FOU-STRATEGI FOR HEDMARK OG OPPLAND - OPPBYGGING OG ORGANISERING AV FELLES REGIONALT FORSKNINGSFOND

Saknr. 9375/08 Ark.nr. X70. Saksbehandler: Espen Køhn FOU-STRATEGI FOR HEDMARK OG OPPLAND - OPPBYGGING OG ORGANISERING AV FELLES REGIONALT FORSKNINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkestinget i Hedmark vedtar vedlagte felles FoU strategi for Hedmark og Oppland. 2. Fylkestinget i Hedmark gir fylkesrådet fullmakt til å organisere opp regionalt forskningsfond for Hedmark og Oppland med de vurderinger og føringer som ligger til grunn i saken. 3. Dersom nasjonale føringer gir vesentlige endringer for prosess og organisering av regionale forskningsfond (evt gjennom høringsprosessen), kan saken om regionale forskningsfond for Innlandet tas tilbake til FT i Hedmark og Oppland for revidert forslag til vedtak i september 2009. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: FoU strategi for Hedmark og Oppland (ettersendes onsdag 3. juni) Hamar, 29.05.2009 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FOU-STRATEGI FOR HEDMARK OG OPPLAND - OPPBYGGING OG ORGANISERING AV FELLES REGIONALT FORSKNINGSFOND Fylkesrådet mener at regionalt forskningsfond er et sentralt virkemiddel for å øke innovasjonsatferden i Hedmark og Oppland. Analysen som ligger til grunn for FoU strategien viser mange av de utfordringene regionene har på dette området. Det er vesentlig at næringslivet nyttiggjør seg FoU i sitt utviklingsarbeid i den globaliserte kunnskapsøkonomien. I tillegg er det positivt at fondet også kan bidra til å utvikle kompetansen i regionale FoU- miljøer. Fylkesrådet fremhever også styrken at regionale forskningsfond kan brukes i offentlig sektor. Både direkte og indirekte vil dette bidra til et bedre tjenestetilbud og muligheter for innbyggerne. I FoU strategien er det nedfelt fire spesifikke satsningsområder og retningslinjer for hvordan fondsmidlene skal brukes. Fylkesrådet støtter dette. Fylkesrådet vektlegger også at aktivitetene i regionalt forskningsfond samordnes med andre strategiske satsninger og andre virkemiddel eller program. Ved å kople dette sammen og jobbe mot definerte satsningsområder (basert på utfordringer og fortrinn i regionen) mener fylkesrådet at en bidrar til å utvikle regionen i riktig retning. Ved siden av å samordne virkemidler i programmene bør en også i størst mulig grad samordne administrative og styreressurser. VRI Innlandet og regionalt forskningsfond er et godt eksempel på dette. Foreløpig modell for regionalt forskningsfond tilrår en modell med et vertsfylke som får delegert ansvar for regionalt forskningsfond. Fylkesrådet mener at det vil være hensiktsmessig at vertsfylkerollen skifter mellom Hedmark og Oppland. Periode og evt. skifte av vertsfylket knyttes opp til fylkestingsperioder. Når det gjelder sekretariatsfunksjon mener Fylkesrådet at begge fylkeskommunene vil bidra med nødvendige ressurser slik at en sikrer et kompetent sekretariat.

S A K S U T R E D N I N G: FOU-STRATEGI FOR HEDMARK OG OPPLAND - OPPBYGGING OG ORGANISERING AV FELLES REGIONALT FORSKNINGSFOND Innledning Behovet for en felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland er blitt aktualisert gjennom etableringen av Regionale ForskningsFond (RFF). Disse fondene har sin bakgrunn i forslaget til forvaltningsreform, jf. St.meld.nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional fremtid? og tilhørende innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Innst. S. nr. 166 (2006-2007). På bakgrunn av disse dokumentene rettet Kommual- og regionaldepartementet (KRD) sammen med Kunnskapsdepartementet (KD) den 18.juli 2007 en henvendelse til Norges Forskningsråd (NFR) hvor de ba om en nærmere utredning av forslag til rammer for organisering og forvaltning av RFF. Utredningen forelå 13.12.2007. Det foreslås her et nytt nasjonalt fond for regional forskning som gir regionale fondsmidler til fordeling gjennom regionale forskningsfond, basert på fondets avkastning. Det ble foreslått en meny av finansieringsordninger i hele verdikjeden fra mobilisering av nye bedrifter og offentlige institusjoner til forskning, via styrking av FoU-aktivitet i bedrifter og offentlige virksomheter og langsiktig kompetanseoppbygging, til muligheter for å løfte frem regionale problemstillinger på den nasjonale forskningsagendaen. Det ble anbefalt at fondene burde gi en årlig fordeling på 300-400 mill. kroner basert på behovet for FoU-prosjektmidler innrettet mot regional utvikling og innovasjon. Det ble forutsatt at etableringen av RFF er en del av opptrappingen av norsk forskningsinnsats, representerer "friske penger" og ikke går på bekostning av øvrige forskningsprioriteringer. Det ble understreket at RFF må ses i sammenheng med andre regionale satsinger som VRI, Arenas og NCE. I oppdragsbrevet av 26.11.08 fra Kunnskapsdepartementet (KD) er følgende overordnede premisser gitt for arbeidet med