Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Mer om hvordan Betydningen av det brede folkehelsearbeidet. Alles ansvar men hvordan? Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Hvordan folkehelsefremme Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium karin@samfunnslab.no 46422897 Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere (bla fra UIN og HIB). Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø. Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Mentor: Professor Mary Kellet ved Childrens Research Centre, England. http://www8.open.ac.uk/researchprojects/c hildrens-research-centre/ Barn og Unges Samfunnslaboratorium www.samfunnslab.com Karin Gustavsen 1

EKSPERTKOMMENTATORER Karin Gustavsen 2

Fremme FOLKEEKSPERTKOMMENTAT Noe er det enighet om: Eks. sammenheng mellom røyking og lungekreft Noe er det uenighet om: Eks. hva vi forbinder med det gode liv Noen vil leve til de er 120 år og navigerer etter dette Andre synes det er greit å leve mens de lever Folk er forskjellig og det er ikke bare utenpå! FOLKE - HELSE Karin Gustavsen 3

Folkehelse: Et skjebnefellesskap Din helse påvirker min helse Min helse påvirker din helse Dine valg påvirker min helsehverdag Mine valg påvirker din helsehverdag Folke - Helse Men hvem kan velge å fremme egen helse? Og er det like enkelt for alle å fremme egen helse? Hvorfor fremmer ikke alle egen helse når det samlet fremmer folkets helse? Folk mener ulikt om det «gode liv» Folke - Helse Karin Gustavsen 4

Tor Levin Hofgaard president i Norsk Psykologforening. Publisert: 15.jan. 2013 14:42 Hans stadig gjentatte setning minner betenkelig om den mektiges tendens til å allmenngjøre seg selv og sitt levevis; fordi Støre og hans sosiale klasse trener og spiser sunt, så må da sannelig også andre kunne klare det! Klare å gjøre det riktige! Her overser han at det vi kan definere som «helseatferd», atferd som særlig har konsekvenser for vår helsetilstand, er utviklet og blir opprettholdt i en gitt kulturell og sosial sammenheng. Det frister å minne om sosialmedisiner Per Fugellis advarsel mot gnålet om det individuelle ansvaret for livsstil. «Du blir dannet av måten du danser med flokkene dine på», sier Fugelli. Fra boken «Folkets helse, landets styrke» ( Aina Schiøtz ) Hygiene var et bredt begrep som pekte både mot individ og samfunn. På det individuelle planet handlet det om det ytre så vel som det indre, om det fysiske og det moralske og sammenhengen mellom dem. Det dreide seg ganske enkelt om dannelse, der idealene var de borgerlige normene om «korrekt» livsførsel. Det kunne gjelde manerer ved bordet, måltidets sammensetning, innredningen i hjemmet, en fysisk veltrent kropp og rene kropper i rene hus. Dermed ble hygieneprogrammet et utpreget rasjonalistisk prosjekt knyttet til rett og galt. Og det var et «imperialistisk» prosjekt, der leger ble betraktet som de fremste eksperter på hvordan folk burde og skulle innrette seg. Legene både fikk og tok en ledende stilling i utformingen av ideene og i gjennomføringen av dem, og de hadde rett til å gripe inn i alle stadier menneskenes liv. Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden. Karin Gustavsen 5

Undersøkelsene av skolebarn kunne også gi en pekepinn om hvem som trengte opp følging hjemme. De såkalte lusesøstrene ble sendt rundt og ga foreldrene veiledning om kosthold, rengjøring, bekledning og søvnregime. Søstrene kunne dukke opp hvor som helst og når som helst, og hjemmebesøkene kunne oppleves som belastende. Det var jo åpenbart hva slags familier som hadde behov for «instrukser» Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden I disse årene ble helsepersonell stadig mer opptatt av sammenhengen mellom helse og miljø, sier historiker Aina Schiøtz. Betydningen av boligforhold, ernæring, personlig hygiene, fysisk fostring, arbeidsmiljø og barnas betingelser i hjem og skole var sentrale spørsmål i tiden. Skolen ble nærmest et laboratorium for det sykdomsforebyggende arbeidet. Målsettingen var å endre barnas og gjennom dem også foreldrenes holdninger og vaner for slik å styrke den legemlige og åndelige funksjonsevnen. En annen side ved folkehelseprogram met er dets doble budskap. På en rekke livsområder handlet det både om frihet og kontroll. En mer «hygienisk» livsførsel ga frihet fra sykdom. Bruk av prevensjon tillot et friere seksualliv uten frykt for kjønnssykdommer, uønskede graviditeter og store barneflokker. Dette ga mer fritid, bedre økonomi og frigjøring av barnas vekstpotensialer. Frihetens bakside var kontrollen og disiplinen. Det gjaldt kontroll over ernæringen, barnas vekstbetingelser, foreldrenes håndtering av barna, tidsbruken, boligens utforming, rusmiddelbruken, seksualiteten og over hvem som skulle og burde produsere fram tidens borgere Årene mellom 1910 og 1940 blir gjerne omtalt som den sosialhygieniske periode i den forebyggende medisinens historie. Karin Gustavsen 6

Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller ) Ulike forklaringsmodeller Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter. Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Karin Gustavsen 7

Vi må altså søke å kople flere perspektiver, teorier og forklaringsmodeller. Det er sentralt at vi forstår sammenhengen mellom sosiale strukturer og muligheter for helsefremmende, individuelle valg I motsatt fall står vi i fare får i påføre bestemte grupper av befolkningen skyld, skam og følelse av uverdighet. Krenkelse er sterke krefter og voldsomme påkjenninger for den som rammes. Om grupper i befolkningen ikke opplever seg som en del av fellesskapet, reduseres også fellesskapsfølelsen Samfunn med store inntektsulikheter er samfunn med dårligere folkehelse enn samfunn med høy inntektslikhet. Opplevelse av likhet og fellesskap, påvirker solidaritetsånd og tillitt ( eks. fra Wilkinsons inntektsulikhetsteori) Perspektiver, teorier og forklaringsmodeller Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms. Noen fortellinger fra en hverdag der helsefremmende valg ikke er så enkelt SIMBA Drammen Karin Gustavsen 8

Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også) Fra SIMBA Drammen Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi. En far fra SIMBA Karin Gustavsen 9

Kick off for arbeidet med ny folkehelsestrategi i Telemark Karin Gustavsen 10

Kick off for arbeidet med ny folkehelsestrategi i Telemark Karin Gustavsen 11

Kick off for arbeidet med ny folkehelsestrategi i Telemark Karin Gustavsen 12

Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Karin Gustavsen 13

Sosial ulikhet i helse - Barn Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001). Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Karin Gustavsen 14

Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b). Sosial ulikhet i helse - Barn Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vanker hos barn. http://www.folkehelseforeningen.no/index.php?kat_id=2&art_id=269 Erfaringer fra SIMBA og muligheter for god søvn: Dårlige madrasser, trangboddhet, stuesoving, kalde rom osv.. Sosiale forskjeller og søvn Karin Gustavsen 15

Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. Gir vond oppvekst dårlig helse? Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 32 Karin Gustavsen 16

Hva er statusen for levekårene, blant barn og unge Telemark skiller seg ikke vesentlig fra andre sammenlignbare fylker Særpreg ved Telemark Noe høy fattigdom blant par med barn Høy vedvarende fattigdom i barnefamilier Høy ungdomskriminalitet Store forskjeller innen fylke Lavinntekt/fattigdom Vedvarende lavinntekt/fattigdom Mobbing 33 Prosentandel barn (0-15 år) i husholdninger med vedvarende lavinntekt 2002-2004. EU-60% av medianinntekten. Kilde: SSB Prossentandel barn i hush. med vedvarende lav inntekt 14 12 10 8 6 4 2 0 Tinn 4 Notodden 4,4 6,2 5,7 Siljan Porsgrunn Nome 6,8 Vinje 7 7,1 7,3 Kviteseid Kragerø 7,8 7,5 Skien Bamble 11,5 9,1 8,7 8,2 Bø Seljord Drangedal 34 Sauherad Karin Gustavsen 17

