www.flt.no Nr 8/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk En av verdens 10 mest etterspurte foredragsholdere var med på FLTs seminar i Ulstein UNIs VERDENSKONGRESS NAGASAKI 2010
INNHOLD FORBUNDSLEDEREN Besøksadresse: Hammersborggt 9 0181 Oslo Leder side 3 Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Utdanning: Voldsom fart på Gjøvik side 4 Utdanning: Entusiaster fra Narvik side 6 Kjære FLT medlemmer Nå nærmer det seg slutten på 2010, og det første året i denne landsmøteperioden. Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: 20.500 Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Bølgepapp i Sarpsborg side 8 Fort gjort å bli fattig side 10 Internasjonalt: UNIs tredje verdenskongress side 12 Internasjonalt: UNIs kvinnekonferanse side 17 Dugleiksbåra: Kompetanse er viktigst side 18 Dugleiksbåra: - Vi er alle kapitalister side 20 Eikanger-Bjørsvik inspirerer side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Kronikk: Klodens tilstand side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Når vi ser tilbake på de siste årene, så må vi kunne konkludere med at det har skjedd mye som berører oss alle. Vi har blant annet vært igjennom en finanskrise, som har resultert i et urolig arbeidsmarked med konkurser, oppsigelser og permitteringer. På UNIs 3. verdenskongress hørte vi historier fra andre lands representanter som hjelper oss å se vår situasjon i et globalt perspektiv. Vi som lever i Norge er tross alt heldig på mange måter. Dette er kanskje ikke noe særlig trøst for dem mange som har mistet jobb og inntekt, men takket være den politikk og ansvarlig bruk av offentlige midler som er ført, så har vi tross alt klart oss bra her hjemme. Det er for eksempel verdt å merke seg at i oktober 2010 er arbeidsledigheten i Norge kun 2,7 prosent, mens arbeidsledigheten ellers i Europa er mange ganger høyere og fortsetter å stige. Når det er sagt så er det klart at vi også her hjemme har utfordringer. Personlig så føler jeg meg trygg på at regjeringen, i samarbeid med fagbevegelsen, fortsatt vil føre en ansvarlig politikk som sikrer oss et fortsatt godt velferdssamfunn. Det er ikke uten grunn at Norge enda en gang topper FN sin oversikt over land det er godt å bo. For forbundets del så har dette året hatt både gode og triste stunder. To av forbundets tidligere forbundsledere gikk så altfor tidlig bort i 2010. Vi minnes både Magnus Midtbø og Jarle Molde. FLT er et forbund i framgang, og neste år feirer forbundet 60 år. Et fagforbund er avhengig av mange og aktive medlemmer. Vi har registrert at det er økning i aktivitet i de fleste av forbundets avdelinger. Dette er medvirkende til at vi snart passerer 19.300 medlemmer. Vi er imidlertid avhengig av at forbundets tillitsvalgte, medlemmer og ansatte fortsatt står på for forbundet. Dersom vi drar i samme retning så er jeg overbevist om at forbundet vil passere 20.000 medlemmer i løpet av neste år. Husk at de fleste som ennå ikke er organisert, har ikke blitt spurt! For blant annet å bidra til ytterligere medlemsøkning har forbundet igangsatt en rekke tiltak. Forbundet har blant annet lansert forbundets utdanningspris til minne om Magnus Midtbø, og vi vil lansere et nytt studentmedlemskap fra neste år. Vi går nye og spennende år i møte! Jeg kan forsikre alle våre medlemmer om at forbundet er klare for de utfordringer som kommer, og vi skal fortsatt arbeide for våre medlemmers fremgang og trygghet! Tilslutt vil jeg takke alle medlemmer for året som har gått, og ønske dere og familien en riktig god og fredelig jul. Foto: Tor Berglie Bank og forsikring side 34 Forsidefotoer: Tor Berglie Med hilsen 3
