Dersom fylkestinget i april går inn for en sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker vil KS i Nord-Trøndelag understreke følgende:

KS Nord-Trøndelag, fylkesstyrevedtak 3. februar 2016 Sak 16/2 Høringssuttalelse Trøndelagsutredningen Vedtak: KS Nord-Trøndelag gir innspill til de delene av utredningen og planen, som vil ha størst konsekvenser for kommunene i Nord-Trøndelag. Administrasjonen i KS utarbeidet et forslag til uttalelse. Den er forelagt KS rådmannsutvalget (RU), 26. januar 2016. Fylkesstyret i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte av 3. februar 2016. Vedtaket er enstemmig. Fylkesstyret i Nord-Trøndelag peker på at det er forskjellig syn i KS Nord-Trøndelag på spørsmålet om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, på spørsmålet om folkeavstemning og på gjennomføring av høringsprosessen. Dersom fylkestinget i april går inn for en sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker vil KS i Nord-Trøndelag understreke følgende: - KS Nord-Trøndelag mener det er behov for et sterkt regionalt folkevalgt nivå. - KS Nord-Trøndelag er positive til at den nye regionens navn blir Trøndelag og at den tar Olavskorset som merke. - KS Nord-Trøndelag er enige i at antallet representanter i det nye regiontinget blir 59. - KS Nord-Trøndelag støtter forslaget om at den nye regionen skal ha en valgkrets. - I intensjonsplanen er det foreslått at den politiske styringsformen skal være formannsskapsmodellen, dette støtter KS Nord-Trøndelag. - Regiontingets samlinger og regionutvalgets møter er foreslått å avholdes ved ulike steder i de to nåværende fylkene. Dette støtter KS Nord-Trøndelag. - At regionutvalgets møter skal ambuleres likt mellom Steinkjer og Trondheim, støtter KS Nord-Trøndelag. - At den nye regionen skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk, mener KS Nord- Trøndelag er en styrke. - KS Nord-Trøndelag vil signalisere at en er tilfreds med at Steinkjer skal være administrasjonssenter i region Trøndelag. - KS Nord-Trøndelag ser opplagte fordeler av at ordførerfunksjonen, i en formannsskapsmodell, også hadde blitt lagt til Steinkjer og ikke til Trondheim. Vi mener likevel ikke at dette er avgjørende. - Med økte og større oppgaver til et nytt regionalt nivå, må en forvente at antallet arbeidsplasser vil øke, på tross av effektivisering. KS Nord-Trøndelag har derfor en forventning om at antallet arbeidsplasser i Steinkjer, i regionadministrasjonen, skal øke i årene framover. - Ved en sammenslåing, er det av avgjørende betydning for kommunene i Nord-Trøndelag, at en oppnår en balansert utvikling og et stort tilfang av attraktive arbeidsplasser. Med balansert utvikling, mener KS Nord-Trøndelag at det vil være viktig at en får et sterkt 1

Steinkjer. Sammen med Trondheim som teknologi- og vekstsenter, vil det være en viktig oppgave for Region Trøndelag å føre en aktiv distriktspolitikk for å opprettholde bosetting, sysselsetting og attraktive kommuner i hele regionen. - KS Nord-Trøndelag er positive til at Steinkjer får fylkesmannsembetet i en sammenslått region. Dette vil ha betydelige sysselsettings- og kompetansemessige konsekvenser for kommunene i fylket. - KS Nord-Trøndelag ønsker å understreke at det er ikke slik at utvikling og arbeidsplasser kommer automatisk som en følge av at man blir større. Trøndelag vil bli et stort fylke i geografisk utstrekning, og man er nødt til å ha klare strategier for å opprettholde og skape vekst i alle delene av regionen. - KS Nord-Trøndelag forventer en overføring av flere oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. KS Nord-Trøndelag støtter derfor opp om fylkeskommunenes søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få tilført nye oppgaver gjennom forsøksloven. Dette gjelder særlig oppgaver overført fra statlig nivå, til den nye regionen. - KS Nord-Trøndelag mener at gode og miljøvennlige infrastrukturtiltak må stimuleres i hele regionen. - KS Nord-Trøndelag mener at region Trøndelag bør stimulere til et grønt og bærekraftig næringsliv basert på innovasjon og ny teknologiutvikling. - KS Nord-Trøndelag mener at region Trøndelag bør utvikles som en klimanøytral region. Herunder sikre trygg og miljøvennlig matproduksjon på sjø og land, og et aktivt skogbruk. - KS Nord-Trøndelag mener at region Trøndelag må jobbe for at nåværende sykehusstruktur med akuttkirurgi og fødeavdeling skal opprettholdes. - KS Nord-Trøndelag mener at region Trøndelag skal satse på å opprettholde desentralisert struktur for videregående skoler. - KS Nord-Trøndelag mener at region Trøndelag skal bidra til å stimulere kultur, idrett og frivillighet i hele regionen. 2

