Sluttrapport. --------------------------------- Prosjekt: Miljømessige transportløsninger i boligområder



Like dokumenter
Trondheim Bilkollektiv BA Virksomhet og utvikling

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

Firmabil - når du trenger det

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar KORTVERSJON

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Forsøksordning parkeringstillatelser for bildeling - høring

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/324 Camilla Skjerve-Nielssen 617.5

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

EL varebiler med tilhørende ladepunkt

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Evaluering av el-sykkel i Alta

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg.

Friskere liv med forebygging

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Sykkelbyen Sandefjord

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Elektrifisering av persontransporten

Mosjøen, Sluttrapport Vivilheim

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Høring: Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering

Innfartsparkering som klimatiltak

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Bilgenerasjonsmodell versjon 1

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Parkeringsutvalgets generalforsamlingsforslag

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

Smarte biler + smarte nett = sant?

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Mobilitetsplanlegging erfaringer fra Stavanger

Klimavennlig tjenestemobilitet i Bergen kommune

Audi e-tron. Changes the world. Not everyday life.

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Klimaundersøkelsen 2019

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Mandat for Transnova

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Fremtidig behov for ingeniører 2016

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

Ladbare biler: Noe for offentlige innkjøp?

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7%

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

Innbyggerundersøkelsen

STUDY TRONDHEIM for å nå visjonen om Nordens beste studieby

Parkeringspolitikk. Foto: Carl Erik Eriksson

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Befolkningen

KONSEPTUTREDNING «HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU»

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

Funn fra elbilundersøkelsen Hedmark og Oppland

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Eiendomsdagen Drammen

Reglement for kjøring og parkering i Furulia borettslag Revidert og gjelder fra oktober SIDE 1. Parkeringsansvarlig Parkeringsområder 2

Skårer syd - felt C1 og B2 - dispensasjon fra reguleringsplanens parkeringsnorm.

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g.

Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Klimaundersøkelsen 2017

Transkript:

Prosjektnummer: 602693 Arkivnummer: 2010100687-127 Sluttrapport --------------------------------- Prosjekt: Miljømessige transportløsninger i boligområder Oktober 2010- desember 2011 1

Målsetting Trondheim Bilkollektiv har gjennom prosjektet Miljømessige transportløsninger i boligområder villet undersøke i hvilken grad elektriske biler gir miljømessige fordeler sammenliknet med biler drevet med fossilt brensel, innenfor bilkollektivets driftskonsept. Utgangspunktet for Trondheim Bilkollektiv er at bildeling i seg selv er et miljøtiltak. På den bakgrunnen har vi i flere år hatt samarbeid med utbyggere og borettslag. I dette prosjektet vil vi bruke dette samarbeidet til å undersøke om bruk av elektriske kjøretøy kan gi en ytterligere miljøgevinst. Vi vil også trekke inn Trondheim Kommune og andre relevante fagmiljø. Delmål - metoder a) Etablere samarbeid med utbyggere/borettslag i eksisterende og nye boligområder. b) Utarbeide nødvendig infrastruktur for felles Elbil-løsninger både teknologisk og organisatorisk c) Utprøve 1-2 konsept på ulike punkt i Trondheim med ulike organisatoriske og tekniske løsninger d) Vurdere total energibruk ved elbil kontra fossildrevet bil e) Vurdere endringer i transportomfang ved elbil kontra fossildrevet bil. Styringsgruppe og arbeidsgruppe I oktober 2010 ble prosjektet behandlet i Bilkollektivets styre. Handlingsplanen for prosjektet ble gjennomgått og godkjent og styret vedtok følgende organisering: - Styret i Trondheim Bilkollektiv fungerer som styringsgruppe for prosjektet. - Arbeidsutvalg bestående av Jan Bojer Vindheim og Leif Tore Andersen etableres i tilknytning til styringsgruppen som igjen trekker inn ressurspersoner etter behov. - Leif Tore Andersen fungerer som prosjektleder og koordinator Bilkollektivets styre har blitt løpende orientert om prosjektet. Medlemmene i styringsgruppen har solid kompetanse med bakgrunn fra Trondheim bystyre, SINTEF, Oljebransjen, brukere med mer. I prosjektprosessen har vi også trukket inn ressurspersoner fra blant annet bilbransjen, plan- og utbyggingsmiljø og kommunens elbilavdeling. Samarbeidspartnere Høsten 2010 ble det inngått samarbeidsavtaler med følgende eksterne aktører: Veidekke Eiendom AS, Transportøkonomisk Institutt og Norsk Elbilforening- Norstart. Disse samarbeidspartnere har hatt en aktiv rolle i en tidlig fase av prosjektet og er gjort kjent med kontrakten mellom Transnova og Trondheim Bilkollektiv. Skriftlige avtaler ligger som vedlegg til denne rapporten. Spesifikke roller som er avklart: 2

