Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013

Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013

VELKOMMEN 09:00 Velkommen v/ avdelingsdirektør i DNK Cecilie B. Løken 09:10 Vårt samfunnsoppdrag v/ DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl 09:40 Nødnett i drift hver eneste dag v/ Cecilie B. Løken 09:50 Nødnett status for utbyggingen v/ utbyggingsdirektør i DNK Dagfinn Sjøvik 10:05 Teknologivalg i Nødnett v/ Telenors direktør for myndighetskontakt Erlend Bjørtvedt 10:20 Nødnett viktig for beredskapen i Norge v/ Per Olaf Torkildsen fra Politihøyskolen 10:35 Pause m/ samtalestand 10:50 Forbedringer i Nødnett: v/ Tor Helge Lyngstøl 11.10 Saker i mediebildet v/ Cecilie B. Løken 11:25 Lokale forventninger og samarbeid v/ Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Anne Karin Hamre 11:40 Nye brukere i Nødnett v/ markedsdirektør i DNK Jostein Hesthammer 12:00 Samtalestand #nødnett SMS: 992 08 908

Vårt samfunnsoppdrag Tor Helge Lyngstøl, 04. april 2013

Innhold 1. Hva er Nødnettoppdraget? 2. Hvordan ble oppdraget til? 3. Hva er DNKs rolle? #nødnett SMS: 992 08 908

Hva i all verden er Nødnett? 1000 nordmenn ble i oktober 2012 spurt om Nødnett: 53 % vet ikke hva Nødnett er. 20 % vet at Nødnett skal bli nødetatenes radionett. 20 % tror Nødnett er nødnumrene 110, 112 og 113. 50 % mener brukerne er misfornøyd med Nødnett, mens 15 % mener brukerne er fornøyd. 38 % mener det har dårlig dekning. På Vestlandet tror 28 % at Nødnett finnes der de bor, 18% av trønderne tror det samme. 86% mener det er en viktig og riktig samfunnsinvestering «Ett nett som skal funke uansett om man ikke har penger på mobilen» «til krisesituasjoner» «opprettet etter 22.juli»

Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge Nødnett er primært et samband for tale i grupper basert på TETRA-standarden Nødnett gir avlyttingssikret og robust kommunikasjon der folk bor og ferdes

Fra separate radionett til ett felles nett Dagens systemer Egen infrastruktur Egne radiokanaler Kan avlyttes Nødnett Ressursdeling Felles radiokanaler Avlyttingssikret 113 Politi Brann Helse: landsdekkende nett 112 Helse Politi: ett nett per politidistrikt Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene 110 113 Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca. 50-80 radionett

Egenskaper ved Nødnett Internasjonal standard - TETRA Avlyttingssikret kommunikasjon med rask oppkopling (0,5 sek) Gruppesamtaler og direktesamtaler Tekstmeldinger og noe dataoverføring Nødknapp som gir GPS-posisjon og åpen linje Gode egenskaper for dekning og kapasitet Innebygget robusthet Kommunikasjon uten grenser

Nødnett kontraktsfestet leveranse Radionettverk Radioterminaler Kommunikasjonssentralløsninger Drift og vedlikehold Innføring i tre nødetater

Teknisk oppbygning Svitsj Nødnettet benytter eksisterende teleinfrastruktur. Denne søkes brukt på en måte som gir maksimalt redundant nødnett. Svitsj Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer Totalt ca. 300 ringer Ca. 600 tilkoblingspunkter mot transmisjonsnettet Svitsj

Normal bruk av Nødnett (TMO) TETRA Trunked Mode TMO Fra én til mange ved bruk av nødnettets infrastruktur Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)

Bruk av Nødnettradioer som «walkie-talkie» (DMO) TETRA direktemodus DMO Fra én til mange uten bruk av nettressurser i et lokalt avgrenset område Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)

Muligheter til å kombinere via en «gateway» (TMO+DMO) DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE) En Gateway kan formidle TMO-trafikk til DMO-brukere lokalt

Dekning i hele Norge Begrensning: 17 % av landarealet er vernede områder Mål: Nær 100 % dekning der folk bor og 79 % av landarealet. Tilnærmet full dekning langs viktige ferdselsårer, i byer og tettsteder samt trafikkerte saltvannsområder Helikopterdekning (egne basestasjoner for helikoptre)

