Reguleringsplan 447R Wergelands vei 8 Boliger. Planbeskrivelse. Utgave: 2 Dato:

Reguleringsplan 447R Wergelands vei 8 Boliger Planbeskrivelse Utgave: 2 Dato: 2016-03-29

Planbeskrivelse 1 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide reguleringsplan 447R Wergelands vei 8, Boliger. Underveis i planarbeidet er også eiendommen Klems gate 6 tatt med for å rydde opp i reguleringsforhold langs veien. Åse Marit Rudlang Flesseberg har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Kongsberg, 29/03/2016 Åse Marit Rudlang Flesseberg Oppdragsleder Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer

Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 2 Beliggenhet og størrelse... 4 2.1 Overordnede planer... 4 3 Beskrivelse av tiltakene... 6 3.1 Klems gate 6 BFS1... 6 3.2 Wergelands vei 8 BBB1... 8 4 Konsekvenser av planforslaget...20 4.1 Støy...20 4.2 Trafikksikkerhet...20 4.3 Landskap...20 4.4 Naturmiljø...21 4.5 Kulturminner...21 4.6 Lekeplass/Barn og unges interesser...22 4.7 Infrastruktursone for fremtidig jernbane...22 5 Planprosess...23 5.1 Varsel om oppstart...23 5.2 Innkomne merknader til planarbeidet...23 6 Risiko og sårbarhetsanalyse...25

Planbeskrivelse 3 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET eier Wergelands vei 8 og har i flere år drevet utleie av hybler for studenter på eiendommen. Eiendommen er stor og han ønsker nå å utvikle denne videre. I forbindelse med oppstart av planen informerte Kongsberg kommune om at nabo i Klems gate 6 i lengre tid har ønsket å få endre sin innkjøring. Dette er blitt avvist, da gjeldene regulering viser veiareal der avkjøringen ønskes. Dette er rester av en gammel plan som ikke lenger er aktuell. Både Klems gate 6 og veiareal langs Klems gate 6 og Wergelands vei 8 tas derfor med i planen.

Planbeskrivelse 4 2 BELIGGENHET OG STØRRELSE Planområdet ligger i boligområde like sør for Kongsberg sykehus. Planområdet er på ca 3,4 daa. 2.1 Overordnede planer Området er i gjeldende kommuneplan satt av til boliger. Området ligger i sone B. Området ligger også innenfor infrastruktursone for fremtidig jernbane. Sonen er lagt inn i kommuneplan av Kongsberg kommune, men det er ikke gjort utredninger av Jernbaneverket på plassering av jernbane her. Forhold til infrastruktursonen er omtalt videre i eget kapittel under konsekvens av planforslaget.

Planbeskrivelse 5 I gjeldende reguleringsplan er området satt av til offentlig formål, bolig, vei og annet veiareal. Krysset mellom Klems gate 6, Gamle Drammens vei 9 og Kongsberg Distrikstpsykiatriske senter er lagt om flere ganger. Ved siste omlegging ble ikke alt areal som tidligere var veiareal omregulert, slik at det ligger igjen et restareal med vei på Klems gate 6 og Wergelands vei 8. Dette skal det nå ryddes opp i.

Planbeskrivelse 6 3 BESKRIVELSE AV TILTAKENE På Wergelands vei 8 planlegges det nybygg, mens det for Klems gate 6 i stor grad er regulering av gjeldende forhold. Vi har derfor valgt å presentere de to områdene etter hverandre, Klems gate 6 først og Wergelands vei 8 etterpå, så informasjonen skal bli oversiktlig. 3.1 Klems gate 6 BFS1 Eier av Klems gate 6 har i flere år søkt å få tillatelse til egen avkjøring fra Klems gate. Gjeldende reguleringsplaner i området har gjort at kommunen ikke har kunnet gi tillatelse til dette. Denne reguleringsplanen vil rydde opp i forholdet. Det er noe avvik mellom gjeldende regulering og opparbeidet vei. I reguleringsplanen er grensene lagt etter opparbeidet vei. Utenfor det er det satt av 2 meter annet veiareal til grøft. Resterende areal mot eiendommer reguleres til bolig. 3.1.1 Grad av utnytting I kommuneplan er det krav om at bebygd areal ikke skal overstige BYA-40 %. Klems gate 6 har en utnyttingsgrad på 19% i dag. I bestemmelsene i planen det satt at utnyttelsen ikke skal overstige %-BYA = 40%. Dette ivaretar dagens funksjoner og eventuell fremtidig utvikling av eiendommen.