Turbofart hos Toyota Gjøvik Det var litt tilfeldig at Tom Sørlie begynte å studere med Addisco i 2004. Siden har det ballet på seg. Nå har han tatt åtte kurs og er i gang med prosjektledelse. Det startet med en vevstol Opprinnelsen til Toyota-selskapet er virksomheten i selskapet Toyoda Automatic Loom, et familieselskap som produserte automatiske vevstoler. En egen bilavdeling ble startet i september 1933, og den første motoren, kalt Type A, ble laget i 1934. Denne ble brukt i den første personbilen, A1, som kom i mai 1935, og i den første lastebilen, G1, som fulgte i august samme år. Selskapet fulgte opp med ytterligere en personbil i 1936, kalt AA. Toyota Motor Co. ble etablert som et uavhengig selskap i 1937. Man valgte bevisst å forvanske skrivemåten på familienavnet (Toyoda) av tre grunner: Tydeliggjøre skillet mellom grunnleggerens privatliv og yrkesliv. Forenkle uttalen. Gi virksomheten en heldig start; Toyota er et bedre navn enn Toyoda, fordi åtte er et lykketall og det kreves åtte bevegelser for å skrive Toyota på katakana, det enkleste av de fire japanske skriftspråkene. Den kommersielle produksjonen av personbiler startet i 1947 med modellen SA. I 1950 ble det opprettet et eget salgsselskap, Toyota Motor Sales Co. som var i drift frem til juli 1982. I april 1956 ble forhandlerkjeden Toyopet etablert. I tillegg til merket Toyota, produserer og markedsfører selskapet småbiler under navnet Daihatsu, tyngre kjøretøyer under Hino-merket, luksusbiler med navnet Lexus samt Scion som skal appellere til unge kjøpere. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Toyota er verdens største bilprodusent. Toyota er også p.t den mest solgte personbilen i Norge, størren VW og Audi som er hovedkonkurrenten. Toyota er også størst på varebilder (Hiace). UTDANNINGSTILBUDET TIL FLT er enestående. Ingen andre har et slikt tilbud. Skulle jeg tatt prosjektledelse og betalt for det hadde jeg måttet betale 27.000 kroner. Dessuten får vi gratis reise og opphold i forbindelse med samlingene i Bergen. Alt er bra med FLT, poengterer Sørlie. Du har tatt åtte kurs, begynner å få nok? Nei da, til våren skal jeg ta personalpsykologi, etter det går jeg løs på teknologiledelse og det blir kanskje en mastergrad etter hvert. Stillingen til Sørlie er ettermarkedssjef. Det betyr at han har ansvaret for to verksteder, to dellagre, 11 mekanikere og sju kunderådgivere. For Gjøvikbedriften som selvsagt ligger i Autovegen selger også BMW. Ettermarkedssjef, det betyr vel at det er du som får alle klagene? Det kan du godt si, men det meste ordner seg jo raskt og greit. Men de tyngre sakene havner på mitt bord. VOKSESMERTER Det har jo vært en del skriverier om Toyota i det siste, blant tilbakekalling av biler på grunn av feil. Er ikke kvaliteten på topp lenger? Toyota er ekstremt bra, det er bare å se barometeret for kundetilfredshet. Men det er nok riktig at Toyota på verdensbasis har vokst vel fort, det sier konsernet selv. Den nye sjefen for Toyota har da også presisert at det skal satses enda mer på kvalitet, den skal ytterligere opp. Når det gjelder de negative skriveriene, spesielt i USA, kan kanskje de tilskreves politiske grunner. Amerikansk bilindustri lå jo en periode med brukket rygg. Uansett: Toyota produserer 40.000 biler om dagen på en mengde fabrikker over hele verden. Noen feil vil det jo bli. TID Hvordan får du tid til å studere ved siden av en krevende jobb? Det er viktig å være disiplinert, det er viktig å bruke helgene. Jeg bruker mye tid på dette, jeg vil ha gode karakterer, enkelt sagt: Det er bare A og B som gjelder. har du hatt noen direkte fordeler av studiene, opp i lønn for eksempel? Nå studerer jeg ikke først og fremst av økonomiske grunner. Men studiene er jo bra for den jobben jeg har og gjør meg bedre i stand til å løse den. Det er dessuten givende å treffe andre studenter i forbindelse med samlingene. Enten du driver i bilbransjen eller aluminium eller selger parkett så står man ofte opp i de samme problemene. Dessuten må jeg ha noe å strekke meg etter, ellers kjeder jeg meg. Men det er klart det går i ett, jeg har nettopp vært gjennom et bedriftsinternt kurs i BMW. Der tok jeg også gull. Jeg har to gutter på sju og ti år