Veidekke Eiendom AS har bidratt ved å åpne ett gammelt og ett nytt boligområde for prosjektet. Firmaet har bistått med å involvere borettslag i området, gjennom utsendelse av informasjon og koordinering av møter. Firmaet har vært behjelpelig med utsendelse av spørreskjema og deltakelse i reisevaneundersøkelse og dessuten med tilrettelegging av fysisk infrastruktur for elbil-løsning Transportøkonomisk Institutt (TØI) har bidratt som diskusjonspartner i forhold til reisevaneundersøkelse, og ved å utarbeide og kvalitetssikre skreddersydde spørreskjemaer. Norsk Elbilforening Norstart har vært rådgiver i spørsmål om valg av biltyper og har bidratt med erfaringer om bruksmønster for elbil. Foreningen har lansert ideen om bilpakker i boligområder SAMARBEIDE MED BOLIGOMRÅDER For å kunne gå i dybden og avgrense prosjektet har vi valgt ut 2 boligkonsepter: Persaunet 1 og 2 fikk prioritet 1 i prosjektet, mens Persaunet 3 og 4 ble valgt som eksempel på nytt boligområde med nye beboere. Persaunet 1 og 2 er et etablert boligområde der TBK har hatt en vanlig personbil i cirka 3 års tid. Som ledd i prosjektet har vi også erstattet en fossildrevet personbil der med en elbil, og evaluert bruken etter 3 måneders drift. I prosjektet har vi etablert samarbeid med Veidekke Eiendom AS samt borettslagene Persaunet 1 og Persaunet 2. Vi har hatt møter med de to borettslagene i forbindelse med reisevane-undersøkelsen, tilrettelegging av infrastruktur for elbil på stedet samt informasjon og formidling til beboerne om Transnova-prosjektet. Lederne i borettslagene har vært viktig m.h.t. oppfølging av reisevaneundersøkelsen. Samarbeidet fortsetter, og to typer elbil har vært utplassert i siden mai 2011 med påfølgende evaluering etter 4 måneder. Andre relevante utbygginger I forbindelse med prosjektet har vi opprettet kontakt med utbyggere som arbeider med andre typer utbygginger der deling av elbil kunne være aktuelt. Lavutslippbydelen Brøset: Trondheim Kommune arbeider som ledd i prosjektet Framtidens Byer (http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer) med å utvikle en lavutslippsbydel på Brøset. Bildeling er definert som et viktig element i Brøset-prosjektets transportløsninger. Trondheim Bilkollektiv har hatt flere samtaler med prosjektledelsen og begge parter ønsker 3

