Lokal energiutredning for Åmot kommune 2007

Lokal energiutredning for Åmot kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 21.12.2007

Innholdsfortegnelse 1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 3 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven... 3 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne... 3 1.3. Forankring i Eidsiva... 3 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 4 2 Aktører og roller... 5 2.1. Eidsiva Energi... 5 2.2 Åmot kommune... 7 2.3 Forsvaret i Åmot... 8 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 11 3.1 Energibruk... 11 3.1.1 Leveringssikkerhet... 13 3.2. Energioverføring... 14 3.2.1 Elektrisitet... 14 3.2.2 Andre distribusjonssystemer for energi... 15 3.3 Energiproduksjon... 15 3.3.1 Elektrisitet... 15 3.4 Andre energikilder... 17 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 18 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune... 18 4.2 Prognosert energiutvikling... 20 4.2.1 Energibruk... 20 4.2.1.1 Elektrisitet... 20 4.2.1.2 Andre energikilder... 21 4.2.1 Energioverføring... 22 4.2.2.1 Elektrisitet... 22 4.2.2 Energiproduksjon... 23 4.2.3.1 Elektrisitet... 23 5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 24 5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk... 24 5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen... 25 5.3 Framtidige utfordringer og tiltak... 28 6. Referanseliste... 28 7. Vedlegg... 28 7.1 Vedlegg 1: Forutsetninger som ligger bak forbruksstatistikken... 29 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 29 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk... 35 7.4 Vedlegg 4: Energirammer... 37 7.3.1 De internasjonale energirammene... 37 7.4.2 De nasjonale energirammene... 38 Side 2 av 40

1 Formål med lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Åmot kommune, og 5 kommuner i Oppland fylke. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66 420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3. Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han sivilingeniør Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Side 3 av 40

Prosjektgruppen rapporterer til seksjonssjef Tom Knutsen som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Åmot kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Frist for utførelse årets utredning er 31.12.2007. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Åmot kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Åmot kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Det er valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Åmot kommune som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten er senere videreført i forbindelse med de årlige oppdateringene - nå sist for 2007. Den lokale energiutredningen for Åmot kommune er lagt ut på hjemmesidene til Åmot kommune (www.amot.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004 og er senere videreført. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Tore Løvlien Eidsiva Nett AS Tlf. 62 56 13 82 e-post: tore.lovlien@eidsivaenergi.no Terje Bjørgmo Åmot kommune Tlf. 62 43 43 10 e-post: terje.bjorgmo@amot.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med energiutredningen er å framskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Åmot kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Åmot kommune og andre lokale energiaktører. Side 4 av 40

2 Aktører og roller I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har. 2.1. Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Åmot kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet regnes som innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet ca. 150 000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og 20 000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). Åmot kommune eier 1,203 %. De øvrige aksjene (13,7 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 10 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte for 2006 ble 271 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Totalt 150 000 kunder 81 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 1 000 ansatte Figur 1. Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Side 5 av 40

Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelse og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca. 20 000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. Omtrent 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er ca. 133 000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 65 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang. Side 6 av 40

2.2 Åmot kommune Åmot kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Et hovedmål for kommunen er økt bosetting. Et levende kulturliv, varierte bomuligheter, gode skoler og barnehager og en aktiv næringspolitikk skal bidra til dette. Vekst og utvikling er målsettingen for hele Åmot. Ved å skape framtidstro og optimisme skal vi nå det målet. Åmot kommune har ca. 4 400 innbyggere og et areal på 1 339 km². Landets største elv Glomma danner hoveddalføret og skjærer gjennom kommunen fra nord til sør. Ved Rena møter Glomma en av sine største sideelver Rena, som danner det andre hoveddalføret. Dette å-møtet er opphavet til kommunenavnet. Kommunesenteret Rena ligger 3 mil nord for Elverum, langs riksvei 3 gjennom Østerdalen. Det er gode kommunikasjoner fra Rena med bil, jernbane eller buss til for eksempel Oslo (2 t), Gardermoen (1 t 30 min), Trondheim (4 t), Elverum (25 min) og Hamar (50 min). Figur 2. Rena sentrum og Åmot hovedkirke Rena er en bygdeby med et levende sentrum. Småbypreget med butikker, et stort torg og Åmot hovedkirke (også kalt Tømmerkatedralen) setter omgivelsene inn i en fin ramme hvor folk trives. Åmot har også bygdesentra på Deset og i Osen. Videre er det grender på Åsta Vest og Øst og i Haugedalen. Rena leir ble etablert i 1997. Forsvaret etablerer seg ytterligere i kommunen gjennom Regionfelt Østlandet. Åmot framstår i dag som det viktigste kraftsamlingsområdet for Hæren i Sør-Norge. Åmot er i ferd med å bli "Forsvarskommunen" framfor noen. Forsvarets etablering på Rena gir gode muligheter til å skape ringvirkninger i form av nye bedrifter og arbeidsplasser. Kommunens utmarksressurser gir gode muligheter for vekst innenfor nye utmarksbaserte næringer. Det arbeides aktivt for å utvikle nye virksomheter innenfor turisme og fritidsmarkedet, bl.a. innenfor jakt og fiske, og ved å tilrettelegge for hyttebygging og friluftstilbud. Den største utviklingen har vært i området rundt Hovdmoen, hvor det finnes 18-hulls golfbane, alpinsenter, hotell, utleiehytter og områder for høystandard hytter. Selv med de restriksjoner som regionfeltet legger på utmarksressursene, ligger det store muligheter i det som kommunen kan tilby innen jakt, fiske og annet friluftsliv. Reiseliv og turistnæring er derfor et viktig satsingsområde for utvikling av næringsvirksomhet i grendene, spesielt i Osen og Deset. Side 7 av 40

