utvinnbare ressursene til å være anslagsvis 14,2 mrd. Sm 3 o.e. Av dette er om lag 47 prosent allerede produsert og 22 prosent er reserver som allerede er utbygd eller vedtatt utbygd. 7

Mill. Sm 3 o.e. 300 Gass Kondensat 2 NGL Olje 200 Produksjon av olje og gass 1 100 0 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Figur 3.5 Produksjon av petroleum på norsk sokkel. Mill. Sm 3 o.e. Kilde: Oljedirektoratet. Fra 2000 til 2015 ble oljeproduksjonen nærmest halvvert, mens produksjonen av gass økte med hele 230 prosent. I 2010 passerte produksjonen av gass, oljeproduksjonen i volum. Den forventede utviklingen i gassproduksjon er nærmere illustrert i Figur 3.6. Oljedirektoratet forventer at gassproduksjonen vil falle fra 2015 til 2016 og at produksjonen deretter vil øke noe fra 2016 til 2020, men produksjonen vil likevel være noe lavere i 2020 enn i 2015. Mrd. Sm 3 140 Produksjon av gass 120 100 80 60 40 20 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Figur 3.6 Historisk og forventet produksjon av gass. 1975 2020. Mrd. Sm 3 Kilde: Oljedirektoratet. 8

3.3 EKSPORTVERDIEN AV RÅOLJE OG NATURGASS Eksportverdien av råolje og naturgass nådde en topp i 2008 og utgjorde hele 690 mrd. kroner (2014kroner). Finanskrisen med etterfølgende fall i oljeprisen førte til en reduksjon i eksportverdien fra 2008 til 2009 2010 på om lag 200 mrd. kroner. Fallet i oljeprisen var den viktigste årsaken til den reduserte eksportverdien, men fallet i oljeproduksjonen bidro isolert sett også til en reduksjon i eksportverdien av råolje. Selv om produksjonen av naturgass har økt siden 2008, bidrar ikke dette i tilstrekkelig grad til å kompensere for redusert oljeproduksjon og prisfallet på olje. Fra 2010 til 2011 økte eksportverdien av olje og gass igjen betydelig, noe som må ses i sammenheng med økt olje og gasspris. Samlet sett økte eksportverdien av råolje og naturgass med om lag 18 prosent fra 2010 til 2011., jf. Figur 3.7. I 2012 var eksportverdien igjen over 600 mrd. kroner. Eksportverdien har etter 2012 falt jevnt og i 2015 utgjorde eksportverdien 440 mrd. kroner. Den lave eksportverdien i 2015 må ses i sammenheng med fallet i oljeprisen fra sensommeren 2014. Mrd. Kr 800 Eksportverdien av råolje og naturgass Pst. 60 700 600 0 Eksport av råolje og naturgass. Mrd. 2014kroner. Petroleumssektorens andel av samlet eksport 40 400 30 300 200 100 20 10 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Figur 3.7 Eksportverdien av råolje og naturgass som andel av samlet eksport og eksportverdien av råolje og naturgass (2014kroner). 1970 2015 Kilder: Statistisk sentralbyrå. Den norske gasseksporten dekker om lag 20 prosent av det europeiske gassforbruket, og er svært viktig for energiforsyningen til VestEuropa. Ifølge beregninger utført av Oljedirektoratet tilsvarte energiinnholdet av den norske gasseksporten om lag ni ganger den norske normalproduksjonen av elektrisitet. Som vist i Figur 3.8 går størstedelen av gasseksporten til Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia. 9

Mrd. kr Eksport av gass 100 90 80 2010 2015 70 60 40 30 20 10 0 Storbritannia Tyskland Frankrike Nederland Belgia Italia Spania Andre Figur 3.8 Gasseksport til ulike land. Mrd. kroner (2014kroner) Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3.4 INVESTERINGER I PETROLEUMSSEKTOREN OG PETROLEUMSSEKTOREN SOM ANDEL AV BNP I perioden 1971 til 2015 har det samlet sett blitt investert 3 743 mrd. kroner (2014kroner) i petroleumssektoren. 9 Investeringer gjennomført i 2014 utgjorde om lag 214 mrd. kroner, eller nærmere 29 prosent av de totale investeringene i Norge det året, jf. Figur 3.9. Investeringene i sektoren steg jevnt på 2000tallet, men falt noe som følge av finanskrisen. Investeringene falt på nytt fra 2014 til 2015 som følge av redusert oljepris fra sensommeren 2014. Den lave oljeprisen forventes fortsatt å bidra til å holde investeringsnivået på et lavt nivå fremover. 9 Petroleumssektoren er definert som verdiskapning knyttet til utvinning av råolje og naturgass, tjenester knyttet til olje og gassutvinning og rørtransport. 10