utformingen av de regionale forskningsfondene: Fondene skal styrke forskning og regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte prosjekter initiert av bedrifter og/eller offentlige virksomheter. Fondene skal bidra til langsiktig grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljø innenfor regionenes prioriterte områder. For å gjennomføre prosessen med oppstart av regionale forskningsfond innenfor gjeldende frister vedtok fylkestingene i Hedmark og Oppland 18. mars 2009 at Hedmark og Oppland ville vil være en naturlig region innenfor ordningen med regionale forskningsfond. Noen av argumentene var: Tett samhandling om felles utviklingsstrategier Samarbeid om VRI-satsing og at det er store synergier i koplingen mellom VRI og det regionale forskningsfondet. Hedmark og Oppland har felles regional representant fra forskningsrådet som er tiltenkt en sentral rolle i det regionale forskningsfondet Høgskolene i de to fylkene samarbeider om å bli ett universitet. Høgskolene vil også være sentrale gjennom forskning og innovasjonssatsning som etableres i det regionale forskningsfondet. Regionale forskningsfond er en del av regionreformen hvor Hedmark og Oppland var i en god prosess for å danne èn region. Med bakgrunn i eksisterende og historisk samarbeid innenfor regionalpolitiske utfordringer,

næringsliv og kompetansebehov og andre programsatsinger, vil regionale forskningsfond være en naturlig forlengelse av dette samarbeidet. Det forventes at Kunnskapsdepartementet godkjenner Hedmark og Oppland som en fondsregion. På fylkestinget 18.mars ble det også vedtatt en fremdriftsplan hvor det bl.a. ble lagt til igangsetting av arbeidet med en felles FoU- strategi for Hedmark og Oppland. FoU-strategien og organisering skal legges fram for fylkestingsvedtak i løpet av juni 2009. Bakgrunnen for behandlingen i juni er at forskningsstrategien må foreligge tidlig høst 2009 for å kunne danne grunnlag for fondsstyrets handlingsprogram for utlysninger fra fondet høsten 2009 og tildelinger fra fondet i 2010. Forslag til opplegg for de regionale FoU-strategiene er bl.a. gitt i notat fra NFR av 02.02.2009. Med så vidt knapp tid til gjennomføring av arbeidet med FoU-strategien i 2009 har de to fylkeskommunene besluttet å gjennomføre arbeidet med FoU-strategien i to trinn: 1. En kort prosess nå i vår for å få på plass en FoU-strategi som gir et tilstrekkelig grunnlag for å etablere og drifte et regionalt forskningsfond fra nyttår. 2. Etter 1-2 års drift kan det så gjennomføres en breiere prosess som grunnlag for å justere og videreutvikle innretningen på fondet. Arbeidet med FoU-strategien har vært koordinert av Driftsutvalget i VRI Innlandet hvor fylkeskommunene, NFRs regionale representant, VRI-ledelsen og Østlandsforskning er representert. Østlandsforskning er spesielt bedt om å utarbeide et enkelt faktaunderlag samt bistå i forankringen av strategiarbeidet mot sentrale aktører. Det har vært en forutsetning at den forenklede FoU-strategi baseres på en samordning av gjeldende satsinger og strategier i Hedmark og Oppland. I arbeidet med FoU-strategien har fylkeskommunene involvert et utvalg av aktører fra regionens FoUmiljø og fra FoU-brukere i næringsliv og offentlig sektor: Forskningsmiljøene: Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark, Østlandsforskning, Bioforsk, Norsk institutt for Naturforskning og SINTEF Raufoss. Næringslivet: Partene i arbeidslivet (ved NHO og LO). De 6 satsningsområdene industri (lettmetall, tre, og mat), bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur og opplevelse og informasjonssikkerhet (representert ved arena/nce-prosjekter). Offentlig sektor Sykehuset Innlandet, Statens Vegvesen, NAV, Fylkesmennene, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og KS (på vegne av kommunene). Disse aktørene var alle representert på et møte på Honne 21.april 2009. På møtet presenterte representanter fra fylkeskommunene, NFR og ØF en del bakgrunnsinformasjon om RFF og FoUstrategien. Deretter ble deltakerne inndelt i tre grupper: a) Høgskoler og FoU-institutter, b) Næringsliv/klynger og c) Offentlig sektor (offentlige FoU-brukere). I hver av gruppene møtte en representant fra fylkeskommunene og en sekretær fra Østlandsforskning. Deltakerne var i forhånd bedt om å tenke igjennom et sett spørsmål som ble drøftet i gruppene og oppsummert i egne referater som ble sendt på høring blant deltakerne i etterkant. Denne oppsummeringen er en del av underlaget for FoU-strategien. Utformingen av selve FoU-strategien for Hedmark og Oppland bygger på strategiske styringsdokumenter som Fylkesplan (med regionale utviklings- eller handlingsprogram) og FoU-