Unge uføretrygdede 1,6 Prosentandel uføretrygdet 18-24 år 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1,0 1,4 0,9 0,7 1,2 0,9 1,2 1,3 1,3 1,3 1,1 0 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 35 Vest-Agder Folkehelsebarometeret for Telemark viser at fylket kommer dårlig ut på indikatorene utdanningsnivå, uføretrygde og psykiske lidelser. Et lyspunkt er at vi har god vannkvalitet som også er viktig for folks helse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er de mest alarmerende forholdene for Telemark: høyere andel med grunnskole som høyeste utdanning høyere andel med lav inntekt påvirkningsfaktor for barnefattigdom høyere antall arbeidsledige høyere antall unge uføretrygdede - er økende (bare 1 av 10 kommer på jobb igjen) høyere andel 5.klassinger på laveste mestringsnivå i lesing høyere andel med psykiske lidelser (angst og depresjon) høyere på pillebruk «Tempen på Telemark» - Utfordringer og utviklingstrekk Karin Gustavsen 18

Sammenheng lav utdanning og høy arbeidsledighet/uføre, fysisk og psykisk helse Foreldrenes utdanningsnivå og inntekt påvirker barns utdanning Påfallende mange innen rus og kriminalitet har lese- og skrivevansker Unge uføre har hatt en vanskelig oppvekst, preget av rus, vold og omsorgssvikt (Agderforskning) Overvekt og fedme øker risikoen for psykiske lidelser og dårlig selvbilde Mange som er utenfor skole og arbeidsliv sliter med psykisk helse og andre livsstilsykdommer Forskning peker i svært mange sammenhenger på oppvekst som det viktigste når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid,, alle vilkår og alle aktører rundt et barns oppvekst foreldre, familie, barnehage, skole, fritid, miljø osv. Noen mulige årsakssammenhenger Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at det fortsatt er flere med psykiske lidelser enn i landet for øvrig. Blant annet finner vi at det i fylket var 153 personer per 1000 innbygger som kontaktet fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer eller lidelser. I landet for øvrig var tilsvarende andel 134 personer per 1000. Nye data hentet fra fastleger og legevakter underbygger dermed det samme mønsteret som andre data har vist tidligere, forteller Geir Møller, som jobber med folkehelsestatistikk fylkeskommune Telemark og psykiske lidelser Karin Gustavsen 19

Sosiale ulikheter i tannhelse Folkehelsearbeid i Telemark: Verdig, enkelt, morsomt Mer om hvordan Karin Gustavsen 20

I en tid der historier, kulturer, verdier, normer, språk og levesett skal innlemmes i Folkehelse ( folkets helse felles helse) er det sentralt med: Felles verdiforståelse Felles område- mål og oppgaveforståelse Felles forståelse Folkehelseplan folkets helseplan min helseplan ( på Altinn ) Alle elever utarbeide sin egen helseplan for seg, sin skole, sin familie, sitt nærmiljø samle inn dette identifisere hva som er essensen = Helseapp Tilsvarende på arbeidsplasser = arbeidshelseapp Folket må involveres på morsomme måter! Ut til folket: I gatene, Telemarksveven, lokalaviser: Få innspill til folkeplan av folket! Hvordan gjøre det litt gøy å fremme egen og andres helse? - rolighetsteorien - Betydningen av det brede folkehelsearbeidet: Noen tips om hvordan! Karin Gustavsen 21

Folkehelsa Telemark sier: Begynn i barnehagen - De utfordringene som framkommer i de nyeste folkehelseprofilene, bekrefter bildet om at den faktor som påvirker samfunnsutviklingen mest fortsatt er psykiske lidelser, sier Anne Karin Andersen, teamleder for folkehelse fylkeskommune. - Psykiske lidelser rammer mange, og i ung alder, er tilbakevendende og fører til langtids sykefravær og ofte arbeidsuførhet. Dette er vår største helseutfordring, sier Andersen. Psykisk lidelser øker på landsbasis og antatt total kostnad for Norge er 60 til 70 milliarder i året i tapt arbeid som følge av frafall skole, økte trygdeutgifter og behandlingskostnader. - Ofte er det mange og sammensatte påvirkningsfaktorer som fører til slike lidelser. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner må disse identifiseres og tas tak i så tidlig som mulig. Nettopp derfor er barnehagen en viktig helsefremmende arena, forteller Anne Karin Andersen Eks. Nordland: Vårres unga vårres framti Fylkesmannen i Nordland har inviterer kommunene i Nordland til felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, skal satsingen hjelpe kommunene til bedre og mer samordnede tjenester. Satsingen Vårres unga - vårres framtid er ment som en hjelp for kommunene til å konkretisere og iverksette FNs barnekonvensjon. Med utgangspunkt i 10 sentrale artikler, ber Fylkesmannen kommuneledelsen om å iverksette en analyse/vurdering av kommunens tilbud til barn og unge. Ved å gjennomgå både omfanget av og kvaliteten på allerede eksisterende tjenester, kan kommunene finne forbedringspunkter, igangsette tiltak og kvalitetssikre tjenestene. ------------------------ Barnekonvensjonen og arbeidsplasser: Tillegg fra 2012 Karin Gustavsen 22