Skogbruket har lange og stolte tradisjoner i kommunen og har i alle tider vært en bærebjelke for bosetting og næringsutvikling. Åmot er blant de 10 største skogkommuner i landet, målt etter avvirkning og den fjerde største i Hedmark. Av kommunens totalareal på 1339 km² er ca 75 % dekket med skog. Den produktive skogen utgjør ca 68 % av kommunens areal. Ca. 16 % av den produktive skogen ligger innenfor Regionfelt Østlandet. Innen jordbruket er melk, kjøtt, poteter og korn hovedproduksjonene. Det er en tendens til at det blir færre melkeprodusenter, mens kjøtt- og potetproduksjonen øker. Innen tjenesteyting finnes de største arbeidsgiverne i kommunen: Forsvaret (Rena leir), Åmot kommune og Høgskolen i Hedmark. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk (ØSIR) har et godt studietilbud på Rena. Studentmiljøet sies å være blant de beste i landet. I 1995 fikk Høgskolen i Hedmark sitt nybygg på Rena. Avdelingen samarbeider med Forsvaret om sivil høgskoleutdanning til ulike grupper av ansatte og befal både i Rena leir og nasjonalt. Her finnes det helt klart interessante muligheter for et tett samarbeid mellom Forsvaret og Høgskolen. Figur 3. Høgskolen i Hedmark, avdeling Rena Åmot kommune har 4 enheter i grunnskolen: Rena barneskole og Åmot ungdomsskole samt oppvekstsentre i Osen og på Deset. Rena og kanskje spesielt Skramstadsetra er også godt kjent utad gjennom de årlige Birkebeinerarrangementene. De mest kjente arrangementene er Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet som henholdsvis går på ski og sykkel mellom Rena og Lillehammer. 2.3 Forsvaret i Åmot Rena leir ble åpnet høsten 1997. Stortinget vedtok i mars 1999 å legge Regionfelt Østlandet (RØ) til Åmot. I henhold til St.meld. nr. 45 (2000 2001) ble det i juni 2001 vedtatt å omorganisere Forsvaret. For Hedmark medførte dette etablering av Østerdal Garnison (ØG). Hovedtyngden av aktiviteten innen ØG vil foregå i Rena Leir og RØ, men ØG omfatter også Terningmoen i Elverum. Rena leir er Norges nyeste militær leir og kanskje den mest moderne i Europa. Leiren er utviklet til utdannings- og kompetansesenter for Hæren. Når leiren er ferdig utbygd vil det være ca. 200 000 m² bygninger av forskjellige typer som: kontor og undervisningsbygg- lagre og garasjer forlegninger og hybelhus idrettsanlegg fritids- og messebygg sykestue kapell Side 8 av 40

Undervisningsbygget og mannskapsforlegninger Malmfuru fra Østerdalen er leirens hovedmateriale og finnes som panel i de fleste fasader. Det ble hentet inspirasjon fra lokal byggeskikk i Østerdalen i tillegg til fortidens garnisonsbyer. Et vanntårn sentralt plassert sikrer Åmot kommune tilfredsstillende vannleveranse. Leiren har egen energisentral som forsyner alle byggene med vannbåren varme. Ny energisentral basert på biobrensel er under planlegging. Når utbyggingen av Regionfeltet er gjennomført vil Forsvaret eie om lag 20 % av arealet i Åmot kommune. Åmot kommune har gjennom samarbeid med Forsvaret investert i skoler, barnehager, veg, vann og avløp de siste årene. De to største samarbeidsprosjektene er kanskje likevel det nye kulturhuset og idrettsparken ved Rena Leir. Velferd/ Idrettsbygg i Rena leir Åmot kulturhus Rena idrettspark er et fantastisk idrettsanlegg med beliggenhet i Rena leir. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Åmot kommune og benyttes derfor til både militære og sivile formål. Fasiliteter i Rena idrettspark er: idrettshall med klatrevegg og tribunekapasitet for 1000 personer Side 9 av 40

moderne styrketreningsrom svømmehall med stupetårn barnebasseng (med varmt vann) preparert lysløype (ca. 5 km) 2 fotballbaner med gress 1 fotballbane med grusdekke friidrettsbane med kunstdekke 3 tennisbaner sandvolleyballbane. Det foreligger planer for videre utvikling av Rena idrettspark. Nylig er det åpnet et boligkompleks i leieren med 108 boenheter (med ytterligere 100 på planstadiet), og et lager på 1000 m 2 for teknisk materiell er i ferd med å bli fullført. I Rena sentrum er det planlagt 100 boenheter for militært personell. Videre er det vedtatt å fullføre utbygging av det tekniske verkstedet i leieren som antas å innbære en økning i arbeidsplasser. Bilde fra SIBO-landsbyen hvor soldater skal trene på strid i bebygd område. Det andre av Forsvarets store utbyggingsprosjekter i Åmot er Regionfelt Østlandet der en betydelig del av de nordøstre deler av kommunen (rundt 200 km 2 ) er båndlagt som øvingsområde for forskjellige våpengrener der aktiviteten i hovedsak er knyttet til forskjellige former for skyting med tungt artilleri. Denne virksomheten har relativt små energimessige konsekvenser, men utbyggingen av infrastruktur i området innbærer også et utbredt distribusjonsnett for elektrisk energi. Både dette nettet og eksisterende linjer gjennom området har det vært nødvendig å kable på grunn av den planlagte aktiviteten. Første del av feltet ble åpnet og tatt i bruk i november 2005. Forsvaret har egen områdekonsesjon (egentlig fritak) for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Dette gjelder både leir- og regionfeltområdet. Side 10 av 40

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i framtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Beskrivelse av de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag er nevnt i vedlegg 2 (kapittel 7.2). Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som finnes og når vi skal vurdere å utarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Energibruk Åmot kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved og fyringsolje til oppvarming er utbredt. Fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune og denne bør erstattes. Strøm kan være fornybar energi men strømforbruket må ned, og strøm bør i mindre grad brukes til oppvarming. Sum [GWh] 2000 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 83,2 69,6 86,2 93,3 93,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 17,7 19,3 19,3 18,6 Gass 0,3 0,7 0,7 0,6 Bensin, parafin 2,6 2,5 2,2 1,8 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 4,0 7,4 5,0 4,2 Tungolje, spillolje 0,1 0,2 0 0,1 Avfall 0 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 - Totalt 107,8 99,6 113,4 118,8 Tabell 1. Total energibruk i Åmot kommune. Når det gjelder elektrisitet er forbruket til Forsvaret i Rena Leir ikke tatt med i disse statistikkene. Dette er satt opp i egne tabeller. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. Når det gjelder elektrisitet ble det laget en fordelingsnøkkel ut i fra 2003-tall som ble benyttet i statistikken. Det er derfor forutsatt at det har vært små eller ingen endringer i kundesammensetningen i området. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er heller ikke nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Også i disse tallene ligger det stor usikkerhet. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene er hentet inn for målepunktet Rena (Haugedalen). Den største forbruksgruppen i Åmot kommune er husholdninger. Side 11 av 40

