ORDFØRERAVTALE ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM ETTERSOM



Like dokumenter
Utfordringene i Bergen

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Direktiv om bygningers energibruk

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, August Uttalelse fra konferansen 13. August 2002

Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Teknologiutvikling og energieffektivisering

CIENS strategi

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Enovas kommunesatsing:

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense.

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

med overføringsverdi til andre?

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa.

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

Nr. 51/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

NOR/304R T OJ L 379/05, p

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 18/

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Trenger verdens fattige norsk olje?

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Økt digitalisering i kommunal sektor

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

LM-sak Retningslinjer for internasjonal solidaritet

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hedmark fylkeskommune slutter seg til Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi.

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

AVTALE. Preambula. som retter seg etter statenes lovgivning og internasjonale forpliktelser, Artikkel 1

V E D T E K T E R CISV NORGE

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Forskning på fossil og fornybar energi

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Innhold, tiltak og virkemidler

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal

Forbedringer i vannforvaltningen

Strategi for FN-sambandet

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

Miljøkrav i spesifikasjoner

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Transkript:

1/6 ORDFØRERAVTALE ETTERSOM FNs klimapanel har slått fast at klimaendring er en realitet og at bruken av energi til menneskelige aktiviteter har hovedansvaret for dette; ETTERSOM EU den 9. mars 2007 vedtok pakken Energi for en verden i endring, hvorved EU unilateralt forplikter seg til å redusere sine CO2-utslipp med 20 % innen 2020 som et resultat av en økning på 20 % i energieffektivitet og en andel på 20 % i fornybare energikilder i energimiksen; ETTERSOM EUs Handlingsplan for energieffektivitet: realisering av potensialet innbefatter utferdigelsen av en Ordføreravtale som en prioritet; ETTERSOM EUs Regionalkomité vektlegger behovet for å forene lokale og regionale krefter, idet forvaltning på flere nivåer er et effektivt verktøy for å nyttevirkningen av tiltak som skal iverksettes mot klimaendring, og derfor fremmer regionenes engasjement i Ordføreravtalen; ETTERSOM vi er villige til å følge anbefalingene i Leipzig-charteret om bærekraftig europeisk byutvikling mht. behovet for å forbedre energieffektivitet; ETTERSOM vi er innforstått med Aalborg-forpliktelsene, som ligger til grunn for mange igangværende tiltak fra byenes sin side samt Lokal Agenda 21-prosessene; ETTERSOM vi erkjenner at de kommunale og regionale myndigheter deler ansvaret for å bekjempe global oppvarming med nasjonale styresmakter, og må være forpliktet til dette uavhengig av andre parters forpliktelser; ETTERSOM byene både direkte og indirekte (gjennom de varer og tjenester innbyggerne benytter) står for mer enn halvparten av drivhusutslippene som kommer fra bruken av energi forbundet med menneskelige aktivitet; ETTERSOM EUs forpliktelse til å redusere utslipp kun kan oppnås hvis lokale interessegrupper, innbyggerne og deres grupperinger tar del i dette; ETTERSOM kommunale og regionale myndigheter, som representerer innbyggernes nærmeste forvaltningsorgan, må gå i spissen og være et eksempel; ETTERSOM mange av de tiltak vedrørende etterspørsel etter energi og fornybare energikilder som er nødvendige for å håndtere klimasammenbrudd, faller inn under kompetanseområdet til de kommunale myndigheter eller ikke ville være oppnåelige uten deres politiske støtte;

2/6 ETTERSOM EUs medlemsstater kan dra fordel av effektiv desentralisert innsats på lokalt nivå for å oppfylle deres forpliktelser vedrørende reduksjon av drivhusutslipp; ETTERSOM kommunale og regionale myndigheter i hele Europa reduserer forurensende stoffer som fører til global oppvarming gjennom energieffektivitetsprogrammer, herunder bærekraftig bytrafikk og ved å fremme fornybare energikilder; FORPLIKTER VI ORDFØRERE OSS TIL Å: Gå lengre enn de mål EU har satt for 2020, og redusere CO 2 -utslippene i våre respektive regioner med minst 20 % ved å iverksette en handlingsplan for bærekraftig energi for de aktivitetsområder som er relevante i henhold til våre mandater. Forpliktelsen og handlingsplanen vil bli ratifisert gjennom våre respektive prosedyrer; Utarbeide en fortegnelse over baseline 1 -utslipp som grunnlag for den bærekraftige handlingsplanen; Fremlegge den bærekraftige energihandlingsplanen innen et år etter at hver av oss har formelt undertegnet Ordføreravtalen; Tilpasse bystrukturer, herunder å avsette tilstrekkelige menneskelige ressurser til å gjennomføre de nødvendige tiltak; Mobilisere det sivile samfunn i våre geografiske områder til å delta i utviklingen av handlingsplanen, ved å synliggjøre den politikk og de tiltak som er påkrevd for å iverksette og oppnå planens målsetninger. En handlingsplan utarbeides i hvert område og oversendes sekretariatet for Ordføreravtalen innen ett år etter undertegning: Oversende en gjennomføringsrapport minst hvert andre år etter oversendelse av handlingsplanen for evaluering, kontroll og verifisering; Dele vår erfaring og sakkunnskap med andre områdeenheter; Organisere energidager eller bydager for avtalen i samarbeid med EU-kommisjonen og andre interessegrupper, som gir innbyggerne anledning til å dra direkte fordel av de mulighetene og fordelene som følger av en mer intelligent bruk av energi, og regelmessig orientere lokalmedia om tiltak i forbindelse med handlingsplanen; Delta i og bidra til den årlige EU-konferansen for ordførere for et Europa med bærekraftig energi. 1 Oversetterens anmerkning.: Baseline brukes også på norsk med betydningen framskrivning uten ytterligere politikktiltak. Kilde: Norges faste delegasjon til OECD- Aktuelt fra OECD.

