Rettslege utfordringar ved eit Arktis i endring

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det juridiske fakultet Rettslege utfordringar ved eit Arktis i endring Professor Ernst Nordtveit Norges Vitenskapsakademi for Polarforsking Symposium 17. november 2016

2 Endring som rettsleg problem Rettsreglar og rettsprinsipp er utforma for å løysa verkelege, praktiske spørsmål, og er basert på den eksisterande faktiske situasjonen. Når situasjonen endrar seg oppstår nye problem og ofte vanskar med å tilpassa reglane til den nye situasjonen (t.d. ny teknologi). Arktis er i starten av det som er venta å bli ei omfattande endring eller heller transformasjon, som omfattar isdekke, økosystem og biodiversitet både på land og i havet (til dømes vandringsmønster for fiskeslag). Dei fysiske endringane er alt merkbare mange stader i og rundt Arktis og reiser rettslege utfordringar. Endra geopolitisk situasjon Opning for ny verksemd som skipsfart, utvinning av mineraler og petroleum, fiske, energiproduksjon og bioprospektering i eit tidlegare utilgjengeleg område. Arktis ein av dei siste store «allmenningar» i verda. Vanskeleg å regulera i seg sjølv. Den raske endringa kjem som eit sterkt kompliserande element.

3 Utgangspunkt: Arktis og Antarktis som rettslege motpolar. To heilt ulike område frå ein rettslege synsstad Antarktis: Landområde midt i havet, utan busetnad, terra nullius, regulert av eigen traktat frå Det juridiske fakultet

4 Territorielle krav i Antarktis

5 Arktis: Mest hav, omgjeve av land og delvis dekka av is. Omfattar også landområde og er omgjeve av busette område med statsdanning. Det juridiske fakultet

6

7 Det juridiske fakultet

8 Arktis innelukka av land med økonomiske soner

9 Endringar i Arktis Redusert isdekke Reiser spørsmål om område nord for Canada og Russland som nå blir opne havstrekningar, er indre farvatn eller ope hav Auka skipsfart reiser spørsmål om kva krav som kan stillast til skipsfarten i dette området Ressursutvinning Endringar i biologi og økosystem både på land og sjø. Utbreiing og vandringsmønster for makrell er berre det første varselet om kva vi står overfor. Fiske kan bli mogeleg i område som i dag er dekka av is, forutsett at fisken vandrar dit. Barentshavtorsken? Silda?

10

11

12

13 Skipsruter gjennom Arktis

14

15 Ukjente verdiar i Arktis Mineralforekomstar Biologiske (genetiske) ressursar

16

17 Nokre rettslege utgangspunkt for regulering av Arktis Arktis er for det meste hav regulert av UNCLOS. Alle statane i området utanom USA har ratifisert UNCLOS. Illulisat-erklæringa Delvis ei fråsegn om at gjeldande rett skal leggjast til grunn og delvis ei melding frå dei arktiske statane om at «dette ordnar vi». På landområda, i territorialfarvatna, dei økonomiske sonene og på kontinentalsokkelen vil statane i området ha jurisdiksjon Møtepunkt for ulike rettstradisjonar (Anglo-/amerikansk rett (USA/Canada), Europeisk/skandinavisk rett (Noreg, Grøndland/Danmark), Russisk rett). Urfolksrett skaper eigne utfordringar Trong for felles eller i alle fall harmonisert regulering av mange spørsmål.

18 Grunnlag for felles regulering Ikkje noko fellesorgan med lovgjevingsmakt i Arktis Arktisk råd eit samarbeidsforum utan avgjerdsmakt. Har tinga seg fram til bindande avtaler Arktisk råd har tinga fram «Offshore Oil and Gas Guidelines». Bindande for statane i området. Arktisk råd har avtalt igangsetjing «Adaptions of Actions for a Changing Arctic (AACA)» (ferdig 2017). IMO har med grunnlag i UNCLOS fastsett reglar for skipsfart i polare område (The Polar Code 2015)

19 Geographical area for the Polar Code in the Arctic

20 Rettslege grep for handtering av endring Arktis ein av dei siste store «allmenningar». Endar ofte i tragedie. Fare for «Klondyke-tilstander». Gradvis og «ikkje-linær» endring. Uvisse med omsyn til kva retning og kor langt endringa vil gå gjer tilpassing og regelutvikling vanskeleg Etablering av ordningar som regulerer tilgangen til ressursar. Eigedomssystem eller noko anna? Institusjonsutvikling. Handtering av økonomisk og miljømessig risiko. Grunnlag for finansiering av aktivitet Særlege krav til riskofylt aktivitet (som Polar code). Konsesjonskrav for aktivitet innanfor særlege sårbare område. Vilkår og krav til den som får løyve. Planlegging og samordning av aktivitetar på tvers av jurisdiksjonsgrenser

21 «Domestisering» av havet som rettsleg problem Vi står i tillegg til endringane i Arktis overfor eit meir generelt problem: Kva rettsleg eller institusjonelt rammeverk krevst for å ta havet i bruk som mat- og energikjelde i ein grad vi ikkje har gjort før? Reiser ikkje berre havrettslege spørsmål. Domestisering av Arktis forutset institusjonelle endringar utvikla i samspel mellom internasjonal rett, nasjonal rett og urfolksrett. Bærekraftig utvikling Multidisiplinær eller transdisiplinær tilnærming Jus, rettsøkonomi, ressursøkonomi, økologi, naturvitskap

22