Mrd. kr 2 200 Investeringer inklusive letekostnader. 2014kroner. Investeringer i petr.sektor som andel av samlede investringer Investeringer i petroleumssektoren Pst. 35 30 25 1 20 100 15 10 5 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Figur 3.9 Utviklingen i samlede investeringer i mrd. kroner (2014kroner) og utviklingen i investeringer som andel av totale investeringer. 1971 2015 Kilder: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Olje og energidepartementet. Figur 3.10 viser at investeringer i feltutbygging i de senere år har stått for drøyt 30 prosent av de samlede investeringene i sektoren, mens investeringer i eksisterende felt har stått for rundt 40 prosent. Leteinvesteringer som andel av samlede investeringer har vist en noe fallende tendens de siste årene. Pst. 60 Andel av samlede investeringer i petroleumssektoren Leting Feltutbygging Felt i drift Landvirksomhet Rørtransport 40 30, 20 10 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 3.10 Utviklingen i investeringskostnader etter art i petroleumssektoren. 2005 2015. Pst. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 11

Petroleumsinvesteringene har om lag doblet seg fra slutten av 1990tallet til 2014, målt i faste priser, og gitt betydelig vekst til fastlandsøkonomien. Figur 3.11 viser utviklingen i petroleumssektorens andel av BNP. Mens petroleumssektoren som andel av BNP utgjorde drøyt 10 prosent gjennom store deler av 1990tallet, økte denne andelen til over 20 prosent for de fleste år i andre halvdel av 2000tallet. Fra 2014 til 2015 falt petroleumssektoren som andel av BNP fra 20 prosent til 16 prosent. Pst. 30 Petroleumssektoren som andel av BNP 25 20 15 10 5 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Figur 3.11 Petroleumssektorens andel av BNP i perioden 1971 2015. Pst. Kilder: Statistisk sentralbyrå. I artikkelen "Resource Booms: Curse or Blessing?" analyseres bl.a. virkningen av oljesektoren på veksten i norsk økonomi i perioden 1974 til 1999. 10 Ifølge analysen bidro oljesektoren til at gjennomsnittsveksten i BNP i denne perioden ble 1,5 prosentpoeng høyere enn det veksten ville ha vært uten oljesektoren. Gjennomsnittlig BNPvekst i perioden 1974 til 1999 var 3,3 prosent. 4 PETROLEUMSSELSKAPENE OG SKATT 4.1 STATENS NETTO KONTANTSTRØM FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET I tråd med utviklingen i petroleumssektorens andel av landets verdiskapning, har også statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten vokst betraktelig fra 1990tallet til i dag. Statens netto kontantstrøm nådde en topp i 2008 på 470 mrd. kroner (2014kroner). Fra 2008 til 2009 falt statens netto kontantstrøm med hele 187 mrd. kroner. Økningen i olje og gassprisen fra 2010 bidro til at statens netto 10 Cappelen Å., T. Eika og I. Holm (2000), Resource Booms: Curse or Blessing? Arikkelen ble presentert på det årlige møtet i American Economic Association 2000. Mimeo, Statistisk sentralbyrå. 12

kontantstrøm igjen økte betydelig frem til 2012. Reduksjonen i statens netto kontantstrøm i 2014 og 2015 må ses i sammenheng med fallet i olje og gassprisen. Finansdepartementet anslår at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i årene fremover vil være i størrelsesorden 200 mrd. kroner, jf. Figur 4.1. Den fremtidige utviklingen i statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren er svært følsom overfor de forutsetningene som gjøres om oljeprisutviklingen. I Nasjonalbudsjettet for 2016 vises det til at dersom oljeprisen blir 10 kroner høyere i 2016 enn det som er forutsatt i budsjettet, vil statens netto kontantstrøm og skatte og avgiftsinntekter øke med om lag 4,5 mrd. kroner i 2016. Mrd. kr 4 Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten Skatter Avgifter på utvinning av petroleum Netto kontantstrøm fra SDØE Utbytte fra Statoil Statens inntekter fra petroleumssektoren Anslag 3 2 1 () 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 4.1 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet. Mrd. kroner (2014kroner) Kilder: Finansdepartementet og Olje og energidepartementet. 4.2 UTVIKLING I ANTALL PETROLEUMSSELSKAP Antall selskaper som opererer på norsk sokkel har de siste årene økt, jf. Figur 4.2. Fra 2000 til 2005 varierte antallet fra 40 til, mens det var hele 75 selskaper i 2007. Den kraftige økningen i antall selskaper i perioden 2005 2007 må ses i sammenheng med at det i 2005 ble innført en ny ordning som innebærer at selskapene kan kreve utbetalt skatteverdien av pådratte leteutgifter, jf. punkt 4.3. Antall selskaper i skatteposisjon har ligget på et stabilt nivå i perioden 2000 2014. I 2014 var antall selskaper 72, hvorav 21 var i skatteposisjon. 13