et tett samarbeid vedrørende elbil-ordninger i området. Vi vil formidle resultater fra Transnova-undersøkelsen og bidra til å finne gode løsninger i den videre prosessen. TOBB (Trondheim og Omegn Boligbyggelag): Ønsker ikke å prioritere bildelingsordninger nå. Ilsvika Garden: To nyetablerte boligområder der ledelsen er interessert i å diskutere bildeling og elbil-løsninger. 1. REISEVANEUNDERSØKELSE- mars 2011 Transport økonomisk Institutt(TØI) bisto med utarbeidelse av spørreskjema som TB har, ved hjelp av datateknisk bistand, bearbeidet undersøkelsen for nettbasert online besvarelse. Antall svar: 134 Herav Persaunet: 14 1. Eier du eller andre i husholdningen bil? 2. Har du førerkort for bil? 3. Er du eller andre i husholdningen medlem av Trondheim Bilkollektiv? 4. Bor du i Persaunet boligområde? 5. Hvordan reiste du sist du handlet dagligvarer? 6. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 7. Hvordan reiste du sist du handlet andre varer? 8. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 9. Hvordan reiste du sist du var på kino/teater/restaurant? 10. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 11. Hvordan reiste du sist du var på besøk hos venner/slektninger? 12. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 13. Hvordan reiste du sist du var på trening eller lignende? 14. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 15. Hvordan reiste du sist du var på andre fritidsaktiviteter på denne tiden av året? 16. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 17. Har du inntektsgivende arbeid? 18. Hvis du har arbeid: Hvordan reiste du sist du var på arbeidet? 19. Hvis du kjørte bil som fører eller passasjer: Hva var den viktigste grunnen til at du ikke reiste kollektivt? 4

20. Dersom husholdningen disponerer bil (privat eller via Trondheim bilkollektiv): Kan elbil være et alternativ til vanlig bil for noen formål? 21. Hvilke formål kan privat eid elbil være et alternativ til? 22. Hvilke formål kan kollektivt eid elbil være et alternativ til? Resultater Undersøkelsen omfatter alle TBKs medlemmer, men også medlemmer og ikke-medlemmer tilknyttet Persaunet 1 og 2. Konkrete antall i parentes. Vi kan trekke ut noen resultater her: Dersom husholdningen disponerer bil (privat eller via Trondheim bilkollektiv): Tabell 1: Kan elbil være et alternativ til vanlig bil for noen formål? Antall i parentes. Alle: Persaunet: Ja 84 %(112) 86 %(12) Nei 16 %(22) 14 %(2) Elbil har altså i utgangspunktet et stort potensiale. Tabell 2: Hvilke formål kan privateid elbil være et alternativ til? Kollektivt eid elbil? Alle: Persaunet: Alle: Persaunet: Innkjøp dagligvarer 61 % (82) 74 % (52) 48 % (64) 43 % (6) Innkjøp andre varer 58 % (78) 50 % (67) 58 % (78) 43 % (6) Besøk 66 % (88) 71 % (95) 69 % (92) 57 % (8) Arbeid 33 % (44) 28 % (4) 28 % (38) 7 % (1) Kino, restaurant, konsert.42 % (56) 36 % (5) 30 % (40) 0 Trening mv 48 % (65) 71 % (10) 34 % (41) 36 % (5) Vi ser at det ligger et stort potensial for utvikling og tilrettelegging av elbil både som privat eid bil og som kollektiv eid bil. Det trenges ofte tid for å etablere bruk rundt en ny oppstillingsplass. På Persaunet er det tilrettelagt garasjeplass med ladepunkt i kjelleren. I følge disse data bør det også etableres langt flere ladepunkter. 5