3/6 Spre avtalens budskap til aktuelle fora og især oppmuntre andre ordførere til å slutte seg til avtalen; Godkjenne oppsigelse av vårt medlemskap i avtalen under forutsetning av forutgående skriftlig varsel fra sekretariatet i tilfelle av at: i) handlingsplanen for bærekraftig energi ikke er innlevert innen året etter formell undertegning av avtalen; ii) iii) det overordnede mål om å redusere CO 2 som fremsatt i handlingsplanen ikke overholdes pga. at handlingsplanen ikke iverksettes eller mangelfull iverksettelse; rapport ikke innleveres i 2 påfølgende perioder. STØTTER VI ORDFØRERE EU-kommisjonens beslutning om å iverksette og finansiere en struktur for teknisk og innsatsfremmende støtte, herunder iverksettelse av evaluerings- og kontrollverktøy, mekanismer for å tilrettelegge deling av kunnskap mellom områdene samt verktøy for å tilrettelegge for å kopiere og mangfoldiggjøre vellykkede tiltak innenfor sine budsjetter; EU-kommisjonens rolle i å stå for koordinering av EUs ordførerkonferanse for et Europa med bærekraftig energi; EU-kommisjonens uttalte intensjon om å tilrettelegge for erfaringsutveksling blant de deltakende områdene, tilveiebringelse av retningslinjer og eksempler (standardverdier) for mulig iverksettelse, samt tilknytning til eksisterende aktiviteter og nettverk som støtter rollen til kommunale myndigheter mht. klimavern. Disse eksemplene (standardverdiene) bør bli en integrert del av denne avtalen og fastsettes i vedleggene; EU-kommisjonens støtte for å sikre anerkjennelse og offentlig synliggjøring av de byer som deltar i avtalen gjennom bruk av en særskilt logo for Europa med bærekraftig energi og promotering via Kommisjonens kommunikasjonskanaler; Regionskomitéens sterke oppslutning om avtalen og dens målsetninger som representant for kommunale og regionale myndigheter i EU; Den bistanden som medlemsstater, regioner, provinser, fadderbyer og andre institusjonelle strukturer som støtter Ordføreravtalen gir til mindre kommuner for at sistnevnte skal kunne etterkomme vilkårene fastsatt i denne avtalen; OPPFORDRER VI ORDFØRERE

4/6 EU-kommisjonen og statsforvaltningene til å etablere samarbeidsordninger og samstemte støttestrukturer som bistår de undertegnende parter i å iverksette handlingsplanen for bærekraftig energi. EU-kommisjonen og statsforvaltningene til å anse Ordføreravtalens aktiviteter som prioriteringsområder i deres respektive støtteprogrammer, og underrette og involvere byene i utferdigelsen av politikk og finansieringsordninger vedrørende det lokale nivået i omfanget av sine målsetninger. EU-kommisjonen til å forhandle med de finansielle aktørene for å etablere økonomiske muligheter som kan bidra til å sette handlingsplanens oppgaver ut i livet. Statsforvaltningene til å involvere de kommunale og regionale myndigheter i utarbeidelsen og iverksettelsen av de nasjonale handlingsplanene for energieffektivisering og de nasjonale handlingsplanene for fornybare energikilder. EU-kommisjonen og statsforvaltningene til å støtte iverksettelsen av våre handlingsplaner for bærekraftig energi i samsvar med prinsippene, reglene og formene allerede avtalt, samt de som eventuelt avtales mellom partene for fremtiden på det globale nivået innenfor FNs rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC). Vår aktive deltakelse i reduksjon av CO2-utslipp kan også resultere i en mer ærgjerrig global målsetning. OPPFORDRER VI ORDFØRERE ANDRE KOMMUNALE OG REGIONALE MYNDIGHETER TIL Å SLUTTE SEG TIL ORDFØRERAVTALE-INITIATIVET OG ANDRE STØRRE INTERESSEGRUPPER TIL Å FORMALISERE DERES BIDRAG TIL AVTALEN