som er aktive, fotball, kampsport og teater. Men for meg er ikke studiene en belastning, de gir meg energi, de tar den ikke. SKRUR BILER Bil på jobben og bil på fritida. For Sørlie kan fortelle at han fått bygd seg et verksted hjemme, det skjedde for drøye to år siden. Der skrur han på gamle engelske sportsbiler, Triumf. Hele familien er litt bilgal, en autofil gjeng. Han påstår at rundt 20 biler har vært innom Men det blir ikke bare bil. Bedriften her på Gjøvik bruker mye penger på bedriftsidrettslaget og mange syklet Fredagsbirken i år. Det nærmer seg slutten på samtalen. Det skal tas bilder ut blant stål og krom. Et siste forsøk på å få noen gode råd med tilbake til Addisco. Noe må det vel være å sette fingeren på. Nei, sier han igjen, jeg syns studieopplegget er suverent og FLT et topp fagforbund. Enkelt sagt: Hadde jeg vært misfornøy med FLT hadde jeg meldt meg ut. Det har jeg altså ikke gjort. 4 5
Entusiaster fra Narvik Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Tre av de ordinært ansatte i Smia Vekst AS i Narvik er i gang med studier i regi av Addisco. De er fulle av lovord om tilbudet DET ER EN ENTUSIASTISK gjeng som møter Ledelse og Teknikk i Narvik. Ørnulf jenssen, daglig leder, Lisbeth Hansen, avdelingsleder og Ali Arabinare, tilrettelegger og IT-ansvarlig, har alle tre oppdaget studentlivets gleder og det i voksen alder: Det er jo så gøy å studere, kommer det fra Lisbeth. Vi kan relatere studiene direkte til den praksisen vi har, det er en stor fordel. Vi har arbeidserfaring og kan bruke eksempler fra egen arbeidsplass. Det er jo et helt unikt tilbud forbundet har, jeg tror ikke det fins maken. Tenke seg til at det er mulig å ta studiepoeng for alle i forbundet, uansett hvor du bor i landet. Attpåtil er det gratis for FLTmedlemmer med tariffavtale. Vi har direkte utbytte av studiene på arbeidsplassen her og nå, påpeker Ørnulf. Studiene gjør også at vi ser på oss selv gjennom nye øyne, vi ser oss selv utenfra, og det kan jo noen ganger være bra. TILBUDET Hvordan kom dere på ideen med å bli studenter i voksen alder? Ali bryter inn: Jeg så egentlig etter en mulighet til å videreutdanne meg innenfor IKT-faget. Så kom jeg over hjemmesidene til Addisco det var sikkert litt tilfeldig og der så jeg jo at det var mange muligheter. Vi prøvde først å komme inn på Personalpsykologi, men det var fullt den gangen. Så ble det økonomi i stedet. Det hele startet allerede i 2005. Den gangen var de fire stykker om studiene. Men en har foreløpig falt fra, men de regner med at han kommer inn i folden igjen med de første. Men Ørnulf, Lisbeth og Ali holder sammen og er fornøyde med det. Det er klart det er en fordel med å være flere o på en arbeidsplass som studerer det samme. Vi kan sammen diskutere studieoppgavene på jobben. Vi har endatil skrevet noen av oppgavene sammen og fått aksept for det. En oppfordring fra oss: Gå flere sammen fra arbeidsplassen og kast dere ut i det, sier Lisbeth. INDUSTRIFOKUS Ingenting dere er misfornøyde med? De vil helst ikke bruke ordet misfornøyd, til det er entusiasmen for stor. Men det kommer et lite spark, eller forsøk på korrigering: Mye av studiene er vel lagt opp ut fra at det er mennesker i industrien som skal ha nytte av dem. Mye eksempler er tatt fra industrien. Vi er jo en vekstbedrift, en attføringsbedrift og det burde kanskje være mulig å lage kurs mer direkte rettt mot oss. Mer sosialfaglig innrettet. Det burde jo være et marked her, FLT har jo mange medlemmer i denne sektoren. Mange har kompetanse innenfor praktiske fag, det er nødvendig og fornuftig i denne bransjen, men ikke alle har noen erfaring innenfor attføring, uttaler Lisbeth. Så legger Ørnulf til: Men det er klart at både arbeidspsykologi og personalpsykologi er emner som hjelper oss direkte. Det gjelder sikkert mange andre også. Det er jo stadig omstillinger i arbeidslivet. EN BARRIERE Ali kom til Norge fra Iran i 1986. Han legger ikke skjul