KOMPETANSEUTVIKLING - EL-BILER SOM INDIVIDUELL TRANSPORTLØSNING Arbeidsseminar ble avviklet 5. april med 12 deltakere og satte fokus på dagens erfaring med organisering og drift av Elbiler samt muligheter og fortrinn i årene fremover med bruk av Elbil. Målet er å få flere til å satse på EL bil som daglig transportløsning både i jobb og fritid. Som innledere deltok representanter fra: Norstart - Norsk Elbilforening NTE: nytt selskap for ladestasjoner Trondheim kommune Transnova: TBK vil på kort sikt følge opp innspillene fra seminaret bl.a. med løpende samarbeide med Norstart, NTE og Trondheim kommune. REISEVANEUNDERSØKELSE OKTOBER 2011- BRUK AV EL-BILER Her vil vi oppsummere undersøkelsen etter utplassering av Elbiler i 3 mnd i boligområdet, samt gå nærmere inn på hvem som har brukt Elbilene ut fra data i vårt bestillingssystem. I prosjektet ble det plassert ut en liten El bil- 2 seter. Bilen ble plassert ut i mai 2011 og stod der i 3 mnd hvor den ble erstattet med en 4 seter. Vi velger å se på totalt bruk av EL bilene i boligområdet Persaunet, dvs. også medlemmer som ikke bor i leiligheter tilknyttet området. I denne nr 2 undersøkelsen har vi gått mer spesifikt inn på behovet for EL bil. Kopi av begge undersøkelser ligger i vedlegg med svar tall. Antall svar: 126, herav beboere på Persaunet 11 Spørsmålene som ble stilt i undersøkelse nr 2: 1. Eier du eller andre i husholdningen bil? 2. Har du førerkort for bil? 3. Er du eller andre i husholdningen medlem av Trondheim Bilkollektiv? 4. Bor du i Persaunet boligområde? 5. Hvordan reiste du sist du handlet dagligvarer? 6

6. Har du brukt elbilen fra bilkollektivet? 7. Hvis du har brukt elbilen: hvordan fungerte den? 8. Hvis du har brukt elbil: hva brukte du den til? 9. Hvis du har arbeid: vil det være aktuelt å bruke elbil til å dra på arbeide? 10. Vil det være aktuelt å bruke elbil til å handle dagligvarer? 11. Vil det være aktuelt å bruke elbilen til å handle andre varer? 12. Vil det være aktuelt å bruke elbil for å dra på kino/teater/restaurant? 13. Vil det være aktuelt å bruke elbil for å dra på besøk til slektninger/venner? 14. Vil det være aktuelt å bruke elbil for å dra på trening og lignende? 15. Vil det være aktuelt å bruke elbil for å dra til andre fritidsaktiviteter? 16. Hva opplever du som den største ulempen med elbil i forhold til vanlig bil? 17. Hvilke type bil er det viktigst for deg at bilkollektivet har? 18. Er det viktig for deg av bilene har lavt CO2 utslipp? 19. mener du at miljømessige hensyn er viktigere enn praktiske komfort- løsninger? 20. Synes du det er viktig at bilkollektivet har Elbiler til disposisjon? Oppsummering av svar. Pkt 1 er alle medlemmer og pkt 2 er for Persaunet. Antall i parentes. Elbil i TBK og attraktivitet 1. EL bil har ikke noen betydning for medlemskap i Bilkollektivet. 62 % (78) mener man vil ha vært medlem uten EL biler og 37 % (47) mener at bilkollektivet ikke er mer attraktivt med tilgang til EL biler. 2. På Persaunet svarer 100 % (11) at bilkollektivet er mer attraktivt med Elbiler. Brukt elbil i TBK: 1. 43 % (54)har benyttet Elbil de siste 5 mnd, mens 57 % (72) ikke har benyttet seg av det. 2. For Persaunet er det 38 % (4) som har benyttet Elbil de siste 5 mnd. Fungerte Elbilen: 1. Kun 3 % (2) svarte at den fungerte dårligere enn forventet, mens 52 % (30)sier den fungerte som forventet og 45 % (26) sier den er bedre enn forventet. 2. På Persaunet svarer 37,5 % (4)at det er bedre enn forventet Hva har du brukt EL bilen til: 7