Planbeskrivelse 7 3.1.2 Byggehøyder Det er forslag om avvik fra bestemmelser i kommuneplan når det gjelder byggehøyde for boligbebyggelse. Rammene som kommuneplanen gir, er i hovedsak tilpasset små eneboliger og eksisterende bygg på eiendommen er høyere enn kommuneplanens rammer tilsier. Grenser for byggehøyde på Klems gate 6 er satt slik at de tillater byggehøyder lik eksisterende bygg på eiendommen. Gesimshøyde skal ikke overstige 9 meter og mønehøyde skal ikke overstige 11,5 meter. 3.1.3 Avkjøring og parkering Egen avkjøring etableres langs sørenden av tomta og opp til garasje innerst på eiendommen. Det er tinglyst rett til adkomst frem til 8432/10 over eiendommen. Dette er også sikret ved bestemmelser i planen. Illustrasjon av hvordan ny adkomst til eiendommen er tenkt arrondert. Adkomsten vil bli noe slakere enn felles adkomst. Klems gate 6 har en boenhet. Her er det krav om en biloppstillingsplass. Eiendommen har garasje og krav til parkering er oppfylt. 3.1.4 Krav til MUA Klems gate 6 får med opprydding i gamle reguleringsplaner, tillagt ca. 185 m 2 hageareal. Kommuneplanens krav til MUA gjelder for formålet.

Planbeskrivelse 8 3.2 Wergelands vei 8 BBB1 På Wergelands vei 8 er det ønske om å oppføre et bygg med flere små enheter, og leie dem ut som hybler. I første omgang er det planer om å la eksisterende bygg stå. Dette kan komme til å bli revet på et senere tidspunkt for å gi plass til et nybygg. Som forberedelse til reguleringsarbeidet er det utarbeidet en skisse til et bygg øst på eiendommen. Nybygget er plassert på høyde med dagens innkjørsel fra Wergelands vei, og har fire etasjer over terreng mot vest. Terrenget skråner oppover mot øst, slik at det på øvre del av tomta mot øst er to etasjer over terreng. Mot nord heller terrenget gradvis nedover. Illustrasjon fra terrengmodell I det eksisterende bygget på eiendommen er det 18 hybler fordelt på fem kjøkken. Dette tilsvarer fire leiligheter under 60 m 2 og en leilighet over 60 m 2.

Planbeskrivelse 9 Illustrasjon fra terrengmodell I nybygget er det lagt en felles gang og trapp mot øst, og hver leilighet har inngang herfra. Det er i skisseprosjektet tatt høyde for ca. 30 enheter i nybygget. Leilighetene vil variere i størrelse, fra 18-30 m 2. Det vil i tillegg etableres noe fellesareal innvendig i bygget, i tilknytning til inngangsparti eller gangareal. I underetasjen er det satt av plass til 11 parkeringsplasser, samt at det er satt av plass til felles vaskekjeller, bod og sykkelparkering. Enhetene i bygget er små, men er innenfor hva som er vanlig for selvstendige hybler. Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold har bygget selvstendige hybler på om lag 19 m 2 pr enhet ved Kaldnes, og Studentsamskipnaden i Telemark har fått planlagt bygg der de selvstendige hyblene har størrelser fra 14,5 m 2 til 19 m 2. Utsnitt av plan presentert i Byggforsk kunnskapssystemer, hyblene er om lag 19 m 2 og har ikke fellesarealer med andre.