på at språket er en barriere. Uansett hvor god du er i norsk, det er et handikap ikke å ha norsk som opprinnelig morsmål. I tillegg har jeg lette skrive- og lesevansker. Men det skal ikke hindre deg, og jeg har klart å komme gjennom dette. Så jeg anbefaler alle med utenlandsk bakgrunn å melde seg på. Studiene i regi av Addisco er ikke vanlig klasseromsundervisning og det passer meg bra. Arbeidserfaring gjør alt mye lettere. Og samlingene i Bergen? De er strålende, sier de tre, nærmest i kor. Vi er blitt forelsket i Bergen. ENTUSIASME Både Ali, Lisbeth og Ørnulf snakker om å gå videre, muligens ta en master. Det er en positiv drive over gjengen. Det henger kanskje sammen med jobben de har. Det er noe spesielt med vekstbedrifter. Både de som er på varig tilrettelagt arbeid (VTA) eller har arbeidstrening lyser av glede. Det smitter over på de ordinært ansatte. Eller kanskje er det omvendt? Det spiller ingen rolle. En rundtur i lokalene forteller akkurat det. Om stolte medarbeidere. Om viktigheten av bedriften. Et av produktene er å kappe, kløyve og pakke ned ved. Det blir som kjent kaldt i Nord-Norge om vinteren og etterspørselen etter tørr ed er stor. Husk å få med at vi er en bedrift, vi produserer saker og ting, Smia Vekst er ikke et dagsenter, påpeker Lisbeth. Det er klart det jobber en del her som har sosiale problemer, vår jobb er å få dette til å fungere likevel. VEKST I NARVIK Smia Vekst AS er heleid av attføringsbedriften Agenda AS. Smia Vekst AS er tiltaksarrangør for VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid) og APS (Arbeidspraksis). Smia Vekst AS ble etablert den 25.08.1992 som et arbeidssamvirke. 10 ordinært ansatte og rundt 60 personer har sitt daglige virke her. Agenda AS er et aksjeselskap eid av Narvik kommune, Nordland Fylke og Sparebanken Narvik. Selskapet ble etablert i 1972 under navnet Ofotprodukter og i 2002 endret til Agenda. Totalt har bedriften ca. 160 personer i sitt daglige virke, herav ca. 25 personer som er ordinært ansatt. 6 7
Snart 100 år med bølgepapp er med, at vi har alle opplysningene vi trenger for å lage akkurat den esken. Alle forandringer i artiklene, og dem er det mange tusen av, går via meg. Mye kundebesøk Men en stund før Kristin tar hånd om eskene, er det selger Svenn Raknes (47) som er det første leddet mot kunden. Fra 1988 til 2007 var det Svenns ansvar å tegne og lage prøveesker. Da titulerte han seg konstruktør. Nå er det salg det dreier seg om, noe som innebærer mye kundebesøk. - I alt jobber jeg i forhold til 40 50 kunder, fem av dem er store som for eksempel Mills, Arcus og Joh. Johanson Kaffe AS. Et par dager i uka er jeg ute av huset for å følge opp kundene. Jeg ser på reklamasjoner og nye produkter som trenger emballasje. Hovedoppgaven min er å få ting til å fungere ute hos kunden. Den ballasten jeg fikk som konstruktør er veldig nyttig i den jobben jeg gjør nå. Jeg kjenner godt produktene, maskinene ja, jeg veit hva jeg selger. Vi klarer å lage det meste kundene vil ha, men det hender at kostnadene blir for høye hvis kundene har litt for høye ønsker. Da ender det ofte med et kompromiss, vi må få dem ned på jorda. Men i utgangspunktet sier vi ikke nei og vi får til det meste. De store kundene vet ofte hva som er mulig å få til. Vanligvis tar det to til fire uker å få lagd en prototype. En pappeske er ikke bare en pappeske. Det kreves masse planlegging, masse mennesker og ofte masse tid for å utvikle det optimale produkt. Det vet de ansatte ved Peterson Emballasje i Sarpsborg mye om. Der har de jobbet med bølgepapp i snart hundre år. Hvor mange av oss tenker over hvor mye arbeid som ligger bak pappeska som vi slengte i søpla i går? Neppe så mange. Undertegnede er én av dem. Men når man har tatt runden hos Peterson Emballasje i Sarpsborg, har man blitt noen hakk klokere. Så neste gang jeg slenger pappeska i søpla, så skal jeg ta en nærmere titt på den. Det er et løfte. Forvalter