1. 24 % (30) til fritidsaktiviteter mens 18-20 % (24) har brukt den til å handle varer samt besøkt venner / slektninger. Typiske småturer. Men også 18 % (23) i forbindelse med å arbeide. 2. Persaunet: 50 % (6) på handling, men arbeide er uvesentlig. Aktuelt å bruke EL bil til å dra på arbeide: 1. 38 % (48) sier ja, mens 62 % (78) sier nei til bruk på å arbeide 2. 37,5 % (4) på Persaunet Handling av daglig varer og andre varer: 1. 87 % (85) sier JA til å handle andre varer enn dagligvarer, mens 67 % (39) sier ja til daglig- varer. 2. 81 % (9) svarer ja. Elbil til besøk slekt /venner, trening samt fritidsaktiviteter: 1. 78 % (96)sier ja til besøk slekt/venner samt 53 % (30) sier ja til trening. 80 % sier ja til fritidsaktiviteter. 2. 57 % 6) på Persaunet Opplevelsene av de største ulempene med elbil i forhold til vanlig bil: 1. 56 % (70) svarer rekkevidden, mens 31 % (38) sier størrelsen. Hastigheten ikke noe problem 2. 82 % (9)på Persaunet svarer rekkevidden. Vi stilte også noen generelle spørsmål om TBK om biler og bilbruk: Type bil. Er det viktig at TB har (A- småbil, C- familiebil osv)? 1. A = 46 % (57) B=42 % (51) C= 12 % (15) 2. A= 50 % (6) B= 40 % (4) C=10 % (1) A- Bil er her småbiler og billigst å bruke og den meste etterspurte bilen hos bilkollektivet, men det bør være 5-setere. Co2- utslipp: 1. 80 % (100) svarer at det er ganske viktig, mens 20 % (25)svarer at det er mindre viktig. 2. På Persaunet: 73 % (8) 8

Miljømessige hensyn viktigere enn praktiske komfortløsninger: 1. 68 % (84) svarer ja, mens 32 % (42)sier nei. 2. 73 % (8) svar ja på Persaunet Viktigheten av at TBK har Elbiler til disposisjon: 1. 81 % (102)svarer at dette er ganske viktig, mens 19 % (24) svarer at dette er uviktig. 2. 100 % (0) svarer nei på Persaunet Faktisk utleie av biler på Persaunet Utleie av biler varierer en del fra måned til måned og mellom de ulike oppstillingsplassene. Ved å se på statistikken for utleie i forhold til antall medlemmer og i forhold til antall tilgjengelige biler ser man imidlertid at antall leieforhold pr måned pr. tilgjengelig bil er noenlunde stabil over tid. Ved å sammenligne antall leieforhold pr. bil på Persaunet i perioden før og etter at det ble utsatt elbiler kan man derfor få et inntrykk av hvor godt elbiler fungerer og hvor populære de er som alternativt transportmiddel. Følgende graf viser antall leieforhold pr måned i 2010 og 2011. Antall leieforhold varierer ganske mye. Graf 1: VF98573: Toyota Yaris bensinbil på Persaunet før El bil EL12523: Think City Elbil 2 seter mai - august El12763 Miew - 4 seter fra september- november 9

Ved å sammenligne belegget på bilene på Persaunet med gjennomsnittlig belegg for alle biler i bilkollektivet i samme periode kan vi få tall som er korrigert for sesongmessige variasjoner. Graf 2 Denne grafen viser hvor mange utleieforhold det er pr. bil i forhold til gjennomsnittet for alle bilene (i prosent). Gjennomsnittlig belegg for henholdsvis bensinbilen og de to elbilene i perioden i grafen er: Tabell 3: Biltype utplassert på Persaunet Gjennomsnittlig belegg i forhold til normalbelegget i bilkollektivet i perioden Bensinbil 68 % Elbiler 89 % Tabellen viser antall dager og timer bilene på Persaunet var bestilt i forhold til belegget for alle bilene i bilkollektivet i samme periode. 10

