3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

Transkript

1 Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet, det vil si personlig sdrivende og etterskuddspliktige. En personlig sdrivende er definert som en person som driver svirksomhet for egen regning og risiko. Etterskuddspliktige er selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for gjelden til selskapet. I perioden økte gjennomsnittlig utlignet skatt for personlig sdrivende fra 93 7 til 11 kroner, eller 17,4 prosent. Det er tre grunnlag for beskatning av personlig sdrivende: alminnelig inntekt etter særfradrag, personinntekt og nettoformue. Disse grunnlagene hadde en endring i gjennomsnittet i denne perioden på henholdsvis 22,1, 22,2 og -5,1 prosent. I samme periode har prisene økt med 1,3 prosent (målt vha. KPI) og gjennomsnittlig lønn pr. normalårsverk økt med 2,3 prosent. For de etterskuddspliktige har alminnelig inntekt og utlignet skatt økt betydelig fra 1999 til 23. Størst var økningen fra 1999 til 2 da utlignet skatt ble mer enn fordoblet fra 58 til 134 milliarder kroner. Det var sokkelvirksomheten som i hovedsak sto for denne økningen. Fra 21 til 22 sank utlignet skatt med 11,8 milliarder kroner, for så å øke med 2,6 milliarder fra 22 til 23. For de personlig sdrivende økte samlet utlignet skatt i perioden fra 31,7 til 36,6 milliarder kroner Totale inntekter og skatter for svirksomhet Innledning I dette avsnittet skal vi se på utviklingen i totale inntekter og skatter for personlig sdrivende og etterskuddspliktige. Inntektsbegrepene og hovedtrekkene i skattereglene er omtalt i boksene 3.1, 3.2 og 2.1 (i kapittel 2). Personlig sdrivende Personlig sdrivende skattelegges på samme måte som lønnstakere og ister foruten at alminnelig inntekt etter særfradrag også inneholder sinntekt/underskudd, og at det kan beregnes personinntekt fra virksomheten (delingsmodellen). Det er i hovedsak tre grunnlag for beregning av skatt. Trygdeavgift og toppskatt beregnes på grunnlag av samlet personinntekt, nettoskatt (fellesskatt til staten og kommune- og fylkesskatt) beregnes på grunnlag av alminnelig inntekt etter særfradrag og formuesskatten beregnes på grunnlag av nettoformuen. 47

2 Inntekt og skatt for svirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Boks 3.1. Personlig sdrivende definisjoner og begreper Personlig sdrivende er en person som driver svirksomhet for egen risiko og regning. Hovedkravet for å bli regnet som personlig sdrivende er at personen har oppgitt inntekt/underskudd fra på selvangivelsen. Personer som har lønn og som er høyere enn samlet sinntekt, er i noen tabeller/figurer samlet i egen gruppe. Dette er gjort for å prøve å isolere de som har svirksomhet som bigeskjeft. Statistikken omfatter sdrivende bosatte i Norge som er 17 år og eldre. Delingsmodellen er en metode for å beregne den delen av inntekten i et foretak som det skal betales toppskatt og trygdeavgift av. Den delen en regner seg frem til, kalles beregnet personinntekt. Gruppering Personlig sdrivende deles i to grupper, avhengig av om de får sin hovedinntekt fra lønn/ eller sinntekt. De som har sin hovedinntekt fra svirksomhet, blir videre delt inn i om hovedinntekten kommer fra primær eller annen. Gruppering 23. Personlig sdrivende deles i to grupper, avhengig av om de får sin hovedinntekt fra lønn/ eller sinntekt. Videre deling i primær/annen blir bestemt ut fra opplysninger i Bedrifts- og foretaksregisteret. Endringer i 23. De personlig sdrivende skulle dokumentere ligningsopplysningene på en annen måte i 23 enn årene før. Blant annet skulle jordbruksfradraget trekkes fra i soppgave og ikke i selvangivelsen, og sinntektens fordeling på ulik ble endret. Disse endringene kan blant annet påvirke antall sdrivende (særlig i primær) og størrelsen på bruttoinntekt og sinntekt. Statistikk for 23 kan ikke uten videre sammenlignes med tidligere år. Enheter i statistikken. Hvis ikke annet er nevnt gjelder statistikken gjennomsnittsbeløp pr. person. Alle beløp er i nominelle kroner. Alminnelig inntekt og sum personinntekt viser en jevn og stigende utvikling gjennom perioden. Nettoformuen viser en økning til og med 21 og deretter en nedgang mot 23 som ligger under nivået. Nettoformuen er definert som realkapital + finanskapital gjeld, alt målt i skattemessige verdier. I figur 3.2 ser vi at gjelden i perioden har økt mer enn realkapital og finanskapital. Gjennomsnittlig utlignet skatt for personlig sdrivende økte med rundt 17 prosent i perioden Personlig sdrivende med hovedinntekt fra hadde skatteøkning i perioden med litt over 1 prosent for primær og 19 prosent for andre er. Personlig sdrivende som hadde lønn og som hovedinntekt hadde en skatteøkning på om lag 15 prosent. Gjennomsnittlig trygdeavgift og toppskatt for personlig sdrivende økte med henholdsvis 23 og 25 prosent i perioden Tilsvarende endring i nettoskatten var 23 prosent. Nettoskatten utgjør 28 prosent av alminnelig inntekt etter særfradrag. Figuren viser at gjennomsnittlig nettoskatt for personlig sdrivende var 79 3 kroner i 23, og alminnelig inntekt etter særfradrag var kroner. Dette gir en nettoskatt på 25,2 prosent. Årsaken til dette misforholdet er følgende: i forbindelse med skatteberegningen blir alminnelig inntekt etter særfradrag redusert med et personfradrag. I 23 var personfradraget 31 6 kroner 48

