1. Kvalitetssikring av varslingsrutiner i foretaksgruppen

Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Kvalitetssikring av varslingsrutiner i foretaksgruppen Administrerende direktør har ved flere anledninger orientert Revisjonskomitéen om status for varslingsrutiner i Helse Sør-Øst. Styret har ved behov også vært orientert, sist i møte 09.06.10. Det ble deretter foretatt en gjennomgang av varsling og andre meldesystemer. Etter en lengre prosess i de aktuelle regionale fellesfora, herunder direktørmøte og samarbeidsmøte med konserntillitsvalgte, gjennomføres det nå en kvalitetssikring av gjeldende varslingsrutiner i helseforetakene. Kort oppsummering: Det ble innført bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven med virkning fra 01.01.07. Bestemmelsene omfatter også plikt til å vurdere behovet for egne varslingsrutiner. Alle våre helseforetak har for lengst vedtatt egne rutiner. I forbindelse med den nevnte gjennomgang av samlede varslings- og melderutiner i foretaksgruppen i 2010-11, ble det diskutert om foretakenes rutiner etter arbeidsmiljølovens 3-6 burde erstattes av et felles regime. Helseforetakene hadde sterke motforestillinger til dette. Det ble i den forbindelse både vist til prinsipper (arbeidsgivers styring av rutiner) og at det alt var gjennomført lokale prosesser med god forankring av dokumentene i foretakenes behov og prioriteringer. En felles løsning ble derfor forkastet. Etter anbefaling fra direktørmøtet ble det imidlertid besluttet av ledelsen i Helse Sør-Øst RHF å be HR-direktørmøtet gjennomgå foretakenes rutiner og sørge for at det etableres en koordinert og kvalitetssikret standard for hele Helse Sør-Øst. Alle foretak sendte på denne bakgrunn inn oppdaterte rutiner før sommeren 2011. Rutinene ble gjennomgått med utgangspunkt i lovfestede krav og erfarte behov. Svakheter og eventuelle avvik ble søkt identifisert og aktuelle tiltak drøftet med konsernledelsen, konserntillitsvalgte og HRdirektørene. Dette ble sluttført høsten 2011. Helse Sør-Øst RHF konkluderte slik (e-post til HR-direktørene 27.09.11): Det er ikke aktuelt å kreve at foretakene reviderer sine rutiner i henhold til et felles mønster. Det vil imidlertid bli sendt ut en sjekkliste som angir viktige problemområder og hvorledes disse forventes dekket opp. Foretakene rapporterer status og evt. forbedringstiltak som iverksettes. Side 1 av 6

Vi har vurdert hvordan og når dette mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Bestillingen er nå satt opp. Oppdraget blir som følger: Alle helseforetak foretar en egenevaluering av sine varslingsrutiner på de punkter som den regionale gjennomgangen har avdekket et generelt forbedringspotensiale. Foretaket vurderer selv hvordan og hvor omfattende evalueringen skal legges opp innenfor rammen av gjeldende lov- og avtaleverk og andre formelle styringskrav, herunder behandling etter Hovedavtalen og godkjenning i AMU. Kortfattet statusvurdering og konklusjon med begrunnelse meldes tilbake. Dersom det er behov for endringer, skal det også angis tiltak og frist for gjennomføring. Tilbakemelding foretas ved utfylling av standard rapporteringsskjema. 2. Prosjekt Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten fase 2 (2011 2014) - Statusrapport per 1. tertial 2012 Helse- og omsorgsdepartementet har i sin bestilling til helseregionene i 2011 lagt inn et krav om at alle helseforetak innfører miljøledelse etter ISO 14001-standard innen utgangen av 2014. Dette samsvarer også med vedtak i Helse Sør-Øst, se styresak 095/2010. I styringsdokumentet til helseforetakene for 2012 er det fastsatt at dette arbeidet skal følge fremdriftsplanen som blir satt av det nasjonale samarbeidsprosjektet. Ansvaret for å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem med påfølgende