Prosessen for å etablere dekning: Grovplan Gjennomgang av plan med nødetatene lokalt. Grovplanen justeres Bygging Justeringer etter målinger og brukserfaring

Apropos «dårlig» dekning i Nødnett Mennesker bor og ferdes i all hovedsak i 5 % av landet. Byer/tettbebyggelse utgjør 0,75 % av fastlands-norge

Vegtunneler Nødnettdekning etableres som en del av utbyggingen når Tunnelen har analogt samband eller Tunnelen er over 500 meter lang og flere enn 5000 kjøretøy passerer per døgn per år (pr. desember 2006) Andre tunneler etter avtale med tunneleier/statens vegvesen Nye tunneler over 500 m skal i følge Statens vegvesen etableres med Nødnett Over 100 ekstra tunneler er så langt bestilt med dekning

Veien mot landsdekkende Nødnett 2000-2003 2006 2010 2015 1996 2004 2007 2011

Brukerinvolvering i anskaffelsesprosessen

Ambisjoner og forventninger Daglig bruk Krav til funksjonalitet og dekning Ekstrem beredskap/uvær Krever store investeringer i robusthet Store hendelser Krav til kapasitet, opplæring, gode rutiner

Et nødnett kan realiseres på mange måter Tall knyttet til ulike ambisjonsnivåer (fra 1999) 1459 BS 1982 BS 2238 BS

Nødnett i noen andre land Land Areal km 2 Innbyggere (mill.) Innb./km 2 Antall TETRA basestasjoner Innb./basestasjon Nederland 41.000 16,8 404 510 33.000 Danmark 43.000 5,5 128 500 11.000 Belgia 31.000 10,4 335 580 18.000 Norge 324.000 5 15,6 2.100 2.400 Finland 338.000 5,4 16 1.350 4.000 Sverige 449.000 9 20 1.800 5.000 Frankrike* 549.000 65 118 1.900 34.200 Storbritannia 244.000 61 250 3.500 17.400 Tyskland 357.000 82 230 4.400 18.600 * Frankrike benytter TETRAPOL med 1.400 BS i 400 MHz og 500 BS i 80 MHz.

Om Direktoratet for nødkommunikasjon Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) er et statlig forvaltningsorgan med ansvar for drift og utbygging av Nødnett som hovedoppgave. DNK ble opprettet i 2007 og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

DNKs plass i forvaltningen Regjeringen STAT JD.. HOD.. PDMT POD pdi pdi pdi PST DNK BDO DSB Hdir HDO RHF RHF RHF HF HF HF KOMMUNE 110 110 Brannvesen Brannvesen Brannvesen Brannvesen Legevakt Legevakt Legevakt Kommuneleger Kommuneleger Kommuneleger

DNK og nødmeldetjenesten DNK mener intet om: Antall nødnummer Antall nødmeldesentraler Lokalisering av nødmeldesentraler MEN Nødnett rulles ut nå i høyt tempo Vi har i bestilling 333 arbeidsplasser for mottak av 110, 112 og 113. Disse skal leveres på bestemte steder. OG Vi registrerer at antall og lokalisering av sentraler diskuteres Det må tas beslutninger i tide for å unngå at nytt utstyr installeres for umiddelbart å bli tatt ut av bruk

DNKs hovedmål 2012-2016 Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av 2015. Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.

Nødnett virker hver dag Status for drift av Nødnett Cecilie B. Løken

Drift av Nødnett og Nødnettutstyr Politiets dataog materielltjeneste Branns driftsorganisasjon i

Antall samtaler i Nødnett

Antall terminaler i bruk

Oppetid i Nødnett Radionettet var tilgjengelig 99,989 % i februar 2013. I snitt for siste år var det 99,969333 % (mars 2012-feb 2013)

Fredrikstad 23.04.2012 Gassflaske eksploderte på Mills fabrikker i Fredrikstad ca kl 16:20. En mann drept og tre skadde. Store materielle skader. 05.04.2013 7

Nødnett-belastning Mange basestasjoner i Østfold, også utenfor Fredrikstad, fikk markant økning i trafikk etter kl. 16:15