Forslag til vedtak KS Nord-Trøndelag vil gi innspill til de delene av utredningen og planen, som vil ha størst konsekvenser for kommunene i Nord-Trøndelag. Administrasjonen i KS har forelagt forslaget til uttalelse, i KS rådmannsutvalgsmøte av 26. januar 2016. - KS Nord-Trøndelag er enige med fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag om behovet for et sterkt regionalt folkevalgt nivå og at Fylkesmannen kan rendyrke sin tilsynsrolle. - KS Nord-Trøndelag er positive til at den nye regionens navn blir Trøndelag og at den tar Olavskorset som merke. - Antallet representanter i det nye regiontinget blir 59. KS Nord-Trøndelag har ingen merknader til dette. - Den nye regionen skal ha en valgkrets. Dette støtter KS Nord-Trøndelag. - I intensjonsplanen er det foreslått at den politiske styringsformen skal være formannsskapsmodellen, dette bifaller KS Nord-Trøndelag. - Regiontingets samlinger og regionutvalgets møter er foreslått å avholdes ved ulike steder i de to nåværende fylkene. Dette støtter KS Nord-Trøndelag. - At regionutvalgets møter skal ambuleres likt mellom Steinkjer og Trondheim, støtter KS Nord-Trøndelag. - At den nye regionen skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk, mener KS Nord- Trøndelag er en styrke. - KS Nord-Trøndelag vil signalisere at en er tilfreds med at Steinkjer skal være administrasjonssenter i region Trøndelag. - KS Nord-Trøndelag ser opplagte fordeler av at ordførerfunksjonen, i en formannsskapsmodell, også hadde blitt lagt til Steinkjer og ikke til Trondheim. Vi mener likevel ikke at dette er avgjørende. - Vi støtter forslaget om at den nye regionen skal ha to lokaliteter, Steinkjer og Trondheim. - Vi støtter punktet i planen som sier at Steinkjers andel av de administrative stillingene skal være på minimum dagens nivå. Med økte og større oppgaver til et nytt regionalt nivå, må en forvente at antallet arbeidsplasser vil øke, på tross av effektivisering. KS Nord-Trøndelag har derfor en forventning om at antallet arbeidsplasser i Steinkjer, i regionadministrasjonen, skal øke i årene framover. - Ved en sammenslåing, er det av avgjørende betydning for kommunene i Nord-Trøndelag, at en oppnår en balansert utvikling og et stort tilfang av attraktive arbeidsplasser. Med balansert utvikling, mener KS Nord-Trøndelag at det vil være en klar fordel for alle kommunene i regionen (Trøndelag), at en får et sterkt Steinkjer. Et sterkt Steinkjer, i tillegg til et allerede sterkt og mektig Trondheim. Namdalen, bestående av kommunene i Ytre, Midtre og Indre Namdal vil dra veksler på at makt og såpass mange kompetansearbeidsplasser, vil ligge midt i det som i dag er Nord-Trøndelag. - At Steinkjer får fylkesmannsembetet i en sammenslått region, vil ha betydelige sysselsettings- og kompetansemessige konsekvenser for kommunene i fylket. At hovedsete for Fylkesmannsembetet i region Trøndelag blir lagt til Steinkjer, er derfor noe KS Nord- Trøndelag støtter. - KS Nord-Trøndelag ønsker å framheve at det er ikke slik at utvikling og arbeidsplasser kommer automatisk som en følge av at man blir større. Trøndelag vil bli et stort fylke i 3

geografisk utstrekning, og man er nødt til å ha klare strategier for å opprettholde og skape vekst i alle delene av fylket/fylkene. - KS Nord-Trøndelag vil framheve viktigheten av sterke regionale folkevalgte nivå framover. Vi er av den oppfatning at vi ikke ønsker at storbyene i Norge, skal overta oppgaver som dagens fylkeskommuner har. KS Nord-Trøndelag har liten tro på at storbyene vil ta ansvar for balansert utvikling. - KS Nord-Trøndelag mener at en ikke skal undervurdere konsekvensene hvis det ikke skulle bli noen sammenslåing. I en situasjon hvor fylkene og fylkeskommunene mister sin relevans og innflytelse, vil de store byenes posisjon bli tydeligere og skape et