sertifisering innen angitt frist, hviler på det enkelte helseforetak. Miljørapport 2011 Helse Sør-Øst RHF har etablert en regional faggruppe for miljø og klima for jevnlig å samle miljølederne i helseforetakene, dele erfaringer og ta opp felles utfordringer. Denne arbeidsgruppen er også bidragsytere til Helse Sør-Øst sin miljørapport for foretaksgruppen. Denne ble publisert 26.mars og er den andre årlige miljørapporten fra Helse Sør-Øst. Formålet med rapporten er at den skal være dokumentasjon på miljøarbeidet i foretaksgruppen, og gi en oversikt over Helse Sør-Østs påvirkninger på natur og klima. Miljørapporten følger også opp arbeidet med sertifisering i de ulike foretakene og gir en årlig status på dette arbeidet. I årets rapport blir det lagt særlig vekt på å presentere arbeidet med miljøledelse i Sykehuset i Vestfold HF, siden dette helseforetaket er pilot i det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og skal sertifiseres et år før de andre foretakene. Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har startet jobben med å innføre miljøledelse, men er kommet ulikt i sin forankring og organisering av arbeidet. Side 2 av 6

Fig 1. Status (Miljørapport Helse Sør-Øst 2011, side 17) Miljø- og klimakonferansen Den nasjonale prosjektgruppen arrangerer årlig en miljø- og klimakonferanse for ledere og for personell med ansvar for miljøoppgaver innen spesialisthelsetjenesten. Årets konferanse ble arrangert i Helse Sør-Øst sine lokaler i Hamar 26.03.11 med 113 deltagere. Det ble satt særlig fokus på spesielle miljøaspekter knyttet til spesialisthelsetjenesten virke. Dette inkluderer blant annet produksjon, bruk og deponering av legemidler. Miljøkrav i anskaffelser, bruk av økologisk mat og tematikk om miljøgifter ble også tatt opp. Delprosjekt etisk handel Som et delprosjekt i det nasjonale prosjektet, leder Helse Sør-Øst et prosjekt som samordner de fire regionenes arbeid med krav til etiske leverandørkjeder. I prosjektet ligger det å samarbeide om temaet med de store leverandørorganisasjonene, arrangere leverandørseminarer, sette like felles krav og samarbeide om oppfølging av leverandører på tvers av alle regioner. Alle regionale innkjøpere i spesialisthelsetjenesten i Norge har i løpet av 2011 blitt kurset i etisk handel og hva dette innebærer. Gjennom prosjektet har man også fulgt opp leverandørkjeder helt ut til produksjonssted i Asia og vil gjennomføre flere slike kartlegginger i 2012 på risikoprodukter. De fire regionene har inngått felles medlemskap i organisasjonen Initiativ for etisk handel og rapporterer på tiltak og aktiviteter gjennom den årlige obligatoriske rapporten til organisasjonen. Et utdrag fra rapporten finnes på side 15 i årets miljørapport. Miljørapport kun på internett Som et ledd i en miljøvennlig profil, vil miljørapporten også i år kun bli lagt ut på internett. Den finnes her: www.helse-sorost.no/miljo Side 3 av 6

3. Prosjekt Ikke glemt av sykehuset økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid status Det vises til styresak 058-2011 og tidligere referater og presentasjoner i styremøter. Arbeidet i det regionale prosjektet pågår videre frem til sommeren 2012. Status per 1. april 2012 Det foreligger nå tilrådninger på en rekke områder. Disse presenteres for helseforetakene for supplement og korrigeringer. Deretter vil tilrådningene sendes formelt over til oppdragsgiver (Helse Sør-Øst ved administrerende direktør) for endelig stadfesting som felles, regional standard. Dette vil gjelde: Avslutning av arbeidsforhold, rutiner ved langvarige fravær Rutiner for godkjenning av journaldokumenter og signering av prøvesvar Mottak og vurdering av henvisinger og svar til pasienten og henvisende instans Pasienter med åpen henvisningsperiode uten avtalt ny kontakt Krav som