artiklene - Se på denne. Den ligger det mye arbeid bak, sier Kristin Johannesen (47) og viser meg det nyeste nye hos Peterson. Det er en forseggjort kartong med flotte malerier, fire fargers trykk og sirlig håndskrift utenpå. Snart Tekst og foto: TERJE HANSTEEN står den i hyllene og frister. Kristin som har tittelen artikkelforvalter forklarer at det normalt ikke er gjort i en håndvending å lage en fin kartong. Hun burde vite hva hun snakker om etter 22 år i bedriften. De sju første årene jobbet hun med fakturaer, deretter ble det hennes ansvar å sørge for at alle artiklene (les pappeskene) er riktige. - Min jobb er å verifisere ordrene vi får, sjekke at alt er med, at vi får riktig trykk, riktig antall riller, at verktøyet Flere ledd Designeren Egil Kristiansen (55), selve veteranen med 40 års fartstid i firmaet, tar over etter Svenn. Hos Peterson Emballasje har de nemlig sitt eget lille reklamebyrå. -Her har vi Mac er og alle programmene vi trenger for å gjøre repro og bildebehandling. Min jobb innebærer også mye kundekontakt fra kontoret her. Vi er i tett dialog både med selgerne våre, kundene og selve produksjonen. Det tar alt fra et par timer til et halvt år å komme fram til et endelig resultat. Noen kunder har hastverk og sitter her og venter og da kan vi levere fort, forteller Egil. Når han er ferdig med den jobben han skal gjøre, er det Bjørn Holmen (60) som tar over. - Når Egil er ferdig med sin del, er produksjonsordren klar. Jeg får den opp på min arbeidsliste og så er det mitt ansvar å skaffe verktøyet som trengs. Enten lager vi det selv, eller vi bestiller det ute. Gjør vi det selv, er det jeg som tar reproen. Skal det derimot gjøres eksternt, sender jeg bare over en fil. Mitt ansvar er også å fakturere kundene for verktøyene. Jeg er i tett dialog med Egil og har også daglige møter med produksjonen. Klubblederen for de 22 organiserte i FLT, Terje Ølmheim, har tittelen fargeansvarlig. - Jeg blander farger til alle eskene som skal ha farger. Jeg tar også fargeprøver til kundene. Også jeg har mye dialog med selgerne og med Egil og Bjørn, sier Terje. Lik de andre har han også gått gradene hos Peterson. -Jeg startet på bølgemaskinen i 1987, så ble jeg maskinfører i Skjeberg, før jeg kom tilbake hit og ble maskinfører her. Deretter ble jeg arbeidsleder for rundt 50 personer. Da han som var fargeansvarlig skulle gå av, tok jeg over jobben hans for seks måneder siden. Jeg har jobbet skift i alle år, nå jobber jeg bare på dagen. Outsourcing Peterson Emballasje har vært gjennom flere runder med nedbemanning og økonomien var senest i fjor svært anstrengt. Men nå har ting rettet seg, sier de ansatte som mener at media har blåst opp ting. - Det var aldri noen frykt for konkurs, selv om vi slet i flere år. Det er bedriften i Moss som har slitt mest. Vi refinansierte lånene og nå skjer det positive ting i Sarpsborg. Rundt 50 100 millioner kroner har blitt investert de siste årene og i dag er vi blant de mest moderne emballasjebedriftene i Norden. Vi har hele 45 prosent av markedet og skulle det gå dårlig ville nok selskapet ha blitt solgt, sier Egil, Bjørn og Terje som alle sier at de har hatt trygge arbeidsplasser i alle de årene de har vært i bedriften. Men til tider har også de kjent på utryggheten og sykefraværet har vært høyt, innrømmer de. Mye utskifting i ledelsen har også skapt usikkerhet. Men veien til beslutningstakerne har blitt kortere og her har fagforeningene engasjert seg for å kunne ha med en finger i spillet. Fagforeningene mener også at ledelsen heller ikke ser nytten av å beholde kompetansen på huset og setter ut jobber, noe de ikke er fornøyd med. Terje berømmer samarbeidet mellom klubbene på huset. FLT klubben som han selv leder har flere månedlige møter og han ser ikke bort fra at de kan rekruttere fem-seks personer til. Han lover at de jobber med saken. Fakta om bølgepapp Bølgepapp er verdens mest anvendte transportemballasjemateriale. Brukes