90 Antall petroleumsselskaper på norsk sokkel 80 Ikke i skatteposisjon I skatteposisjon 70 60 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.2 Antall petroleumsselskap på norsk sokkel i alt og i skatteposisjon. 2000 2014 Kilde: Oljeskattekontoret. 4.3 UTVIKLING I UTLIGNET PETROLEUMSSKATT Utviklingen med stigende priser på olje og gass, kombinert med økt utvinning, resulterte i en kraftig økning i skatteinntektene fra petroleumssektoren på 2000tallet. Figur 4.3 viser utviklingen i utlignet skatt for petroleumssektoren, samt akkumulert skatteproveny, i perioden 1975 til 2015. I Figur 4.3, og i fortsettelsen, er utbetalinger av skatteverdien av leteutgifter trukket fra samlet utlignet petroleumsskatt da dette gir et riktigere bilde av statens faktiske inntekter det enkelte år. For inntektsåret 2015 er utskrevet terminskatt lagt til grunn, og det er forutsatt at statens refusjon av leteutgifter i 2015 vil utgjøre det samme som for inntektsåret 2014, dvs. 13,5 mrd. kroner. 14

Mrd. kr 300 2 200 Utlignet og akkumulert skatt Netto utlignet skatt i 2014kroner. Mrd. kroner (venstre akse) Akkumulert utlignet netto skatt i 2014kroner. Mrd. kroner (høyre akse) Mrd. kr 4 000 3 0 3 000 2 0 1 2 000 100 1 0 1 000 0 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Figur 4.3 Utvikling i utlignet petroleumsskatt og akkumulert utlignet skatt. Mrd. kroner (2014kroner). Utbetaling av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet skatt Kilde: Oljeskattekontoret. Den kraftige veksten i provenyet fra petroleumsskatten på 2000tallet må også ses i sammenheng med statens nedsalg av SDØEandeler i denne perioden, noe som har ført til at en større del av inntektene fra sokkelen kanaliseres gjennom skattesystemet. Dette er også illustrert i Figur 4.7, som viser utlignet skatt som andel av samlet alminnelig inntekt før finansposter fra 1995 til 2014. Pst. 80 Utlignet skatt som andel av alminnelig inntekt før finansposter 70 60 40 30 20 10 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.4 Utlignet petroleumsskatt som andel av samlet alminnelig inntekt før finansposter for særskattepliktige. 1995 2014. Utbetaling av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet skatt. Pst. Kilde: Oljeskattekontoret. 15