strategien for Oppland fra desember 2006. Omstilling og utviklingsutfordringene i Hedmark Behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet i Innlandet er økende som følge av globalisering og relativ stor andel av sysselsettingen i næringer som viser en nedadgående sysselsettingsutvikling. Dersom regionenes næringsliv skal kunne overleve i fremtiden, må det være i stand til å utvikle og tilegne seg ny kunnskap. En sterk satsing på FoU med fokus på relevans og kommersialisering i forhold til næringslivets utfordringer og muligheter regionalt og lokalt må derfor prioriteres høyt for å styrke omstillings- og nyskapingsevnen i ulike sektorer. Forskning gir ny kunnskap og kompetanse, som igjen gir grunnlag for nye produkter, tjenester og prosesser med høyt kunnskapsinnhold. Dette er med og øker konkurransekraften og gir bidrag til etablering av kompetansearbeidsplasser. Fylkeskommunen har en sentral rolle å spille som koordinator og aktør i det regionale utviklingsarbeidet. Etableringen av kompetanse- og utviklingsfondet (KoU-fondet) med tanke på etableringen av Innlandsuniversitetet er et viktig bidrag i så måte, men det trengs betydelig innsats på flere andre områder for å øke innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet i Innlandet. I denne sammenheng er det gledelig å se at Forskningsrådet sentralt nå jobber med å tilpasse sine programmer mer i samsvar med hva som er regionale behov og muligheter innen ulike FoU-områder. I dette arbeidet må det søkes utviklet en tett samhandling med høgskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik, SINTEF Raufoss, Østlandsforskning i Lillehammer og Hamar; NINA Lillehammer og Bioforsk på Apellsvoll og Løken, for nevne de mest sentrale FoU-miljøene i Innlandet, med tanke på å bidra til en sterk institusjonsutvikling og bygging av en solid kompetansemessig infrastruktur. Innsatsen må m.a.o rettes både mot næringslivet/offentlig sektor og FoU- institusjoner og arbeids- og styringsformer kan utvikles med utgangspunkt i VRI og andre pågående programmer. FoU-strategien har imidlertid ikke som mandat å fordele fondsmidler på de ulike virkemidlene. Synspunkter på dette fremkommet i prosessen rundt strategiarbeidet vil oversendes som innspill til fondsstyret. Sammen med FoU-strategien vil det gi et grunnlag for den jobben fondsstyret skal gjøre med handlingsplaner og utlysninger. Status for forskning i Innlandet Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde 37,4 mrd. kroner i 2007 tilsvarende 7.898 kroner per innbygger. Det ble utført mer enn 34.000 FoU-årsverk i 2007. FoU-arbeid for 17,4 mrd. kroner eller nesten 47 prosent ble utført i næringslivet. Universitetene og høgskolene sto for 11,7 mrd. kroner eller 31 prosent, mens instituttsektoren sto for 8,3 mrd. kroner eller 22 prosent. Det var en sterk økning i FoU-innsatsen fra forrige undersøkelse i 2005 til 2007 på vel 7,7 mrd. kroner. Økningen fordeler seg med 3,7 mrd. kroner i næringslivet, 1,4 mrd. kroner i instituttsektoren og 2,6 mrd. kroner i universitets- og høgskolesektoren.. Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark var i 2007 på 194,5 mill. kroner eller 1.029 kr/innbygger og i Oppland 554,8 mill. kroner eller 3.015 kr/innbygger. Av Norges 34.000 forskerårsverk ble 189 utført i Hedmark og 527 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har nest lavest FoUaktivitet i absoluttverdier (kun "slått" av Finnmark) og lavest regnet per innbygger. Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet. At Oppland har nær tre ganger høyere FoU-aktivitet enn Hedmark målt i kroner og årsverk, skyldes i noen grad at høgskolene i Oppland har noe flere

vitenskapelig ansatte og større FoU-aktivitet enn i Hedmark samtidig som forskingsinstitusjonene i Innlandet har hovedvirksomheten sin i Oppland (Bioforsk, Østlandsforskning, NINA m.fl.). Størst forskjell mellom fylkene er det imidlertid i næringslivets FoU-aktiviteter. Her er det Gjøvikregionen som drar opp. Denne regionen står alene for nær 3/4 av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv og ligger mer enn 50 prosent over landsgjennomsnittet i egenutført FoU per sysselsatt. Alle andre Innlandsregioner ligger her langt under landsgjennomsnittet. Gjøvik plasserer seg på 10. plass blant landets 89 økonomiske regioner mht. omfang av egenutført FoU. Regnet per sysselsatt ligger Gjøvikregionens næringsliv helt oppe på 5. plass nasjonalt, kun passert av regionene Kongsberg, Bærum/Asker, Trondheim og Sogndal/Årdal. Næringslivets FoU-aktivitet har økt i Gjøvik- og Hamarregionen siden 2003, mens de fleste andre Innlandsregioner er uendret eller har hatt tilbakegang. Forskningsaktiviteten i Hedmark er økt med 137 prosent siden 1997, mot 105 prosent nasjonalt og 37 prosent i Oppland. Høgskoleforskningen er økt sterkt i begge fylker de siste 10 år. Instituttsektoren endret seg lite fra 1997-2003, men er doblet siden 2003. Forskningen i næringslivet har hatt svak vekst i Oppland både i forhold til 2003 og 1997. I Hedmark var det vekst rem til 2003, og tilnærmet uendret nivå fra 2003 til 2007. Instituttsektoren kommer til å gå tilbake i Hedmark