5/6 VEDLEGG 1. De kommunale myndigheters rolle i iverksettelsen av arbeidet Tiltak for energieffektivisering, prosjekter for fornybar energi og andre energirelaterte tiltak kan introduseres i de forskjellige aktivitetsområdene til de kommunale og regionale myndighetene. * forbruker og tjenesteleverandør Kommunale myndigheter har mange bygninger som bruker betydelige mengder energi til for eksempel oppvarming og belysning. Innføring av energisparings-programmer og - tiltak i offentlige bygg er et område hvor man kan oppnå betydelige besparelser. Kommunale og regionale myndigheter leverer også energiintensive tjenester som for eksempel offentlig transport og gatebelysning hvor det er rom for forbedringer. Og selv når disse tjenestene er satt ut til andre leverandører kan energireduserende tiltak iverksettes gjennom innkjøpskontrakter og avtaler om tjenesteleveranser. * planleggings-, utviklings- og reguleringsmyndighet Planlegging av arealbruk og organisering av transportsystemer er et ansvar som tilligger de fleste kommunale og regionale myndigheter. Strategiske beslutninger vedrørende byutvikling som for eksempel å unngå uryddig utbredelse av byområder kan redusere energibruken til transport. Kommunale og regionale myndigheter kan ofte ha en reguleringsrolle ved at de for eksempel fastsetter standarder for energiytelse eller at utstyr for fornybar energi skal innlemmes i nye bygg. * rådgiver, pådriver og rollemodell Kommunale og regionale myndigheter kan bistå med å informere og motivere innbyggerne, næringslivet og andre lokale interessegrupper om hvordan de kan bruke energi mer effektivt. Holdningskampanjer er viktige for å engasjere hele samfunnet i å støtte bærekraftig energipolitikk. Barn er også en viktig gruppe i prosjekter for energisparing og fornybar energi: de videreformidler det de lærer utenfor skolen også. Det er like viktig at myndighetene går foran med et godt eksempel og spiller en rolle til etterfølgelse i prosjekter for bærekraftig energi. * produsent og leverandør

6/6 Kommunale og regionale myndigheter kan fremme lokal energiproduksjon og bruken av fornybare energikilder. Fjernvarmesystemer for kombinert varme og kraft som bruker biomasse er et godt eksempel. Kommunale og regionale myndigheter kan også oppfordre innbyggerne til å iverksette prosjekter for fornybar energi ved å støtte lokale tiltak økonomisk. 2. Standardverdier for ekspertise ( Benchmarks of Excellence ) Standardverdier for ekspertise defineres som de initiativer og programmer som representerer en global modell for vellykket iverksettelse av utviklingskonsepter for bærekraftig energi i bymessige miljøer. Representanter for standardverdier for ekspertise fastslår gjennom avtalen deres villighet til å dele sin erfaring og hjelpe byene iverksette lignende tiltak hvor dette er relevant og praktisk, og forplikte seg til å legge til rette for erfaringsoverføring ved spredning av informasjon, herunder retningslinjer, deltakelse i arrangementer vedrørende avtalens undertegnende parter og det generelle løpende samarbeidet. Nye standardverdier for ekspertise kan tilsluttes avtalen til enhver tid, forutsatt at: * deres potensiale er fagmessig vurdert av sakkyndige oppnevnt av Kommisjonen og ansees for å være fremragende * de godkjennes av minst en ordfører som har underskrevet avtalen * de forplikter seg skriftlig til et arbeidsprogram for tiltaksutbredelse rettet mot byene i avtalen, herunder rapportering om virkningene av aktivitetene innenfor avtalen. 3, Støttestrukturer Ordføreravtalen er åpen for byer av alle størrelser i Europa. De byer som pga. sin størrelse ikke har ressurser til å utarbeide fortegnelse eller arbeide med og lage et utkast til en handlingsplan bør støttes av forvaltningsorganer med slik kapasitet. Disse støttestrukturene kan være regioner, fylker, provinser, grupper, NUTS III-områder 2 eller fadderbyer. Hver støttestruktur vil bli uttrykkelig anerkjent av Kommisjonen som en nøkkelaktør i avtalen. Omfanget av engasjementet i avtalen så vel som konkrete vilkår for slikt engasjement, herunder beslutningsmyndighet, vil bli nærmere omtalt i en egen skriftlig avtale. 2 Oversetterens anmerkning: tilsvarer norske fylker. Kilde: Statistisk sentralbyrå.