må knyttes til bruken av de øvrige datasystemene som inneholder journalinformasjon, og kommunikasjon av informasjon i og fra disse Rapporteringskrav for 2012, fra helseforetakene (jf. Bestillings- og oppdragsdokumentene) Det videre arbeidet fram til sommeren 2012 vil være konsentrert om disse hovedområdene: Opplæring, opplæringsplaner og rutiner. Dette vil bygge på de erfaringene som man har med opplæring i alle sykehus og bruken av Læringsportalen. Oppbygging av og struktur i opplæring og omfang av den obligatoriske opplæringen, tilpasset ulike grupper, vil inngå. Krav om systematisk oppfriskning og oppdatering vil også inngå. Rapporter: Dette vil omfatte reglemessige tilbakemeldinger til den enkelte og ledelses- og styringsinformasjon. Også regional rapportering vil inngå. Systemutvikling og tilbakemelding til systemleverandørene. Prosjektet systematiserer det som avdekkes, for dialog internt i Helse Sør-Øst og dernest opp mot systemleverandørene. Krav om forbedringer eller utviking som kommer fra en samlet helseregion, vil måtte stå sentralt i leverandørenes forbedringsarbeid og i våre forventninger overfor leverandørene. Prosjektet vil her samarbeide tett med ehelse-enheten i RHFet. Organisasjonskultur og endringer i denne. Dette er langsiktig arbeid, med generell bevisstgjøring og holdningsutvikling, og ledelsesmessig oppfølgning av rapporteringskrav. Mediefokuset som dette området har er en konstant påminnelse om de enkeltpersonene som rammes ved svikt i PAS/EPJ. En viktig del av dette arbeidet vil være lokal forankring, kommunikasjon og andre lokale aktiviteter. Prosjektledelsen vil derfor prioritere møter rundt om i sykehusene, for å møte ulike personellgrupper, journalkomiteer, ledergrupper m.v. Oppfølgning og implementering. De lokale lederne skal følge opp at arbeidet faktisk gjennomføres. I tillegg skal utviklingen følges opp på overordnet ledelsesnivå. For sentrale deler av området vil det være månedlige rapporter allerede i 2012. De kravene som regionalt settes til standarder i rutiner, prosedyrer, opplæring, rapportering og oppfølgning, skal implementeres lokalt i hvert helseforetak og i den enkelte avdeling og seksjon. Høsten 2012 vil derfor prosjektarbeidet videreføres som praktisk støtte til de lokale aktivitetene. Side 4 av 6

4. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Spørsmål nr 283 fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos om tilbud til rusmisbrukere Mener statsråden det er akseptabelt at rusmisbrukere får et dårligere tilbud som gjør risikoen for tilbakefall til rusmisbruket større? Begrunnelse: Solliakollektivet er en institusjon som i en årrekke har bidratt til å gi tilbud til rusavhengige. Veldig mange tyngre brukere har fått hjelp på denne institusjonen som behandler folk over lang tid. Dette har etter det jeg er kjent med gitt svært gode resultater opp gjennom årene. Nå meldes det at Helse Sør- Øst ikke lenger vil finansiere like langvarige opphold som de har finansiert frem til i dag. Dette vil medføre at mange vil få et vesentlig dårligere tilbud enn i dag. Det vil også kunne medføre at behandlingen blir av dårligere kvalitet ettersom behandlingen må avsluttes før det er faglig tilrådelig. Det vil i så tilfellet øke risikoen for tilbakefall betraktelig. Jeg mener det er viktig med effektivitet i rehabilitering, men den må ikke gå på bekostning av kvaliteten på behandlingen. Som representanten Kjønaas Kjos er også jeg opptatt av at rusmiddelavhengige skal få et så godt tilbud som mulig for sin rusmiddelavhengighet, både i spesialisthelse-tjenesten og i kommunene. Det er derfor viktig at tilbudene er mest mulig tilpasset de behov den enkelte har. I dette ligger at noen har behov for relativ kort og intensiv behandling, mens andre har behov for behandling og