Planbeskrivelse 10 3.2.1 Utnyttelse I kommuneplan er det krav om at bebygd areal ikke skal overstige BYA-40 %. Med skissert bebyggelse har Wergelands vei en utnyttelse på 37%. I bestemmelsene i planen det satt at utnyttelsen ikke skal overstige %-BYA = 40%. Dette ivaretar dagens funksjoner og fremtidig utvikling av eiendommen. 3.2.2 Byggehøyder Det er forslag om avvik fra bestemmelser i kommuneplan når det gjelder byggehøyde. Rammene som kommuneplanen gir er i hovedsak tilpasset eneboligbebyggelse og gir ikke rammer for å bygge lavblokk slik denne planen foreslår. Kommuneplanens rammer er også mindre enn eksisterende bygg på begge eiendommer. Det foreslås at byggehøyde (gesimshøyde) for Wergelands vei 8 ikke skal overstige kote 179,23 som tilsvarer gesimshøyde på Wergelands vei 10. Skissert nybygg, illustrasjon fra 3D-modell. På toppen av bygget er det planlagt uteoppholdsareal. Det øverste grå partiet skal forestille rekkverk. Sammenligning av mønehøyder i nærområdet: Adresse Meter over havet (kote) Wergelands vei 8 eksisterende bygg 177,48 Wergelands vei 10 179,23 Klems gate 6 178,90 Klems gate 4 b 176,58 Welhavens vei 7 180,64 Skissert nybygg 179,23

Planbeskrivelse 11 Sammenlingning med byggehøyde på omkringliggende bebyggelse viser at foreslått byggehøyde er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Dette er mulig å oppnå ved at bygget er lagt med to etasjer under terreng i bakkant. Snitt gjennom eksisterende hybelbygg, skissert nybygg og Wergelands vei 10

Planbeskrivelse 12 Skissert bygg sett fra sørøst. Terrenget vil fylles opp inn mot bygningskroppen, slik at arealet på østsiden i sør blir relativt flatt og bygningen vil da ha to etasjer over terreng. Det er planlagt uteoppholdsareal på tak. Bygget sett på avstand. Klems gate 2 og 4 i forgrunnen, Klems gate 4B i bakgrunnen foran nybygget.

Planbeskrivelse 13 3.2.3 Sol-/Skyggevurderinger 20. mars: 09:00 12:00 15:00 18:00 21. juni 09:00 12:00

Planbeskrivelse 14 15:00 18:00 22. september: 09:00 12:00 15:00 18:00 Sol- og skyggestudier dokumenterer sol og skyggeforhold fra nybygget. På morgen ligger skygge fra nybygget på egen eiendom, på dagtid kaster bygget skygge i hovedsak på veiareal og egen tomt. På ettermiddag strekker skyggen seg inn på Wergelands vei 10 på vår og høst helt frem til bygget. Sommerstid vil skyggen på kveldstid ligge inn i hageareal, mens hus og veranda ikke berøres av skygge. Wergelands vei 10 ligger rett vest for Wergelands vei 8 og er den eiendommen som i størst grad berøres av skygge fra nybygget. Dette er forsøkt avbøtt ved at bygget er lagt så lavt som mulig i terrenget. 3.2.4 Estetikk og oppbryting av bygningsvolumet Det er lagt inn bestemmelser om at bygningen skal gis en god arkitektonisk utforming, med bruk av varige materialer, tilpasset omgivelsene men med et moderne uttrykk. For å bedre tilpasse seg omgivelsene er det også knyttet krav til at fasader gis en utforming og detaljering som bryter opp bygningsvolumet. Dette kan f. eks oppnås ved bevisst materialog fargebruk. Bruk av balkonger og inntrukne verandaer kan også bidra til dette.