til transport- og eksponeringsemballasje for alt fra møbler, bildeler og hvitevarer, til medisiner og næringsmidler. Bølgepapp ble produsert første gang i 1856 som fór i hatter. Allerede i 1871 ble bølgepapp tatt i bruk som transportemballasje for bl.a. flasker. I Norge bruker vi ca.190.000 tonn bølgepapp hvert år, hvorav ca. 80.000 tonn kommer fra importerte varer. Bølgepapp er 100% gjenvinnbart, og i 2000 ble ca. 90% av all brukt bølgepapp i det norske markedet samlet inn og gjenvunnet. Råvarene som benyttes i den norske produksjonen av papir til bølgepapp er trevirke, en fornybar ressurs, samt en betydelig innblanding av returpapir. Ca. 10% av alt papir som produseres i Norge går til produksjon av bølgepapp. Peterson Emballasje er en del av Petersongruppen med hovedkontor i Moss. (Kilde: Peterson) 8 9
Fort gjort å bli fattig Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: BENTE BJERCKE Arbeid eller brød. Fikk du ikke arbeid, skulle du i alle fall ha rett til brød. Arbeidsløse og uføre må ha rett til å bli forsørget av staten. Parolen er gammel, men NAV- og pensjonsreformene har aktualisert den igjen. Igjen er det din egen skyld om du ikke finner du arbeid. Grådige lønnstakerne som ikke vil jobbe, skal få merke at det ikke bare er å ta ut uføretrygd i tide og utide. Det skal settes grenser mellom latsabbene og unnasluntrerne, og oss skikkelige folk (som sitter på Stortinget, i regjeringen og sånn). Mure igjen smutthull Uføretrygden blir revidert. I årets statsbudsjett fikk eldre arbeidstakere som mister jobben varsel om at tidligere rettigheter til å beholde dagpengene til du fyller 67 kan forsvinne. På Trondheimskonferansen for to år siden fortalte Ebba Wergeland om en kvinne som ble arbeidsløs etter fyllte 60. Hun opplevde nye NAVs krav til arbeidsløse om oppmøte, kurs, 15 søknader per uke og stadig kontrollert «aktivitet» som en form for åpen soning. Nå er det tverrpolitisk enighet i handling om at arbeidsledige må piskes til å søke arbeid, også om tilbudet ikke finnes. Wergeland ser at utviklingen er global. Er det litt mindre rå kapitalisme i Norge enn andre steder? Dominerende, politisk trend går likevel som en blå tråd fra 17- og 1800-tallet til i dag. Wergeland legger ikke skylda på dem som arbeider på NAVkontorene, men på de politiske føringene som gjør det vanskelig å gi «rett ytelse». Politikernes hovedbudskap at at ingen skal klare å sluntre unna. Nå offentliggjør NAV bare tall for misbruk, og ingen politikere spør lenger etter tall for underforbruk av trygdene. Helomvending Wergeland ser en full snuoperasjon fra dugnads- og samholds-norge som vokste fram etter de harde 30-åra, tysk okkupasjon på 40-tallet, gjenreisningen på 50- og 60-tallet: Arbeid som rettighet. Velferd også til uføre og arbeidsløse som en samfunnsforpliktelse. Velferdsamfunnet bygges ut. Lov om alderspensjon i 1936 er begynnelsen. Lov om folketrygd (1967) og Arbeidsmiljøloven (1976), Det fleste som vet, vet det av med trygge ansettelser og smertelig erfaring: Etter et år på vern mot oppsigelse under sykdom som mål, er topppunktet. Så snur det. sykemelding glefser fattigdommen etter hælene dine, om du ikke har Høyre- og Kr.f-politikerne dengang forsvarte folketrygd og sykelønnsreform oppsparte midler. Få sjekker hvilke pensjonsrettigheter som nødvendige og rettferdige i et demokratisk de har før det er for sent. De er det samfunn. Nå sier både de bra at noen, som Ebba Wergeland, og de øvrige partiene på Stortinget at det er for godt har satt seg inn i sakene. Og går på til å forbli sant, og trolig barrikadene mot «pensjonsranet». blir misbrukt. Arbeidstakerne har blitt «de andre». Med NAV-reformen og pensjonsreformene skjer det en helomvending i arbeids- og sosialpolitikken. Embede gir forstand? Jeg har tenkt mye, men finner ikke ut av det. Forsto arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen hva han sa da han krevde at