Husholdninger [GWh] 2000 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 45,7 38,2 41,8 44,3 42,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 17,3 19,2 19,3 18,6 Gass 0,1 0,4 0,5 0,5 Bensin, parafin 2,6 2,4 2,1 1,8 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,3 3,1 2,0 1,6 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Tabell 2. Energiforbruk i husholdninger Tjenesteyting [GWh] 2000 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 34,7 28,9 40,9 45,7 43,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 0 0,1 0 0 Gass 0,1 0,3 0,2 0,1 Bensin, parafin 0 0,1 0,1 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,8 3,3 2,2 1,9 Tungolje, spillolje 0 0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Tabell 3. Energiforbruk i privat tjenesteyting Primærnæring [GWh] 2000 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 2,0 1,8 2,5 2,5 2,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0 Gass 0 0 0 0 Bensin, parafin 0 0 0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,1 0,1 0,1 0 Tungolje, spillolje 0 0,0 0 0 Avfall 0 0 0 0 Tabell 4. Elforbruk i primærnæring Industri, bergverk [GWh] 2000 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 0,8 0,7 1,1 1,0 0,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 Ved, treavfall, avlut 0,4 0 0 0 Gass 0,1 0 0 0 Bensin, parafin 0 0 0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 0,9 0,7 0,8 Tungolje, spillolje 0,1 0,2 0 0,1 Avfall 0 0 0 0 Tabell 5. Elforbruk i industri Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Faktisk forbruk [GWh] 78,3 82,0 83,0 69,8 85,9 90,2 89,3 Temp.korr. forbruk [GWh] 83,3 77,9 81,5 69,7 86,3 93,3 93,2 Graddagstall 4 527 5 341 5 113 4 986 4 945 4 728 4 672 Tabell 6 med figur. Totalt elforbruk i kommunen (ekskl. Rena Karton og Rena leir) Side 12 av 40

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 5 600 5 400 5 200 5 000 4 800 4 600 4 400 4 200 4 000 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftintensiv ind. 0 0 0 0 0 0 0 Industri 691 724 733 616 1 065 1 030 944 Handel og tjenester 32 025 33 568 33 969 28 549 35 211 38 059 14101 Offentlig virksomhet 4 709 4 935 4 994 4 198 5 515 5 935 29329 Husholdninger 38 984 40 862 41 350 34 753 41 622 42 752 42 472 Jordbruk 1 852 1 941 1 964 1 651 2 467 2 455 2 472 Totalt 78 259 82 030 83 009 69 767 85 880 90 231 89 318 Tabell 7. Elforbruk fordelt på sluttbrukergrupper ikke temperaturkorrigert Elektrisitet 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Forbruk elektrokjel [GWh] 0 8,8 12,2 3,3 5,1 6 6,2 0,9 1,8 5,9 5,1 Øvrig forbruk, Rena leir [GWh] 0,8 11,6 20,9 11,9 13,8 14,8 16,6 13,6 14,4 14 13,9 Tabell 8. Elektrisitetsforbruket i Rena leir Forbruket av elektrisitet i Rena leir (og tidligere Rena Karton) må legges til i statistikkene over for å få totalforbruket av elektrisitet og energiforbruket i Åmot kommune 3.1.1 Leveringssikkerhet Tabellen under viser at Åmot kommune har en kundesammensetning som gir den tredje laveste spesifikke avbruddskostnaden (ca. 21 kr/ikke leverte kwh). Imidlertid er det lokale værforhold Side 13 av 40

og en nettstruktur som medfører middels høy avbruddshyppighet. Avbruddskostnadene fordelt på levert energi blir dermed 0,88 øre/kwh. Det tas forbehold om at statistikken kan inneholde feil. Last Feil ILE KILE Kommune Antall (GWh) Ant. (%) (MWh) (%) (kkr) (kr/ile) (øre/le) 402 KONGSVINGER 553 274,0 411 74 54,9 0,020 1858 33,85 0,68 403 HAMAR 604 448,6 289 48 20,8 0,005 696 33,52 0,16 412 RINGSAKER 1301 496,5 1047 80 119,1 0,024 3710 31,15 0,75 415 LØTEN 340 78,8 234 69 11,7 0,015 250 21,41 0,32 418 NORD-ODAL 233 55,9 216 93 23,7 0,042 518 21,86 0,93 419 SØR-ODAL 346 98,9 328 95 33,6 0,034 683 20,34 0,69 420 EIDSKOG 314 81,2 310 99 44,7 0,055 869 19,44 1,07 423 GRUE 332 80,4 324 98 42,5 0,053 1319 31,02 1,64 425 ÅSNES 484 92,9 478 99 49,5 0,053 1141 23,07 1,23 426 VÅLER 271 100,5 266 98 25,2 0,025 767 30,42 0,76 428 TRYSIL 574 152,4 517 90 76,6 0,050 1783 23,27 1,17 429 ÅMOT 278 72,0 241 87 30,3 0,042 633 20,88 0,88 430 STOR-ELVDAL 246 46,5 236 96 26,1 0,056 686 26,32 1,48 434 ENGERDAL 148 26,3 144 97 22,6 0,086 559 24,79 2,12 501 LILLEHAMMER 653 447,6 321 49 32,9 0,007 953 28,97 0,21 522 GAUSDAL 473 92,2 442 93 10,8 0,012 281 25,94 0,30 Tabell 10. Avbruddsdata kommunevis for Eidsivas konsesjonsområde ekskl. Gjøvik/Toten i 2006 3.2. Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.2.1 Elektrisitet Det stasjonære energiforbruket i Åmot kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er flere regionalnettstasjoner i kommunen. Osa kraftverk er tilknyttet en 132 kv linje fra Heradsbygda. Videre går det en 66 kv linje via Løpet kraftverk til Rena transformatorstasjon (Nesvangen). Fra Rena transformatorstasjon går det en 66 kv linje til Elverum og en til Rødsmoen. Fra Rødsmoen transformatorstasjon går det ei 66 kv linje til Koppang. Det er også forbindelse mot Koppang i 22 kv høyspent distribusjonsnettet. Osfallet og Kvernfallet kraftverker forsyner normalt inn på 22 kv høyspent distribusjonsnettet fra Osa kraftverk I tillegg er det private Løa kraftverk tilknyttet dette nettet. Osa kraftverk har nedtransformering fra 132 kv til 66 kv og 22 kv. Rena transformatorstasjon har nedtransformering fra 66 kv til 22 kv og 11 kv. 11 kv høyspent distribusjonsnett er konsentrert rundt Rena sentrum. Forsyningen i høyspent distribusjonsnettet skjer via kabel- og luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av kabel- og luftnett, og forsynes med både 230 V, 400 V og 1 kv. Side 14 av 40

Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Forsvaret har egen områdekonsesjon for høyspent distribusjonsnett mellom 1 og 22 kv både for leirområdet og regionfeltet. 3.2.2 Andre distribusjonssystemer for energi Med unntak av Rena leir er det i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme i Åmot kommune. Rena leir har et lokalt nett fra egen energisentral som forsyner alle bygg med vannbåren varme. Fjernvarmerør i Hamar 3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 3.3.1 Elektrisitet I Åmot kommune er det 5 større og mindre kraftverk. Løpet, Osa, Osfallet, Kvernfallet og Løa. Løa eies av Per Sjølie. Eidsiva eier Løpet, Osa, Osfallet og Kvernfallet. Løpet kraftverk Rena elv med Løpdammen ble oppdemt og Løpsjøen og Løpet kraftverk ble anlagt. Anleggsarbeidene tok til sommeren 1968 og 30. desember 1970 kom aggregatet i regulær drift. Kraftverket har reguleringsvann fra Osensjøen og Storsjøen. Side 15 av 40

Bildet til venstre viser Løpet kraftverk med fisketrapp. Settefiskanlegget nedenfor stod ferdig i 1993. Osa kraftverk Osa kraftverk utnytter et fall på nærmere 200 meter mellom reguleringsmagasinet Osensjøen og Rena elv. Fra inntaket i sjøen føres vannet gjennom en nesten 14 kilometer lang tilløpstunnel ned til kraftverket som ligger i fjell. Fra kraftverket ledes vannet videre gjennom en 1 km lang avløpstunnel ut i Rena elv ved Brandstrømmen ca 500 m sør for Rødsbrua. Kraftverket har to turbiner, hver på 45 MW. Kraftverket ble satt i drift i 1981. Kvernfallet kraftverk Kraftverket utnytter et fall på 18 meter i Søre Osa elv. Det var Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) som bygde det første Kvernfallet som ble satt i drift i 1936. Høsten 1939 overtok Åmot kommune kraftverket og anlegget ble utvidet i 1944. Etter utvidelsen i 1944 har kraftverket gått med sine to aggregater fram til det ble stoppet for opprusting ved påsketider 1999. Nye Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i januar 2000. Det benytter samme fallhøyde som det gamle, men det nye aggregatet på 1500 kva gir dobbelt så stor produksjon (med samme vannmengde) som de to gamle aggregatene til sammen. Osfallet kraftverk Kraftverket (neste bilde) ligger i nedre del av Søre Osa elv, like ovenfor elvas utløp i Rena elv. Kraftverket ble første gang utbygd i 1912 14, men er flere ganger ombygd og restaurert. Dagens to aggregater ble satt i drift i 1947 og i 1983. Samlet installasjon er 5,6 MW. Løa Er et mindre kraftverk i privat eie (Per Sjølie). Side 16 av 40

Osenreguleringen Osensjøen ligger i grenseområdet mellom kommunene Åmot og Trysil. Sjøen har vært regulert siden 1850, først som fløtingsmagasin og fra 1917 til kraftproduksjon og for flomdempingsformål. Reguleringsdammen til magasinet ligger ved Valmen. Ny dam ble bygget i 1983. Avløpet fra Osensjøen gikk tidligere i Søre Osa elv. Hovedparten av avløpet fra magasinet går, etter byggingen av Osa kraftverk, gjennom kraftverkets tunnelsystem. Løpsjøreguleringen Løpdammen med Løpet kraftverk stod fredig i 1970. Reguleringsdammen ved Valmen Rendalsoverføringen som kom i 1960-åra dvs. overføringen av vann fra Glomma til Rendalen kraftverk sammen med Storsjødammen i Breivikstrømmen ved Løsset vil også kunne være bestemmende for vannføringen i Rena elv. Denne utbyggingen økte spesielt vintervassføringen i Rena til det mangedobbelte, og elva har etter dette gått åpen hele vinteren. Tabellen viser en oversikt over historiske produksjonsverdier. Verdiene for Løa er netto levering ut på nettet etter lokalt uttak på eiers gardsbruk og bidrag fra gammelt gardskraftverk. Maks Tilgj. Faktisk prod. [GWh] Kraft- effekt vintereff. stasjon [MW] [MW] 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Løpet 25,6 21,0 107,6 124,9 151,5 146,6 165,3 158,6 141,4 125,6 138,9 147,7 150,8 Osa 90,0 90,0 132,3 227,3 305,0 299,9 383,6 281,8 273,2 215,2 223,0 253,5 321,6 Osfallet 12,7 12,5 13,1 14,5 17,3 14,2 11,8 12,5 14,4 15,6 17,1 3,0 1,2 Kvernf. 3,2 2,9 1,4 0,1 5,2 5,1 5,1 5,3 5,4 5,4 5,1 Løa 0,5 1,6 1,5 1,1 1,2 1,3 1,4 1,3 Sum 255,8 367,6 470,9 461,5 573,1 461,3 432,5 359,8 383,0 424 495,9 Tabell 11. Historisk elproduksjon 3.4 Andre energikilder Rena leir har egen energisentral som forsyner alle byggene med vannbåren varme ca. 15 GWh/år. Denne er i dag basert på olje/elektrisitet. Det er nylig valgt aktør for levering av varme i leieren. Dette firmaet vil bygge ny energisentral basert på biobrensel som planlegges idriftssatt høsten 2008. I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Side 17 av 40