Planbeskrivelse 15 Bildene viser eksempler på hvordan bruk av materialer, fargesetting og verandaer kan bidra til å bryte opp og avdempe et stort bygningsvolum. 3.2.5 Parkering I kommuneplan er det satt krav om 0,5 parkeringsplasser for leiligheter under 30 m 2 i sone B. I oppstartsmøte ble det signalisert vilje til å vurdere andre parkeringskrav for så små enheter som det her er snakk om. Når man velger å bo på en enhet som er 18 m 2 stor er det mindre sannsynlig at man disponerer bil. Når boligen i tillegg ligger nært både kollektivterminal, sentrum og høyskole øker det sjansen for at beboer i bygget velger å reise kollektivt. Til sammenligning har Papillon (Studentsamskipnaden) krav om 0,3 p-plasser pr enhet. Nylig vedtatt plan i Gesellveien har krav om 0,5, men denne ligger lengre vekk fra sentrum. Grunneier har lang erfaring med utleie av små enheter i Wergelands vei 8. Leie av parkeringsplass har tidligere vært en symbolsk årlig sum, som dekker brøyting av parkeringsplassene. For de 18 hyblene i eksisterende bygg har det aldri vært mer enn fire biler (0,22 pr leieboer), og snittet ligger på to-tre biler pr sesong (0,11-0,17 pr leieboer). Ved nybygg på eiendommen, der parkering løses under tak vil leie av parkeringsplass koste noe mer enn tidligere. Dette vil ytterligere stimulere til redusert bilbruk og oppmuntre til sykling, gange og bruk av kollektiv transport. På bakgrunn av dette er det for område BBB i planen foreslått krav om 0,2 P-plasser/ enhet, dersom det tinglyses at enhetene kun skal benyttes som studentboliger. Disse 11 parkeringsplassene plasseres under bygget, i nivå med gårdsplassen. En av parkeringsplassene skal ha HC-standard.

Planbeskrivelse 16 Reguleringsformålet åpner også for bygging av større leiligheter. For eventuelle større leiligheter som oppføres på eiendommen skal gjelde samme krav til parkering som i kommuneplan. Kommuneplan for Kongsberg 2013-2025 har krav om 1 sykkelparkering pr leilighet under 30m 2. I Wergelands vei 8 er sykkelparkering i hovedsak tenkt løst inne i nybygget. Her er det skissert plass til 60 sykler. Dette dekker krav til sykkelparkering også for eksisterende bygg. I tillegg er det lagt til rette for seksten sykkelplasser utvendig. 3.2.6 Avkjøring I planen er det satt av to avkjøringer til eiendommen. Avkjøring fra Wergelands vei er primær avkjøring og dagens adkomst til eiendommen. I tillegg er det ønske om å legge inn en mulighet til avkjøring fra Klems gate i fremtiden. Denne avkjøringen er kun aktuell, dersom eksisterende hybelbygg på eiendommen rives og det etableres parkeringskjeller på eiendommen. Høydeforskjellen mellom de to avkjøringene gjør det mulig å komme inn i en underetasje. Det er anslagsvis plass til 18 p-plasser i en underetasje, dersom denne bygges etter oppføring av nybygget og eksisterende bygg på eiendommen rives. Dette vil gi en beregnet ÅDT i avkjørselen på 63. 3.2.7 Krav til MUA For område BBB1 foreslås det avvik fra krav til privat MUA. I kommuneplan er det krav om 30 m 2 MUA pr leilighet under 60 m 2 og 100 m 2 MUA for leiligheter over 60 m 2 i sone B. I skissert bygg er det 30 leiligheter under 60m 2. I eksisterende bygg deler hyblene kjøkken. Dette tilsvarer fire leiligheter under 60 m 2 og en leilighet over 60m 2. Det foreslås kun fravik fra krav til privat MUA. Øvrige krav til MUA i henhold til kommuneplan ivaretas med en kombinasjon av arealer på bakkeplan, verandaer og på takterrasser.