sosialhjelpsklientene måtte lære å stå opp om morran? Visste sosialministeren og stortingsfolkene som foreslo at de som sleit tungt med økte strømpriser kunne få hjelp på sosialkontoret, hva sosialkontoret kunne kreve for å gi hjelp? Selg bilen, bruk sparepengene, før du får ikke en krone. Hvor mange som uttaler seg skråsikkert om arbeidslivet og arbeidsgivers rettigheter fra Stortingets talerstol har prøvd på ordentlig selv å være underordnet i et arbeidsforhold? Hva vet de egentlig?, spør hun. Det er ikke videre typisk at Ebba Wergeland forteller om seg selv og hva hun ikke finner ut av. Da bruker hun lengre tid på svarene, men svarer ærlig når spørsmålene er stilt. Så Hvor lenge skal hun stå i full jobb? Ja, det er noen år siden hun fyllte 60. Midtveis i 60-årene kan de fleste vise for seg diagnoser som begrunnelse for hvorfor de ikke kan fortsette i arbeidslivet, om de mister jobben. For egen del tjener hun så godt, og har så store, faglige utfordringer, at hun velger å fortsette så lenge det går. Hun sitter nokså trygt med solid faglig tyngde i Arbeidstilsynet, og arbeidsgiver tilrettelegger for henne, men likevel: Da Direktoratet for arbeidstilsynet ble flyttet til Trondheim, kunne jeg havnet i ledighetskøen. Kan hende utdannelsen min hadde reddet meg, men i min alder ville jeg neppe vært den første søkeren de hadde kalt inn til intervju, sier hun. Så lyser hun opp: Statsekretær Jan-Erik Støstad innrømmet i en diskusjon at det kunne ha noe med helsa å gjøre når så mange i 60-årene ikke orker mer. Han er regjeringens fremste pensjonsbyråkrat. Jeg tror det må ha vært bestefarens hans som var med på å innføre den første, offentlige alderspensjonen. Hvis han nå skjønner at helsa har sitt å si, og at «valget» om å slutte i arbeid ikke er så frivillig, forstår han vel omsider at pensjonsreformen vil ramme dem som må gå av med tungt arbeid og dårlig helse. At den vil belønne dem som har lette jobber og god helse. At den vil ta fra dem som har minst og gi til dem som har mest. Kanskje han skjønner det nå? Folk, også i overklassen, kan endre seg. Stiller opp Uføretrygdede har ikke noe valg. Om arbeidsgiver legger tilrette, kan ansatte som blir uføre kanskje få bedre tilpasset arbeid. Trusselen om pisken er likevel til stede. Når «NOU 2007:4 Ny uførestnad og ny alderspensjon» males videre i den politiske kverna blir den eltet om til en ny, revidert uføretrygd tilsatt levealderjustering. «Aksjon forsvar dagens uføretrygd» tar opp stafettpinnen etter aksjonene mot reform av AFP og offentlige pensjoner. På en konferanse 11. oktober konfronterte Ebba Wergeland de politiske partiene med konsekvensene av en pensjonsreformen, med dobbel salve. Som arbeidsmedisiner, men også som fagorganisert. Faktisk er hun dobbelt medlem, både i Legeforeningen og i NTL. NTL var de eneste som støttet meg da jeg for snart tretti år siden var i konflikt med arbeidsgiver. Medlemsskapet i Legeforeningen gir andre, mer faglig orienterte nyttegevinster, sier hun. Som arbeidsmedisiner har hun markert seg med begreper som Wergelands pølse (klemmer du et sted, tyter det ut et annet sted) og sykenærvær (Andelen som går på jobb når de er syke er omtrent like stor som andelen som holder seg hjemme. De som har høyt sykefravær har også ofte høyt sykenærvær.) Det der med sykenærvær er ikke mitt uttrykk egentlig, men kanskje var jeg først til å ta begrepet i bruk på norsk, sier hun. Språkelig stringens er med i bagasjen:«inkluderende arbeidsliv krever flere, ikke færre, sykemeldinger» er en utfordrende formulering mot politisk korrekt nytale. Og New Deal-økonomen og Harwardprofessoren John Kenneth Galbraith fikk kommentere pensjonsreformen: «Det er en merkelig idé at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere». Aktivist og intellektuell Ebba Wergeland er aktivist. Hun stiller opp med faglig tyngde og politisk teft i pensjonskampanjer, kvinnekamp og for sekstimers dag, i