etter 2007 med flyttingen av Bioforsk virksomhet på Kise og avviklingen av Sæter. Videre ventes det i nyere statistikk et fall i næringsforskningen og tilsvarende økning i instituttforskningen ved at RTIM har gått inn som del av SINTEF. Underlagsmaterialet viser at de 195 mill. kronene det ble forsket for i Hedmark fordelte seg med 81 mill. kroner på næringslivet, 69 mill. kroner på høgskolen og 45 mill. kroner på instituttsektoren. Tilsvarende fordelte de 555 mill. kronene i Oppland seg med 398 mill. kroner på næringsliv, 74 mill. kroner på høgskolene og 83 mill. kroner på instituttene. I tillegg til FoU-institusjonene understrekes det at kunnskapsparkene har en viktig rolle som fasilitator og som drivere av næringsklynger og nettverksbygger mot FoU-miljøer. Næringshager har en rolle som møtearena mellom FoU-miljøer og lokalt næringsliv. Utdanning Av fylkene er det Oslo og Akershus som har høyest andel innbyggere med en universitets- eller høgskoleutdanning, med henholdsvis 38 og 29 prosent. I andre enden av skalaen finner vi Hedmark og Oppland, hvor 19 prosent av innbyggere med en utdanning på dette nivået. Av regionene i Hedmark og Oppland er det bare Lillehammerregionen som ligger over landsgjennomsnittet med 27 prosent. Andelen med høyere utdanning i Hedmark og Oppland økte fra 5 til 8 prosent gjennom 1970-tallet, fra 8 til 11 prosent gjennom 12980-tallet, fra 11 til 16 prosent gjennom 1990-tallet og videre til 19 prosent i 2007. Andelen har hele perioden vært lik i de to fylker. Høgskolene Samlet har høgskolene i Innlandet rundt 10.000 studenter og nær 1.000 ansatte. Mens HiG og HIL har alle avdelinger samlokalisert på hhv. Kallerudområdet vest for Gjøvik og Storhoveområdet nord for Lillehammer er HH sine fire avdelinger spredt over 4 kommuner. En vesentlig del av norsk forskning skjer innen Universitets- og høgskolesektoren ved at vitenskapelig ansatt personale har forskning som en del av sin primærvirksomhet. Stillingsandel avsatt til forskning

varierer normalt i intervallet 25-45 prosent. De nær 1.000 ansatte i høgskolene i Innlandet representerer dermed, selv om ikke alle er ansatte i faglige stillinger, et betydelig antall forskningsårsverk finansiert over høgskolenes statsbevilgninger. I tillegg kommer noe eksternt finansiert forskning ved høgskolene. Samlet har f.eks. høgskolene i Hedmark og Oppland i 2009 totalt 10.769 studenter, tilsvarende 8.716 heltidsekvivalenter, hvorav 7.929 var egenfinansierte. PhD-utdanning forutsetter tilstrekkelig rekruttering av studenter fra masterprogrammer, høy kompetanse i fagstaben med flere professorer og førstestillinger, dokumentert forskningsinnsats og en nasjonal anerkjennelse av fagmiljøet. De ulike PhD-satsingene i PIU er evaluert og valgt ut ifra slike kriterier og gir dermed et bilde på hvor høgskolene i Innlandet har sine fremste forskermiljø med meritterte og aktive forskerne. Dette gjelder: Informasjonssikkerhet (HiG) Kultur- og fagdidaktikk (HH) Anvendt økologi (HH) Barn og unges kompetanseutvikling, tidl. Mediert oppvekst (HiL) Innovasjonsstudier, tidl. Innovativ forvaltning (HiL) Visuell kommunikasjon (HiL/HiG/HH) Instituttene Norge har en stor instituttsektor og som det fremgikk foran sto sektoren i for 8,3 mrd. kroner eller 22 prosent av all utført FoU i Norge i 2007. I Hedmark sto instituttsektoren for 44,5 mill. kroner og i Oppland 82,9 mill. kroner. Hvilke er så disse instituttene og hvor ligger de. Norges Forskningsråd har et overordnet ansvar for instituttsektoren og yter basisbevilgning til 14 teknisk-industrielle institutter, hvorav SINTEF er representert i Innlandet gjennom det tidligere RTIM, 11 av totalt 14 primærnæringsinstitutter, hvorav BioForsk finnes i Innlandet, 8 miljøinstitutter, hvorav NINA og NIVA er representert i Innlandet og 21 av totalt 28 samfunnsvitenskapelige institutter, hvorav Østlandsforskning er representert i Innlandet

Næringslivet Som nevnt står Gjøvikregionen for 3/4 av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv. Sentralt her står industribedriftene på Raufoss, kanskje spesielt Nammo, Hydro Aluminium Structures, Plastal, Kongsberg Automotive og Raufoss Technology. Sentral er også FoU-institusjonen SINEF (tidligere /RTIM) som igjen bygger på den tidligere forsknings- og utviklingsavdelingen i Raufoss ASA og eies av SINTEF, SIVA og industrien. Av andre industribedrifter med mye egen forskning nevnes i ØFnotat 05/2006 flere av aktørene i bioteknologiklynga i Hamarregionen, først og fremst Graminor, Geno og Norsvin og Rescon Mapei i Nord-Odal. I tillegg skjer det mye utviklingsarbeid blant aktører i informasjonssikkerhetsnettverket Bluelight og i IKT-bransjen for øvrig. Offentlig sektor Rundt Bluelight finnes også offentlige aktører med FoU-virksomhet som Forsvaret og Norsk Tipping, samtidig som det i varierende grad finnes vitenskapelig tilsatte og forskning både i Sykehuset Innlandet, ved SSBs