3 Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Boks 3.2. Etterskuddspliktige definisjoner og begreper Etterskuddspliktige er selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne har plikt til å levere selvangivelse, jf. ligningslovens kapittel 4. Etterskuddspliktige inkluderer hovedsakelig aksjeselskaper, men også foreninger, samvirkelag, filialer av utenlandske selskaper, institusjoner, andelslag, verdipapirfond, boligbyggelag, sparebanker med mer omfattes. Felles for alle er at de betaler skatt etterskuddsvis, derav uttrykket etterskuddspliktige. Selskaper i skatteposisjon er selskaper som har fått utlignet skatt, eller har fradrag i skatt. Sokkelselskaper er norske og utenlandske selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. De norske selskapene driver olje- og gassutvinning og rørledningstransport, mens de utenlandske selskapene driver ulike former for støttevirksomhet for petroleumsutvinning. Rederier omfatter selskaper som skattlegges etter skattelovens 8-1 til For å komme inn under disse særreglene, må selskapet være et aksjeselskap som eier skip eller fartøy enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip, og kan heller ikke ha ansatte. Kraftforetak er definert etter særregler ved beskatning av kraftforetak tatt inn i skattelovens kapittel 18. Skatteplikten omhandler alle som eier vannkraftverk. Alminnelig inntekt består av sinntekter og kapitalinntekter fratrukket gjeldsrenter og andre kapitalutgifter samt anvendt fremførbart underskudd. Beregnet personinntekt fra selskapet som tilordnes de aktive eierne beregnes ut fra sinntekten i selskapet korrigert for kapitalposter, fratrukket beregnet kapitalavkastning og eventuelt lønnsfradrag, samt benyttet fremførbar negativ personinntekt. Selskaper og andre etterskuddspliktige blir ilignet fellesskatt til staten med 28 prosent av alminnelig inntekt. I tillegg blir enkelte typer etterskuddspliktige (ikke vanlige aksjeselskaper) ilignet formuesskatt til staten med,3 prosent av skattepliktig formue. Sokkelselskaper skattlegges med 28 prosent inntektsskatt til staten. Norske oljeutvinningsselskaper ilignes i tillegg en særskatt på 5 prosent. Kraftforetak ilignes i tillegg til fellesskatt også naturressursskatt til kommunene og skatt på grunnrenteinntekt til staten, etter særreglene i skattelovens kapittel 18. Rederier lignet etter særreglene for rederier blir ilignet en særskilt tonnasjeskatt. for skatteklasse 1 og 63 2 kroner for skatteklasse 2. Hvis vi går ut fra at de fleste personlig sdrivende har en alminnelig inntekt etter særfradrag over 31 6 kroner, og videre at de fleste er i skatteklasse 1, kan man redusere alminnelig inntekt etter særfradrag med 31 6 kroner. Grunnlaget for nettoskatt blir da = Nettoskattens andel av dette beregnede grunnlaget blir da 28, prosent. Formuesskatten utlignes på grunnlag av nettoformuen. For ektepar blir den utlignet på grunnlag av parets samlede nettoformue. Det utlignes ikke formuesskatt for personer/par med lav nettoformue. Denne grensen varierer avhengig av ekteskapelig status og om personen er i skatteklasse 1 eller 2. Gjennomsnittlig formuesskatt økte med 19 prosent fra 1999 til 23, til tross for at gjennomsnittlig nettoformue gikk ned i denne perioden. Det vil i hovedsak være den positive nettoformuen som påvirker formuesskatten. Den gjennomsnittlige positive nettoformuen har økt fra til kroner i denne femårsperioden, noe som utgjør en økning på 16 prosent. 49