Gaza-demonstrasjoner, for ulykkesforebygging og på valgliste for Rødt. Da Klassekampen ga henne kulturprisen Nesehornet i 2006, framhevet juryen hennes «hellige vrede og kroniske glød». Saken er at det går en ubrutt, rød linje i folkelig engasjement og iver for folkeopplysning fra Henrik til Ebba Wergeland. Verden har blitt mindre, men ikke nødvendigvis bedre. Vi kan si om Ebba som Wikipedia sier om Henrik: «Hun reiser rundt på bygdene, gjerne langt opp i dalene, for å samtale med folk, lære dem opp, hjelpe og komme med verdifulle formaninger. Wergeland er fattigfolks venn». Ebba Wergeland dro «langt opp i dalene» i helseteam til Palestina på 1970- og 1980-tallet. Hun var blant de første som deltok i helseteam for Palestina. Hun er av samme generasjon leger som Mads Gilbert og Erik Fosse. Som dem står hun på så lenge helsa holder. Er glød og vrede til stede fortsatt, også for palestinerne? La oss snakke om det i morgen, sier hun. SpareBank 1 Skadeforsikring informerer: Endring i vilkårene for LOfavør Kollektiv Hjemforsikring Fra 1. januar 2011 vil det bli gjort noen endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Det anbefales at du selv går gjennom de fullstendige vilkårene for å se hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Vilkårene finner du på ditt forbunds nettsider eller på www.lofavor.no. Har du ikke tilgang på internett, får du vilkårene ved å henvende deg til ditt forbund. Innbo og løsøre Den øvre erstatningsgrense for enkeltgjenstander og samlinger økes til 300 000. Fra 1. januar 2011 vil det bli gjort noen endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Det anbefales at du selv går gjennom de fullstendige vilkårene for å se hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Vilkårene finner du på ditt forbunds nettsider eller på www.lofavor.no. Har du ikke tilgang på internett, får du vilkårene ved å henvende deg til ditt forbund. 10 11
UNIs VERDENSKONGRESS NAGASAKI 2010 UNIs TREDJE VERDENSKONGRESS I NAGASAKI ÅPNET MED EN STORSLÅTT SERMONI BASERT PÅ JAPANSKE TRADISJONER OG KULTUR. VALG AV KONGRESSTED VAR IKKE TILFELDIG. MYE AV TEMAET FOR ARRANGEMENTET GIKK PÅ FRED, SAMHOLD OG GLOBALISERING. MED VERDENS 2. ATOMBOMBE BRUKT MOT MENNESKER SOM BAKTEPPE, SATT 2000 DELEGATER FRA 120 LAND OG 500 FAGFOR- ENINGER OG FULGTE FORESTILLINGEN. Den norske delegasjonen fra FLT. Fra venstre: Administrasjonssjef Kåre Wickholm, styremedlem Torill Munkvold Aune, (en av de frivillige), forbundsleder Jonny Simmenes informasjonssjef Nina Henriksen, styremedlem Anita Pettersen og 1.nestleder Ulf Madsen. Damene var også delegater på UNIs kvinnekonferanse som ble holdt 6-7 november FLT VAR PÅ UNIs 3. VERDENSKONGRESS UNI Global Union er en internasjonal fagorganisasjon for 20 millioner arbeidere i 900 fagforeninger over hele verden. UNI fremmer internasjonal solidaritet og gir en stemme på internasjonalt nivå for alle sine medlemmer. Tekst og foto: TOR BERGLIE UNI satte sitt pres på hele Nagasaki Generalsekretær i UNI Phillip Jennings UNI har fokus på globale avtaler spesiellt for arbeiderne i multinasjonale selskaper. I globaliseringens tidsalder er dette viktigere enn noen gang. Den globale økonomien er i krise og arbeidere bærer en uforholdsmessig stor del av byrden. Løsningen på denne krisen må inneholde en global sysselsettingsstrategi som skaper bærekraftige godt betalte jobber med forhandlingsrett. UNI jobber med sine medlemsforbund for å sikre at deres organisasjon og forhandlingsrettigheter er i lovs form. I land hvor disse lover ikke finnes, samarbeider de med fagforeningene i kampen for å få dem nedsatt. Hvor disse lovene finnes, arbeider UNI for å sikre at de blir håndhevet. UNI arbeider også i utviklingsland med å bygge fagforeninger der de ikke finnes, og å tilby opplæring og kompetanseheving i organisasjonsarbeid. UNI ble opprettet 1. januar 2000. Joe de Bruyn, den nyvalgte presidenten i UNI og leder av australske union SDA 12 13