22. juli Den store utfordringen

Nødnett-belastning 22.juli 140 120 100 80 60 Røde Kors Politi Helse Brann 40 20 0 Kl.00-01 Kl.01-02 Kl.02-03 Kl.03-04 Kl.04-05 Kl.05-06 Kl.06-07 Kl.07-08 Kl.08-09 Kl.09-10 Kl.10-11 Kl.11-12 Kl.12-13 Kl.13-14 Kl.14-15 Kl.15-16 Kl.16-17 Kl.17-18 Kl.18-19 Kl.19-20 Kl.20-21 Kl.21-22 Kl.22-23 Kl.23-24 22 juli 2011 Erlang - et mål på teletrafikk (trafikktimer/time) = antall samtaler x gj.snitt varighet /60

Trafikk i travleste time fredager i juni - august 4,5 4 3,5 Travleste time Oslo sentrum kl.17-18 3 Erlang 2,5 2 Travleste time Sollihøgda kl.22-23 Travleste time Ullevål kl.18-19 Sollihøgda Sentrum Ullevål 1,5 1 0,5 0 3 10 17 24 1 8 15 22 29 5 12 19 26 juni juli august

Foto: kystverket Kommunikasjon uten grenser - Nødnett gjorde arbeidet lettere. Nettet er sømløst og krysser kommunegrenser uten problemer. Det gir meget god ressursoversikt og gjør alt koordineringsarbeid lettere Innsatsleder Nils-Erik Haagenrud etter Godafoss grunnstøting februar 2011

Bedre samhandling Den etaten som kommer først frem til skadestedet deler informasjon med de andre. Ved å prate direkte kan man spare tid, og i en kritisk situasjon kan det være avgjørende. Innsatsleder Truls Fjeld, Søndre Buskerud politidistrikt

God lydkvalitet - Til tross for et høyt støynivå fra viftene inne i den 7 kilometer lange tunnelen var talekvaliteten god Beredskapsleder Johan Stokkeland Søndre Follo Brannvesen etter brann i Oslofjordtunnelen i mars 2011

God dekning Flere av våre folk meldte at Nødnett hadde god dekning langt inne i marka, samtidig som de ikke hadde dekning på mobilen Kai Roger Vatne Oslo Røde Kors hjelpekorps

Status for utbyggingen Dagfinn Sjøvik, prosjektleder

Nødnettleveransen Radionettverk basert på TETRA. Ca. 2000 basestasjoner Drift og vedlikehold Trinn 2 Politi: 27 operasjonssentraler + særorgan Ca. 40 000 radioterminaler I bruk nå: Politi:ca.5200 Brann:ca. 2000 Helse: ca.1300 Andre: ca. 450 Trinn 1 Brann: 24 alarmsentraler Helse: 23 AMK, 89 akuttmottak, 165 legevaktsentraler, 2 opplæringssentre

Utbyggingsplan Fase 5: 2014/15 Aktiviteter pågår i flere fase samtidig Etatene vil ta nettet i bruk på ulike tidspunkter innen en fase Politidistrikt for Politi og Brann AMK-område for Helse Fase 4: 2014 Fase 1: 2013 Årstallene viser når Nødnett er klart til bruk i det første politidistriktet i fasen og når første nødetat i fasen vil ta Nødnett i bruk Fase 3: 2014 Fase 2: 2013/14 Fase 0 2010

Utbygging av landsdekkende Nødnett Nødnettet består av to hovedkomponenter: Radionett og Kjernenett Kjernenettet består av ekstra sikre lokasjoner med sentralene i nettet Ekstra sikker kommunikasjon mellom sentralene Det etableres nytt og forbedret kjernenett før oppstart fase 1 Alle brukere i fase vil løftes over på ny plattform i Q3 2011 Utbygging og testing av kjernenett pågår

Utbygging av Radionettet Overordnet dekningsplan for hele landet foreligger Det er gjennomført dekningsmøter med etatene i alle fase Detaljplanlegging pågår DNK lytter til innspill fra etatene Utbyggingsaktiviteter pågår i fase 1,2 og 3 Viktig å sikre rask behandling av søknader nå nye stasjoner DNK gjennomfører møter med både kommuner og kommersielle aktører som Telenor, Norkring, Netcom osv. Fase 3 Fase 5 Fase 4 Fase 1 Fase 0 Fase 2 Grovplan: F0 240 BS F1 220 BS F2 340 BS F3 470 BS F4 320 BS F5 400 BS

