Du bygger Vi tar oss av resten 7 TEMAHEFTE ENERGI- OPPGRADERING September 2013 1 optimeraproff.no
Rådgivning og opplæring Optimera har som mål å være i front når det gjelder formidling av kompetanse gjennom våre dyktige medarbeidere, Optimera Akademiet og en serie av Temahefter som regelmessig oppdateres i forhold til nye krav og regler. Norges største Optimera er Norges største aktør innen salg av byggevarer, trelast og interiør. For deg som proffkunde betyr det at vi har store ressurser og kan bidra til å løse nettopp dine utfordringer for å skape en mest mulig rasjonell byggeprosess. Et komplett tilbud til proffen Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, tidsbesparende kundeløsninger, et profftilpasset sortiment, effektiv logistikk og god tilgjengelighet gjennom 95 Optimera proffsentre og Montér byggevarehus. Du bygger vi tar oss av resten Slagordet vårt beskriver vårt tilbud til deg som proffkunde; Du bygger vi tar oss av resten. Det betyr at vår viktigste jobb er å bidra til at din jobb blir enklere, triveligere og mer lønnsom. Oppdaterte kunnskaper gir trygge og kostnadseffektive løsninger Vi er glade for å kunne presentere vårt nye Temahefte ENERGIOPPGRADERING. Endringer i forskrifter og produkter skjer kontinuerlig, gjennom Temaheftene skal du føle deg trygg på at du løser de forskjellige byggtekniske utfordringene i henhold til gjeldende standarder og forskrifter. Samtidig som du til enhver tid er oppdatert i forhold til nye produkter og løsninger. Vi ønsker at temaheftene brukes aktivt både under planlegging av prosjekter og på byggeplass. Temaheftene kan også leses eller lastes ned fra optimeraproff.no. Dette temaheftet er tilrettelagt og utarbeidet av Optimera i samarbeid med Boligenøk AS Bruk av innhold eller deler av innhold kun etter tillatelse fra Optimera. Besøk oss på våre hjemmesider for ytterligere informasjon: optimeraproff.no eller monter.no Har du kommentarer eller innspill, send oss en e-post på: temahefter@optimera.no. Opplag 1, september 2013 AKTUELLE TEMAHEFTER: Tørt Bygg Fasader i tre I Bunn og Grunn Dør og Vindu Tak Byggteknikk Energioppgradering 2
Unike kundeløsninger Logistikk Skreddersydd logistikk gir deg konkurransefortrinn og god lønnsomhet. Vi tilbyr en rekke spesialløsninger som helikoptertransport og leilighets- og etasjepakking. Verktøy og festemidler Våre byggeplasscontainere med verktøy og festemidler tilpasses de forskjellige faser i byggeprosjektet. Dyktige selgere følger opp og er din diskusjonspartner. Teknisk tjenester Bruk oss på salgskalkyle, mengdeberegning, varmetaps- og energiberegning, teknisk rådgiving og byggteknisk prosjektering. Tempererte og fuktstyrte listverksrom Våre tempererte og fuktstyrte listverkstom gir stabil temperatur og luftfuktighet hele året. Det gir listverk av høy kvalitet klart til bruk. Konstruksjonspakker, elementer og takstoler Vi skreddersyr takstoler og konstruksjonspakker for alle bærende konstruksjoner i tre, og leverer store elementer for feltutbygging og bygging av enkelthus. Dokumentasjon Vår løsning sender sikkerhetsdatablader automatisk ved varebestilling. Du får også FDVdokumentasjon som tilfredsstiller myndighetenes krav. E-handel Benytt vår e-handel 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og sjekk lagerbeholdning, nettopriser, ordreog fakturahistorikk. Vi har korte bestillingsfrister! Kurs og fagtreff Kunnskap gir trygghet og kostnadseffektive løsninger. Derfor gjennomfører Optimera Akademiet opplæring for våre proffkunder over hele landet. Kjøkken, garderobe og bad Vi tilbyr produkter av topp kvalitet velegnet for prosjektmarkedet. Proffkundene verdsetter vår høye servicegrad