avdelinger i Kongsvinger, ved Statsarkivet i Hamar og ved museene i Innlandet. Satsningsområder i FoU-strategi for Hedmark og Oppland Prosessen har understreket at noen av hovedmålene med selve RFF må være å øke mulighetene for gjennomslag i nasjonale og internasjonale FoU-programmer (de 219 mill. kronene til RFF nasjonalt utgjør kun 1,2 prosent av offentlige forskningsmidler, dvs. de "store pengene" ligger i de nasjonale programmene) å styrke samhandlingen mellom FoU-miljøene, herunder kople instituttene opp i mot PIUsatsingene og bedre utnytte "filial-instituttenes" nasjonale kompetanse og nettverk inn i regionale partnerskap å styrke kunnskapsoverføringen mellom FoU-aktører og brukere samt utvikle gode måter å organisere opp FoU-arbeid i nettverk av bedrifter og forskere. (Den relativt svake grunnforskningen i Innlandet og de mange små bedriftene med lavkompetent arbeidskraft kan kreve en annen innretning på FoU-satsingen enn regioner med sterke FoU-miljø og/store store kapitalsterke og kompetanseintensive bedrifter). Strategien skal bygge opp under og forsterke allerede etablerte satsinger i Innlandet og satsingsområdene hentes fra: 1) Innlandet 2010 i Innlandet: Industriutvikling (hovedvekt på lettmetall, næringsmidler og treindustri), Reiselivssatsing, Bioenergisatsing, Bioteknologi, Kultur- og opplevelsesnæringen, Informasjonssikkerhet. Her ligger også en tett kopling til Arena- og NCE-prosjekter i Innlandet og satsingsområder og virkemidler innenfor VRI-Innlandet 2) Prosjekt Innlandsuniversitet, med sine 6 doktorgradsområder og 19 mastergradsområder 3) Særskilte FoU-utfordringer i Innlandet a) Etablere bedre kunnskap om (oversette) nasjonal og internasjonal innovasjonsforsknings overføringsverdi og anvendelse overfor Innlandets næringsliv med små og spredte bedrifter, ofte innenfor naturressursbaserte næringer b) Etablere bedre kunnskap om organisering av tjeneste-/velferdsproduksjon, oppfølging av statlige krav og reformer mv. i de folketallsmessige små, men arealmessig store og svært spredtbebodde kommuner som Innlandet har mye av.

c) Etablere bedre kunnskap om muligheter og utfordringer i fjellområdene bl.a. bruk/vern Landbruket er ikke foreslått som eget satsingsområde, men viktige FoU- utfordringer i landbruket faller naturlig inn under både Innlandet 2010s satsingsområder (næringsmidler, treindustri, bioenergi, bioteknologi, reiseliv), under PIUs satsingsområder og under punkt c over. FoU- strategi for Hedmark og Oppland FoU-arbeidet i Innlandet må ta utgangspunkt i regionale muligheter og fortrinn. Dette bør også ha konsekvenser for organiseringen av FoU og innretningen på virkemidlene. FoU-innsatsen må rettes inn mot de satsingsområdene som har størst potensial for innovasjon og nyskaping. FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland skal frem til 2011 ha en årlig vekst med 10% sammenlignet med 2007 FoU-strategien i Hedmark og Oppland baseres på følgende målområder: 1. Økt satsing på FoU i næringslivet 2. Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland 3. Etablering av Innlandsuniversitet innen 2012 4. Bygge opp under satsingen rundt nasjonale ekspertsentre og andre FoU intensive miljøer i Innlandet 5. Forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet 6. Økt satsing på FoU i offentlig sektor Programportefølje regionalt forskningsfond Noe av formålet med de regionale forskningsfondene er å imøtekomme regionale ulikheter. Dette krever fleksibilitet i innretningen på de ulike geografiske fondene. Det er derfor laget et forslag på en meny av søknadstyper som de ulike fondene kan velge blant. Evaluering og utvikling framover i tid krever en dynamisk modell som kan endres og tilpasses øvrige regionale og nasjonale FoUvirkemidler. Regional kvalifiseringsstøtte for å utvikle FoU-prosjekter som kan kvalifisere til støtte i regionale forskningsfond, eller andre ordninger Regionale bedriftsprosjekter for å styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor fondets prioriterte områder Regionale offentlige prosjekter som skal utløse og styrke FoU-aktiviteten i offentlige virksomheter innenfor fondets prioriterte satsingsområder Regionale forskerprosjekter som skal bidra til ny kunnskap om relevante problemstillinger for det aktuelle regionale forskningsfondet Regionale institusjonsprosjekter med formål å styrke et forskningsmiljø innenfor regionalt prioriterte områder Regionale problemstillinger i nasjonale program der midler kanaliseres til nasjonale program med det formål å løfte fram problemstillinger av regional relevans på den nasjonale forskningsagendaen