4 Inntekt og skatt for svirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Figur 3.1. Gjennomsnittlig beskatningsgrunnlag for personlig sdrivende Figur 3.3. Gjennomsnittlig sum skatt for personlig sdrivende Alminnelig inntekt etter særfradrag Sum personinntekt 8 Nettoformue 23 Figur 3.2. Gjennomsnittlig nettoformue, realkapital, finanskapital og gjeld for personlig sdrivende Primær En av mange mulige måter å beregne skatteprosent på, er skattens andel av bruttoinntekten. Bruttoinntekt omfatter all skattemessig inntekt for den personlig sdrivende. Skattens andel av bruttoinntekten har falt fra 28,4 til 27,1 i denne perioden. For 23 er denne andelen størst for annen. Se figur 3.4 og tilsvarende tall for alle forskuddspliktige i kapittel 2.1, tabell Gjeld Finanskapital Realkapital Nettoformue Etterskuddspliktige Sum skatt for alle etterskuddspliktige økte med 344 prosent i perioden Den største økningen finner vi fra 1999 til 2 da skatten økte med hele 131 prosent. Dette skyldes i all hovedsak en sterk økning i skatt fra virksomhet på norsk sokkel. Økningen på norsk sokkel kom i første rekke som et resultat av høyere oljepriser, men delvis også av økt produksjon. Landbasert virksomhet hadde en jevn 5

5 Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Figur 3.4. Gjennomsnittlig utlignet skatt for personlig sdrivende Figur 3.5. Sum skatt som andel av bruttoinntekten for personlig sdrivende Prosent Prosent Nettoskatt Trygdeavgift Toppskatt Skatt på formue Skattefradrag Primær økning i sum skatt frem til 2, for så å minke. Se figur 3.6 og vedleggstabell C3. Særskilte regler for skattelegging av kraftforetak ble innført fra inntektsåret Kraftverkenes naturressursskatt har blitt doblet i perioden. Naturressursskatten samordnes med fellesskatten ved at det gis fradrag for naturressursskatt i utlignet fellesskatt. Dette er et fremførbart fradrag. Fradraget som utgjorde bortimot 7 prosent av naturressursskatten de første årene, økte til 142 prosent i 21 og var 11 prosent i 23. Ettersom fradraget samordnes med fellesskatten, vil kraftselskapenes utlignede fellesskatt påvirke hvor stor del av fradraget som kan benyttes det enkelte år, og hvor mye som må fremføres og benyttes senere. Figur 3.6. Sum skatt for etterskuddspliktige Milliarder kroner Milliarder kroner Skatt fra ikke-landbasert virksomhet Skatt fra landbasert virksomhet 22 51

6 Inntekt og skatt for svirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Figur 3.7. Sum skatt før fradrag. Landbasert virksomhet Milliarder kroner Milliarder kroner Figur 3.8. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personlig sdrivende, etter inntektskomponenter. 23. Kroner i 1 Primær Lønnsinntekt Næringsinntekt Andre inntekter Pensjon Kapitalinntekter Selvangivelsesregnskap for svirksomhet 22 Inntektsskatt kommune/fylke Fellesskatt Annet, inkl. formuesskatt Naturressursskatt og skatt på grunnrenteinntekt Innledning I dette avsnittet vil vi ta for oss selvangivelsen for personlig sdrivende og aksjeselskaper. Datagrunnlaget vil være selvangivelsesdata som innhentes til inntekts- og formuesundersøkelsene for aksjeselskaper (IFS) og Skattedirektoratets datastøttede selvangivelsesbehandling for forskuddspliktige skatteytere (DSB-systemet). IFS har tradisjonelt vært basert på et utvalg på ca. 7 skattepliktige aksjeselskaper. Fra og med 21-årgangen har aksjeselskaper som har innrapportert ligningsdata elektronisk også blitt inkludert i utvalget. For inntektsåret 23 var utvalget på nesten 76 aksjeselskaper. Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Statistikk for personlig sdrivende bygger på registeropplysninger for alle sdrivende 17 år og over bosatt i Norge. For begge undersøkelsene er grunnlaget hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Personlig sdrivende For personlig sdrivende sett under ett, utgjorde inntekter fra svirksomhet ca. 4 prosent av bruttoinntekten i 23. For sdrivende med annen som hovedinntekt utgjorde sinntekt 75 prosent av bruttoinntekten. Til sammenligning var tilsvarende andel 8 prosent for sdrivende med lønn og er som hovedinntekt. Se figur 3.8 og vedleggstabell C6. Se for øvrig boks 3.1: Endringer i 23. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle sdrivende økte med 23 prosent, fra 33 til 45 4 kroner fra Personlig sdrivende i primær 52