og konkurransedyktige betingelser. Tomteutvikling Optimera Tomteutvikling tilrettelegger og igangsetter boligfelt for utbygging. Bygging og salg skjer i regi av Optimeras byggmester- og entreprenørkunder. Multikomfort Optimera Multikomfort er en veldig god nyhet for deg som byggmester. Velger du Multikomfortløsninger fra Optimera og Montér kan du være trygg på at rehab-prosjektet utføres korrekt og at nybygget ditt alltid er innenfor gjeldende TEK både i dag og i morgen. SAINT-GOBAIN INNHOLD 1. Innledning 6 1.1 ROT-markedet 6 1.2 Optimera Multikomfort 8 1.3 Rehabilitere eller oppgradere? 9 2. Rådgivning og befaring 10 2.1.1 Tilbygg 10 2.1.2 Ombygging 10 2.1.3 Utbedre drenering 10 2.1.4 Skifte kledning 11 2.1.5 Nye vinduer 11 2.1.6 Nytt gulv 12 2.1.7 Nytt tak 12 2.1.8 Bygge terrasse 12 2.2 Befaring 13 2.2.1 Forberedelse til befaring 13 2.2.2 Boligens tilstand 13 2.2.3 Ventilasjon 14 2.2.4 Oppvarmingsanlegg 14 2.2.5 Elektrisk anlegg 14 2.2.6 Feil og skader 14 2.2.7 Utstyr til befaring 15 2.3 Byggets tekniske beskaffenhet 15 2.3.1 Tetthet 15 2.3.2 Fuktproblematikk 16 2.4 Levetidsbetraktninger på 16 komponenter 2.5 Kombinasjon av tiltak 16 2.6 Lønnsomhet 17 2.6.1 Økt verdi på boligen 18 2.6.2 Økt komfort 19 2.7 Bygningstyper og 19 anbefalt løsning 2.7.1 Frem til 1900-tallet 19 2.7.2 Fra 1900 til 1920 20 2.7.3 Fra 1920 til 1950 21 2.7.4 Fra 1950 til 1960 21 2.7.5 Fra 1960 til 1980 22 2.7.6 Fra 1980 til 1997 23 2.7.7 Fra 1997 til 2007 24 2.7.8 Fra 2007 til 2015 25 2.7.9 Fra 2015 26 3. Vinduer/dører 27 3.1 Bytte eller bevare? 27 3.2 Krav til U-verdi 28 3.3 Lønnsomhet 29 4. Ventilasjon 30 4.1 Hvorfor ventilere boliger? 30 4.1.1 Tilstrekkelig frisk luft 30 4.1.2 Fuktighet 30 4.1.3 Avgasser 30 4.1.4 Radon 30 4.2 Ventilasjonsprinsipper 31 4.2.1 Naturlig ventilasjon 31 4.2.2 Mekanisk avtrekk 31 4.2.3 Avtrekksventilasjon 31 4.2.4 Balansert ventilasjon 32 4.3 Balansert ventilasjon i 32 eksisterende boliger 5. Utnytte solenergien 33 5.1 Hvordan utnytte solenergien 33 5.2 Solceller 33 5.3 Solfangere 33 6. Fornybar varme 34 6.1 Bioenergi 35 6.2 Solvarme 37 6.3 Varmepumper 41 6.4 Kombinasjon av fornybare varmeløsninger 42 7. Styringssystemer 43 8. Brukeradferd 43 8.1 Besparelsen uteble 43 9. Vedlegg og referanser 44 9.1 Byggtekniske begreper 44 9.2 Byggforskrifter (forenklet) 45 9.3 Energirådgivning Enova 46 9.4 Energimerkeordningen 48 9.5 Enovamodulen i EMS 49 9.6 Husbanken 51 4 5
9449_Rollup_850x2100.indd 7 12.09.13 13:28 9449_Rollup_850x2100.indd 3 12.09.13 13:28 MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden 1. INNLEDNING 1.1. ROT-MARKEDET Boliger må vedlikeholdes for å opprettholde bokomfort og verdi. Norske boligeiere er historisk gode på jevnlig ettersyn og oppgradering, og vi ligger i verdenstoppen i forhold til benyttet krone pr. m 2 på oppussing og ombygging. Vi kaller dette ROT-markedet; Rehabilitering, Ombygging, Tilbygg. Et godt planlagt og gjennomført ROT-prosjekt innebærer en oppgradering av boligen og dermed økt bokomfort og verdi. ROT-markedet er stort og interessant. Mye av ROTprosjektene utføres klattvis knyttet opp mot nødvendig vedlikehold gjerne også i flere trinn over mange år. Det er ca. 217 mill. m 2 eneboliger og rekkehus i Norge som er privateid. Disse boligene står for 23 % av det totale energiforbruket. Økt energieffektivitet i disse boligene er avgjørende for å nå Norges målsettninger og forpliktelser i forhold til redusert energibruk og miljøbelastning. Energirehabilitering kan være komplisert og kostbart isolert sett. Det er derfor viktig at du som byggmester med enkle hjelpemidler kan bistå boligeier ved til valg. Dette er spesielt viktig når kontakten er