Norge i rommet - hvorfor?

Norge i rommet - hvorfor? Bo Andersen 18.06.12

Romsenterets ansvarsområde er klart definert Fra Jordas indre via sola og planetene til Universets yttergrense helt tilbake til Big Bang. Slide 2

Hvorfor er land i rommet? Fordi de har bruk for det. Hvordan bruk? Nasjonal prestisje Militært Egenkontroll Forskning og utdanning Teknologisk utvikling Industriell vekst Viktige samfunnstjenester Hvilke av disse for Norge? 18.06.12 Slide 3

Hva slags romnasjoner? De selvtilstrekkelige; land som har eller som i nær framtid vil få kompetanse til å håndtere hele rom-komplekset. USA, Russland, Kina, ( India) De utilstrekkelige; land som kun med allianser med de selvtilstrekkelige kan holde følge. Frankrike, Tyskland, Japan, Brasil, Storbritannia, Israel, Europa (EU/ESA) De opportunistiske; de aktører som greier å utnytte billige egne fortrinn som de sterkere har behov for. Canada, Sverige, Norge De fortapte; rene brukere av systemer som andre har opprettet, eier og er operatører av. Slide 4

I rommet er alle land små For dyrt å dekke sine behov på alle områder, selv for USA og Kina. Alle er i større eller mindre grad avhengig av internasjonalt samarbeide. Norge skal være en troverdig og attraktiv samarbeidspartner. Skal bidra der vi har fortrinn og har spesielle behov, være opportunistiske. Slide 5 Europa (ESA/EU) viktigste industrielle arena.

Visjon Norge er det landet i verden som har størst nytte av rommet Slide 6

Norske spesialiteter Industri Telekommunikasjon Navigasjon og stedfesting AIS Nedlesetjenester Nisjeproduksjon Tjenester Skip og oljesøl med radar AIS Is og snø Rasfare Forskning Sol-jord kobling Polar og klima Slide 7

Våre virkemidler ESA medlemskapet 19 land 3 milliarder Kontingent og valgfrie program Prinsipielt NNI deltakelse, Norge ligger litt under ( 0.8) Bilaterale avtaler EU (FP, Galileo, GMES) USA Canada (Radarsat 2) CNES (Frankrike) Japan Nasjonale følgemidler Balansering av og synergi mellom nasjonal og internasjonal satsning. Nasjonal infrastruktur og kompetanse Slide 8

Norske internasjonale rominvesteringer 60-65 % av investeringene i ESA til norske kontrakter Slide 9

Ringvirkningsfaktor 2010 Ringvirkningsfaktoren viser at hver krone det offentlige satser på norsk romvirksomhet gjennom ESA eller nasjonale følgemidler, gir en ekstra omsetning på 4,8 kroner. I tillegg kommer returkontrakter med ESA for nesten 1 krone. Slide 10