Eks. Hordaland, kjøretøymontert dekning - grovplan Grovplan er utgangspunkt for møtene med etatene lokalt i hver fase Kart viser dekning med bilradio Bergen Tilbakemeldingene fra etatene resulterer i detaljert dekningsplan Etatene er i stor grad fornøyde med resulterende dekning Basert på kravet til signalstyrke Nødnett funger også under dette formelle kravet

Baser i Hordaland Grovplan Total antall stasjoner: 172 Innplassering på eksist. master: 148 Hvorav behov for masteforlengelse: Ny hytte: 7 16 Behov for ny mast & hytte: 6 Grønn = Nye stasjoner som må bygges Rød= stasjon på eksisterende tak Blå = samlokalisert med andre operatører Innplassering på tak/bygg: 18

Eksempler på basestasjoner

Innendørsdekning Økt signalstyrke i byer og tettsteder Full dekning inne er ikke praktisk mulig Prioriterte objekter, eksempler AMK-sentraler Legevakter, Akuttmottak Politistasjoner 110 sentraler, brannstasjoner Avklaring før oppstart DNK vil sikre avklarte forventninger før oppstart i fase 1-5 Forbedringstiltak iverksatt Målinger og justeringer i nettet Endringer i radioer og talegarnityr

Innføring i politiet Politiet har valgt en to-trinns innføring av Nødnett Innføringen går iht. plan Politiet er første etat inn i Nødnettet 9 politidistrikt i fase 1-3 har tatt i bruk første del av leveransen Installasjon av kontrollrom i fase 4 startet 2.april Første planlagte Go Live TETRA fase 1 i 2. halvår 2013

Innføring i brann Innføring i to steg TETRA Beslutningsstøtte (Vision) Fase 1 Redusert til fra 3 til 1 110-sentral Lokalt prosjekt er startet opp Omorganisering av 110-sentralene DNK ruller ut som planlagt inntil endelig avgjørelse foreligger Første planlagte Go Live TETRA tidlig 2014

Innføring i helse Omfattende leveranse pga. antall kontrollrom AMK-sentraler Akuttmottak Legevaktsentraler Installasjon i kontrollrom i fase 1 startet Første planlagte Go Live TETRA tidlig 2014

Samarbeid og informasjon Kontaktmøter mellom DNKs direktør og fylkesmannen er gjennomført til og med fase 4 Informasjonsmøter med kommuneledelsen gjennomført til og med fase 3 DNK arrangerer halvårlige møter med fylkesberedskapssjefene Radioplanmøter med fylkesmannen gjennomført til og med fase 2, flere møter vil bli satt opp DNK er positive til å stille opp i aktuelle fora ved forespørsel (fylkesberedskapsrådsmøter o.l)

Kommunikasjon med Sverige Mulig i dag med enkle løsninger Fullverdig løsning under utvikling (ISI) To lands radioterminaler i samme talegruppe Sammenkobling av to lands talegrupper Roaming inn i nabolandets nett Leid linje Nødnett Rakel

Data i Nødnett DNK vil i løpet av 2013 gjennomføre en pilot på TEDS, som vil gi høyere datarater enn i dagens Nødnett Det planlegges utprøving av dataapplikasjoner med etatene og flere 3.parts leverandører Totalt planlegges 4-6 ulike applikasjoner som hver for seg demonstrerer TEDS og til sammen tilbyr nytte til hver nødetat. Under vurdering Slow-scan video med bildeoverføring Pasientdataoverføring med GPS sporing Mobil fingeravtrykksavlesing med DB oppslag Elektronisk skjemautfylling og innsending DNK vurderer andre teknologier i tillegg LTE er i dag kun aktuelt som tillegg for data

www.dinkom.no

Teknologivalg i Nødnett Erlend Bjørtvedt, VP, Telenor Group

Fugleperspektivet To dominerende mobilteknologier i Europa GSM for sivile mobilnett (tale, data, bredbånd, inklusive UMTS og LTE) TETRA for profesjonelle og lukkede mobilnett (tale, data, m.m.) Helt ulike egenskaper og drivkrefter GSM sivilt, åpent, ikke-kryptert, enkelt, tregt, utbygging markedsdrevet TETRA profesjonelt, lukket, kryptert, avansert, raskt, ikke markedsdrevet

Bruke en annen teknologi? Jernbanen bygde ut GSM-R. Kan Nødnett gjøre det samme? Teoretisk sett ja, men: - Dekning frekvensene er for høye - Kapasitet frekvensene er opptatt - Funksjonalitet - oppfyller ikke krav - F.eks Direct Mode, Push-to-talk - Utstyr finnes ikke på markedet - Kostnader dyrere å bygge ut

Er Nødnett kostbart? Aftenposten melder at Stortinget fastsatte investeringen til 3,6 mrd kroner, mens kostnaden totalt kan bli 6,0 mrd kroner. Hva koster det å bygge mobilnett? Er Nødnett kostbart?