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/201 2/barnebarometeret-kartlegger-barns-miljo-.html?id=676363 Kanskje en idè å raffinere og utvikle denne for Telemark? Barnebarometeret Helsefremmende barnehager og skoler (S) Helsefremmende arbeidsplasser (S, G, I) Helsefremmende eldretilbud Bedring av økonomiske og materielle levekår (S) Morsomme nærområder (S) Artige parker (S) Tilgjengelige naturområder ( herunder strandområder ) (S) Utlån av sykler på arbeidsplassen ( til møter, til/fra jobb etc) (G) ------------ Senior og bruksvennlig: Mange eldre har betydelige ressurser bruk dette! Verdig barndom fremmer helse gjennom hele livsløpet Verdig alderdom er barometeret på vårt samfunnshjertet Strukturelle tiltak, gruppetiltak, individuelle tiltak - noen tips! Karin Gustavsen 23

Tiltaksnivå: Strukturelle tiltak: Storsamfunn, Lokalsamfunn Gruppetiltak Individuelle tiltak Ansvar: Offentlige myndigheter. Hvem og hvordan Arbeidslivet: Privat og offentlig Næringsliv Frivillig sektor Borgeransvaret Om vi skal makte å utvikle borgeransvar, må borgere oppleve seg som en del av fellesskapet, jfr innledningen av foredraget. En mulig struktur Folkehelseplanen = Kunnskaps- og erfaringsbasert og summen av strukturelle- gruppe og individuelle tiltak + fordeling av ansvar ( oppgaver, gjennomføring) + borgermedvirkning og borgeransvar. ( Møllers plan er mer enn Møllers tran ) Karin Gustavsen 24

Borgerkrav: Samhandling og Samordning = minimalisering av tidsbruk i offentlig tjenesteforvaltning! Dette er effektivt både for de som yter tjenester og de som mottar tjenester! Eks. fra SIMBA: Mer om hvordan Karin Gustavsen 25

Takk for meg VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010. http://folkehelse.vfk.no/~/media/8a9e6653abb94e638a3ef1db D21804D8.ashx Karin Gustavsen 26

HOVEDREFERANSE I UTREDNINGEN Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret LITTERATURTIPS: Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249 265 Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo rapport 2011:11 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen, Karin og Sannes, Joar ( 2009) Kartlegging av levekår i Skien. TF-rapport 256/2009. Telemarksforsking. Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap 2009 2011 TF rapport 302 2011. Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13Møller, Geir og Gustavsen, Karin ( 2010) Levekår blant barn og unges Notat:22 2009. Telemarksforsking. Møller, Geir og Hvidtsand, Christine (2009) Evaluering av folkehelseprogrammet for Telemark. TF-rapport 257/2009. Telemarksforsking. Karin Gustavsen 27

Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet fattigdom og levekår. For tiden leder hun også forskningsprosjekter omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold i en satsing knytte til kompetanseheving i sosialtjenesten, prosjektleder og rådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid. Hun er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder. For tiden har hun permisjon fra jobben som samfunnsforsker ved Telemarksforsking for å lede etableringen og utviklingen av Barn og Unges Samfunnslaboratorium, som er et forskningssenter for barn og unge. For mer informasjon, se bloggen: samfunnslab.com. Hun samarbeider med Telemarksforsking i flere prosjekter i permisjonstiden. Karin Gustavsen Samfunnsforsker ved Telemarksforsking Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium: samfunnslab.com Mobil: 46422897 Karin Gustavsen 28