Organisering av regionale forskningsfond På bakgrunn av statsbudsjettbehandlingen sendte KD i samarbeid med KRD den 26.november 2008 ut et brev til alle landets fylkeskommuner foruten Oslo kommune og NFR. Her legges det frem en fremdrift som skal sikre at fondene skal være operative i 2010 og prosjekter finansiert av ordningen igangsatt tidlig i 2010. Konkret ble fylkeskommunene bedt om å utrede forslag til innretning, styring og administrasjon. Dette arbeidet er organisert innenfor en Utredningsgruppe bestående av representanter for fylkeskommunene, KS og NFR. Utredningsgruppen avga en foreløpig rapport 17. april og skal sluttrapportere sitt arbeid innen 1.juni 2009. Nedenfor presenteres forslaget til organisering og rollefordeling vedr.regionale forskningsfond. Styringsmodell Det er Kunnskapsdepartementet som er gitt forvaltningsansvaret for de regionale forskningsfondene, og som har myndighet til å delegere ansvaret videre. Dette innebærer at det må avklares hvem som skal gis myndighet over de regionale fondene, hvordan juridiske hensyn skal ivaretas og hvordan pengestrømmene skal være. Kunnskapsdepartementet har i denne forbindelse vurdert fire ulike modeller: 1) Forskningsrådsmodellen: En modell hvor fondsstyrene fungerer innenfor rammene av Norges forskningsråd, og vil være å betrakte som en spesiell type programstyrer. Fondsstyrene vil altså være en del av Forskningsrådet, juridisk sett. 2) Organmodellen: En modell hvor KD oppretter fondsstyrene som frittstående styrer, dvs. som egne statlige organer. Her vil KD delegere sin myndighet til de nye organene som er sammensatt etter egne regler. 3) Aksjeselskapsmodellen: En modell hvor hvert regionalt forskningsfond opprettes som et eget aksjeselskap. Dette åpner for et delt eierskap mellom deltakerfylkene og staten. Her vil KD delegere sin myndighet til aksjeselskapene og aksjonæravtaler vil regulere forvaltningen av fondene. 4) Avtalemodellen: En modell hvor KD delegerer myndighet til fylkeskommunene som deretter løser disse oppgavene i fellesskap. Fondsstyret vil være et fylkeskommunalt organ. Utredningsutvalget er entydig i sin vurdering av at pengene til regionale forskningsfond bør tildeles direkte til fylkeskommunene og forvaltes etter en avtalemodell. Denne modellen framstår som mest i tråd med intensjonene i forvaltningsreformen om overføring av myndighet til fylkeskommunene, og gir samtidig mulighet for god koordinering med nasjonal forskningspolitikk. Samtidig vil en slik løsning gjøre det lettere å kombinere andre regionale midler med fondene, slik at omfang og virkning av de regionale forskningsfondene kan forsterkes. Nærmere om avtalemodellen I denne modellen delegerer KD myndighet og sender penger til regionale forskningsfond til fylkeskommunene som deretter løser disse oppgavene i fellesskap gjennom et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28. Vertskommunesamarbeid om et regionalt forskingsfond innebærer at en eller flere fylkeskommuner, heretter kalt deltakerfylker, overfører avgjørelsesmyndighet til en annen fylkeskommune (vertsfylket). Det kan i denne modellen overføres avgjørelsesmyndighet også i prinsipielle saker dersom fylkeskommunene oppnevner en felles folkevalgt nemnd som skal ta disse avgjørelsene ( 28 c). Nemnden skal ha representasjon fra alle deltakerfylkene og alle deltakerfylkene må delegere samme myndighet til nemnden. Nemnden, i dette

tilfellet fondsstyret vil altså være et fylkeskommunalt organ. Ved bruk av avtalemodellen for gjennomføring av frivillige oppgaver basert på statlig delegering, slik som skissert for opprettelsen av regionale forskningsfond, vil det være nødvendig å utarbeide et utførlig avtaleverk som sikrer de statlige forutsetningene for delegering av myndighet og overføring av økonomiske midler. Avtalemodellen vil kreve at fylkeskommunen(e) oppnevner de statlige styrerepresentantene etter innstilling fra staten. (Staten kan ikke delta i et vertskommunesamarbeid slik kommuneloven er formulert. Dersom en ønsker at staten formelt skal oppnevne sine medlemmer i styrene for regionale forskningsfond, vil det kreve en endring i kommuneloven som åpner for at andre enn samarbeidende (fylkes)kommuner kan oppnevne medlemmer til felles folkevalgt nemnd.) Kriteriene for en slik indirekte oppnevning av styremedlemmer vil reguleres av de styrende dokumentene for regionale forskningsfond. Styring og administrasjon av de regionale forskningsfondene Etablering av regionale forskningsfond forutsetter forpliktende interfylkeskommunalt samarbeid og utredningsutvalget foreslår at avtalemodellen, jfr kommuneloven 28, legges til grunn for samarbeidet. Dette vil kreve at: det må foreligge en skriftlig samarbeidsavtale mellom deltakerfylkene det oppnevnes et vertsfylke som forretningsfører for hvert enkelt regionalt forskningsfond deltakerfylkene oppretter et felles styre for regionale fond deltakerfylkene delegerer til fondsstyret myndigheten til å treffe vedtak om utlysning og bevilgning av FoU-prosjekter i tråd med mandat for styret for det regionale forskningsfondet. Vertsfylket vil ha det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskningsfondet, Vertsfylkets oppgaver vil være å motta