Det er mange oljebrennere i Rena sentrum og kommunale bygg har vannbårent varmesystem. Fyringsolje er ikke i tråd med målene for energibruk i Åmot kommune. Det er derfor startet utbygging av et fjernvarmenett i Rena sentrum der varmesentralen (ca. 750 kw) er planlagt idriftssatt med flisfyring i januar 2008. Det er foreløpig lagt ca. en km med rør fra varmesentralen ved tidligere Kappa industrihall til torgområdet. Kommunen har fjernvarmekonsesjon som åpner for å innføre tilknytningsplikt. Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Åmot kommune I første del av 1990-tallet gikk folkemengden i Åmot kommune svakt tilbake. Som en følge av etableringen av Rena Leir, med stor tilflytting av Forsvarets personell, økte folkemengden kraftig i 1997. Etter en liten topp i 1998 har folkemengden igjen gått noe tilbake, men har de siste årene ligget stabilt på omkring 4 400 personer. Dette er på samme nivå som folkemengden i 1991. Ser en nærmere på befolkningsutviklingen innen kommunen i den samme tidsperioden, er det tettstedet Rena som har fått veksten. Utbyggingen på Kirkeberget, Tallmoen og Lappstufeltet har vært relativt stor fra midten av 1990-årene. Antall boliger i sentrum har også økt ganske mye i denne perioden. Grender som Osen og Deset har hatt en forholdsvis stor tilbakegang. Den samme utviklingen har man også hatt i de øvrige deler av kommunen, når man ser disse under ett. Innbyggere pr. 1.1.2007: 4284. Det ser ut til å kunne bli en svak økning i årene framover, men prognosene for befolkningsutviklingen i Åmot kommune vil ha relativt stor usikkerhet. Kommunen kan i meget stor grad bli berørt av omstillinger i Forsvaret. Det er i dag ikke noe som tilsier at Forsvarets aktivitet innen kommunen vil trappes ned, snarere tvert imot. Særtrekk i Åmot kommunes sysselsettingssituasjon er en relativt høy landbruksandel, stor andel statlige arbeidsplasser (Forsvaret/Høgskolen) og en beskjeden reiselivssektor. Åmot kommune har relativt stor pendling, både i form av bosatte i Åmot som arbeider i andre kommuner, og i form av innpendling fra andre kommuner. Det er en betydelig handelslekkasje fra Rena til Elverum og pendlingen mellom de to kommunene er også relativt stor. Neste figur viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på ulike alternativer. Dette er tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. Befolkningsutvikling i Åmot kommune Side 18 av 40

Det neste kartet viser bosettingsmønsteret i Åmot kommune. Befolkningsdata pr. 1.1.2002. Side 19 av 40

4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2006. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter. Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt. Forbruket i Rena leir er ikke tatt med i prognosen og må legges til hvert år. Forbruk 2006 76,5 GWh Innbyggere 2006 4284 innbyggere Forbruk pr. innb. 2006 17,86 MWh Prognose 0 % Folketall - middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh År 2007 4 395 78,48 2008 4 404 78,64 2009 4 406 78,68 2010 4 417 78,88 2011 4 416 78,86 2012 4 428 17,86 79,07 2013 4 433 79,16 2014 4 443 79,34 2015 4 461 79,66 2016 4 473 79,88 I Regional kraftsystemutredning er antatt uforandret energiforbruk. Energi i GWh Tabell 12. Prognosert elforbruksetterspørsel Målte belastninger i Osa kraftstasjon inkl. lokal produksjon 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 21,3 20,9 22,4 16,3 17,3 22,8 20,5 24,8 22,5 22,8 Effekt i 5,5 5 5,3 6,3 5,9 5,6 4,7 5,2 4,1 5,4 MW Tabell 13. Elforbruk målt i Osa kraftverk Energi i GWh Målte belastninger i Rena transformatorstasjon 11 kv 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 32,7 35,1 33,3 34,5 37,4 32,8 30,1 31 31,7 31,1 Effekt i 7,8 8 8 8,8 9,9 9,3 9,6 7,4 7,8 7,6 MW Tabell 14. Elforbruk målt i Rena transformatorstasjon, 11 kv Side 20 av 40

Målte belastninger i Rena transformatorstasjon 22 kv 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Energi i GWh 46 54,6 16,7 19,2 20,6 11,2 9,6 9,7 11,4 11,9 Effekt i MW 13 12,2 4 5,9 6,3 3,3 2,8 2,6 4,5 3,6 Tabell 15. Elforbruk målt i Rena transformatorstasjon, 22 kv Målte belastninger i Rødsmoen transformatorstasjon (ekskl. Forsvaret) 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Energi i GWh 21,2 7 8,2 9 9,5 14,7 13,7 14,1 12,2 12,2 Effekt i MW 9,7 2 3 2,8 4 3,8 4,1 4 3,9 3,6 Tabell 16. Elforbruk målt i Rødsmoen transformatorstasjon, Elforbruk i Åmot 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Energi i GWh 121,2 117,6 80,6 78,9 84,8 81,5 73,9 79,6 77,8 78,0 Effekt i MW 25,6 21 18,4 19,7 21,3 19,1 17,9 17,5 18,2 17,2 Tabell 17. Sum elforbruk i Åmot I tillegg til Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er en del hytteutbyggingsprosjekter som vil bidra til økt etterspørsel etter elektrisitet de nærmeste årene i Åmot kommune, spesielt i Osen. 4.2.1.2 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt søkelys på strømprisen de senere årene, vil sannsynligvis forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. I Rena leir er det planer om å gå over fra olje/elektrisitet til biobrensel i en ny flisfyrt energisentral. Basisforankringen i omleggingen vil også være biobrensel til ny sentral i Rena sentrum. Oljeforbruket vil gå ned da dette blir erstattet av biobrensel. Bortsett fra Forsvarets etableringer i Rena leir og Regionfelt Østlandet er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Åmot kommune de nærmeste årene, men det går mot en omlegging fra olje til biobrensel. Planer om bioenergi i Åmot Utvidelsen av Rena leir er en unik mulighet til å gi Åmot et utstillingsvindu for omlegging til fornybar energi. Dette vil også senke terskelen for andre prosjekter og aktiviteter. Fjernvarmeanlegget for leirområdet planlegges plassert nord for Rødsmoen transformatorstasjon. Ønske om etablering av et fjernvarmeanlegg begrunnes blant annet i: Biobrensel er et miljøvennlig brensel basert på skogråstoff ny fornybar energi. Side 21 av 40