over tid. M istet global mar kedsandel siden 20 0 5 hovedsaklig i satkom tjenester og bakkeutstyr Figur 1.4: Markedsandel for ikke-institusjonelle rommarkeder (ekskludert konsument segmenter) (USD and NOK nominelt basert) Størrelse og andel 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1.1: Markeds og industrielle utviklingstrekk 2000 2005 2010 USD basis NOK basis 16% avkastning på innvestering 1,0 % 0,5 % 0,0 % Omsetning i norsk romrelatert næringsvirksomhet økte sterkt før 2003 og har siden flatet ut. Reelt er det en nedgang fra 2003 men det kan ha vært reell vekst i de siste årene. Omfanget av nedgangen avhenger aktiviteten kan ha falt så mye som 25 prosent mellom 2003 og 2007 hvis justert for produsent prisveksten (PPI). Total aktivitet som vist i figuren omfatter både institusjonelle og kommersielle aktiviteter, men utelukker forbruker-tv dvs. Canal Digital og Viasat. Tjenester utgjør det største segmentet og har økt i betydning over tid. Vareproduksjon en er på om lag 20 prosent av totalen i 2010. Den avtakende andelen vareproduksjon er i stor grad et resultatet av nedleggelsen av ett selskap, men den samlede nedgangen startet før dette selskapet ble solgt og til slutt av en rekke oppkjøp og de viktigste er avmerket på bildet. Det er utfordrende å illustrere reell vekst i en sektor over lang tid. Penger devalueres over tid, slik at verdien av en 1997 kroner kan ikke sammenlignes mot 2010 verdier. Verdikjeden inneholder også en rekke ulike segmenter hvor prisene utvikler med noe uavhengighet mellom segmentene på grunn av svært ulike konkurranseforhold. Vi vil komme tilbake til dette senere i analysen. Slide 11 Omsetning reduser t fr a 20 0 3 men det har vær t r ealvekst de siste år ene Figur 1.1: Omsetning for norsk romrelatert næringsliv per vare- og tjenestekategori 1997-2010 (Løpende og konstant 2010 NOK milliard) PPI justert verdi KPI justert verdi Nominell verdi 1997 Oppkjøp av COMSAT av Telenor Satellite Ser vices -25% Tjenester Salg av Telenor Satellite Ser vices til Apax (2007) Salg av NERA, og av Tandber g (2008) Kilde: Romrelatert omsetning s data for 50+ virksomheter data from NRS; Deflatert med Norsk PPI (produsentpris inflasjon: industri base) and KPI (Eurostat; Nominelle verdier har tidligere blitt rapportert av NRS og NHD og derfor er disse vist separat. Var er 2000 2003 2005 2008 2010 (NOK) 8bn 7bn 6bn 5bn 4bn 3bn 2bn 1bn

Norges romlandskap er spesielt Offentlig betalt 18.06.12 Slide 12

Evaluering av romvirksomheten (1) Gjennomgående positiv med følgende funn: Modellen for utvikling med synergi mellom ESA og følgemidler virker. Den offentlige innsatsen gjennom ESA og følgemidlene gir en høg avkastning (?16%?). De økonomiske måltallene gitt ved ringvirkningsfaktoren er reell og Norges romvirksomhet er betydelig mer kommersialisert enn for andre land. Positiv, men ikke kvantifisert samfunnsnyttig effekt av rominvesteringene. Veltilpasset tilknytning til Nordområdepolitikk og stor nytte tjenesteutviklingen. Norsk Romsenter gjør en god innsats og bør muligens styrkes. Slide 13

Evaluering av romvirksomheten (2) Noen typiske mindre positive påstander: Lite bruk av statlige midler til den mest kommersielle delen av norsk romvirksomhet (Telenor ++). Statlige investeringer til områder med minst økonomisk vekstpotensiale. For få nye aktører i romvirksomheten, mens mange nye og voksende selskaper blir kjøpt opp av utenlandske grupper. Påstått mangel på overordnede vurderinger knyttet til prioriteringene for deltakelse i ESA programmer. På tross av stor nytte av investeringer (Radarsat 2 og AISSat) mener PWC at dette ikke bør fortsette? Mindre vekst i romvirksomheten enn i annen IT næring. Målformuleringene bør forbedres. For få norske ansatte i ESA. EUs styrkede innsats i romvirksomheten kan være en utfordring for Norge. En (misforstått) påstand om at ESA akkumulerer penger. Norge får for lite igjen av industrielle kontrakter (59%) i forhold til innbetalingene. Påstått sammenblanding av roller i styring av NRSE/KSAT, statlig inngripen som kan påvirke konkurranseforholdene. Slide 14