HOVEDFUNN FRA DE TO UNDERSØKELSENE SAMT FAKTISK BILBRUK FRA BESTILLINGSSYSTEMET. Generelt Vi kan si at Elbilene har blitt benyttet mer og mer av medlemmer som bor i boligområdet og rundt. Markedsføring og utplassering av Elbiler i området har ikke medført noen stor medlemsøking til TB, men de nye medlemmene som er innmeldt i denne perioden bruker stort sett Elbilene der framfor biler andre steder. Vi ser også at Elbil er meget attraktivt på noe lengre sikt, på grunn av medlemmenes syn på miljømessige transportløsninger og Elbilens effektivitet hva angår fremkommelighet i byen (kollektivfiler, gratis parkering, bompassering osv). Men pr i dag er Elbilene for små og kostbare sammenlignet med vanlige biler. Et generelt problem er at Elbilene har for liten rekkevidde (KM) og dermed ikke blir brukt på lenge turer i helgene. Helgeutfart er en meget viktig del av bilkollektivets økonomi. På den annen siden skal disse små Elbilene ha en annen funksjon, nemlig små turer i nærområdet/byen noe som også har en positiv miljøeffekt i byen der eksos er et betydelig helseproblem.. Hva brukes bilene til? Vi ser av begge undersøkelsene at det er handling av varer, besøk av venner samt fritidsaktiviteter som utgjør den dominerende bruken. Deretter kommer trening. Holdning til Elbil Hele 81 % svarer at det er viktig at TB har Elbiler til disposisjon, men ikke noen betingelse for medlemskap. Videre mener et stort flertall (68 %) at minsking av CO2 utslipp må vektlegges i tillegg til komfort. Type bil Generelt foretrekker våre medlemmer A- bil (46 %) og B- bil (42 %). A- bil er små-/mikro biler, mens B- bil er mellomklasse familiebiler. I boligområdet har det blitt hevdet at elbilene er for små i forhold til de vanlige A- bilene. På den annen side går bilen på Hesthagen i snitt to turer pr dag og er den bilen som brukes oftest i TB, basert på antall turer. Om Persaunet (case) Beboerne på Persaunet er positiv til Elbiler og ser at det er viktig med fokus på miljø og utslipp, men sier samtidig at praktiske løsninger er viktigst. Ulempene med elbiler er at de har begrenset kjørelengde, dvs. at de må lades etter 90-150 km. avhengig av temperatur og veistruktur (bakkete, flatt..). Begrenset plass i Think-modellen er også en begrensende faktor. 11

For Persaunet-beboerne er handling av varer, fritidsbeskjeftigelse samt besøk til venner den viktigste bruken. Utplassering av Elbiler har medført hyppigere bruk av kollektivbilen. Dette er jo hovedpunktet i undersøkelsen, slik det framgår av graf 2 og tabell 3. SAMARBEIDE MED BOLIGOMRÅDER- HVA HAR SKJEDD EN KONKRETISERING Hovedcase - Persaunet: I prosjektet har vi valgt å gå inn i Persaunet byggetrinn 1, 2, 3 og 4 med konkret uttesting, men har også vært i dialog og jobbet med andre boligfelt som beskrives under. Gjennom Veidekke Eiendom og borettslagsforeningene/sameier på Persaunet er det tilrettelagt infrastruktur med ladepunkt for 2 EL biler som er til disposisjon for TB. Veidekke er positiv og aktivt med og vil også bidra med tilrettelegging av ladepunkter fremover. TB vil da utvikle området fra 1 bil til 2 biler våren 2012. Vår erfaring med 1 Elbil er at det blir for sårbart og lite valgfrihet for de som bor nær oppstillingsplassen. Hvis man har en hybrid (Auris f. eks) som supplement til Elbilen vil det bli mer attraktivt å melde seg inn i TB. Brøset - lavutslippsbydel Prosjektgruppa har hatt flere møter med de ansvarlige for planlegging på Brøset. Redusert utslipp av klimagasser fra transport er et av prosjektets hovedmål, og bildeling er definert som et av flere aktuelle virkemiddel. Også bruk av elektriske biler så vel innen området som til eksterne transportformål vurderes løpende; det kan for eksempel være aktuelt med parkeringsplasser og ladepunkter for elbil i ytterkanten av boligområdet. For TBK er det viktig å følge utvikling av Brøset-prosjektet, selv om det kan ta 2-4 år for prosjektet settes i gang. Ut fra vår erfaring med bilkollektivordninger i boligområder som Persaunet, Ilsvika og Lade samt Rosenborg Park mener vi at TBK må være inne i planlegginga så tidlig som mulig og at utbyggerne må presentere bildeling som del av sitt konsept ved salg av leiligheter. TBK må i denne prosessen få fram tydelig fordeler ved å være med i bilkollektiv framfor å eie og drifte egen bil eller bil nr 2. Ilsvika Garden og Rosenborg park TB har vært inne i samarbeid med disse boligkonseptene i mange år og de har sagt seg interessert i Elbil løsninger i tillegg. Disse boligblokkene ligger så nær sentrum at Elbil kan være veldig interessant som tillegg til gode kollektive transportløsninger. 12