sterkere skille mellom sentrum og periferi. - KS Nord-Trøndelag er for en overføring av flere oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. KS Nord-Trøndelag støtter derfor opp om fylkeskommunenes søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få tilført nye oppgaver gjennom forsøksloven. Dette gjelder særlig oppgaver overført fra statlig nivå, til den nye regionen. - En sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner vil ha konsekvenser for andre organisasjoners struktur. KS Kommunesektorens organisasjon kan være en slik organisasjon. Saksframstilling Innledning I brev av 1. desember 2015 mottok KS Nord-Trøndelag en invitasjon til høring: Trøndelagsutredningen. Høringsfristen er satt til 5. februar i år. Svaret fra KS Nord-Trøndelag, sendes postmottak@stfk.no referanse: 201515340. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag fylkeskommune og fylkesutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok den 24. november 2015 å legge Trøndelagsutredningen samt forslag til intensjonsplan datert 04.11.2015 ut på offentlig høring. Fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag skal ta endelig stilling til sammenslåingsspørsmålet i sine møter 27. og 28. april 2016. I intensjonsplanen tar fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag sikte på å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fra 1.1. 2018. Det nye fylket vil på dette tidspunktet bli, det nest største i areal, i landet. Med sine 450 000 innbyggere, vil Trøndelag på dette tidspunktet bli Norges femte største fylke i folketall. Omtrent 2/3 av denne befolkningen er samlet i Trondheim og de ni omkringliggende kommunene i Trondheimsregionen. Resten av Trøndelag er ganske spredtbygd. Trondheim, er norges tredje største by med sine over 180 000 innbyggere og Trøndelags sentrum. Trøndelag er i dag et område som geografisk og funksjonelt er sterkt integrert og med en felles trøndersk identitet. KS Nord-Trøndelag vil gi innspill til de delene av utredningen og planen, som vil ha størst konsekvenser for kommunene i Nord-Trøndelag. Administrasjonen i KS har fått innspill til forslaget om uttalelse, i Rådmannsutvalgsmøte KS Nord-Trøndelag av 26. januar 2016. Bakgrunn for forslaget om å slå sammen fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og administrative vurderinger fra KS Nord-Trøndelag Stortinget fastslo våren 2014 at det fortsatt skal være et folkevalgt mellomnivå. Det er imidlertid ikke et flertall for å beholde dagens fylkeskommuner. De store byene i Norge, har signalisert at de ønsker seg flere oppgaver. Oppgaver innenfor bl.a. videregående opplæring, på bekostning av 4

fylkeskommunenes ansvarsområder. Signaler har kommet om at oppgavene til dagens fylkeskommuner ikke vil øke i omfang med dagens struktur. De økonomiske rammene gjennom det nye inntektssystemet til fylkeskommunene, virker negativt, for et fylke som Nord-Trøndelag. Dette er bakteppet for at fylkeskommunene har tatt et slikt insiativ og med et ønske om at en frivillig sammenslåing av Trøndelagsfylkene i forkant av en bebudet nasjonal prosess, kan gi visse fordeler, bl.a. større handlingsrom og muligheter for å påvirke nasjonale prosesser. I Trøndelagsmøtet av 15. januar 2016, sa kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner: «Hvis fylkeskommunene slår seg sammen, garanterer han at Steinkjer får Fylkesmannsembetet, i et samlet Trøndelag». For kommunene i Nord-Trøndelag, er dette et viktig innspill i debatten om en sammenslåing. I tillegg til regionreformen, pågår kommunereformen for fullt, det er nødvendig å se disse to reformene i en sammenheng. Fylkeskommunene har definert målet med sammenslåingen: «Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver». Både på Vestlandet og på Østlandet, er det nå fylkeskommuner som har begynt å berede grunnen ift. større folkevalgte regionale nivå. Argumentasjonen som går igjen er at fylkeskommunene i dag fyller avgjørende samfunnsfunksjoner og at en organisering i større regioner gjør at det folkevalgte regionale nivået kan spille en enda viktigere rolle framover (Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark og Vestfold) og (Hordaland og Rogaland). Når det gjelder regionens administrasjonssenter