SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG

Transkript

1 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Selv om kommunene er i samme storbyregion geografisk, spiller ulike faktorer inn når det gjelder skatteinngangen i kommunene. Historisk skatteutvikling i kommunene Stavanger Sandnes Sola Randaberg Nominell utvikling i skatteinntektene for nabokommunene Stavanger Sandnes Sola - Randaberg sett opp mot gjennomsnittlig utvikling i landet gir verdifull informasjon før ytterligere analyser foretas. I denne analysen er det brukt tall fra 2007 til og med august Figur 1 Figur 1 viser at nabokommunene i stor grad følger hverandre - og landet - i svingningene over tid, men med noe variasjon. I 2008 lå samtlige fire kommuner godt over veksten til landsgjennomsnittet. I 2009 lå Sandnes (blå linje) betydelig over øvrige kommuner som fikk et markant fall i veksten. Hovedårsaken til fallet var finanskrisen med betydelig aksjetap og reduserte finansielle verdier per nyttår, jf. måletidspunkt for ligning av formue. Skatteyterne i Sandnes hadde betydelig mindre midler i aksjer og finansinstrumenter og var derfor mindre berørt av finanskrisen enn øvrige kommuner. Stavanger kommune toppet veksten igjen året etter da det var økning i finansielle ligningsverdier. Så langt i år er det Stavanger som har lavest vekst og under landsgjennomsnittet, mens Sandnes og Sola ligger betydelig over landsgjennomsnittet. For å få fram tydeligere likheter og variasjoner mellom Sandnes og Stavanger og i forhold til landsgjennomsnittet, er disse satt sammen i figur 2.

2 Figur 2 Historisk vekst viser at det har vært betydelige variasjoner i vekstrater mellom disse to kommunene også tidligere år til tross for felles arbeidsmarked i en storbyregion preget av olje- og gassnæring. Utvikling i årets skatteinntekt i kommunene Stavanger Sandnes Sola Randaberg Prosentvis endring i skatteinntektene jan-aug Stavanger Sandnes Sola Randaberg Norge Forskuddstrekk 1,3 % 4,5 % 5,2 % 0,2 % 2,4 % Forskuddsskatt -5,2 % 13,3 % 6,6 % 23,6 % 0,4 % Restanser mm. -33,6 % -14,9 % 19,7 % -16,2 % -2,3 % Totalt -0,3 % 4,8 % 4,7 % 2,5 % 2,0 % Tabellen over viser den prosentvise utviklingen i skatteinntekter januar august fra 2013 til 2014 for de fire kommunene og sammenlignet med landssnittet for alle kommunene i Norge. Skatteinntekten er her splittet opp i de tre hovedgruppene for inntektskilde. Hovedkilden er forskuddstrekket som ligger på % av totalinntektene per august for Stavanger, Sandnes og Sola, mens den for Randaberg utgjør kun ca. 84 % så langt i år. Forskuddstrekket gjelder det som trekkes av den løpende lønnen som utbetales til innbyggerne, fordelt til kommunen etter bestemte kriterier. Forskuddsskatt utgjør om lag 10 % av skatteinntektene som videreføres til Stavanger kommune. Dette er skatt som betales på forskudd for de personlige skattyterne som har betydelige inntekter og formue som ikke er trekkpliktige i løpet av året (for eksempel rente- og leieinntekter). I Sandnes utgjør forskuddsskatten ca. 10 % av skatteinngangen per august, mens den er rett over 9 % i Sola og i underkant av 14 % i Randaberg i samme periode. Landssnittet er % andel av skatteinngangen. Restanser gjelder innbetalinger for skatteoppgjør for tidligere år. Særskilt i år for Stavanger er noen få, dog betydelige, korreksjoner av tidligere skatteoppgjør som har resultert i utbetalinger. Dette vises gjennom lavere restanseinntekter, jf. negativ vekst så langt i år. Andel av samlede skatteinntekter er ca. 2 % i kommunene per august mot 4-5 % på årsbasis.

