Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag Olav Kåre Refvem Bergen 15.april 2016
Noen mål for rehabilitering ved lungesykdom Økt fysisk kapasitet Større innsikt og trygghet Oppnå bedre funksjon, mestring og deltagelse Forebygge innleggelser
Rehabilitering Kommunalt ansvar Lungerehabilitering foregår primært på sykehus (spesialisthelsetjenesten) Spredte tilbud i kommunene Noen ganger basert på prosjektmidler. Mange blir nedlagt etter avsluttet prosjektperiode.
Mestringstiltak LMS på alle sykehus Et lite antall i kommunene
Eksempler på lærings- og mestringstilbud Individuell opplæring av pasienter og pårørende knyttet til medisinsk behandling Gruppetilbud utformet for definerte målgrupper Støtte til endring av levevaner som for eksempel frisklivssentraler Likemannsarbeid Starthjelp et mestringstilbud for familier 25.04.2016 OKRefvem
Veiledere finnes Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols
Frisklivssentraler Formålet med frisklivssentralene er å gi kunnskapsbasert, tverrfaglig og effektiv støtte som fremmer fysisk og psykisk helse og forebygger eller hindrer utvikling av sykdom. Det innebærer også hjelp til å mestre livet med sykdom.
Helseutgifter i noen OECD-land
Utgiftsfordeling
Rehabilitering i kommunene
Kols sykehusopphold 2008-12
Sykehusinnleggelser kols 2008-12
Opplevd helse og helseplager
Utfordringer Økende antall kolssyke i Norge (400 000) Bare ca. 100 000 personer med kols har fått påvist tilstanden, de fleste med GOLD (2)3-4 Stort antall innlegges akutt ifm forverringer Mange reinnleggelser av personer med kronisk lungesykdom
Forts. utfordringer Rehabilitering igangsettes i sen fase av sykdommen og på bakgrunn av sykehusinnleggelser Mange får ikke tilbud om rehabilitering. Mange greier ikke delta på polikliniske tilbud Liten kapasitet på institusjoner Manglende tilbud lokalt eller ikke egnet?
Forts. utfordringer Dårlig sammenheng i samhandlingen/ikke sammenhengende kjede fra 2.linje til 1.linje. Lav prioritering «Spesialisert» rehabilitering vanskelig å sette ut i livet utenfor sykehus. Bare enkelte tilbud er oppe og går. Pasientene for dårlige/store avstander Lav kompetanse Lite kapasitet
Sannsynlighet for reinnleggelse av eldre pasienter i sykehus
Reinnleggelse ved astma/kols Sannsynligheten for å bli akutt reinnlagt avhenger av innleggelsesdiagnose. Data for 2012 2014: Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols hele 28,4 prosent. (Kunnskapssenteret) Norge har flere innleggelser pga kols enn andre OECD-land (Primærhelsemeldingen) NB! Lungerehabilitering reduserer innleggelsesbehovet med ca. 50% på gruppebasis.
Hva burde vi gjøre? Bedre tilbud i tidlig fase av sykdommen Forutsetter tidligere diagnostikk ved kols Bedre kapasiteten på tidlig rehabilitering etter forverringer redusere reinnleggelser Øke tilbudet i kommunene God oppfølging ligger i praksis i et tverrfaglig tilpasset tilbud lokalt
Lærings- og mestringstilbud i helse- og omsorgstjenesten Opplæring av brukere, pasienter og pårørende er sentrale elementer i habilitering og rehabilitering på begge nivåer. Feltet bør knyttes tettere til habilitering og rehabilitering.
Forslag LMS Lærings- og mestringstilbudet bør legges i nær tilknytning til kommunens habiliterings- og rehabiliteringstjeneste. For å sikre koordinering og et sentralt kontaktpunkt for kommunenes helhetlige lærings- og mestringstilbud, kan det være hensiktsmessig å legge det til koordinerende enhet sitt arbeidsområde.
Hva svikter/hva må gjøres? Rettighetene finnes. Planene blir ikke etterlevet. Vi ligger langt bak Nederland og England Implementering av veiledere tar for lang tid Kolsrådet har etterspurt en handlingsplan for kols (kfr. pakkeforløp for kreft) Rehabilitering må forankres høyt nok i systemet for å få prioritet Etablere nettverk på tvers av kommunene for å lære av hverandre? Kfr KS eff.nettverk
Hvordan kan det løses? Større fokus på forebygging og rehabilitering Prioriteres opp i forhold til akuttmedisin Etablere praktiske modeller som kan adapteres flere steder/ikke alle må starte fra bunnen Lage en praktisk oppgavefordeling mellom sykehus og kommune
forts. Hva legger vi i rehabilitering? Nettbaserte løsninger (video mm) for kommunikasjon/oppfølging (nettbrett) Hva er gjennomførbart i praksis? Oppgradere kompetanse lokalt og på utdanningsinstitusjoner Nettverk for kommunene (KS)?
Avklaring av ansvar Pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander innen de store diagnosegruppene bør som hovedregel få tilbud i kommunene. Spesialisthelsetjenesten bør spisse sine tilbud til pasienter med behov for tilbud av særlig kompleks art. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt bidra til å styrke kompetanse i kommunene slik at de kan ivareta sitt ansvar.
Veien videre Vi trenger gode og fleksible modeller/løsninger Forankring høyt opp gir større mulighet Koordinering av rehabilitering/lms med Sentral enhet for rehabilitering Handlingsplan for kols/rehabilitering Endring og implementering tar tid!