Etter en oppgang i skatteinntektene i kjølvannet av finanskrisen, har petroleumsskatten falt kraftig i perioden 2013 2015. I 2014 utgjorde petroleumsskatten om lag 140 mrd. kroner, som er en nedgang på 42 mrd. kroner fra 2013. Som følge av en til dels vedvarende lav oljepris i 2015 vil utlignet skatt for inntektsåret 2015 bli vesentlig lavere enn for 2014. Utskrevet terminskatt for inntektsåret 2015 er på 86,7 mrd. kroner. For å redusere inngangsbarrieren for deltakelse i sokkelvirksomhet og dermed legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting, ble det fra og med 2005 innført nye regler som innebærer at selskapene kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av pådratte letekostnader for så vidt disse ikke overstiger årets underskudd. Beløpet fastsettes for det enkelte år i forbindelse med likningsbehandlingen. I tråd med intensjonene har antallet selskaper som deltar på sokkelen økt betydelig. Figur 4.4 viser utviklingen i antall og andel selskap som får utbetalt skatteverdien av letekostnadene siden innføringen av ordningen i 2005. Siden innføringen av ordningen har det vært en tredobling i antall selskaper som får utbetalt skatteverdien av letekostnader. Antall 45 40 35 Antall selskap med leterefusjon Utvikling i utbetaling av letekostnader Andel av selskapene med leterefusjon Pst. 70 60 30 25 20 40 30 15 10 5 20 10 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.5 Utviklingen i antall og andel petroleumsselskap som fikk utbetalt skatteverdien av letekostnadene. 2005 2014 Kilde: Oljeskattekontoret. Utbetalingene av skatteverdien av leteutgifter har i takt med økningen i antallet leteselskaper, økt betydelig siden innføringen av ordningen, jf. Figur 4.5. I innføringsåret ble det utbetalt om lag 420 mill. kroner over ordningen, mens samlet utbetaling i 2014 ble på om lag 13,5 mrd. kroner til 40 selskaper, hvorav 27 selskaper fikk utbetalt over 100 mill. kroner. Figur 4.5 viser også reduksjonen/økningen i utbetalingene som følge av Oljeskattekontorets gjennomgang av selskapenes påstand. For inntektsåret 2013 og 2014 ble utbetalingen til selskapene redusert med henholdsvis 103 og 20 mill. kroner i forbindelse med ligningskontrollen. 16

Mill. kr 16 000 14 000 Utvikling i utbetaling av letekostnader Samlet utbetaling for letekostnader (venstre akse) Redusert utbetaling av letekostnader etter ligningskontroll (høyre akse) Mill. kr 3 300 12 000 2 10 000 200 8 000 1 6 000 100 4 000 2 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 () Figur 4.6 Utbetaling av leteutgifter og redusert utbetaling som følge av ligningskontroll. 2005 2014 Kilde: Oljeskattekontoret. For å illustrere omfanget av petroleumsskatten er Figur 4.6 tatt med. Figuren viser størrelsen på de største utgiftspostene på statsbusjettet for 2014. Til sammenligning var utlignet petroleumsskatt 140 mrd. kroner for 2014. Mrd. kr Utgifter på statsbudsjettet for 2014 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Figur 4.7 Sentrale utgiftsposter på statsbudsjettet for 2014. Mrd. kroner Kilde: Finansdepartementet. 17

Sammenhengen mellom nivået på petroleumsskatten og oljeprisen er nærmere illustrert i Figur 4.8, som viser endring i henholdsvis utlignet skatt og endring i gjennomsnittlig oljepris fra året før. At skatteinntektene i enkelte år økte vesentlig mer enn oljeprisen må ses i sammenheng med at de variable kostnadene ikke økte like mye som oljeprisen disse årene, og følgelig øker det skattepliktige overskuddet relativt mer enn økningen i oljeprisen skulle tilsi. Pst. 300 2 Årlig endring i utlignet petroleumsskatt og gjennomsnittlig oljepris Endring i oljepris Endring i netto utlignet skatt 200 1 100 () (100) 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Figur 4.8 Endring i utlignet petroleumsskatt og gjennomsnittlig oljepris fra året før. Utbetaling av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet skatt. Pst. Kilde: Oljeskattekontoret og Finansdepartementet. 4.4 PETROLEUMSSKATTENS BETYDNING FOR OFFENTLIG FORVALTNINGS SAMLEDE INNTEKTER Petroleumsskatten er en betydelig inntektskilde for offentlig forvaltning, jf. Figur 4.9. Med unntak av inntektsåret 1998, hvor petroleumsskatten kun utgjorde 1,7 prosent av de offentlige inntektene, utgjorde petroleumsskatten i gjennomsnitt drøyt 4 prosent av offentlig forvaltnings samlede inntekter på 1990tallet. 11 På 2000tallet har det vært en kraftig vekst i provenyet fra petroleumsskatten både som følge av økt oljepris, men også fordi salget av SDØEandeler har ført til at en større del av inntektene fra sokkelen kanaliseres gjennom skattesystemet. I 2014 utgjorde petroleumsskatten 8 prosent av offentlig forvaltnings samlede inntekter. Sammenlignet med 2013 tilsvarer dette en reduksjon på om lag 3 prosentpoeng. 11 Med offentlig forvaltnings inntekter menes her alle typer inntekter til stat, kommune og fylkeskommune, inkludert skatter, avgifter, salg av SDØEandeler og andre inntekter. 18