7 Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Figur 3.9. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personlig sdrivende, etter Primær har hatt den laveste bruttoinntekten i alle disse årene. Den markante nedgangen i bruttoinntekt for primær fra 22 til 23, som vi ser i figur 3.9, skyldes sannsynligvis i stor grad at jordbruksfradraget i 23 ble ført på en slik måte at den reduserer bruttoinntekten for de sdrivende som kan kreve dette fradraget. Det kan også være noe av årsaken til den svake økningen i den gjennomsnittlige bruttoinntekten for personlig sdrivende sett under ett. Figuren viser også en liten nedgang i bruttoinntekten fra 2 til 21. Snaut halvparten av samlet personinntekt var beregnet personinntekt fra i 23. For sdrivende i primærene utgjorde personinntekt fra 86 prosent av samlet personinntekt og innenfor andre er var andelen nærmere 91 prosent. Se figur 3.1 og vedleggstabell C6. Figur 3.1. Gjennomsnittlig personinntekt for personlig sdrivende. 23. Primær Lønnsinntekt Pensjon Beregnet personinntekt fra Kilde: Inntektsstatistikk for personlig sdrivende, Statistisk sentralbyrå. Aksjeselskaper Den totale alminnelige inntekten for alle aksjeselskaper var 5 milliarder kroner i 23. Den negative alminnelige inntekten utgjorde totalt 56 milliarder kroner, mens den samlede positive og skattbare alminnelige inntekten var 16 milliarder kroner. Om lag halvparten av aksjeselskapene hadde positiv alminnelig inntekt eller skattbar inntekt. Aksjeselskapene benyttet totalt 26 milliarder kroner i fradrag for underskudd fra tidligere år. Se vedleggstabell C Beregnet personinntekt Innledning I dette avsnittet vil vi ta for oss beregnet personinntekt for aktive eiere i aksjeselskap og for enkeltpersonforetak drevet av personlig sdrivende. Datagrunnlaget vil være skjema for beregning av personinntekt som innhentes til inntekts- og formuesundersøkelsene for personlig sdrivende (IFN) og aksjeselskaper (IFS). IFN er tradisjonelt basert på et utvalg på ca. 4 personlig sdrivende og deres ektefeller. For 23 omfatter IFN alle som har levert 53

8 Inntekt og skatt for svirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 ligningsopplysninger elektronisk (ca. 1 personlig sdrivende). Personlig sdrivende For alle virksomheter sett under ett utgjorde fradrag for beregnet kapitalavkastning om lag 27 kroner i gjennomsnitt i 23. Tilsvarende for virksomheter innenfor primær var om lag 58 kroner og innenfor andre er 27 kroner. Lønnsfradraget utgjorde i gjennomsnitt 3 5 kroner i 23, størst for personlig sdrivende i annen med 7 8 kroner, fulgt av primær med 2 1 kroner. Beregnet personinntekt dannes på grunnlag av sinntekten fra soppgaven. Fradrag for beregnet kapitalavkastning og lønnsfradraget reduserer dette grunnlaget og har derfor betydning for hvor mye trygdeavgift og toppskatt den personlig sdrivende får utlignet. Aktive eiere i aksjeselskap Samlet personinntekt beregnet for aktive eiere i aksjeselskap var negativ i 23, og utgjorde 3 milliarder kroner. Færre enn én av tre aktive eiere hadde positiv beregnet personinntekt. Denne var totalt på 7 milliarder kroner, etter fradrag for negativ personinntekt fra tidligere år. Ved beregning av personinntekten har fradragene i sinntekt ulik betydning for nivået på endelig personinntekt. Fradrag for beregnet kapitalavkastning utgjorde 72 prosent av sinntekt etter korreksjon for faktiske kapitalkostnader/kapitalinntekter. Beregnet lønnsfradrag utgjorde 32 prosent og negativ fremført personinntekt fra tidligere år utgjorde 12 prosent av sinntekten. Se vedleggstabell C1. 54