opprettet ved et behov for ROT som allerede ligger der. Det har i tillegg etablert seg mange myter og mye skepsis om ny byggeskikk. Det går på tykke vegger, små vindusflater, dårlig inneluft, fuktproblemer m.m. Mange boligeiere frykter at bokomfort reduseres som en konsekvens av energirehabilitering. MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden GOd design God arkitektur og universell utforming Du bygger Vi tar oss av resten Mange av ROT-prosjektene gjennomføres i tillegg uten at boligeier får innspill i forhold til hva som kan lønne seg å gjøre samtidig. Eksempelvis skifter mange tak uten å utbedre isolasjon, lufting og tetthet på loftet eller inn mot boligrom. Et nytt tak har en antatt levetid på 20 30 år, terskelen for å gjøre noe med dette den perioden er derfor høy! Det er mange farer og fallgruver, det er derfor ekstremt viktig at de løsninger som velges, er kvalitetssikret og trygge i tillegg til at de utføres på korrekt måte. Du som byggmester kan gjennom god rådgiving være med på å synliggjøre for en boligeier potensialet ved å slå sammen flere vedlikeholdsoppdrag og samtidig sørge for en oppgradering av boligen. Dette krever gode løsninger og god kunnskap. GOd STØYdEMpING Materialer og løsninger som gir god støydemping og riktig akustikk Du bygger Vi tar oss av resten Fokus på energieffektivisering er kommet til som en konsekvens av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til bruk av energi og derav reduksjon av miljøbelastningen samtidig som klimaendringer og kraftpriser øker. Løsninger og kunnskap = Optimera Multikomfort! 6 7
9449_Rollup_850x2100.indd 4 12.09.13 13:28 MULTIKOMFORT Den nye byggestandarden Optimera Multikomfort er en veldig god nyhet for deg som byggmester. Velger du Multikomfortløsninger fra Optimera og Montér kan du være trygg på at rehab-prosjektet utføres korrekt og at nybygget ditt alltid er innenfor gjeldende TEK både i dag og i morgen. MILJØVENNLIG BEHAGELIG INNEKLIMA GOD STØYDEMPING VEDLIKEHOLDSVENNLIG GOD DESIGN BEHAGELIG LYS TRYGGE LØSNINGER LØNNSOMT 1.2. OPTIMERA MULTIKOMFORT Multikomfort er et konsept som vektlegger alle de elementer som påvirker boligeierens oppfatning av boligen sin: Hvordan er det å leve i denne boligen? Multikomfort bygger på følgende elementer: MILJØVENNLIG Energieffektive og fornybare løsninger. BEHAGELIG INNEKLIMA Moderne oppvarmings- og ventilasjonsløsninger, som sørger for ren luft og behagelig temperatur hele året. GOD STØYDEMPING Materialer og løsninger som gir støydemping og riktig akustikk. VEDLIKEHOLDSVENNLIG Løsninger og installasjoner som er basert på enkel teknologi, tilpasset alle livsfaser. GOD DESIGN God arkitektur og universell utforming. BEHAGELIG LYS Riktig belysning, og innovative vindusløsninger med sterkt fokus på plassering og solskjerming. TRYGGE LØSNINGER Kjente metoder og produkter, som er kvalitetssikret både teknisk og økonomisk. LØNNSOMT Det gjelder for både boligeier og byggmester. Konseptet inneholder salgsverktøyer og løsninger som gjør din hverdag enklere! minst ved den praktiske gjennomføringen av prosjektet. 1.3. REHABILITERE ELLER 1.3. OPPGRADERE? Med rehabilitering menes en istandsettelse av en bolig til opprinnelig stand. Dette innebærer blant annet å rette på manglende vedlikehold eller reparere skade eller feil. En rehabilitering kan innebære at bygningen gjenvinner sin fordums status eller antikvariske verdi. Oppgradering betyr at det gjøres utbedringer på boligen som løfter den tekniske eller økonomiske verdien av bygget. Vindtetting og isolering av en yttervegg i forbindelse med at ny kledning skiftes, er dermed ikke rehabilitering, men en oppgradering. HVORFOR