Planbeskrivelse 17 Illustrasjon av hvordan MUA ivaretas i prosjektet. I sone B er det krav til 20 m 2 privat MUA pr boenhet med direkte tilknytning til enheten. Kravet til privat MUA er større enn arealet på enkelte av enhetene. Det foreslås derfor å avvike fra kravene til privat MUA ved at 80% av enhetene skal ha minimum 2 m 2 privat MUA på balkong/veranda pr enhet. De enhetene som ikke har balkong/veranda skal ha franske balkonger. Eksempel på løsning av balkonger For å avbøte at enhetene har små private utearealer er det stilt krav til at uteoppholdsareal på tak skal fysisk deles inn i soner. Sonene skal variere i størrelse og legge til rette for at takterrassen gir mulighet for å være alene eller at det kan benyttes av flere separate grupper.

Planbeskrivelse 18 Eksempel på inndeling av uteområde på tak med levegger, sittegrupper og plantekasser. Eksempel på inndeling av område med levegger og sitteplasser. Til sammenligning: Dersom bygget bestod av seks store leiligheter på ca. 150 m 2 (= samme grunnflate og bygningsvolum, krav til 9 p-plasser) ville det hatt krav om 600 m 2 MUA. Dette er 1/3 mindre enn kravet til hybelbygget. Minimum 210 m 2 av dette skal ligge på bakkeplan. Areal på bakkeplan, øst for bygget utgjør ca. 370 m 2. I tillegg har bygningen 265 m 2 uteoppholdsareal på tak (= 635 m 2 til sammen). 3.2.8 Avfallshåndtering Det er planlagt offentlig renovasjon. Plass til avfallsstativer skal legges nær vei slik at søppelbilen ikke må kjøre inn på eiendommen for å hente søppel og at de som skal legge avfall i beholderne ikke må gå ut i gate. Dette er sikret ved bestemmelse i planen.

Planbeskrivelse 19 3.2.9 Universell utforming Det er unntak fra krav om universell utforming for studentboliger (kapittel 1-2 6. ledd) som bygges av Studentsamskipnad o.l. for inntil 80% av leilighetene. Unntaket kan også gis til andre dersom det tinglyses at de kun skal benyttes som studentboliger (7. ledd). Det er lagt inn bestemmelse til planen om at dersom ikke unntaket for studentboliger i Teknisk forskrift TEK10 kapittel 1-2. eller 7. ledd benyttes, skal minst 1/3 av de nye boenhetene ha alle hovedfunksjoner på boligens inngangsplan eller ha tilgang via heis, og være tilgjengelige, slik dette er beskrevet i teknisk forskrift TEK10 kapittel 12-2. 3.2.10 Alternativ energi Dalkia har fjernvarmekonsesjonen i området, men det er ikke kapasitet på eksisterende varmeanlegg tilknyttet Kongsberg sykehus til å levere fjernvarme til andre bygg i området. Det er ikke laget bestemmelser som krever tilknytning til fjernvarme i planen. Bygget oppføres med vannbåren gulvvarme, slik at tilkobling til fjernvarme er mulig i fremtiden. 3.2.11 Håndtering av overvann Det er lagt inn bestemmelse om at det må etableres magasin for håndtering av overvann på 20 m 3 på egen tomt. Utslipp skal ikke overstige 1l/s/da i henhold til kommunal norm. Dette kan f. eks plasseres under gårdsplassen. 3.2.12 Utbyggingsavtale Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale, da det ikke skal bygges offentlige anlegg i forbindelse med planen.