oppfølging over lenger tid. På grunnlag av representanten Kjønaas Kjos sitt spørsmål, har jeg blitt orientert av Helse Sør-Øst RHF om den pågående anskaffelsesprosessen på rusfeltet, der det skal kjøpes tjenester for om lag 680 mill. kroner. Ifølge Helse Sør-Øst tas det sikte på at de avtalene som skal inngås undertegnes i god tid før 1. juli 2012, når de nåværende avtalene går ut. Av orienteringen fremgår det at Helse Sør-Øst tar sikte på å inngå avtaler om flest døgnplasser innen langtidsdøgnbehandling. Det er også ønskelig å øke antallet plasser for korttids døgnbehandling slik at det sikres et differensiert tilbud for alle pasient-grupper og aldersgrupper - tilpasset denne pasientgruppens behov for sammensatte tjenester. I dette ligger også at Helse Sør-Øst ønsker å øke antall døgnbehandlings-plasser for pasienter med rusproblematikk og omfattende psykiske lidelser. Videre fremgår det av orienteringen at Helse Sør-Øst legger vekt på at alle pasienter må få individuelle vurderinger av sine behandlingsbehov. Der det gis standardiserte behandlingsprogrammer må det tas hensyn til den enkelte pasient, og for dem som har behov for langtidsbehandling ut over ett år i institusjon, må dette gjøres i nært sam-arbeid mellom helseforetaket, kommunen/bydelen og den enkelte institusjon. Spørsmål nr. 56 fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik om bevilgninger til sykehusomstillingene i Oslo Vi har gjennom mediene og statsbudsjettet blitt gjort kjent med at Regjeringen foreslår at det bevilges ca 300 mill. kr til Helse SørØst RHF i omstillingsmidler knyttet til sykehusomstillingene i Osloregionen. I den forbindelse vil undertegnede be statsråden om å redegjøre for hvilke omstillingsmidler som er gjort tilgjenglig for Helse Midt RHF når det gjelder omstillingene særlig knyttet til en sammenslåing av helseforetakene i Møre og Romsdal. De regionale helseforetakene får sine inntekter bevilget gjennom statsbudsjettet i form av basis- og aktivitetsbaserte bevilgninger. Øremerkede tilskudd gis i hovedsak ikke. I tillegg kan det gis lån til større investeringsprosjekter, lånebevilgning er å anse som øremerket. Når det gjelder de 300 mill. kroner som representanten Nesvik viser til i sitt spørsmål, gjelder dette lån til investeringsformål over kap. 732, post 81 Investeringslån. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2012 foreslått å bevilge totalt 2050 mill. kroner til gjennomføring av ulike større investeringsprosjekter, hvorav 300 mill. kroner gjelder investeringsprosjekter - såkalte samlokaliseringstiltak - ved Oslo universitetssykehus HF. Spørsmål nr. 1968 fra stortingsrepresentant Borghild Tenden om funksjonsfordeling mellom Drammen og Bærum sykehus Kan Helse - og omsorgsministeren berolige befolkningen i Asker og Bærum ved å bekrefte at Drammen sykehus og Bærum sykehus skal være likeverdige sykehus og at Bærum sykehus fortsatt skal være et velfungerende lokalsykehus? Begrunnelse: Vestre Viken har tidligere varslet at de vil samle de fleste spesialiserte behandlingstilbud på Drammen sykehus. Poenget blir ytterligere forsterket gjennom Side 5 av 6

det ferske strategidokumentet. I Budstikka torsdag 29. sep. 2011 kan vi lese at Bærum sykehus mister flere spesialiserte behandlingstilbud. Sykehuset får ikke lenger poliklinikk for barn, Bærum sykehus blir det eneste sykehuset uten poliklinikk for barn. Nukleærmedisin samles i Drammen, finnes i dag både i Bærum og Drammen. Dokumentet viser at Akuttpsykiatri fjernes fra Blakstad, det legges enten både til Bærum og i Drammen, eller kun ved ett av sykehusene. Nevrologisk er blitt vurdert lagt både til Bærum og Drammen, men avdelingen blir i Drammen. Det kirurgiske tilbudet blir vesentlig redusert. Vaktordningen innen spesialiserte kirurgiske fag fjernes fra