Er Nødnett kostbart? 20000 18000 Aftenposten melder at Stortinget fastsatte investeringen til 3,6 mrd kroner, mens kostnaden totalt kan bli 6,0 mrd kroner. Hva koster det å bygge mobilnett? Er Nødnett kostbart? 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Nødnett NetCom Telenor

Er Nødnett kostbart? 20000 18000 Aftenposten melder at Stortinget fastsatte investeringen til 3,6 mrd kroner, mens kostnaden totalt kan bli 6,0 mrd kroner. Hva koster det å bygge mobilnett? Er Nødnett kostbart? 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Investeringer i mobilnett hittil NetCom: 11,0 mrd kr 4000 2000 0 Nødnett NetCom Telenor

Er Nødnett kostbart? 20000 18000 Aftenposten melder at Stortinget fastsatte investeringen til 3,6 mrd kroner, mens kostnaden totalt kan bli 6,0 mrd kroner. Hva koster det å bygge mobilnett? Er Nødnett kostbart? 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Investeringer i mobilnett hittil NetCom: 11,0 mrd kr 4000 2000 Telenor: 19,6 mrd kr 0 Nødnett NetCom Telenor

Er Nødnett kostbart? 20000 18000 Aftenposten melder at Stortinget fastsatte investeringen til 3,6 mrd kroner, mens kostnaden totalt kan bli 6,0 mrd kroner. Hva koster det å bygge mobilnett? Er Nødnett kostbart? 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Investeringer i mobilnett hittil NetCom: 11,0 mrd kr ++ 4000 2000 Telenor: 19,6 mrd kr ++ 0 Nødnett NetCom Telenor

Hva betyr teknologien - SPEKTRUM Datakapasitet TETRA 380 NMT (Ice) 450 Fjernsyn LTE 800 GSM, UMTS 900 Luftfart Space GSM, LTE 1800 UMTS 2100 LTE 2600

Hva betyr teknologien - DEKNING Datakapasitet TETRA 380 NMT (Ice) 450 Fjernsyn LTE 800 GSM, UMTS 900 Luftfart Space GSM, LTE 1800 UMTS 2100 LTE 2600 Dekning

Hva betyr teknologien - KOSTNADER Datakapasitet TETRA 380 NMT (Ice) 450 Fjernsyn LTE 800 GSM, UMTS 900 Luftfart Space GSM, LTE 1800 UMTS 2100 LTE 2600 Dekning Utbyggingskostnader

Oppsummering teknologi TETRA - Oppfyller beredskapens krav - Alltid prioritet og kapasitet - Raskt, push-to-talk, m.m. - Autonom videreutvikling - Enestående dekning - Billig utbygging Utfordringer - Kombinasjonen med GSM - Begrenset datakapasitet - Løsninger utvikles

Takk for oppmerksomheten!

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Per Olaf Torkildsen Politiinspektør/Politihøgskolen

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Hvordan var det før? 05.04.2013 Side 2

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 22. JULI 2011 Nødnett fungerte som forventet under hele Innsatsperioden. I Oslo sentrum var nesten 1000 radioer i bruk. Ved Sollihøgda ble det registrert 300 radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter eksplosjonen (..) og hold seg høy ut dagen. NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen 05.04.2013 Side 3

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Oslo politidistrikt Hva om? 05.04.2013 Side 4

Samvirkeprinsippet NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Operativ uteledelse 05.04.2013 Side 5

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE De frivillige spiller en sentral og integrert rolle i redningstjenesten og er naturlige brukere av Nødnett St.meld. 21 (2012-2013) Terrorberedskap

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Hva er viktig beredskapselementer i Nødnett? - Avlyttingsfritt radionett. Kryptert ende til ende for politiet. - Eget, robust nett uavhengig av teleoperatørene - Felles nett med nødetatene og andre beredskapsaktører - Felles regelverk og prosedyrer med andre brukere - Fleksibelt og tilpassingsdyktig nett 05.04.2013 Side 7