Planbeskrivelse 20 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 4.1 Støy Det er utarbeidet støyutredning for planforslaget. Denne er vedlagt som egen rapport. Deler av eiendommene, lengst mot vest og nord ligger marginalt innenfor gul støysone fra Wergelands vei og Klems gate i fremskrevet situasjon for 2040. Høyeste punktbelastning på fasade er vist i egen illustrasjon i rapporten. Her fremgår det at det på fasade mot nord er punktbelastning på 57 db. Normal oppbygging av yttervegg i henhold til TEK10 gir tilfredsstillende støynivå innendørs, og rommet kan ha vindu til stille side. Det er ikke behov for støyskjermingstiltak for bygget. Støysone 4 meter over terreng for fremskrevet situasjon 2040 er lagt inn i kart i henhold til krav i T-1442. Støy fra E 134 og jernbane når ikke fram til eiendommene. Fordi hele utomhusarealet må inngå i MUA, og være støyfritt i henhold til T-1442, er det behov for støyskjerming av utomhusarealene. Støy på felt BBB1 kan reduseres til Lden < 55 db (utenfor gul sone) ved oppføring av tett gjerde (skjerm) rundt eiendommen. Linjeføringen for et slikt tiltak må i så fall tilpasses inn-/utkjørsel og området generelt slik at løsningen blir mest mulig funksjonell og minst mulig til hinder (snørydding, adkomst, installasjoner, etc). En innledende beregning gir Lden < 55 db på eiendommen med 1,5 meter skjermhøyde. Denne bør utføres med flatevekt på minimum 15 kg/m 2 for å oppnå støyreduserende effekt også for de lave frekvenser. Skjermingstiltak kan f.eks. utføres av 8 mm tykt, herdet laminert glass, minimum 12 mm polykarbonat glass, eller en tett vegg av omforlagt, impregnert 22 mm kledning. En kombinasjonsløsning med tett kledning opp til vanlig rekkverkshøyde, og glass i toppen, er en mye brukt løsning. Det er i varsel til planen uttrykt bekymring for støy når så mange hybler bygges på ett sted. har strenge regler for leietagerne sine, der støy og høy musikk ikke er tillatt. For øvrig gjelder alminnelige bestemmelser om ro og orden. 4.2 Trafikksikkerhet Området har fortau langs gatene. Tiltaket medfører en marginal økning i trafikk. Hastigheten i området er lav og andelen tungtrafikk er svært liten. Det er derfor ikke nødvendig med separat gang- og sykkelvei i området. 4.3 Landskap Planområdet ligger i et etablert boligområde, nært inntil Kongsberg sentrum. Tiltaket bryter ingen av landskapets store silhuetter, horisontlinje eller viktige åsrygger. Fjernvirkning av utbyggingen føyer seg inn i det bebygde området, og planen er ikke i strid med Landskapsvernkonvensjonen.

Planbeskrivelse 21 4.4 Naturmiljø 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Planområdet er på om lag 3,4 daa og består av to boligeiendommer og veiareal. Det er gjort en utsjekk i www.miljostatus.no, og det er ikke registrert naturverdier på eiendommen. Utredinger utover dette synes ikke nødvendig. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det er ingen ting som tyder på at tiltaket vil forårsake en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet, ei heller påvirke et økosystem vesentlig negativt. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er ingen ting som tyder på at tiltakene vil volde skade på naturmangfoldet. 4.5 Kulturminner Buskerud fylkeskommune har uttalt seg til oppstart av reguleringsplan. De uttaler at de ikke ser behov for arkeologisk registrering i området, men ber om at det i reguleringsbestemmelsene informeres om meldeplikten dersom slike funn skulle fremkomme under graving. Dette er innarbeidet i bestemmelsene til planen. Når det gjelder nyere tids kulturminner har de ingen merknader til planarbeidet. Planen har ingen konsekvens for kulturminner.