Dette er politisk erklært som et satsningsområde, med forankring i kommune, fylkeskommune, fylkesmannen og på Stortinget. Forsvaret har erklært intensjon om bruk av miljøvennlig energi i Rena leir (bioenergi). Dette vil erstatte dagens oljebaserte energi. Et slikt anlegg på Rena vil gi miljøvennlig brenselproduksjon i form av flis/pellets for salg på det åpne marked (dersom dette blir realisert), men med basisforankring i omlegging til biobrensel ved lokale sentraler i Rena sentrum. Etablering av bioenergisentraler vil gi miljøvennlig brensel og en bedre utnyttelse av lokale skogresurser. Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Årlig forbruk av tømmer er foreløpig beregnet til energisentralen ca. 15 000 m³. Foreløpige skisser viser bygg med et samlet areal på ca. 3 300 m². Energiproduksjonen vil være ca. 40 GWh/år, med et utvidelsespotensial. Energisentralen skal levere ca. 30 GWh/år til Rena leir i form av vannbåren varme. Sentralen blir flisfyrt. Et biobrenselanlegg kunne bety at det blir biovarme også til lokalbefolkningen på Rena. Det kan også bety at det kan produseres og leveres både varmeenergi, strøm og brensel for eksternt videresalg. Beregninger tyder på at legging av fjernvarmerør mellom leiren og Rena sentrum vil bli for kostbart, så fjernvarmenettet i sentrum for torgområdet og det nye boligfeltet på området til tidligere Rena Karton vil foreløpig bli drevet separat. Dette vil innebære at fyrrommene for de enkelte byggene erstattes av et bioenergibasert sentralanlegg plassert i tilknytning til produksjonshallen til tidligere Kappa emballasjefabrikk. Fase 2 innebærer vurdering av å utvide rørnettet til øvrige deler av Rena sentrum (totalt vannbåret varmeforbruk på 5,4 GWh). Siste fase omfatter spørsmålet om sammenkobling mot nettet i Rena Leir. Prosjektet med biobrenselanlegg i Rena leir var et av prosjektene som fikk tilsagn om støtte hos ENOVA gjennom varmeprogrammene i 2003. I forprosjektet er kostnadene ved et biobrenselanlegg anslått til 50 millioner kroner. Selskapet Rena Biovarme AS, som skal eie og drive denne virksomheten, eies av skognæringen i Åmot. Når det gjelder andre energikilder, produseres det også ved og annen biobrensel i kommunen. Etter at det i perioder er blitt rettet søkelys på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor forventes produksjonen av slik brensel til å øke. 4.2.1 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Regionalnett: Både ledningen Elverum Rena og Koppang Rena er for svake til å dekke forbruket i tunglast. Linjene ble bygget i 1950- og 60-åra. Forsyningen er derfor avhengig av 66 kv ledningen Osa Løpet Rena. Treviklingstransformatoren i Osa er også begrensende for forsyningen av Rena i situasjoner da Koppang må forsynes fra Rena eller Løpet kraftverk er ute av drift eller har redusert produksjon. Distribusjonsnett: Lav- og høyspenningsnettet i Åmot kommune er både av eldre og nyere dato og det er derfor nødvendig å gjennomføre en del reinvesteringer de nærmeste årene. Dette gjelder Side 22 av 40

blant annet i høyspent distribusjonsnettet til Deset (under realisering), Osdalen, Slemdalen, deler av Åsta Øst og Vivelstadsvea. Dette nettet ble bygget i 1940 50 åra. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer. Det foreligger planer om overgang til 22 kv spenningsnivå også for Rena sentrum som i dag har 11 kv driftspenning. Dette vil medføre at Nesvangen transformatorstasjon kan avvikles ved overføring av transformeringsbehovet til Rødsmoen transformatorstasjon, som også har nedtransformering fra 66 kv til 22 kv. Imidlertid vil denne prosessen kunne ta i størrelsesorden 10 15 år. Da det krever betydelige investeringer i 22 kv kabelnett i Rena sentrum og boligområdene på Kirkeberget. 4.2.2 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer om nye, større vannkraftverk i kommunen. Åstaelva er eneste vassdrag i Åmot som av Stortinget er varig vernet mot kraftutbygging. (Verneplan I, 1973). Hovda-/Hemla-vassdraget ble foreslått varig vernet mot kraftutbygging i 1985 av kommunestyret, men står fortsatt i venteposisjon med hensyn til utbygging i Samla Plan (statlig oversiktsplan for vassdrag med hensyn til kraftutbygging). Side 23 av 40

5 Framtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Potensial for mikro-, mini- og småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000 9999 kw, 50 999 kw under 3 kr/kwh, 1000 9999 kw under 3 kr/kwh, 50 999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh og 1000 9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet for småkraftverk i Åmot kommune. Samlet plan 50 999 kw under 3 kr/kwh 1000 9999 kw under 3 kr/kwh 50 999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh 1000 9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 0 0 0 2 1,6 6,7 2 4,6 18,8 7 2,1 8,5 0 0 0 11 8,3 34 Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Åmot kommune Sum Kartutsnittet under hentet fra NVEs atlas over potensialet for små kraftverk der de fire prosjektene som er angitt med rødt med utbyggingsdata i tabellen under er de som er kalkulert med utbyggingspris under 3 kr/års-kwh. Side 24 av 40

Rec KRVID NEDB FELT VANN FORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUK SJON TOTAL KOST PRIS PRKWH VASS DRAGNR 1 002.z_1913 25,51 1,01 2800 293 280 573 3536 14,46 22804 1,58 002.JC3Z 2 002.z_1927 9,36 0,23 2600 391 281 672 1067 4,37 9891 2,27 002.JD1 3 002.z_1930 20,02 0,41 1250 157 281 437 767 3,14 7307 2,33 002.JD1 4 002.z_1964 9,32 0,24 2200 298 317 616 871 3,56 9220 2,59 002.JC7 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. Det største av disse prosjektene (i Deia-vassdraget, nr. 1 i tabellen) er under vurdering. Glesåa kraftverk (nr. 2 og 3) er under bygging med planlagt idriftssettelse høsten 2008. I stedet for separatutbygging av de to vassdragene slik det er antydet på kartutsnittet, vil avløpet fra det søndre feltet bli overført med en kanal for inntaksdammen for det nordre. Aggregatet er planlagt dimensjonert for 2 MW. Kraftverksbygget vil også huse et renseanlegg for de planlagte hyttefeltene som er planlagt nordover i Storsjølia fra kraftverket til kommunegrensen mot Rendalen 5.2 Oversikt over byggeområder i kommunen Boligområder Det er i kommuneplan 2002 2012 laget følgende prognose for boligbygging i Åmot kommune 2002 2012: Rena tettsted Osen Deset Annen spredt boligbygging Totalt 135 boliger 10 boliger 5 boliger 20 boliger 170 boliger Det er i boligprognosen ikke konkretisert antall nye boliger i Haugedalen, men det antas å bli beskjedent. Det aller meste av boligbyggingen vil finne sted i Rena tettsted. Fordelingen av boligbyggingen i grendene (Osen, Deset, Åsta, Haugedalen) er gjort etter skjønn, og det er få holdepunkter for hva som vil skje. Det er byggeklare tomter på disse stedene, og alt avhenger av om noen ønsker å bygge og bo der. I forbindelse med etableringen av Rena leir ble det antatt at 60 % av boligene skulle bygges innen 2005, resten jevnt på de siste 7 årene. Erfaringene fra Rena leir så langt er at antallet bosatte er blitt lavere enn hva en antok tidligere. En betydelig andel av Forsvarets ansatte er i dag pendlere og ikke fast bosatte i kommunen. I forbindelse med etableringen av Rena leir la kommunen til rette for en betydelig innflytting og boligbygging i kommunesentret. Kommunen sitter derfor i dag med et godt tilbud på byggeklare tomter på Kirkeberget fordelt på flere boligfelt ca 90 tomter. Kirkeberget Side 25 av 40