SKAL VI ANBEFALE EN ENERGIOPPGRADERING? Det er et stort potensial for økt komfort og omfattende energisparing ved riktig oppgradering av boliger. Utvikling i teknisk forskrift sørger for at det som bygges av nye boliger stadig blir bedre og trenger mindre energi til oppvarming. Dette fører til at forskjellen mellom de nye boligene og den boligmassen som allerede er bygget, stadig blir større. NÅR SKAL MAN VURDERE EN ENERGIOPPGRADERING? Typisk levetid for de materialer og det utstyret som er benyttet i en bolig, er 15 60 år. Dermed krever en bolig jevnlig vedlikehold for å fremstå slik den var da den ble bygget. På mange boliger er dette vedlikeholdsarbeidet mangelfullt, og behovet er stort for at flere tiltak må gjennomføres for å tilbakeføre boligen til opprinnelig stand. Det er i en slik situasjon det vil være mest lønnsomt for en boligeier å vurdere energioppgradering. MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden MILJØVENNLIG Energieffektive og fornybare løsninger Du bygger Vi tar oss av resten Dette temaheftet Energioppgradering vil sammen med tilhørende verktøyer forenkle hverdagen din i kundemøtet. Ved befaring og tilbudsgivning og ikke 8 9
9449_Rollup_850x2100.indd 2 12.09.13 13:28 9449_Rollup_850x2100.indd 8 12.09.13 13:28 MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden TRYGGE LØSNINGER Kjente metoder og produkter, som er kvalitetssikret både teknisk og økonomisk Du bygger Vi tar oss av resten 2. RÅDGIVNING OG BEFARING 2.1. REHABILITERINGSFORESPØRSLER 2.1.1. TILBYGG En forespørsel om et tilbygg gir mulighet til å forbedre den delen av huset hvor tilbygget skal integreres. Det er viktig her å sikre gode overganger mellom ny og gammel del, spesielt med tanke på fuktsikring (dampsperre), vindsikring (vindsperre) og reduksjon av mulige kuldebroer. Skal et tilbygg integreres i deler av en yttervegg, må det samtidig vurderes om resten av veggen skal utbedres med økte isolasjonsmengder, fukt og vindtetting og også skifte av vinduer og dører. Ventilering av tilbygget, og boligen for øvrig, må også vurderes i forbindelse med etableringen av et tilbygg. Hvordan er boligen ventilert i dag? Er det våtrom i det nye tilbygget? Skal tilbygget kobles sammen med ventilasjonsanlegget i boligen? Skal det etableres ventilasjonsanlegg i hele boligen som en del av prosjektet? Det er viktig å ha en plan for hvordan ventileringen av boligen skal skje. 2.1.2. OMBYGGING Ombygging av bolig utføres av flere årsaker: Endrede behov for bruken av boligen, tilpasning til livsløpsstandard slik at boligen kan benyttes lenger, ønske om en mer moderne bolig med dagens krav til komfort. En ombygging av en bolig kan ofte føre til store inngrep i boligens konstruksjoner. Det vil da ofte kunne være svært lønnsomt å kombinere energisparetiltak og komfortheving med ønsker og krav til ombyggingen. fuktig, varm luft kondensere på de kalde kjellerveggene. Skal dreneringen utbedres, så anbefales det å samtidig etterisolere kjellerveggene utvendig. En regel er at minimum 1/3 av isolasjonen bør ligge på utsiden og gjerne mer. Merkostnaden ved å isolere er liten sammenlignet med kostnaden på selve dreneringsjobben. 2.1.4 SKIFTE KLEDNING Er kledningen på huset tørr og sprukken, er det på tide å skifte den ut. Dette gir en mulighet til å betydelig oppgradere boligen samtidig. Ta av gammel kledning og vindsperre, sjekk eksisterende isolasjon for om den fortsatt står godt i veggen og løft bort noen plater for å sjekke at dampsperren er hel og intakt. Reparer dampsperren der det er hull og rifter og erstatt partier med dårlig isolasjonsmateriale. Etterisoler veggen skikkelig. Husk at krav til en moderne vegg er 250 mm isolasjon, så dersom man etterisolerer en eksisterende vegg med 100 mm med ytterligere 50 mm etterisolering, har man fortsatt ikke oppgradert veggen til dagens krav. Velg deretter en så diffusjonsåpen vindsperre som mulig slik at man er sikker på at vindsperren er minst 10 ganger mer dampåpen enn dampsperren. Dette er viktig for å sikre en god fukttransport i veggen slik at den tørker opp innvendig. 