Planbeskrivelse 22 4.6 Lekeplass/Barn og unges interesser Det er lite trolig at det vil bo barn på Wergelands vei 8. Planen tar likevel høyde for at det kan skje, og det vil legges til rette for at uteoppholdsarealet har møbler som kan brukes både til lek for barn og til opphold for voksne. Nærlekeplass for planen er lekeplassen/utearealet til Risteigen barnehage. Avstanden dit er ca. 200 meter, og dette tilfredsstiller kravet til avstand til nærlekeplass i eksisterende boligområde. Utearealene til barnehagen er kommunalt areal og definert som nærlekeplass for området, men disponeres av barnehagen i barnehagens åpningstid. Avstand til strøkslekeplass på Raumyr skole er ca. 800 m langs gangvei eller 500 meter i luftlinje. Barn i området sogner til Madsebakken barneskole og Tislegård ungdomsskole. Barneskolebarn følger fortau og gang- og sykkelveinett fram til Madsebakken skole. Unntaket er et parti med boliggate i Theodor Fusches vei og Sverre Stordals vei. Ungdomsskoleelever følger boliggater og gang og sykkelveinett fram til Tislegård skole. Planforslaget endrer ikke forhold i dagens tilgang til sikker skolevei. 4.7 Infrastruktursone for fremtidig jernbane Planområdet ligger innenfor sone avsatt til fremtidig infrastruktur for jernbane i kommuneplan for Kongsberg 2013-2025. Sonen er lagt inn i kartet av Kongsberg kommune som ønsker å tenke langsiktig om kollektivtransport til Kongsberg. Kongsberg kommune har i møte med Jernbaneverket avklart at etablering av hybelbygg ikke er et hinder for fremføring av jernbane i fremtiden. Infrastruktursonen er tatt ut av bestemmelser og plankart i denne reguleringsplanen etter avklaring med Kongsberg kommune.

Planbeskrivelse 23 5 PLANPROSESS 5.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart ble først sendt jernbaneverket til uttalelse for å avklare forhold rundt infrastruktursone i kommuneplan. Dette for å avklare om man kunne gå i gang med planarbeid. Etter avklaring med jernbaneverket forelå, ble planarbeid satt i gang og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt naboer og offentlige myndigheter 9.12.2014, og annonsert i Laagendalsposten. Det kom inn 5 uttalelser til varsel om oppstart. 5.2 Innkomne merknader til planarbeidet 5.2.1 Jernbaneverket Uttaler at 4.6 (infrastruktursonen) ble foreslått på kommunens initiativ. Vi ikke har utført noe planarbeid for denne omleggingen og vi kan ikke gi svar på anbefalt trasé eller plassering av eventuelt tunnelpåhugg. Dermed er det ikke mulig for oss å gi innspill til behandling av reguleringsplaner i dette området. Kommentar: Forholdet til infrastruktursonen er kommentert i planbeskrivelsen. 5.2.2 Buskerud fylkeskommune Uttaler at de ikke ser behov for arkeologisk registrering i området, men ber om at det i reguleringsbestemmelsene informeres om meldeplikten dersom slike funn skulle fremkomme under graving. Dette er innarbeidet i bestemmelsene til planen. Når det gjelder nyere tids kulturminner har de ingen merknader til planarbeidet. 5.2.3 Felles uttalelse fra naboer Naboene i Welhavens vei 7 og 9A, Klems gate 4B og 8, samt Wergelands vei 10 har gått sammen om en felles uttalelse til planen. De har uttrykt misnøye med skissert bygg. Uttalelsen viser til krav i kommuneplan for Kongsberg som må tilfredsstilles, herunder krav til avkjørsel og mulighet til å snu på egen eiendom, støy/støyutredning, parkering, landskapstilpasning Spør hvordan trafikk og parkering er tenkt løst og er bekymret for støy fra uteoppholdsareal på tak og på østsiden av nybygg. Setter i uttalelsen spørsmålstegn ved om bebyggelsen er i strid med bestemmelsen om at bebyggelse ikke skal bryte landskapssilhuett.