OPPSUMMERING Konklusjoner på delmål: 1. Etablere samarbeid med utbygger/borettslag i eksisterende og nye boligområder. Det er etablert tett samarbeid med borettslagene på Persaunet som er vår hovedcase. Både med Veidekke Eiendom som utbygger og med borettslag/sameie. Utbygger og borettslag/sameier har bistått aktivt i tilrettelegging av undersøkelsene. Videre er det arbeidet overfor den planlagte lavutslippsbydelen på Brøset der bildeling er et sentralt delkonsept. 2. Designe nødvendig infrastruktur for felles Elbil løsninger både teknologisk og organisatorisk. Infrastruktur på Persaunet er etablert med ladepunkt og oppstillingsplass. Videre er det enighet med Brøset at de tilrettelegger egne parkeringsplasser med ladepunkt for elbiler. 3. Utprøve 3 5 konsepter på ulike punkt i Trondheim med ulike organisatoriske og tekniske løsninger. Tidlig i prosjektet ble det avklart at vi skulle konsentrere oss om Persaunet for utprøving. Her har vi prøvd to ulike elbiler: 1 toseter og 1 fireseter. Dette har gitt oss dokumentasjon på bilbrukshyppighet sammenlignet med bensinbil samt mellom de to ulike bilene. Se pkt 4 nedenfor. 4. Måle bruken av Elbil i forhold til bruk av bil med fossilt drivstoff. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse før utplassering av Elbil samt etter utplassering av Elbil. Videre har vi analysert faktisk bilbruk i perioden. Vi ser at Elbilen på Persaunet har vært brukt hyppigere enn vanlig bensinbil. Men det er et problem å ha bare en bil på en plass, da det blir sårbart med Elbil som har for kort rekkevidde. Konkusjonen her er at vi må sette 2 biler på Persaunet. Bilkollektivet har ikke fått noen vesentlig økning av antall medlemmer tilknyttet Persaunet etter utplassering av Elbil, men de få nye 15 % økning (3) - har benyttet Elbilene hyppig. 5. Vurdere endringer i transportomfanget etter utplassering av Elbil. Det er vanskelig å konkludere bastant på grunnlag av begrenset mengde svar, men det later til at total bilbruk reduseres når privat bilhold erstattes med bildeling Undersøkelsen viser at man hovedsakelig bruker Elbilene til innkjøp av dagligvarer og besøk hos venner og kjente. 13