fondsmidlene fra deltakerfylkene, være kontraktspartner og utbetale midler til FoU-prosjektene som fondsstyret tildeler midler. Vertsfylket skal oppnevne de statlige styremedlemmene etter innstilling fra Forskningsrådet. Til å gjennomføre fondsstyrets vedtak og stå for den daglige driften av fondet etablerer deltakerfylkene et felles fondssekretariat. Sekretariatets arbeid baseres på retningslinjene for regionale forskningsfond og på samarbeidsavtale mellom deltakerfylkene og med Forskningsrådet. Sekretariatet bør bestå av personer fra alle deltakerfylkene, personer fra Forskningsrådet og eventuelle andre virkemiddelaktører på regionalt nivå. Styrets ansvar, oppgaver og sammensetning St.prp. nr 1 (2008-2009) slår fast at de regionale forskningsfondene skal organiseres med et faglig uavhengig styre for hvert fond. Styret skal bestå av representanter oppnevnt av deltakerfylkene og av staten, der deltakerfylkene skal oppnevne leder og flertallet av medlemmene i styret, mens staten skal oppnevne mindretallet. Fondsstyrets hovedoppgave er å ivareta et ansvar for deltakerfylkenes vedtatte FoU-satsinger innenfor de områder som dekkes av fondet, og slik bidra til å realisere relevante deler av deltakerfylkenes FoU-strategier. Fondsstyret er ansvarlig for at det regionale forskningsfondet når de oppsatte mål og gjennomføres på en mest mulig effektiv måte i henhold til de rammer som gjelder og planer som er lagt. Utlysning av FoU-midler vil være styrets viktigste styringsverktøy. Det er styret som, innenfor de rammer som er satt for fondet, definerer hvilke fagområder/tema utlysningen skal omfatte, målgrupper for utlysningen, hvilke søknadstyper som skal brukes, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningen.

Fondsstyret skal utarbeide en overordnet handlingsplan (2-4 års varighet) som rulleres årlig. Handlingsplanen skal prioritere bruken av fondsmidlene mht tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene. Sammensetningen av fondsstyret skal være slik at behovet for relevant bakgrunn, kunnskap, og erfaring ivaretas. Et samlet styre for et regionalt forskningsfond må besitte kompetanse som sikrer at styret kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Deltakerfylkene har stor kunnskap om regionalt næringsliv, regionale innovasjonssystemer og regional utvikling. Denne kompetansen må forventes ivaretatt gjennom deltakerfylkenes representanter i styret. Nødvendig forskningsfaglig og forskningsadministrativ kompetanse i styret er et viktig ansvar for de statlig oppnevnte medlemmene av styret. Uredningsgruppen mener at styrer med færre medlemmer er mer styringsdyktige enn store styrer. Kommuneloven 28 c slår fast at hvert deltakerfylke må være representert med minimum to representanter i styret. Utredningsutvalget foreslår at styrene for regionale forskningsfond skal ha to medlemmer og to varamedlemmer i nummerorden fra hvert deltakerfylke. Kommuneloven hjemler ikke adgang for staten til å direkte oppnevne medlemmer til et styre for regionale forskningsfond. Utredningsutvalget legger til grunn at valgkomiteen etter forslag fra deltakerfylkene og Forskningsrådet skal utforme en felles innstilling til styremedlemmer og varamedlemmer i nummerorden til det regionale forskningsfondet, som alle deltakerfylkene og Forskningsrådet kan stille seg bak. Samarbeidsavtalen mellom deltakerfylkene og Forskningsrådet må slå fast at deltakerfylkene er forpliktet til å oppnevne de styremedlemmer og varamedlemmer som valgkomiteen innstiller og at valgkomiteen også skal foreslå leder og nestleder for fondsstyret. Styret bør ha en oppnevningsperiode på 4 år som faller sammen med valgperioden til fylkestingene. Ved førstegangsoppnevning (fra 2010) vil styreperioden være 2 år. Sekretariat regionalt forskningsfond Til å gjennomføre fondsstyrets vedtak og stå for den daglige driften av fondet etableres et fondssekretariat. Sekretariatets arbeid er underlagt styret og sekretariatet rapporterer til fondsstyret. Fondssekretariatet skal ivareta behovet for profesjonalitet og kvalitet både i administrasjon og kundebetjening i forbindelse med utlysning av forskningsmidler, søknadsbehandling, etablering av prosjektkontrakter og prosjektoppfølging. Sekretariatet skal ha det daglige administrative ansvaret for driften av fondet, tilrettelegge fondsstyrets arbeid og iverksette dets vedtak. Det vil også fungere som fondenes kundeport og må sikre et godt samspill med fondets brukere. Dette innebærer å veilede fondenes brukere om ordninger og FoU-satsinger som er relevante og bidra til å koble kompetansemiljøer med brukere av forskning. Sekretariatets skal: Utarbeide budsjett for fondet og årsrapport samt regelmessig rapportering til styret. I dette ligger også en forsvarlig økonomistyring. Forestå økonomisk og fremdriftsmessig oppfølging av prosjektene, herunder vurdere og godkjenne/underkjenne økonomi- og