Vest ca 100 tomter/ikke opparbeidet, Lappland ca 40 tomter, Vingårdsløkka og Grinihagen er eksempler på andre områder som kan bygges ut. I kommuneplanen 2002 2012 åpnes Rena sydover mot Glomma. Rena Kartonfabrik har etterlatt seg en enorm bygningsmasse og en betydelig eiendom langs Glomma og Rødstjernet. Den østre delen av fabrikkbygningen er nå revet for å gjøre plass for boligbygging. Rena syd foreslås som et nytt, viktig utviklingsområde for sentrumsnære boliger og miljøvennlig næringsutvikling, men varehandel forbeholdes sentrumskjernen. Det legges opp til rene boligkvartaler i tillegg til næringskvartaler og kvartaler med blandet sentrumsforhold. Både i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta er det ledige boligtomter. I Osen og Deset åpner også planen for spredt bolig- og hyttebygging utover dette. Det er også vist muligheter for spredt bolig- og hyttebygging i andre deler av kommunen. Oversikt over ledige tomter i Deset, Haugedalen, Osneset, Åsta Vest, Rena med Lappstufeltet, Tallmoen 1-4 og Tallmoen Øst finnes på kommunens hjemmesider www.amot.kommune.no. For flere opplysninger kontakt kommunens servicekontor på telefon: 62 43 40 00. For å se hvilke utfordringer som vil komme i framtida, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert hvor mange som kommer hvor og når. Fritidsbebyggelse Det finnes ca. 1400 fritidsboliger i kommunen. I tillegg kommer det en del bolighus som benyttes som fritidsboliger. Det største hytteområdet i kommunen er Skramstadsetra med nærmere 400 hytter. Som en følge av Forsvarets etableringer øst i Åmot kan vestfjella i Åmot (vest for RV 3) bli mer attraktive som hytteområder. Det største regulerte utbyggingsområdet er Digeråsen vest for Glomma. Det vil i løpet av 2008 bli utarbeidet kommunedelplaner for Vestfjellområdet og Osensjøområdet (den siste i samarbeid med Trysil kommune). Osenområdet Det er etablert og planlagt flere områder for fritidsbebyggelse ved og i nærheten av Osensjøen. Der det største er Furutangen i Osdalen øst for elva Nordre Osa med ca. 90 solgte tomter og alpinanlegg. Digeråsen hytteområde Området omfatter ca 200 hyttetomter av høy standard. Digeråsen med alpinsenteret Hemmelfjellet Side 26 av 40

Som del av en langsiktig strategi ønsker kommunen å utnytte potensialet som Digeråsen Engulvsfjellet har som turist- og friluftsområde, herunder tilrettelegging for ny hyttebygging. Hovdmoen hytteområde v/golfbanen Hytteområdet er mer enn halvveis utbygget etter gjeldende kommunedelplan. Åsmora Området er regulert men ikke utbygget. Det er avsatt 82 tomter. Skramstadsætra Skramstadsætra er stort sett utbygd i henhold til gjeldene planer, men med noen ledige tomter. Det legges opp til et mindre fortettingsområde for hytter i området ved Skramstadsæter turhytte. Også i området mellom Skramstadsætra og Digeråsen er det planlagt hytteutbygging. Skramstadsetra Det kan forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig. Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbundet energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg. Rena leir Arena Rena II er navnet på et prosjekt som tar sikte på å etablere et supermoderne idrettsanlegg i tilknytning til det eksisterende anlegget i Rena leir. Konkrete ideer i prosjektet er et idretts- og forskningshotell med 150 senger til ca 30 millioner. Nye ideer er kunstfrossen langrennsløype til ca 23,5 millioner. Oppvarmet kunstgress til ca 6,5 millioner. Infrastruktur for orienteringsutøvere og bilrallyfolket til ca 5 millioner. Hvis det satses på prosjektet kan hotellet være klart neste høst mens resten kan komme i 2006. Hovdmoen industriområde Her er det foreslått å utvide eksisterende industriområde betydelig mot nord, slik at kommunen har industritomter å tilby ved behov. Side 27 av 40