Reisevaneundersøkelsen var et svært viktig element: 6. Hvordan var reisevanene før utplassering av Elbil i boligområdet Svarene her viser generelt for hele bilkollektivet at medlemmene reiser kollektivt når man ikke bruker kollektivbil. Hele 84 % nevner at Elbil er et alternativ til ulike formål, spesielt handling av dagligvarer og besøk hos venner. Det ligger et stort potensial for utvikling og tilrettelegging av elbil både som privateid bil og som kollektiv bil. 7. Hvilke faktorer kan påvirke valg av Elbil framfor biler med fossilt drivstoff Tilgjengelighet samt lading er de viktigste faktorene. Det er et potensiale for bilkollektiv i å satse på El biler når disse bilene har større rekkevidde og hurtigladepunkter blir mer utbredt. 8. Endringer av reisevaner og bruk av individuelle transportmidler etter utplassering av elbil i boligområdet Bildeling gjennom kollektivt eierskap er i seg selv et bidrag til redusert transport og dermed reduserte utslipp av klimagasser. Elbiler kan være et bidrag til ytterligere reduksjon i CO2 utslipp, men er ikke avgjørende for medlemskap. Vi ser at elbiler i boligområdet er brukt mer enn vanlig bensinbil. Små elbiler i TBK er først og fremst attraktive for handleturer (desidert størst), besøk av venner og fritidsaktiviteter. Etter utplassering av elbil i boligområdet ser vi at disse velges som praktisk løsning til småturer. Beboerne i boligområder, spesielt nye medlemmer av TBK, bruker elbil forholdsvis mye, men de må suppleres med biler som har større rekkevidde. Lite trøbbel med elbiler sett opp mot andre vanlig biler m.h.t. start og kjøring. Den største ulempen med dagens elbiler er rekkevidden og størrelsen. Utbyggere av boligområder må tilrettelegge infrastruktur for elbiler, samt ta dette inn i konseptet ved salg av leiligheter, gjerne med begrensede parkeringsmuligheter for beboerne. Erfaringer fra dette prosjektet kan bidra til økt satsing på samarbeid mellom TBK og utbyggere/borettslag for individuelle miljømessige transportløsninger. 14

Hovedkonklusjon Grunnlaget er lite for å trekke endelige konklusjoner, men det later ikke til at utplassering av elektriske biler øker interessen for bildeleordninger i betydelig grad. Det er likevel data som tyder på at elbil kan være en tilleggsfaktor som øker attraktiviteten ved en bildeleordning. På den annen side er det ingenting som tyder på at utplassering av elbil reduserer attraktiviteten ved bildeling, forutsatt at det også er biler tilgjengelig som dekker de bruksområdene der elbilene ikke anses som tilstrekkelige. Bildeling kan bidra til å redusere bilhold og bilbruk og derved også redusere utslipp av klimagasser. Motortype later ikke til å påvirke bruken av delte biler i vesentlig grad, men reduserte utslipp fra bilparken vil nødvendigvis redusere klimabelastningen også av delte biler. Konkrete råd for etablering av elbil-ordninger i boligområder * Samarbeide med utbyggere Utbyggere må være med på et tidlig planleggingsstadium av boligområder. Infrastruktur må da tilrettelegges, f. eks i form av avsatte parkeringsplasser for elbil med kontaktpunkt. Videre må de nye boligene markedsføres og selges med muligheter for privat elbilløsninger samt kollektive løsninger. Kommunen må bidra ved å fastsette begrensninger på antall parkeringsplasser pr boenhet. * Type biler Det må plasseres elbiler med minimum 4 seter. I tillegg må det være andre biler som har lenge kjørelengde og som ikke krever lading, f. eks hybrider, og som er egnet for lengre turer i helgene. Dvs. man må dekke et totalbehov for bil slik at man kan klare seg uten bil. * Tilgjengelighet Elbilene må være sentralt plassert i selve boligområdet samt nær bussholdeplass. Det er en fordel hvis boligområdene som skal opprette felles elbilordninger er i randsonen til sentrum med god bussforbindelse slik at bilene også er tilgjenglige for andre i området. Økonomi - bildelordninger i boligområder Rekruttering av medlemmer til bilkollektivet i forkant er uhyre viktig. Man må ha et minimumsgrunnlag av personer som bor nær bilene i området. Utbyggere og borettslag må sammen med bilkollektivet informere om ordningen og rekruttere medlemmer. Skal det gå i økonomisk balanse bør man ha minimum 10 medlemmer pr bil som bor nær bilene. 15