Planbeskrivelse 24 Setter spørsmålstegn ved om bygget bryter med bestemmelse om høyder i kommuneplan «utenfor sone A skal det ikke bygges høyere enn at bygningene naturlig tilpasses bebyggelsen rundt» og bestemmelser om tillatt byggehøyde, samt estetikk og utnyttelse. Ønsker at byggehøyde senkes til samme nivå som møne på eksisterende bygg. Ønsker også at vinduer i glassgang mot øst monteres i fast karm, er støydempende og i farget glass for å dempe støy og innsyn. Kommentar: Kravene til å snu på egen eiendom oppfylles, støy fra trafikk er utredet, støy fra nye beboere er kommentert i planbeskrivelsen. Det er i en reguleringsplan anledning til å sette andre grenser for byggehøyde og parkering enn i kommuneplan. Temaene er behandlet tidligere i planbeskrivelsen. Forhold vedrørende landskap og byggehøyder og utnyttelse er beskrevet i planbeskrivelsen. 5.2.4 Karl Otto Søia, Welhavens vei 7 Ønsker å få tilsendt en skisse som viser bygget sett fra sin eiendom. Er bekymret over at byggets høyde vil kunne begrense min utsikt mot vest / nordvest. Kommentar: I etterkant av uttalelsen ble det laget 3D-modell og oversendt illustrasjoner fra denne. I etterkant gikk naboene sammen om felles uttalelse. Bebyggelsen vil ligge høyere enn eksisterende bebyggelse på Wergelands vei 8, og utsikten nordover og vestover vil bli endret, dersom man bebygger denne delen av tomta. 5.2.5 Steffan Finnebråten, Klems gate 6 Er ikke negativt innstilt til at det bygges ut på Wergelands vei 8, men vil ha sikkerhet for at sprengningsarbeider ikke skader hans hus. Huset er bygget i 1939, og grunnmuren er støpt rett på fjellet, uten armering. Han er i tillegg bekymret for innsyn på sin eiendom og ønsker å komme til avtale med om at det settes opp hekk/gjerde i grensen mellom eiendommene. Kommentar: Det er viktig at de som skal sprenge blir gjort oppmerksomme på hvordan grunnmuren er konstruert, slik at de kan ta hensyn når det skal sprenges på naboeiendommen. Martin Raaen er innstilt på å finne en løsning på gjerde/hekk i samarbeid med Finnebråten 5.2.6 Hans Henrik Støvne, Wergelands vei 25 Påpeker at det heter Wergelands vei og Klems gate, ikke Wergelandsvei og Klemsgate. Dette er tatt til etterretning. 5.2.7 Dalkia/Veolia Dalkia (skifter navn til Veolia i disse dager) uttaler at de ikke kan levere fjernvarme til ny bygg, da det ikke er kapasitet på eksisterende anlegg på Kongsberg sykehus, og de ikke har andre anlegg i nærheten. Dette tas til etterretning.

Planbeskrivelse 25 6 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE JF. Plan- og bygningsloven 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veileder fra DSB 1. Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene av farer, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 1. Farekategori Naturfarer Snø eller steinskred Utglidning, geoteknisk ustabilitet Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? Er områdene spesielt vindutsatt? Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Radon i grunnen Relevant Fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, veileder 2008.

Planbeskrivelse 26 nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? Utslipp av giftige gasser/væsker Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: Elektrisitet Teletjenester Vannforsyning Renovasjon/spillvann Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: Fare for påvirkning av magnetiske felt. Spesiell klatrefare i master Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? til skole/barnehage til nærmiljøanalegg/ nærsenter til forretning til busstopp Brannberedskap Spesielt farlige anlegg i området Utilstrekkelig brannvannforsyning Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet Gruver, åpne sjakter, steintipper

Planbeskrivelse 27 Militære anlegg Industrianlegg, Avfallsdeponi Annet Sabotasje og terrorhandlinger Er tiltaket sabotasje/terrormål? Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Tabell 2 Risiko og sårbarhetsanalyse samlet gjennomgang. Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høy samfunnssikkerhet.