og politiske ledelse, vil KS Nord-Trøndelag signalisere at en er tilfreds med at Steinkjer skal være administrasjonssenter i region Trøndelag. KS Nord-Trøndelag ser opplagte fordeler av at ordførerfunksjonen, i en formannsskapsmodell, også hadde blitt lagt til Steinkjer og ikke til Trondheim. Vi mener likevel ikke at dette er avgjørende. Vi støtter ellers forslaget om at den nye regionen skal ha to lokaliteter, Steinkjer og Trondheim. Vi støtter også punktet i planen som sier at Steinkjers andel av de administrative stillingene skal være på minimum dagens nivå. Med økte og større oppgaver til et nytt regionalt nivå, må en forvente at antallet arbeidsplasser vil øke, på tross av effektivisering. KS Nord-Trøndelag har derfor en forventning om at antallet arbeidsplasser i Steinkjer, i regionadministrasjonen, skal øke i årene framover. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har sagt at hovedsete til Fylkesmannsembetet skal ligge på Steinkjer, under forutsetning av en sammenslåing av de to fylkeskommunene. KS Nord-Trøndelag er av den oppfatning at en garanti av hovedsetes lokalisering, vil gagne kommunene i Nord-Trøndelag. Ved en sammenslåing, er det av avgjørende betydning for kommunene i Nord-Trøndelag, at en oppnår en balansert utvikling og et stort tilfang av attraktive arbeidsplasser. Med balansert utvikling, mener KS Nord-Trøndelag at det vil være en klar fordel for alle kommunene i regionen (Trøndelag), at en får et sterkt Steinkjer. Et sterkt Steinkjer, i tillegg til et allerede sterkt og mektig Trondheim. Namdalen, bestående av kommunene i Ytre, Midtre og Indre Namdal vil dra veksler på at makt og såpass mange kompetansearbeidsplasser, vil ligge midt i det som i dag er Nord-Trøndelag. At 5

Steinkjer får fylkesmannsembetet i en sammenslått region, vil ha betydelige sysselsettings- og kompetansemessige konsekvenser for kommunene i fylket. Framskrivninger for de neste ti-årene, gir en indikasjon på retning og omfang av f.eks. demografiske forhold som alders- og kjønnsbalanse, og hvor bærekraftig nåværende struktur er. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene. Selv om region Trøndelag kan sies å være en ganske komplett region, med stor bredde av naturmiljø og naturgitte ressurser og et utdannings- og forskningsmiljø som dekker alle nivå og alle sentrale fagfelt, er det krevende å opprettholde en god balanse. «I et samlet Trøndelag blir det enda tydeligere at det må skapes balanse mellom Trondheimsområdet med dets mange spesialiserte funksjoner og distriktene, hvor både naturressurser og viktige produksjonsmiljø er å finne. Her kreves det god kobling mellom sentrum og distriktene» (s15 i utredningen). I utredningen sier fylkeskommunene selv, at dette understreker betydningen av at fylkeskommunen gis en sterk samfunnsutviklerrolle. KS Nord- Trøndelag er enige med fylkeskommunene og ser behovet for at et sterkt regionalt folkevalgt nivå, som f.eks. region Trøndelag, må ha en sterk samfunnsutviklerrolle. Fylkesmannen kan rendyrke sin tilsynsrolle. Oppgavemeldingen som ble lagt fram for stortinget våren 2015, har en drøfting av regionalt nivå og vurderinger av hvilke oppgaver dette nivået kan ha i framtida. Samfunnsutviklerrollen får her en sentral plass. Amdamrapporten peker på. 1. Mulighetene for å utøve et helhetssyn og unngå utilsiktede konsekvenser av sektorvedtak. 2. Regionenes funksjonalitet og homogenitet, bl.a. med hensyn til bo- og arbeidsmarked og næringssammensetning. 3. Felles identitet. Forutsetning for at befolkningen skal identifisere seg med region og regionsenter. Utredningen drøfter om det vil være en fordel for utviklingskrafta å bestå som to fylker, eller å slå sammen fylkene til en region. Det kan se ut til at dagens fylker synes å ha blitt for små til å få det tilfang av offentlige oppgaver som kreves for en kraftfull regional utviklingsvirksomhet. I Nord- Trøndelag har kommunene fått en svært god støtte i form av bistand og veiledning fra fylkeskommunen innenfor f.eks. både næringsområdet og på plansiden. Nærheten mellom kommunene og fylkeskommunen synes å ha vært avgjørende. Hva er det så kommunene i fylket kan forvente av eksisterende fylkeskommune, eller en region Trøndelag, hvis en ser