Pst. 18 Petroleumsskattens andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter 16 14 12 10 8 6 4 2 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.9 Petroleumsskatten som andel av offentlig forvaltnings samlede inntekter. 1995 2014. Utbetaling av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet skatt. Pst. Kilde: Oljeskattekontoret og Statistisk sentralbyrå. 4.5 PETROLEUMSSKATTENS ANDEL AV DE SAMLEDE SKATTE OG AVGIFTSINNTEKTENE Figur 4.10 viser petroleumsskattens andel av de samlede skatte og avgiftsinntektene i perioden 1991 til 2014. På 1990tallet utgjorde petroleumsskatten om lag 5 prosent av de samlede skatte og avgiftsinntektene, mens denne andelen har ligget over 10 prosent på 2000tallet. 12 I 2014 utgjorde petroleumsskatten om lag 11 prosent av de samlede skatte og avgiftsinntektene. 12 Samlede skatter og avgifter inkluderer alle typer skatter og avgifter i offentlig forvaltning. Begrepet dekker tre hovedposter: (1) produksjonsskatter (inkl. mva.), (2) trygde og pensjonspremier og (3) skatt på inntekt, arv, formue m.v. 19

Pst. 25 Petroleumsskattens andel av de samlede skatte og avgiftsinntektene 20 15 10 5 Figur 4.10 Petroleumsskattens andel av de samlede skatte og avgiftsinntektene. 19912014. Utbetaling av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet skatt. Pst. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oljeskattekontoret. 4.6 PROVENYET AV PETROLEUMSSKATTEN SAMMENLIGNET MED ANDRE SKATTE OG AVGIFTSINNTEKTER Den kraftige veksten i petroleumsskatten siden 2000 kan også illustreres ved å sammenligne provenyet fra petroleumsskatten med provenyet fra andre skatter og avgifter. I Figur 4.11 sammenlignes utviklingen i petroleumsskatten med utviklingen i skatt på øvrige selskaper, eller etterskuddspliktige selskaper, og i Figur 4.12 sammenlignes utviklingen i petroleumsskatten med utviklingen i provenyet fra trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. 13 Mens det på 1990tallet ikke var noen vesentlig forskjell mellom nivået på skatt fra petroleumssektoren og fra øvrige norske selskaper, har provenyet fra skatt på petroleumsselskaper økt langt mer enn provenyet fra skatt på øvrige selskaper på 2000tallet, jf. Figur 4.11. 13 For å bli regnet som etterskuddspliktig skattyter, må eierne av selskapet ha begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eieren må også ha plikt til å levere selvangivelse, jf. ligningslovens kapittel 4. 20

Mrd. kr 300 2 Utviklingen i skatt på petroleumsselskap og på øvrige selskap Skatt petroleumsselskaper (venstre akse) Skatt øvrige selskaper (venstre akse) Petroleumsskatt som andel av samlet selskapsskatt (høyre akse) Pst. 90 80 70 200 60 1 40 100 30 20 10 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Figur 4.11 Utviklingen i proveny fra skatt på petroleumsselskap og på øvrige selskap. Utbetaling av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet skatt. 1990 2014 Kilde: Oljeskattekontoret og SSB. I Figur 4.12 sammenlignes utviklingen i provenyet av petroleumsskatten med henholdsvis utviklingen i provenyet av trygdeavgiften, merverdiavgiften, arbeidsgiveravgiften, selskapsskatten (land) og personskatt (skatt på alminnelig inntekt, formue og toppskatt). Mrd. kr 3 300 Selskapsskatt (etterskuddspliktige) Arbeidsgiveravgift Personskatt (forskuddspliktige) Offentlige inntekter Trygdeavgift (medlemspremier) Merverdiavgift Petroleumsskatt 2 200 1 100 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.12 Provenyet av trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, petroleumsskatt, selskapsskatt og personskatt. Utbetalinger av skatteverdien av leteutgifter er trukket fra utlignet petroleumsskatt. 2003 2014 Kilde: Oljeskattekontoret og Statistisk sentralbyrå. 21

