Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Symposium, Longyearbyen, 26-28 august 2013
Ett premiss og tre politiske svar Premiss: Polhavet er ressursrikt, sårbart og lite utforsket Tre politiske svar: 1. Økonomi: Samtlige Arktis stater understreker sin interesse for regionens fornybare og ikkefornybare ressurser, særlig energi ressursene. Samtlige åpner for skipsfart i arktiske farvann 2. Miljø: Samtlige Arktis stater går inn for at ressursutnyttelsen skal være bærekraftig og finne sted innenfor trygge miljømessige rammer. Flere går inn for økosystembasert forvaltning, bl.a. USA, Norge (og EU) 3. Forskning: Samtlige Arktis stater understreker behovet for intensivert forskning, både nasjonalt og internasjonalt for å sikre samspillet mellom 1 og 2
To grunnleggende miljøbegreper Klassisk miljøvern Bærekraftig utnyttelse En verdi (lav politikk) Flere verdier (lav og høy politikk) Vern, egne premisser Beskyttelse, «tilpassede» premisser «Det arktiske paradoks» «Kommersiell Fred» -------Økende krav til fler- og tverrvitenskapelig kunnskap-------
Høy politikk «High politics» To typer statlig politikk Lav politikk «Low politics» Oppfattet som viktig for statens overlevelse og integritet. Har statens høyeste oppmerksomhet og gis prioritet fremfor saksområder som tilhører lavpolitikken. Militær sikkerhetspolitikk. Underordnet høy politikk og ikke oppfattet som så viktig at stater går til krig mot hverandre. Viker for høy-politiske interesser. Tradisjonelt: miljøpolitikk, skipsfartspolitikk etc. Politikkområder som ikke er en del av den nasjonale sikkerhetspolitikken.
Arktisk miljøvern under høy og lav politikk i Fire faser: etterkrigstiden Den militær-strategiske fasen ( 1946-87) Institusjonaliseringsfasen (1987-1996) Den kooperative konsolideringsfasen (1996-2007) Den etablerte regionfasen (2007-)
Den militær-strategiske fasen: Profil Politikk: Utpreget høypolitisk fase Miljø: Svært nedtonet saksområde. Klassisk miljøvern i nasjonal regi. Forskning: Tjente i stor grad høypolitiske interesser og ble i hovedsak utført i nasjonal regi.
Institusjonaliseringsfasen: Profil Politikk: Utpreget lavpolitisk fase (Murmansk-talen 1. okt. 1987). Bort fra konflikt og høy politikk. Miljø: Regional institusjonsbygging for miljøovervåking/bevaring «Bærekraftig utvikling» (Brundtland kommisjonen, 1987): Arktis ikke nevnt, bare Antarktis. Forskning: Overvåke og måle forurensningsnivåer (radioaktivitet etc.), samt studere virkningene av utnyttelsesaktiviteter (AEPS og AMAP): Bygge kunnskap for miljøbevaring. Føre var-prinsippet står sterkt.
Den kooperative konsolideringsfasen: Profil Politikk: Utvidet sikkerhet: Deler av lavpolitikken blir høyere. Miljøsikkerhet. Miljø: Arctic Council (1996): Egen arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling. Rio konferansen (1992) (tre konvensjoner: klima, biodiversitet og forørkning) uten at Arktis ble nevnt. Forskning: Økende fokus på forskning i skjæringspunktet mellom miljøbevaring og ressursutnyttelse. Miljøbevaring vektlegges fortsatt. Føre var-prinsippet står fortsatt sterkt, men økende betydning av forskning for kunnskapsbasert forvaltning.
Den etablerte regionfasen: Profil Politikk: Utvidet sikkerhet: Fortsatt miljøsikkerhet, men økende betydning av nasjonale interesser (energi- og ressurssikkerhet). Det sivile elementet i høypolitikken aksentueres i ly av ønsket om/behovet for internasjonalt samarbeid. Miljø: Bærekraftig utvikling både miljøbevaring og miljøutnyttelse. Forskning: Aksentuert betydning av forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Mål: å sikre utnyttelse uten å forårsake varige/uakseptabel miljøskade.
Det grunnleggende problemet «Specifically, it is necessary to ask whether the environment has shifted from being a low politics issue, and therefore amenable to cooperation, or if it is better understood as a potentially volatile, or «malign» issue area closely linked to conflicting national interests (high politics), with different types of challenge regarding the potential for cooperation (Underdal, 2001).»
Høy og lav politikk i forvaltningen av det arktiske miljøet i etterkrigstiden: En kondensert oppsummering Politikk: høy (militær) lav (miljø/urfolk) lav/høy (utvidet) høy/lav (utvidet) Miljøbegrep: (kl. miljø) kl. miljø bærekraftig bærekraftig Forvaltningsprin.: periodeuavhengig, økende behov for kunnskapsbasert fv. Tidsperioder: 1946 1987 1996 2007- Faser: Mil-strategisk Institusjonalisering Konsolidering Region Utfordringer: «Det arktiske paradoks», «Kommersiell fred», Det omvendte føre var-prinsippet»
Føre var-prinsippet og kunnskapsbasert forvaltning i Arktis Målrettet forskning Dynamisk forskning Føre var Kunnskaps basert Kunnskaps basert Tidsbegrenset vern «Varig» vern Økosystem forvaltning Klassisk miljøvern Moratorium (Fisk og olje) Naturreservater Barentshavet