Felles instruktørutdanning samme sted (JKØ) NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Det er utviklet utdanningsmiljø for nødnett i Stavern. For oss på PHS har det vært viktig å få på plass en Felles utdanning for å utvikle en felles forståelse og en felles samhandling. Dette gir bl.a. Mulighet for flotte øvelser sammen Dette er samvirke i forkant! 05.04.2013 Side 8

Takk for oppmerksomheten! NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Per.olaf.torkildsen@phs.no Twitter: Per_olaf

Forbedringer i Nødnett Tor Helge Lyngstøl, 4. april 2013

Fase 0 brukes og forbedres hver dag Fase 0 Ferdig 2010

De fleste brukerne er fornøyd Talekvaliteten/lyden med Nødnett er bedre enn med det gamle radiosambandet 6 5 4 3 Det er positivt at vi har gått over fra det gamle radiosambandet til Nødnett 2 1 Dekningen med Nødnett er bedre enn med det gamle radiosambandet Politi (N=1351) Helse Østfold (N=54) Brann (N=160) * Nødnettundersøkelsen i 2010

..men ikke alle har samme opplevelse

Brukeropplevd kvalitet Brukeropplevd kvalitet er DNKs første hovedmål Tiltak : Økt dialog med brukerne Faste driftsmøter med representanter fra nødetatene Erfaringssamlinger og særmøter for oppfølging Økt oppmerksomhet på opplæring, rutiner og øvelser Forbedringer på drifts- og feilmeldingsprosesser Tekniske forbedringer

Dialog med brukerne Faste driftsmøter med representanter fra nødetatene Faste møter på ledernivå med fagdirektoratene (POD, DSB og Helsedirektoratet) Erfaringssamling i juni 2012, nye planlegges i 2013 Konkrete oppfølgingsmøter med bl.a. PST OBRE (Oslo Brann- og redningsetat)

Opplæring og rutiner Nødnett er nytt og gir nye muligheter. God opplæring og gode rutiner er en forutsetning for optimal nytte Viktig med øvelser!

Drifts- og feilmeldingsprosesser Brukere og superbrukere (førstelinje) Etatsspesifikke driftssentre for brukerstøtte Politiets dataog materielltjeneste Branns driftsorganisasjon og andre brukere Leverandører Eier av Nødnett følger opp brukeropplevd kvalitet

Tekniske forbedringer Dekningsoptimalisering 193 kjente problemområder forbedret Justering av parametersettinger i nettet Vil gi styrket opplevd innendørsdekning Batterikapasitet 98 basestasjoner i trinn 1 oppdatert til 8 timers batterikapasitet Trafikkavviklingskapasitet 37 basestasjoner endret fra 1 baseradio til 2 baseradioer 3 basestasjoner endres fra 2 baseradioer til 4 baseradioer

Tekniske forbedringer (forts) Innendørsdekning Implementering av anlegg for innendørsdekning på 10 angitte lokasjoner. Måling av innendørsdekning på 100 lokasjoner Helikopter-dekning (AGA) Helikoptre som anvender AGA-radioer har hatt problemer over Oslo. Ekstra/ny basestasjon for helikoptre (AGA) i Oslo Basestasjonen satt i drift 13. september 2012 Oslo lufthavn Gardermoen Kapasitetsøkning på de to nærmeste basestasjonene / tuning av innendørsanlegg Gjennomgående analyse av lydkvalitet Hele lydveien, radioterminal-nett-kontrollrom-(mobil-)telefon

Måling av innendørsdekning

DMO-Repeater med Gateway-funksjon DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway En Gateway kan formidle TMO-trafikk til DMO-brukere lokalt Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)

Noen ønsker ligger utenfor oppdraget Daglig bruk Krav til funksjonalitet og dekning Ekstrem beredskap/uvær Krever store investeringer i robusthet Store hendelser Krav til kapasitet, opplæring, gode rutiner

Ønske om mer reservestrøm Land Minimum reservestrøm Reservestrøm på prioriterte Norge (ca. 2050 BS) Sverige oppgradering 2012 (ca. 1.800 BS) Danmark (lite problemer med strømutfall pga. uvær mye av strømnettet ligger i bakken/få skogsområder) (ca. 500 BS) Finland (ca. 1.350 BS) Tyskland (ca. 4.400 BS) UK (ca. 3.500 BS) 8 timer på 85 % av BS 48 timer på 15 % av BS 24 timer på 52 % av BS 7 døgn på 48 % av BS 4 timer på 72 % av BS «Uendelig» på 28 % av BS (brenselceller med etterfylling). Disse 28 % dekker hele landet geografisk. 6 timer på alle BS 200 BS koblet til generator som gir lengre back-up 2 timer Prioriterte deler av nettet har lengre tids reservestrøm 6 timer på 60 % av BS 5-7 døgn på 40 % av BS

Ønske om dekning i flere vegtunneler

Spørsmål?