5 LIGNINGEN FOR INNTEKTSÅRET 2014 OG INTERNPRISING VED OLJESKATTEKONTORET 5.1 LIGNINGEN FOR INNTEKTSÅRET 2014 Figur 5.1 viser antall fravikelsespunkter ved ligningsbehandlingen for inntektsårene 1998 til 2014. Ved ligningsbehandlingen for 2014 har Oljeskattekontoret vedtatt fravikelser fra selskapenes selvangivelser på om lag 100 enkeltpunkter. Fravikelsene gjelder delvis uomtvistelige feil som selskapene har gjort, og delvis gjelder de spørsmål der kontoret er uenig i selskapenes regnskapsmessige eller skatterettslige vurderinger. 400 Antall fravikelsespunkter 3 300 2 200 1 100 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.1 Antall fravikelsespunkter i perioden 1998 2014. Kilde: Oljeskattekontoret. Inntektstillegg i særskatten utgjorde om lag 1 mrd. kroner for inntektsåret 2014. Figur 5.2 viser at dette er noe lavere enn inntektstilleggene som er blitt gitt tidligere år, hvor de har ligget mellom 2 3 mrd. kroner. I perioden 2001 til 2004 lå inntektstilleggene høyere. En vesentlig årsak til dette er bl.a. at de såkalte nedstengningssakene som var en gjenganger over flere år, og som resulterte i betydelige tillegg, falt bort som følge av ny lovgivning. Lovgivningen kom i etterkant av avgjørelsen i rettsapparatet hvor selskapene vant frem med sitt syn. Merk for øvrig at figuren kun viser inntektstillegg for selskap som er i skatteposisjon eller som kommer i skatteposisjon med inntektstillegget. For selskap som kommer i skatteposisjon når inntektstillegget inkluderes, er videre kun den delen av inntektstillegget som blir gjenstand for skatt inkludert. Selskap som er og som forblir i underskuddsposisjon med inntektstillegget, er i sin helhet utelatt i figuren. 22

Mrd. kr 4,5 Inntektstillegg med særskatt 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.2 Inntektstillegg med særskatt i perioden 1998 2014. Mrd. kroner. Kilde: Oljeskattekontoret. Figur 5.3 viser samlet tilleggsskatt som er blitt ilagt selskapene som følge av uriktige eller ufullstendige opplysninger i perioden 2000 til 2014. For inntektsåret 2014 ila Oljeskattekontoret selskaper som hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om lag 1 mill. kroner i tilleggsskatt. Mill. kr 40 Tilleggsskatt 35 30 25 20 15 10 5 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.3 Tilleggsskatt i perioden 1998 2014. Mill. kroner. Kilde: Oljeskattekontoret. 23

5.2 INTERNPRISING VED OLJESKATTEKONTORET Et av de viktigste temaene ved internasjonale skattespørsmål er internprising, eller Transfer Pricing som det også omtales. Med internprising menes prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap. 14 Fastsettelsen av internpriser får stor betydning for beskatningen, ettersom den påvirker selskapenes skattepliktige inntekt. For eksempel kan beskatningen flyttes fra et selskap til et annet ved å øke eller redusere prisen på en vare som selges. Det er anslått at mer enn 60 prosent av verdenshandelen med varer og tjenester som foregår på tvers av landegrensene, skjer mellom beslektede selskaper. 15 Internprisingskontroll har alltid utgjort en vesentlig del av Oljeskattekontorets oppgaver og er svært ressurskrevende. Større saker verserer normalt over mange år og for ulike rettsinstanser. Grunnet særskatten på inntekt fra sokkelvirksomhet er kontroll av transaksjoner mellom særskatteregimet og andre skatteregimer svært viktig. 16 Figur 5.4 viser samlet netto inntektstillegg knyttet til internprising i forbindelse med ligningene for 2008 til 2014 fordelt på sokkelinntekt, landinntekt og finansinntekt. Mill. kr 2 0 Netto inntektstillegg knyttet til internprising Alm. innt. sokkel Landinntekt Finansinntekt 2 000 1 0 1 000 0 0 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.4 Netto inntektstillegg knyttet til internprising ved ligningene for 2008 2014 Kilde: Oljeskattekontoret. 14 Ot.prp. nr. 62 (20062007) Om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising). 15 Ot.prp. nr. 62 (20062007) Om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising). 16 Særskatten kommer i tillegg til alminnelig selskapsskatt. Fra og med 2014 ble den alminnelige selskapsskattesatsen redusert fra 28 prosent til 27 prosent, samtidig som særskattesatsen økte fra prosent til 51 prosent. Fra 2016 er den alminnelige selskapsskattesatsen redusert fra 27 prosent til 25 prosent, mens særskattesatsen er økt fra 51 prosent til 53 prosent. Den samlede marginalskatten på 78 prosent er dermed videreført. 24