framdriftsrapporter. Påse at styremøtene og styrets arbeid gjennomføres i henhold til gjeldende mandat, regler og rutiner. Forberede de grunnleggende fondsdokumentene (handlingsplaner og kommunikasjonsplan), innkalle til fondsstyremøter med mer. Være det operative bindeleddet inn mot Forskningsrådet sentralt og sørge for god kontakt og koordinering med det regionale virkemiddelapparatet og faglig tilgrensende aktiviteter i andre regionale forskningsfond og med andre FoU-virkemidler regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Tilrettelegge og iverksette utlysning av forskningsmidler: Skape oppmerksomhet om og interesse for fondet blant aktuelle målgrupper/søkere. Utlysningene skal innrettes slik at de gir grunnlag for utvikling av en balansert prosjektportefølje for realisering av fondets mål. Tilrettelegge og iverksette prosess for søknadsvurdering og seleksjon i tråd med de retningslinjer som gjelder for de ulike søknadstypene og foreslå eksperter til felles ekspertpaneler. Sekretariatet skal ha god innsikt i de forskningsmessige og samfunns- og næringsmessige problemstillinger knyttet til fondets formål og målgruppe. Sekretariatet må samlet være i stand til: Å forstå hvordan forskning virker og kan bidra til innovasjon og regional utvikling slik at man kan ha en løpende dialog med fondenes målgrupper om deres forskningsbehov. Ha oversikt over øvrige virkemidler, initiativ og programmer for forskning, og oversikt over faktisk forskning og forskningskompetanse i Norge for å kunne bidra til en helhetlig bruk av virkemiddelporteføljen. I tillegg er det viktig at sekretariatene kan veilede fondenes kunder om FoU-satsinger som er relevante for den enkelte kunde og bidra til å koble kompetansemiljøer med brukere av forskning. Gjennomføre hensiktsmessige arbeidsprosesser i forskningsfinansiering for å sikre kvalitet og effektivitet i sekretariatets arbeid. Ha god oversikt over regionalt næringsliv og relevante kompetansemiljøer for fondet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ha god innsikt i styreforberedende arbeid som er relevant for fondsstyrets ansvar og oppgaver. Utredningsutvalget forutsetter at Forskningsrådet deltar i alle sekretariatene. Forskningsrådet har erfaring og kompetanse til å ivareta forskningens kvalitet i alle ledd fra utlysning til tildeling av FoU-midler. Forskningsrådets deltakelse bidrar til å sikre mest mulig like kvalitetskrav i alle fondene. I tillegg forutsettes det at Forskningsrådet skal fungere som et bindeledd mot nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer Forskningsrådet skal levere støttetjenester til forvaltningen av det regionale forskningsfondet. Disse tjenestene i form av støtte til utlysning av midler, søknadsmottak, administrasjon av ekspertpaneler og tilgang til relevante IT-systemer beskrives i detalj i Kunnskapsdepartementets retningslinjer for regionale forskningsfond. Forskningsrådet skal bidra med støtte til læringsarenaer og erfaringsutveksling for de regionale forskningsfondene. Fylkesrådets vurdering og konklusjon Fylkesrådet mener at regionalt forskningsfond er et sentralt virkemiddel for å øke innovasjonsatferden i Hedmark og Oppland. Analysen som ligger til grunn for FoU strategien viser mange av de utfordringene regionene har på dette området. Det er vesentlig at næringslivet nyttiggjør seg FoU i sitt utviklingsarbeid i den globaliserte kunnskapsøkonomien. I tillegg er det positivt at fondet også kan bidra til å utvikle kompetansen i regionale FoU- miljøer. Fylkesrådet fremhever også styrken at regionale forskningsfond kan brukes i offentlig sektor. Både direkte og indirekte vil dette bidra til et bedre tjenestetilbud og muligheter for innbyggerne. I FoU strategien er det nedfelt fire spesifikke satsningsområder og retningslinjer for hvordan fondsmidlene skal brukes. Fylkesrådet støtter dette. Fylkesrådet vektlegger også at aktivitetene i regionalt forskningsfond samordnes med andre strategiske satsninger og andre virkemiddel eller program. Ved å kople dette sammen og jobbe mot definerte

satsningsområder (basert på utfordringer og fortrinn i regionen) mener fylkesrådet at en bidrar til å utvikle regionen i riktig retning. Ved siden av å samordne virkemidler i programmene bør en også i størst mulig grad samordne administrative og styreressurser. VRI Innlandet og regionalt forskningsfond er et godt eksempel på dette. Foreløpig modell for regionalt forskningsfond tilrår en modell med et vertsfylke som får delegert ansvar for regionalt forskningsfond. Fylkesrådet mener at det vil være hensiktsmessig at vertsfylkerollen skifter mellom Hedmark og Oppland. Periode og evt. skifte av vertsfylket knyttes opp til fylkestingsperioder. Når det gjelder sekretariatsfunksjon mener Fylkesrådet at begge fylkeskommunene vil bidra med nødvendige ressurser slik at en sikrer et kompetent sekretariat.... Sett inn saksutredningen over denne linja