Aktuelle medieoppslag Cecilie B. Løken

Nødnettomtale i mars 90 80 Nødnett i 70 tunneler Regjeringen forslår at de frivillige får Nødnett 60 50 40 30 Kristines elbil på Florø lufthavn Hele historien om Nødnett (Aftenposten) «Beholder fasttelefon som et slags nødnett» 20 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1

Florø:

De frivillige i Nødnett

Dekning

DNK satser på kommunikasjon og samfunnskontakt Stab for samfunnskontakt og kommunikasjon opprettet januar 2012 Mer allmenninformasjon: Nytt magasin, nye nettsider, pressehåndtering, økt ant. innsynsbegjæringer, seminar 4/4 og 6/6 Mer prosjektinformasjon: Lokalpresse, websider, informasjonsmøter med nødetatene, prosjektweb, nyhetsbrev (planlagt) Mer info til viktige samfunnsaktører: Møter med fylkesmenn, kommuneledelse, andre direktorater (PT, NVE, DSB, NSM, )

Naudnett lokale forventningar og samarbeid Nødnett-seminar, Oslo 04.04.2013 v fylkesmann Anne Karin Hamre

Forventningar (og håp) til naudnettet Trasse skaparverket og gi god flatedekning Tunnelar er ein del av vegnettet og må ha dekning Robust mot bortfall av ordinær straumforsyning og naturhendingar Inkludere andre brukargrupper enn naudetatar Frivillige organisasjonar Kommunar og fylkesmannsembete Statens vegvesen Kraftnæringa Handterlege kostnader

Litt annleis debatt om naudnett i «Annleisfylket» Ingen ting om stråling Lite om innandørsdekning Mykje om robustheit for bortfall av straum Enno meir om dekning i tunnelar

Brev til JBD 21.09.2012 Flatedekning på like linje med landet elles Erfaringar frå Dagmar nett som er robust mot straumbrot frivillige organisasjonar, kommunar og andre inn i nettet

Brev frå JBD 16.01.2013 Media har gitt feil inntrykk m.o.t. flatedekninga Tunneleigar er ansvarleg Dekning i tråd med avtale med vegvesenet Naudstraum Departementet arbeider med kriteriar for å ta inn nye brukargrupper

Brev til JBD 11.01.2013 Ikkje akseptabelt med dekning i mindre enn 1/3 av dei lange tunnelane brannar og andre redningsaksjonar i tunnelar dårleg standard på tunnelane sentralisering av sjukehus ambulansetrafikk

Dekning i tunnelar = dekning i 28 av 98 tunnelar på meir enn 500 meter

Fjærlandstunnelen 6 404 m Bergstunnelen 2 595 m Frudalstunnelen 6 758 m Vadheimstunnelen 1 658 m Høyangertunnelen 7 543 m

Tunnelar forts. Ca-kostnader for å få naudnett i tunnelar utan dekning: Riksvegtunnelar: 150 mill. kr. Fylkesvegtunnelar: 250 mill. kr.

Vedlikehaldsetterslep Manglande dekning kjem på toppen av allereie stort vedlikehaldsbehov

Fordelar og ulemper med naudnett + Vil gi betre dekning enn det analoge nettet Er avlyttingsfritt Gjer det mogleg å betre samhandlinga mellom naudetatane Tunneldekninga Robustheit Driftskostnader Kan få inn andre brukarar

Nye brukere i Nødnett Markedsdirektør Jostein Hesthammer

Trinn 2 vedtatt i Stortinget 9. juni 2011 Det ble fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av Nødnett. Startskuddet for å tenke bruk av Nødnett i en enda bredere sammenheng

Kap 3.2 - Behov for Nødnett Alle organisasjoner med et nød- og beredskapsansvar skal få mulighet til å knytte seg til nettet på sikt. Det legges vekt på å oppnå størst mulig samfunnsmessig gevinst gjennom en bred utnyttelse av Nødnett.