3 Av tabellen framkommer det helt klart at høy vekst i forskuddstrekk i våre to største nabokommuner, er hovedårsaken til deres samlede skattevekst hittil i år. I tillegg bidrar forskuddsskatt med positiv vekst. I de påfølgende avsnittene kommer rådmannen inn på noen av faktorene som påvirker innbetalingen av forskuddstrekk og forskuddsskatt. Befolkningsvekst Noe av skatteveksten skyldes befolkningsvekst. Stavanger har hatt en lavere befolkningsvekst de senere årene enn Sola og Sandnes, som begge har hatt store utbyggingsområder. Befolkningsveksten siste år (målt fra til ) vises i figur 3: Figur 3 Sandnes og Sola hadde høyere befolkningsvekst enn Stavanger og landsgjennomsnittet. Demografi Demografi alderssammensetningen av kommunens innbyggere har også noe å si for innbyggernes skatteevne i en kommune. Jo større andel av innbyggerne som er under 18 år og ikke i inntektsgivende arbeid, jo færre av innbyggerne betaler skatt av betydning til kommunen. Snittet i Norge er rundt 22 % innbyggere mellom 0-17 år. Stavanger ligger rett i overkant av dette snittet, mens Sandnes har %, Sola om lag 26 % og Randaberg ca. 27 %. 1 Historisk utvikling i skatt per innbygger Utvikling i nivå for skatt per innbygger gir et godt bilde på hvordan privatøkonomien og skatteligningen påvirker det kommunale skattenivået. I en slik sammenligning betyr innbyggerveksten lite, mens demografi implisitt kommer til uttrykk gjennom gjennomsnittlig skatt per innbygger. Samtlige fire kommuner ligger historisk sett over nivåene til landsgjennomsnittet, samtidig som de viser en tilsvarende jevn stigning. Kroneforskjellene er dog høyere mellom Stavanger kommune og landsgjennomsnittet i 2013 enn i Tallene er tatt fra aldersstatistikk fra

4 Figur 4 Figur 5 Historisk skattevekst per innbygger viser hvordan skatteinntektene har utviklet seg relativt til de aktuelle nivåene i den enkelte kommune. For årene 2007 og per juli 2014 er de årlige variasjonene store uavhengig av kommune. Randaberg har svingninger fra -4 % til vekst på nærmere 11 % i perioden (og faktisk mellom årene 2007 og 2008). Stavanger har svingninger fra -1,5 % til ca. 8 %. Sandnes er den kommunen med jevnest skattevekst per innbygger i denne perioden, med unntak av året Samtlige kommuner faller fra 2013 til Dette kan henge sammen med lavere beskatning av innbyggerne gjennom endringene som ble vedtatt av Stortinget i desember i fjor med virkning for forskuddstrekk i Skatteveksten blant innbyggerne i Stavanger kommune faller mer markant enn nabokommunene og resten av landet så langt i 2014.