5.3 Framtidige utfordringer og tiltak Det er lett å velge bort eller ikke våge å velge noe som framstår som nytt og usikkert. En ting er rapporter og erfaring fra andre steder, men tillit bygges lettere med lokale anlegg og kjente aktører. Dette er også tanken bak "Bioprosjekt i Åmot". Rena Leir og Forsvarets etablering er en unik mulighet til å etablere referanseprosjekter. Forandring kommer ikke av seg selv. Det er viktig at saksbehandlere og politikere har nødvendig kunnskap slik at nye løsninger kan behandles på linje med eksisterende. Nye løsninger trenger normalt tid til forankring. På kort sikt vil det ofte være lettest å velge tradisjonelle løsninger. Jo mindre kunnskap de involverte har om nye løsninger, jo mer usikkert og risikofylt vil de nye løsningene framstå. Rena leir har et stort energibehov og det planlegges et nytt fjernvarmeanlegg (biobrensel). I forprosjektet er kostnadene anslått til 50 millioner kroner. Utfordringen blir nå å få gjennomført prosjektet med nytt fjernvarmeanlegg og pelletsproduksjon i Rena leir. Åmot kommune og skogeierne startet et utviklingsprosjekt. Dette innebar at de ville finne løsninger som etterkommer Forsvarets behov, samtidig som næringsutviklingen og den øvrige befolkningen på Rena skal nyte godt av det som skjer. Skognæringen har dannet selskapet Rena Biovarme AS. Rena Kartonfabrik har preget Rena Syd i nesten 100 år og har vært premissgivende for utviklingen i området over lang tid. I denne tiden har Åmot gått fra å være et samfunn mest basert på industri til å være et samfunn mye basert på offentlig virksomhet. Etter nedleggelsen av Kartonfabrikken har mulighetene for utviklingen av sentrum forandret seg og det ligger et stort utviklingspotensial i Rena Syd. Grunnlaget for det totale effektbehovet i området er i dag anslått til ca. 1,2 MW for boliger og 0,4 MW næring/industri. Hovedutfordringene for Eidsiva Nett AS i Åmot blir å kunne opprettholde energiforsyningen i de grisgrendte områdene hvor den tekniske levetiden på nettet begynner å ta slutt. I regionalnettet er det 66 kv linjene Rena Koppang og Rena Elverum som begynner å bli gamle. Forsvarets utbygging i Rena leir og Regionfelt Østlandet utløser også investeringer både i Osa og Rødsmoen. 6. Referanseliste Vi ser at referanselisten kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet kildestoff. Dette søker vi hele tiden å forbedre. Vi setter pris på om berørte aktører tar kontakt for å korrigere for neste års versjon. Kilder: Varmestudiene 2003, ENOVA Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no) Veileder for lokal energiutredning, NVE REN kraftsystemutredning Plan- og bygningsloven Planbok, Sintef Energi i kommunene, NVE 2000 7. Vedlegg 7.1 Vedlegg 1: Forutsetninger som ligger bak forbruksstatistikken 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene. 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk generell beskrivelse Side 28 av 40

7.1 Vedlegg 1: Forutsetninger som ligger bak forbruksstatistikken Tallene for 2003 og 2004 er hentet fram av ansvarlig for kundeinformasjonssystemet.. 2000 2002 er hentet fra innrapporterte tall til NVE. Fordelingen mellom de ulike forbruksgruppene for 2003 og 2004 er benyttet også for 2000 2002 da disse ikke er fordelt på kommune og forbrukskode. Det er benyttet innrapporterte tall som grunnlag for totalen for hele Eidsiva. Det er benyttet fordeling og totalt innrapportert forbruk for 2003 Tallene for 1991 og 1995 er utelukket på grunn av mye usikkerhet fra SSBs og Eidsivas side. Energifolderen utgitt av NVE angir forbruksdata og annen statistikk fra året før. Forbruket i 2003 gikk ned 3,8 % sammenlignet med 2002 til tross for at 2003 temperaturmessig var omtrent som 2002. De siste 10 årene har det vært en gjennomsnittlig økning på 0,8 % p.a. 2002 var også lavere enn 2001, 2,6 % lavere. Men temperaturkorrigert ble forbruket 0,1 % lavere enn i 2001. 2002 var altså en del varmere enn 2001. Forbrukstallene for andre energikilder enn el er hentet fra REN/SSB. Disse er det ikke gått noe mer gjennom, med unntak av fjernvarmestatistikken. Med god hjelp fra Grønn Varmeprosjektet hos Fylkesmannen er det innhentet statistikk fra de største anleggene i konsesjonsområdet. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene ble hentet inn for Lillehammer, Rena og Magnor. Disse var noe mangelfulle. Manglende verdier ble satt opp ved å se på normalverdier og historiske temperaturer i de ulike månedene. Graddagstallene ble så satt inn i REN-regnearket, og forbruksverdiene ble da automatisk temperaturkorrigert. I tallene fra SSB, REN og NVE vil det være noe usikkerhet. Spesielt i forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet. Prognosene settes opp ut fra historiske verdier til en viss grad, med god hjelp av lokalkunnskap. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr innbygger det prognoseres etter. Befolkningsstatistikken er funnet på SSBs hjemmesider (www.ssb.no). Det er tatt utgangspunkt i lav, middels og høy nasjonal vekst som variable for å finne befolkningsframskrivingen. I prognosetabellen er det middels nasjonal vekst som er satt opp som utgangspunkt. 7.2 Vedlegg 2: Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Det ideelle er at energien produseres og brukes på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet, er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Side 29 av 40

Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft- eller vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Pellets Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. Side 30 av 40

En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. Pelletskamin En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Pelletskjel Realistisk er tilgangen på biomasse fra skogen rundt 7-8 TWh utover dagens ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Anslag varierer fra 3 til 6 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Børstad Varmesentral i Hamar. Biokjelen på Børstad under montering Side 31 av 40

Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer og ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Prinsipp bak varmepumpe Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Side 32 av 40

Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/diesel aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stort sett bare være aktuelt som nødstrøm. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Side 33 av 40

Solcellepanel Utnyttelse av solenergi Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig. F. eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken. Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Side 34 av 40

Vindmøller på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. 7.3 Vedlegg 3: Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk., etc. Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Side 35 av 40

Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Generelle utfordringer Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Hovedoppgaven til Eidsiva energi er å frambringe strøm til alle som ønsker det. Framover vil derfor utfordringen være å unngå at kapasitetsbegrensning i nettet skal medføre problemer med å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det fram at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. Det blir mer og mer nødvendig for planleggere å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Side 36 av 40

Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Det bør ses på muligheter for å øke aktiviteten på produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av økt søkelys på periodevis høye strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene. Toveiskommunikasjon gjør det mulig å sende ulik informasjon mellom leverandør og kunde. Dette vil kunne gjøre det mulig å for eksempel koble ut varmtvannsbredere eller kjeler direkte fra en driftssentral i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer grunnet kapasitetsproblemer, og en vil dermed kunne utnytte eksisterende infrastruktur bedre. 7.4 Vedlegg 4: Energirammer 7.3.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Quadrillion British Thermal Units 500 400 300 200 100 0 Verdens energiforbruk 1980 1990 2000 2005 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 7.1 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i 2005. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Side 37 av 40

Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i framtida. 7.4.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % over 1990- nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 7.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvitproduksjonen startet også opp i 2007. I den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med mulig årsproduksjon opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målformuleringen, i følge Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra Side 38 av 40