Er vi beredt til å løse flokene?

Nye brukere i Nødnett «En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett» (Prop. 100 S (2010 2011)) «Det vil etableres beslutningskriterier for valg av hvilke nye brukergrupper som bør prioriteres»

Flere brukere ulike behov og krav Redningsressursene Sivilforsvaret Redningshelikopter Hovedredningssentralene Frivillige hjelpeorganisasjoner Redningsselskapet Andre beredskapsbrukere El-forsyning Forsvaret Kommunal beredskap Tollvesen Industrivern Oljevern Kystverket Fengselsvesen Annen statlig beredskap Viktige samfunnsmessige tjenester Pleie- og omsorgstjenesten Veivesen Trafikketater Havnevesen Teknisk etat i kommunene

Kommunikasjon - når en krise får stort omfang i en region Kommuneberedskap kommunens kriseledelse Brann og Politi Frivillige Kommunelege/Legevakter/Akuttmottak Behandlingssteder (pleie- og omsorg, hjemmehjelp) Fylkesmann/Fylkesberedskapsrådet Sivilforsvaret og Forsvaret Veivesen / Havnevesen /Teknisk etat E-forsyningen (lokale everk, samarbeidspartnere, Statnett)

Potensialet i flere brukergrupper Eneste landsdekkende sambandsstruktur for gruppekommunikasjon - investeringen får en bedre utnyttelse med flere grupper og er tilrettelagt for dette Samfunnets evne til krisehåndtering øker (f.eks. ved ekstremvær) Samvirke kan utvikles erfaringsutveksling på tvers Mer innendørs- og utendørsdekning finansiert utenfor Nødnett Økonomiske bidrag gjennom abonnementsordningen 8

Utvidet bruk i helsevesenet? Rakkestadprosjektet etablert i 2010 Samarbeid - Rakkestad kommune med Sykehuset Østfold HF og Helsedirektoratet Kan det nye nødnettet effektivisere og forenkle samhandling mellom AMK, ambulansetjenesten, vaktlegene og kommunens pleie- og omsorgstjeneste? Rapport mars 2013 - hovedkonklusjon: Nødnettet forenkler og forsterker samhandlingen mellom AMK-sentralen, ambulansetjenesten og kommunens legeressurser og de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Gla melding til frivillige organisasjoner Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet, 20.03.2013 Nr.: 36-2013 «Gir frivillige organisasjoner utstyr og tilgang til Nødnett» Prøvebruk siden Ski-VM 2011 Et utvalg organisasjoner i FORF har hatt tilgang på et begrenset antall radioterminaler i forbindelse med evalueringen av TRINN 1 utbyggingen

Gla melding til frivillige organisasjoner Erfaringsrapport foreligger Tilbakemeldingene fra prøvebruken av Nødnett er overveiende positive. Bedre dekning enn brukerne er vant til og dekningen i utmark har vært så mye bedre enn med analogt nett og mobil. Radioterminalene oppleves som solide Det er viktig å ha muligheten til å kunne kommunisere med Nødetatene i en redningsaksjon uten Nødnett blir dette vanskeligere enn det har vært Regjeringen foreslår at staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og abonnementsavgifter

Kriterier for hvem skal med? Hypotese organisasjonen bør oppfylle minst ett av kravene ha et definert ansvar innen redning og/eller beredskap har tett kontakt med nød- og beredskapsorganisasjoner i utførelsen av sine oppgaver er eier eller operatør av kritisk infrastruktur er ansvarlige for kritiske samfunnsfunksjoner utøver viktige tjenester av et visst omfang med stor betydning for samfunnet Andre? Landegrenser?

Brukere av Nødnett i Trinn 1-omr. Ordinær drift Brann, politi og helse i 54 kommuner i første utbyggingstrinn Norges Bank Stortinget Stortingets biltjeneste Departementenes servicesenter Statsministerens kontor biltjeneste Krisestøtteenheten / Kriserådet Sivilforsvaret Prøvedrift Røde Kors Hjelpekorps Redningsselskapet Norske Redningshunder Norsk Folkehjelp NSB Hafslund Akershus energi NVE DNK er i oppstartsfase med flere, blant annet Hovedredningssentralen 13

Takk for meg! www.dinkom.no