Ved ligningen for inntektsåret 2014 var 28 av totalt 44 ligningsvedtak relatert til internprisingsspørsmål. I tillegg kom to påstandsendringer som følge av kontorets kontroll. Samlet inntektstillegg i alminnelig sokkelinntekt for 2014 var på 712 mill. kroner. Beløpsmessig utgjorde internprisingsfravikelsene om lag 63 prosent av totale fravikelser i sokkelinntekten ved ligningen for 2014. De negative inntektstilleggene i landinntekt gjelder i hovedsak fordelingen av inntekter mellom selskapenes sokkel og landvirksomhet, dvs. om inntekten knytter seg til sokkelvirksomheten og særskatteregimet, eller om den faller inn under selskapets landvirksomhet og ordinær selskapsbeskatning. I slike tilfeller vil et vedtak om å øke sokkelinntekten føre til at selskapets landinntekt reduseres med tilsvarende beløp. Oljeskattekontorets største kontrollområder innen internprising er salg av petroleum, konsernbelastninger, forsikringer og konserninterne lån og innskudd. Figur 5.5 viser netto inntektstillegg i alminnelig sokkelinntekt fordelt på disse kategoriene. Vedrørende inntektstillegg knyttet til konserninterne lån og innskudd vises det til Figur 5.4, hvor inntektstillegg i finansinntekt i stor grad gjelder fravikelser av låne og innskuddsbetingelser. Mill. kr 1 600 Netto inntektstillegg i alminnelig inntekt sokkel knyttet til internprising 1 400 1 200 1 000 800 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 600 400 200 0 Salg av petroleum Konsernbelastninger Forsikringer Annet Figur 5.5 Netto inntektstillegg i alminnelig inntekt sokkel knyttet til internprising ved ligningene for 2008 2014 Kilde: Oljeskattekontoret. Som det fremgår av figuren utgjør fravikelser knyttet til petroleumsprodukter og konserninterne tjenester de største beløpene. Gjennomsnittlig inntektstillegg innenfor disse kontrollområdene har vært henholdsvis 714 mill. kroner og 442 mill. kroner for perioden 2008 14. 25

5.3 SALG AV PETROLEUMSPRODUKTER Ved ligningen for 2014 ble det vedtatt fravikelser knyttet til internsalg av petroleum som til sammen medførte at selskapene fikk 562 mill. kroner i inntektstillegg, jf. Figur 5.5. For 2012 og 2013 var dette beløpet på henholdsvis 1 376 mill. kroner og 353 mill. kroner. Råolje normprissystemet Salg av råolje utgjør de største verdiene innenfor internprising blant selskapene som kontrolleres ved Oljeskattekontoret. Prisen som skal legges til grunn ved beregning av skatt fastsettes av Petroleumsprisrådet (PPR) og benevnes som normpris. Normprissystemet reduserer kontorets behov for å kontrollere selskapenes salgspris i forhold til armlengdeprinsippet. Råoljesalget blir imidlertid kontrollert med hensyn til korrekt bruk av normprissystemet. Normprisen kan variere fra felt til felt og gjelder internsalg så vel som salg mellom uavhengige parter. Normprisen skal tilsvare markedspris, men for enkelte laster kan det likevel oppstå betydelig avvik. Hvis normprisen er lavere enn faktisk pris får selskapene en skattefri gevinst, og dersom det motsatte er tilfellet, dvs. at normprisen er høyere enn faktisk pris, vil det oppstå en dobbelbeskatning. Over tid jevner dette seg imidlertid ut. Salg av tørrgass inkludert LNG I 2014 var det i alt 31 selskaper som hadde inntekter fra salg av tørrgass. Det ble samlet sett solgt tørrgass for drøyt 153 mrd. kroner, som er en reduksjon på om lag 19 mrd. kroner fra 2013, jf. Figur 5.6. En betydelig andel av tørrgassen selges konserninternt, og i 2014 utgjorde internt salg 83 prosent av det samlede salget. Mrd. kr 200 180 Samlet salg Internt salg Gassalg 160 140 120 100 80 60 40 20 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.6 Samlet salgsinntekt for tørrgass. 2002 2014 Kilde: Oljeskattekontoret. 26