Satsing i ESA Ministerrådsmøte i november vil sette ESAs programmer for de neste 3-10 år. Møtet er et år forsinket, så uten en vesentlig satsning fra 2013 av vil Norges satsning synke drastisk. Norsk Romsenter og romindustrien har i lang tid argumentert for en samlet deltakelse i ESA som utgjør vår NNI andel av ESAs budsjetter. Nå ligger vi på 0,8 NNI. Med et medlemsland betalt budsjett på nær 3 milliarder utgjør 2,46% en årlig innbetaling med frivillige programmer og kontingent på 74 M. I andre internasjonalt F&U samarbeide må vi delta på NNI nivå. 18.06.12 Slide 15

Mulige satsningsnivåer i frivillige programmer 70,000 60,000 50,000 40,000 30,000 Delta 185 Delta 150 Delta 120 Forpliktet 20,000 10,000 0,000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 18.06.12 Slide 16

Det startet med forskning av og i rommet Sonderaketter ESRO/NASA ++ Medlemskapet i ESA ga/gir: SOHO/Cluster Integral Double Star Rosetta Chandyaran Hinode Planck IRIS med NASA ASIM Solar Orbiter Euclid 18.06.12 Slide 17

Forskning av, i og fra rommet Ingen atmosfære Ingen dag/natt Full oversikt Fritt fall In situ Slide 18

En påminning Slide 19

Enkeltsatellitter Slide 20

Best dekning over egne områder Et lite romland på toppen av verden Slide 21

Hva kan satellittene måle? Vegetasjon siden 1972 Luft-temperatur siden 1979 Havtemperatur (i overflaten) siden 1979 Skydekke siden 1979 (og litt før) Sjøisdekke siden 1979 Havnivå siden 1992 Bre-bevegelser siden 1991 Ozonlaget siden 1995 (og litt før) Solstråling siden 1979 Tyngdefeltendringer siden 2003 Vanndamp, SO2, CO2, CH4, NH3, Slide 22

Mange nye muligheter under utvikling Kartlegging av rasutsatte områder. Overvåking av luftforurensing. Romværsovervåking for samfunnssikkerhet. Iskartlegging og varsling for Barentshavet. Norske aktører er langt framme; Kartverket, NGU, NVE, KV, NORUT, NERSC Slide 23

Bakkemålinger av (global) temperatur Slide 24

Satellitter og målinger fra bakken er ganske enige Slide 25

Havnivå målt fra satellitt Slide 26

Varme-mengden i havet Slide 27

Grønlandsisen krymper Slide 28

Pent og mindre pent Slide 29

Satellitter og vegetasjon Endringer i vekstsesong Nedhugging av skog Skogbranner Slide 30

Ikke like hyggelig 0,8 A (W-S)/W 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Slide 31

Hovedsamarbeidsland innen helse og skog/klima Pakistan Nigeria India Malawi Innringet: Tusenårsmål 4 & 5 Fargekodet: Skog/klima Slide 32

Fishing vessels in the Barents Sea Compilation FFI Slide 33

Fishing vessels in the Barents Sea Compilation FFI Slide 34

Compilation FFI Slide 35

Two vessels at Bear Island No AIS received Compilation FFI Slide 36

Do they really want to be here in February? Slide 37

Traffic Density Norwegian Waters Dominate Polar basin: 2011.06.01-2011.10.31 Polar basin: 2010.11.01-2011.05.31 High density Low density High density Low density 0 500 nm 0 500 nm Plot resolution = 5-7 km depending on area Plot resolution = 5-7 km depending on area Slide 38

More Equatorial Dimension Norwegian Space Slide 39

BarentsWatch Situational Awareness in Norwegian Interest Areas Government system for integration of all types of data. Public area with some information filtering. Closed system for all parts of the authorities. Integration of civilian and non-civilian data. For Safety, Security, Commercial Efficiency and Environmental protection. Will be the main open source of ship traffic in the Norwegian High North. Open area opened in May 2012. Slide 40

Bakkemålinger behøves for validering Slide 46

Ettertanke Rom er ikke den eneste løsningen på noen av våre viktigste spørsmål, men få eller ingen viktige spørsmål kan besvares tilfredstillende uten bruk av rom. Slide 47