5 Andre forhold rundt ligningsverdier og forskuddstrekk Ligningsoppgjøret fra 2012 justert for skattesatser gjeldende for 2014 gir grunnlag for hva den enkelte lønnstaker skal trekkes i skatt ved lønnsutbetaling i Dette sammen med bostedskommunen til arbeidstakeren er det som styrer hvilken kommune som får hvilke skattetrekk. Ligningstallene er ikke ferdige for 2013 da skatteoppgjør pågår helt fram til medio oktober. SSB har tilgjengelig statistikk for 2012 og tidligere år 2. Antall personer med toppskatt i Stavanger kommune er og i Sandnes. Gjennomsnittlig toppskatt ligger på kr i Sandnes mens den lå på kr i Stavanger kommune i Dette viser at innbygger i Stavanger er mer sårbare for endringer i faktorer som påvirker grunnlaget til høye inntekts- og eller formues nivå, samt beskatningsregler rundt dette. For innbyggere med netto formue på over kr 1,5 mill. i 2012 er den skattepliktige bruttoformuen kr 4,26 mill. i Sandnes 2012, mens den er kr 5,23 mill. for innbyggere i Stavanger kommune. Tilsvarende i Sola er kr 4,84 mill. og kr 4,22 mill. i Randaberg. Stavanger har betydelig høyere bruttoformue. Imidlertid er det kun Stavanger som har erfart fall i bruttoformuen fra Samtlige kommuner erfarte for samme innbygger-gruppe en svak økning i brutto gjeld fra 2011 til Nivået i Sandnes var betydelig lavere enn de andre tre kommunene; kr mot kr i Stavanger, kr i Sola og kr i Randaberg. Dette tyder på at svingninger i privatøkonomien, svingninger i finansmarkedene, endringer i skatteregler og endringer i lønns- og formuesforhold har betydning sammen med innbyggersammensetningen i den enkelte kommune. I tillegg kommer ulik innbyggervekst. Utvikling i grunnlag for arbeidsgiveravgift Grunnlag for arbeidsgiveravgift er lønn og pensjon med fradrag for sykepenger. Lønn er sammensatt av fast og variabel lønn, deriblant eventuell bonus, overtid og ekstra timer. Arbeidsgiveravgiften innbetales til skatteoppkreverne i den enkelte kommune hvor firmaet har hovedkontor. Innbetalingene overføres staten og inngår ikke i kommunens inntekter. Analyse av innbetalingene kan allikevel gi verdifull informasjon til å forstå mekanismer som også påvirker innbetaling av forskuddstrekk. Statistikk er mer utilgjengelig siden kommunene ikke eier datagrunnlagene. I skattemeldingen for juni og juli opplyste rådmannen om lavere nivå av innbetalt arbeidsgiveravgift til Stavanger i 2014 sammenlignet med Den markante reduksjonen oppsto ved innbetaling av 2. termin i mai i år. Analyser på de 20 største firmaene viser lavere innbetaling for 2. termin fra flere av firmaene. Dette tyder på et lavere nivå eller volum av bonusutbetalinger, overtid og mertid i mars og april i år enn tidligere år. Tilsvarende hadde flere av de samme firmaene høye innbetalinger i 2012 og 2013 for samme termin. Justeringer i sykepenger og pensjon kan neppe ha medført så stor effekt. Bransjetilknytning for disse firmaene er i hovedsak finans og olje/gass. Arbeidsgiveravgift - innbetalinger Endring (per september) Endring (per september) Endring (per september) Økning i innbetalt arbeidsgiveravgift 8,8 % 9,4 % -1,8 % Rådmannen har nettopp fått tallene fra innbetalingsfristen 15. september for arbeidsgiveravgift 4. termin for firma som innbetaler til skatteoppkreveren i Stavanger. De foreløpige tallene viser at det hittil i år er innbetalt om lag kr 145 mill. mindre enn tilsvarende periode i fjor, dvs. en reduksjon på 1,8 %. Gapet fra mai minker gradvis, men vil med utviklingen som erfares nå neppe tas inn i løpet av siste termininnbetaling i november. Antall sosialhjelpsklienter har ikke økt i takt med 2

6 innbyggerveksten i Stavanger. Siden det fortsatt er lav arbeidsledighet i kommunen og regionen, taler innbetalingsprofilen for at det er en svak stigning i det ordinære lønnsgrunnlaget (kombinert med sykepenger og pensjon) i de fleste terminer og at mai-innbetalingene var desto mer preget av bortfall av tidligere års «ekstraordinære» lønnsutbetalinger. Hvordan dette vil slå ut når arbeidstakerne og våre innbyggere vil bli lignet for 2014 med effekten av skatteoppgjør neste år, er ukjent. Øvrige termininnbetalinger viser en svak vekst i det samlede lønnsgrunnlaget og kan indikere jevn sysselsetting kombinert med lav lønnsvekst. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi Vibeke Bø Langeland saksbehandler