Det er mange faktorer ved salg av tørrgass som kompliserer Oljeskattekontorets internprisingsarbeid. Teknisk sett er tørrgass et homogent produkt, noe som skulle forenkle oppgaven ved at det er lettere å sammenligne priser, men kontraktene som er inngått mellom aktørene i markedet inneholder ofte klausuler som kan ha betydelig effekt på markedsverdien. Slike klausuler omfatter: Fleksibilitet til å variere volum på daglig basis Risikofordeling mellom kjøper og selger Funksjonsfordeling mellom kjøper og selger Mulighet for levering i ulike markeder, eksempelvis kontinentet eller Storbritannia Videre er en ikke ubetydelig andel av salget fra norsk sokkel bundet i lange kontrakter, hvor prisen ofte baseres på prisendringer på produkter som konkurrerer med gass, herunder gassolje, fyringsolje, kull etc. Problemet med slike kontrakter er at korrelasjonen mellom de ulike substituttene kan variere over tid, slik at gassprisen ikke nødvendigvis reflekterer tilbud og etterspørsel i markedet. Følgelig kan prisen avvike markant fra det en observerer i spotmarkedet. Se også avsnitt 3.1 for en omtale av hvordan kontraktsvilkår påvirker gassprisen. En annen utfordring ved kontroll av internsalget er at tørrgassmarkedet består av mange regionale markeder, hvor både likviditet og pris varierer. Dette gjør det vanskelig å sammenligne transaksjoner. De små og illikvide markedene bidrar også lite med tanke på åpen markedsinformasjon. Figur 5.7 viser samlede fravikelser knyttet til tørrgass i perioden 2003 til 2014. Merk at det for noen år er slik at fravikelsen ikke kun relaterer seg til internprising. For eksempel i 2007 utgjorde majoriteten av fravikelsene ikke internprising som sådan, men fordeling av inntekt mellom sokkel og land. I 2007 økte sokkelinntekten (dvs. inntekten som er gjenstand for særskatt i tillegg til alminnelig selskapsskatt) med drøyt én milliard kroner. Landinntekten ble samtidig redusert med om lag 800 mill. kroner. 27

Mill. kr 1 0 Økning sokkelinntekt Reduksjon landinntekt Fravikelser relatert til tørrgass 1 000 0 0 0 1 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.7 Fravikelser ved salg av tørrgass i perioden 2003 2014. Kilde: Oljeskattekontoret. Salg av våtgass I 2014 utgjorde salg av våtgass, inkl. kondensat, anslagsvis 36 mrd. kroner. Som for tørrgass selges en betydelig andel av våtgassen konserninternt. I 2014 utgjorde kontorets fravikelser knyttet til våtgass ca. 1 mill. kroner. 28

5.4 KONSERNINTERNE TJENESTER Oljeselskapenes kjøp og salg av konserninterne tjenester utgjør betydelige summer og har de siste årene vokst betraktelig. En stor andel av veksten skyldes at flere selskaper har foretatt en omstrukturering hvor ansatte er overført til et eget landselskap, og hvor landselskapet står for driften av oljeselskapet. Veksten kan også forklares ved at antall aktører på norsk sokkel har vokst kraftig siden 2004. Figur 5.8 viser utviklingen i kjøp og salg av konserninterne tjenester for selskaper med virksomhet på norsk sokkel i perioden 2005 14. Mrd. kr 70 Kjøp og salg av konserninterne tjenester 60 Salg Kjøp 40 30 20 10 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5.8 Kjøp og salg av konserninterne tjenester i perioden 2005 2014. Mrd. kroner. Kilde: Oljeskattekontoret. Konserninterne tjenester omfatter typisk: Administrative tjenester ifm. regnskap, skatt, finans, IT etc., Tekniske tjenester ifm. geologi, boring og produksjon etc., Forskning og utvikling Belastninger for kjøp og salg av konserninterne tjenester foretas enten direkte eller indirekte. Med direkte menes her at selskapet benytter faste rater for tjenester eller ansatte. Denne formen for belastning brukes som regel i de tilfeller hvor pris og kvantum lar seg identifisere, for eksempel antall timer levert av en regnskapsmedarbeider. I de tilfellene hvor det er vanskelig å identifisere pris og kvantum på tjenesten, eller hvor tjenesten kommer til nytte for flere av konsernselskapene, brukes ofte en indirekte belastningsmetode. Belastningen skjer da på basis av én eller flere fordelingsnøkler. Figur 5.9 viser fordelingen mellom direkte og indirekte belastninger til selskap på norsk sokkel i perioden 2009 14. 29