en del år fram i tid? En må forsøke å se mulige konsekvenser, 20 40 år fram i tid, for å kunne gjøre seg opp ei vurdering. Som sagt, så er en godt fornøyd i dag. Tendensen er likevel slik at den økonomiske situasjonen for Nord-Trøndelag fylkeskommune framover er nedadgående. Stemningen i Stortinget er heller ikke for dagens regioninndeling/fylkeskommunene, men de ønsker et folkevalgt regionalt nivå. I Nord-Trøndelag, har en mange kommuner med store areal og få innbyggere. Primærkommunene i fylket er inne i siste fase i sin utredning om de skal slå seg sammen med en eller flere nabokommune(r), eller bestå som egen kommune. Dette vil si, at vi ikke kjenner resultatet av hvor mange kommuner, eller hvilke kommuner vi vil ha i Nord-Trøndelag, eller i Sør-Trøndelag, i framtida. Antallet primærkommuner og størrelsen av disse, har konsekvenser for størrelsen på folkevalgte regioner og deres oppgaver. M.a.o. dette er en ukjent faktor. KS er for en sterk og selvstendig kommunesektor. Størrelse, myndighet og oppgaver for et regionalt folkevalgt nivå, vil ha overslag til kommunestrukturen. KS Nord-Trøndelag er positive til at den nye regionens navn blir Trøndelag og at den tar Olavskorset som merke. Antallet representanter i det nye regiontinget 59, ser tilfredsstillende ut. Den nye 6

regionen skal ha en valgkrets, dette støtter KS Nord-Trøndelag. I intensjonsplanen er det foreslått av den politiske styringsformen skal være formannskapsmodellen, dette bifaller KS. Regiontingets samlinger og regionutvalgets møter er foreslått å avholdes ved ulike steder i de to nåværende fylkene, dette støtter vi. At regionutvalgets møter skal ambuleres likt mellom Steinkjer og Trondheim, mener vi er greit. At den nye regionen skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk, mener vi er en styrke. Hva kan en tape, ved en eventuell sammenslåing? En sammenslåing kan medføre tap bl.a. av offentlige arbeidsplasser. En region Trøndelag vil antagelig være mindre interessert i å motvirke sentralisering i retning Trondheim, enn i dagens Nord-Trøndelag. Målet må være å skape en balansert utvikling som gir både sysselsettings- og perspektivbalanse i den nye regionen. I det offentlige ordskiftet i Nord-Trøndelag, er det dette en frykter mest. Det er ikke slik at utvikling og arbeidsplasser kommer automatisk som en følge av at man blir større. Trøndelag vil bli et stort fylke i geografisk utstrekning, og man er nødt til å ha klare strategier for å opprettholde og skape vekst i alle delene av fylket/fylkene. Den sammenslåingsprosessen som denne utredningen er en del av, har som en ser flere ukjente variabler. KS Nord-Trøndelag mener at en ikke skal undervurdere konsekvensene hvis det ikke skulle bli noen sammenslåing. I en situasjon hvor fylkene og fylkeskommunene mister sin relevans og innflytelse, vil de store byenes posisjon bli tydeligere og skape et sterkere skille mellom sentrum og periferi. KS Nord-Trøndelag er her enig i det som står i utredningen «Det er ingen grunn til å tro at storbyene vil ta ansvar for balansert utvikling i annet enn sine aller nærmeste omgivelser» (s 27 i utredningen). KS Nord-Trøndelag er som sagt for et sterkt regionalt folkevalgt nivå, noe som bl.a. innebærer en stor oppgaveportefølje. KS Nord-Trøndelag støtter derfor opp om fylkeskommunenes søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å få nye oppgaver gjennom forsøksloven. Oppgaver fortrinnsvis overført fra statlig nivå, til den nye regionen. Notatet av 12.01.2016; framtidige oppgaver innenfor et regionalt folkevalgt nivå, utarbeidet av fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag, viser til et av delmålene i utredningen om å søke om nye oppgaver til regionen etter forsøksloven. Fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag søker derfor om å få nye oppgaver. Meld. St.14(2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. Oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren 2016. Det er viktig at reformen tilfører noe nytt og bedre. Det vil si at man må tenke litt utenfor boksen, og bruke muligheten til å styrke den regionale slagkraft på enkelte områder. «På generelt nivå bør alle oppgaver ut over tilsyn overføres fra Fylkesmannen til folkevalgt regionnivå. Dette gjelder innen klima, miljø og landbruk, fiske- og havbruksforvaltning, utredning av vern og forvaltning av verneområder, beredskapsarbeid, virkemiddelforvaltning knyttet til samfunnsutvikling i vid forstand, inkludert styring av regionalt forskningsfond og andre regionale FoU-midler» (s.5). Fylkeskommunene har en rekke konkrete forslag om å legge arbeidsoppgaver og myndighet, til den nye regionen, innenfor: Regional 7

