Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge
Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper) 6 ansatte i sekretariatet, flere på prosjekter Styre, fagstyre og arbeidsgrupper 2
Hvordan håndteres norsk avfall? 1. Avfallsmengdene øker og de har økt kraftig de siste årene 2. Vi sender mindre til deponi (men siste året har mengden økt) 3. Og vi gjenvinner stadig mer. 3
Bakgrunn Dette mener Avfall Norge Dagens bransjeavtaler og praktiseringen av disse er et resultat av den politiske prosess som ble gjennomført i perioden 1995-2000. Avtalene har vært vellykkede og bidratt til å nå de fleste av både effektivitets- og miljømål som den gang ble satt. Avfall Norge mener det er behov for en ny gjennomgang av mål og organisering for å sikre produsentansvaret i fremtiden. Avfall Norge ser at det kan være en utfordring å lage en enkel og ren snittflate mellom kommunens og produsentenes ansvar. Avfall Norge vil arbeide for en fleksibel og praktisk løsning på dette i samarbeid med de ulike produsentansvarsordningene. 4
Handling lokalt - Kildesortering lokalt nytter: Ca. 90 prosent av husstandene har tilbud om henting av papp og papir hjemme, Over 50 % kan levere matavfallet i egen dunk. Over 40 % av kommunene har tilbud om å få hentet plastemballasje, og dette øker Avfall Norges klimarapport viser at materialgjenvinning er best for klimaet generelt. 5
Nasjonale resultater Mest utslag for resultatene gir: Utnyttelse og bruk av produsert energi ved forbrenningsanlegg, samt hvilke energibærere denne energien erstatter. Utnyttelse og bruk av produsert biogass ved biogassanlegg, samt hvilke energibærere denne energien erstatter. Hvilke råvarer som erstattes av resirkulerte råvarer. 6
Deponi Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Materialgjenvinning Deponi Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Materialgjenvinning Deponi Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Materialgjenvinning Deponi Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Materialgjenvinning Deponi Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Materialgjenvinning Deponi Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; kompostering 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 2,2 2,4 2,6 7 2,8 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk kg CO2 ekv/kg avfall
Resultater nasjonalt Materialgjenvinning medfører lavest klimagassbelastning for de vurderte avfallstypene glassemballasje, metallemballasje og plastemballasje. Biologiskbehandling (biogassproduksjon) gir lavest klimagassbelastning for behandling av våtorganisk avfall. Energiutnyttelse gir lavest klimagassbelastning for behandling av papir og papp. Deponering gir størst klimagassbelastning for alle de analyserte avfallstypene, bortsett fra plast- og glassemballasje. 8
Nasjonale resultater Transport betyr lite det er hvordan vi anvender avfallet som er viktig. 9
Utfordringer - kvalitet Kvalitet blir stadig mer viktig. Hvordan skal vi sikre at innsamling av avfall fra husholdningene gir ønsket kvalitet? Ildfast glass i glassinnsamlingen Plastemballasje vinteren 2008 behov for kvalitetsheving Papirindustrien ønsker strengere kvalitetskrav for mottak av returpapir Matavfall til biogass krever renere avfall enn til kompostering. 10
Utfordringer - finanskrise Finanskrisen har gitt redusert etterspørsel etter returråvarer hvordan takler vi dette? Pris for papir, papp, metaller har falt siste halvår Peterson har betalingsproblemer Kildesortering kan ikke stoppe pga svikt i avsetningsmarkedet. Produsentansvaret er viktig for å sikre avsetning. 11
Utfordringer målsettinger og organisering Vi når dagens målsettinger hva gjør vi da? Setter nye mål, men hvem? Vi fortsetter som i dag uten å diskutere målene. Vil produsentansvaret slik det er organisert i Norge bestå i fremtiden? Frivillige avtaler eller forskriftsbasert? Kommunene som en del av ordningene eller to parter som i dag? Kollektivt samarbeid, eller enhver for løse sitt eget ansvar? 12
Avfall Norges arbeid bygger på: a) Avfall Norges medlemmer ønsker at kommunene skal ta del i utvikling av produsentansvaret gjennom Avfall Norge b) Produsentansvar skal dekke kretsløpskostnaden ved kjøp av varen. Dette skal være en del av varekostnaden og reflekteres i prisen på varen ved kjøp. c) Videreføring av produsentansvar som virkemiddel for å stimulere til miljøvennlig produktutvikling og sikre høy grad av utnyttelse av ressursene i ulike avfallsprodukter eller materialer. d) Prinsippene om vugge til grav og forurenser betaler skal være grunnlaget for produsentansvaret. Dette betyr at produsentene skal dekke kostnadene forbundet med innsamling/mottak, videre transport og behandling (materialeller energigjenvinning eller deponering) for de produkter/materialer som av myndighetene er pålagt en etablering av produsentansvarsordninger. 13
14 e) At de stordriftsfordeler kommunen har i forbindelse med håndtering av avfall fra husholdningene, skal komme både produsentene og kommunene til gode. f) At miljøvernmyndighetene forbedrer sin kontroll og oppfølging av produsentansvaret. Dette gjelder både problem med gratispassasjerer statistikk for innsamlet og behandlede mengder og evaluering av innført ordninger.
Samarbeid om utvikling Avfall Norge har inngått rammeavtale med Grønt Punkt Norge og tror at dette vil utvikle og styrke produsentansvaret i Norge. Invitere eierne av Grønt Punkt Norge til visjonstenkning om utvikling av produsentansvaret 15
Takk for oppmerksomheten Haakon.jentoft@avfallnorge.no www.avfallnorge.no 16