Bærum og samles i Drammen. Bærum skal ikke være traumesykehus. Urologisk kreftkirurgi, som i dag blant annet utføres på Bærum og i Drammen, skal samles i Drammen. Sykdom i kjertel som i dag opereres ved Bærum og Drammen skal nå samles i Drammen. Ved å fjerne en rekke oppgaver som finnes på Bærum sykehus i dag innen kirurgiske fag så forsvinner også et fagmiljø som til sammen utgjør en enhet. Man vil miste verdifull rekruttering av kompetanse, og dermed vil gjenværende tilbud ytterligere svekkes. Tillitsvalget i Akershus legeforening Øyvind Kristensen sier til Budstikka at dette er på mange måter er veien til nedleggelse av Bærum sykehus som lokalsykehus. Jeg kan forsikre representanten om at vi fortsatt har behov for et sterkt Bærum sykehus. De politiske føringene for organisering av sykehusene er nedfelt i regjeringsplattformen (Soria Moria II), Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) og i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. I henhold til Nasjonal helse- og omsorgsplan skal en fremtidig sykehusstruktur bygge på bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes opptaksområde gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud, der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider tett og er i god dialog med kommunene. Befolkningen skal sikres nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. På denne bakgrunn har helseforetakene, i dette tilfellet Vestre Viken HF, stor frihet til å finne gode løsninger lokalt. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at Vestre Viken HF har fått i oppdrag å utarbeide en plan for framtidig oppgave- og funksjonsfordeling i sitt sykehusområde. I planarbeidet er det etablert rutiner og organer for medvirkning for ansatte, brukere, kommunehelsesamarbeidet og øvrige regionale aktører. Det skal gjennomføres bred høringsprosess i perioden fram til planlagt styrebehandling i desember 2011. Førende prinsipper for utredningsarbeidet ble behandlet av styret i Vestre Viken HF i januar 2011. Som en del av disse føringene slås det fast følgende: Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken, men videre ble det presisert at: Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/martina Hansens hospital skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette. Spørsmål nr. 77 fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn om utvikling i sykehusprosessen i hovedstaden Vil helseministeren i nær fremtid orientere Stortinget om utviklingen i sykehusprosessen i hovedstaden, hvilke konsekvenser det har for pasientbehandling, pasientsikkerhet, prosjektets økonomiske utvikling samt konsulentbruk versus ansattes medvirkning? Jeg har orientert om omstillingene i hovedstadsområdet i Prop. 1 S (2011-2012) for Helse- og omsorgsdepartementet under økonomi og organisasjon side 106, under hovedstadsprosessen side 106-107, under oppfølging av organisasjonsendringene i hovedstadsområdet side 111-112 og under budsjettforslaget på kap. 732, post 82 Investeringslån side 130. Jeg vil for øvrig vise til redegjørelsen som ble gitt i Stortinget i juni 2011. Jeg vil selvfølgelig svare Stortinget fortløpende på spørsmål om denne saken. Dersom Stortinget i tillegg ønsker en ny redegjørelse, vil jeg gjøre dette. Jeg følger prosessen nøye gjennom Helse Sør-Øst RHF og har stilt krav om detaljert rapportering både på kvalitet og økonomi. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: http://www.regjeringen.no/nb/sok.html?querystring=skriftlige+sp%c3%b8rsm%c3%a5l&navigators=dcownername,s,421,s,dokumenteier,s,421&offset=0&sortby=default&filters=+showforlanguages,nb,,%3c%3edcdate,min,2011-02- 04T11:04:02Z,,+dctypestatus,gyldig,,+dctypename,!underside&hits=20&lang=nb&solution=gov&searchview=governmentnbsppublished&id=86008 Side 6 av 6