planlegging, samfunnsutvikling, næringsutvikling, kulturområdet, areal- og resssursforvaltning, videregående opplæring, samferdsel og bufetat. Økonomi Gjennom det nye inntektssystemet for fylkeskommunene framgår det at Sør-Trøndelag fylkeskommune får en gevinst på 46 millioner kr som fases inn i årene 2015-2018. NT fylkeskommune taper ca 121 millioner kr i den samme perioden. Nord-Trøndelag fylkeskommune, i likhet med andre fylker som taper på innføringen av det nye systemet mottar en tapskompensasjon på 23,9 millioner kr. Dermed blir det en netto inntektsreduksjon i perioden på ca 97,1 millioner kr. Fylkeskommunen har fått en muntlig lovnad fra minister Jan Tore Sanner om at fylkeskommuner som slår seg sammen, ikke skal tape økonomisk på en sammenslåing. Dette er, så vidt KS Nord-Trøndelag kjenner til, enda ikke avklart. En sammenslåing av de to fylkene forutsetter at eierskapet til NTE tilbakeføres til kommunene. Dette vil også bety et tap i inntekter for det fremtidige fylket på omkring 340 millioner kroner fram mot 2020. Tjenesteproduksjon Videregående opplæring. I dag er det omtrent dobbelt så mange videregående skoler, elever, lærebedrifter og lærlinger i Sør- Trøndelag, som i Nord-Trøndelag. Når det gjelder lærekandidater og opplæring av voksne, har Nord- Trøndelag relativt sett en betydelig større andel enn i Sør-Trøndelag. Hovedtyngden av den videregående opplæringsvirksomheten er lik i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, men det er også noen klare ulikheter, som bl.a. skyldes at elevenes studievalg er forskjellige i de to fylkene. En har noen flere satsinger, samt at en bruker noe mere penger i Nord-Trøndelag, enn i Sør-Trøndelag. Dette er imidlertid i ferd med å jevne seg ut pga. generell tilstramming i økonomien i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Den interne faggruppen som har utredet sammenslåing av de to fylkeskommunenes videregående opplæring, mener at det er muligheter for gevinster ved en sammenslåing hva gjelder tilbudsstruktur og skoletilbud. De peker på tre hovedutfordringer, der vi velger å trekke fram to her. 1. Forskjellig tenkning rundt distriktsskoler/spesialistskoler i de to fylkene. 2. Dagens tonivåmodell vil kunne utfordres innen opplæringsområdet pga. større område og flere enheter. En organisering i regioner innad i et sammenslått fylke vil kunne være en mulig tilnærming for å avhjelpe dette. Vei I Sør-Trøndelag er det 333 km riksveg og 2.940 km fylkesveg, mens Nord-Trøndelag har 352 km riksveg og 3.004 km fylkesveg. Når det gjelder dette med fylkesveger er arbeidet litt forskjellig innrettet i de to fylkeskommunene. Den interne faggruppa som utredet dette peker på at arbeidsoppgavene innenfor vegområdet i de to fylkene er så godt som sammenfallende. Storbyhensyn og miljøpakken i Trondheim er det som skiller mest. Det er enkelte ulikheter i samarbeidet med Statens vegvesen. Sammenslåing av fylkeskommunene vil etter faggruppas oppfatning gi større volum, større fagmiljø og økt mulighet for å utvikle rollen som profesjonell 8

vegeier. Det vil også gi potensiale for administrativ effektivisering, samt økt tyngde ift Statens Vegvesen i enkelte spørsmål. Til slutt En sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner vil ha konsekvenser for andre organisasjoners struktur. KS Kommunesektorens organisasjon kan være en slik organisasjon. Sentrale referanser - Saksframlegg og protokoll fra KS Nord-Trøndelag sitt fylkesstyremøte av 11. desember 2015 http://opengov.cloudapp.net/meetings/ks/meetings/details/374268 - Aktuelle dokumenter/informasjon om Trøndelagsutredningen http://trondelagsutredningen.no/ - Framtidige oppgaver innenfor et regionalt folkevalgt nivå, notat utarbeidet av fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag av 12.01.2016 9