2.1.5. NYE VINDUER Skal vinduene på boligen skiftes, må det gjøres omfattende grep i ytterveggene samtidig. Det kan være vanskelig å gjennomføre et godt vindusskifte samtidig som sikring mot fukt og trekk utføres på en forsvarlig måte. Det er viktig samtidig å sjekke om det er behov for utbedring av ytter- eller innervegg. En samtidig vurdering av yttervegg hvor behov for skifte av kledning eller murfasade gir mulighet for samtidig å etterisolere vegg utvendig og en god lufttetting. Nye beslag rundt vinduer gir bedre fuktsikring, og plassering lengre inn i bygningskroppen gir et lavere varmetap (redusert kuldebroverdi). Dersom MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden BEHAGELIG LYS Riktig belysning, og innovative vindusløsninger med sterkt fokus på plassering og solskjerming Du bygger Vi tar oss av resten 2.1.3 UTBEDRE DRENERING Levetiden på drenering er 20-60 år hvor det er store variasjoner mellom hus. Et tegn på at dreneringen er Furuskog. gått tett og bør utbedres er når kjellerveggene har økt fuktighet. Mange eldre hus har uisolerte kjellere, men som i mange hus benyttes som boligrom eller oppvarmede lagerrom. Sommerstid vil man i slike 10 kjellere oppleve «kjellerlukt» som er forårsaket at byggets behov heller tilsier at veggene innvendig bør 11
utbedres samtidig som vinduene skiftes, bør innvendige paneler eller plater fjernes helt slik at dampsperren kan sjekkes og utbedres før veggene plateslås eller paneleres på nytt. 2.2. BEFARING God rådgivning må alltid inkludere en befaring av boligen. Under en befaring må tre forhold avdekkes: 2.1.6. NYTT GULV Har boligeier ønsker om nytt gulv i stuen, så er det flere forhold som bør sjekkes. Er gulvet et etasjeskille mellom oppvarmet og uppvarmet sone? Hvordan er gulvet isolert? Oppleves det kald trekk og kalde gulv vinterstid? I forbindelse med at nytt gulv legges, bør boligeier gjøres oppmerksom på at vannbåren gulvvarme kan etableres under det nye gulvet. Vannbåren gulvvarme gir mulighet til å utnytte ulike former for fornybar varme, mens elektriske varmekabler er prisgitt de til enhver tid gjeldende strømpriser. 2.1.7. NYTT TAK Skifte av tak er et av vedlikeholdstiltakene som blir oftest fulgt opp av boligeiere. Det å skifte tak hvor også undertak og eventuelt lekter/sløyfer blir skiftet, må ses på i sammenheng med resten av boligen. Mye av energien i en bolig forsvinner opp gjennom loft og tak. Om målet er å redusere energibehovet, så er det i forbindelse med skifte av taktekke stort potensial både med å redusere transmisjonsvarmetap ved etterisolering og infiltrasjonstap gjennom bedre vindtetting. 1. boligens tekniske beskaffenhet 2. boligeiers ønsker for boligen 3. boligeiers økonomiske rammer Boligens tekniske beskaffenhet må avdekkes først. Hvilke komponenter, materialer, bygningsdeler og utstyr er i en slik forfatning at de enten umiddelbart eller innen nær fremtid må skiftes ut. Boligeiers ønsker for boligen er viktige for å lage en god tiltaksplan for utbedring eller oppgradering av boligen. Hvilke endringer ønsker boligeier for boligen, og hvilke tiltak kan kombineres både for å spare energi og for å øke bokomforten. Boligeiers økonomiske rammer for bruk på utbedring eller oppgradering av boligen vil være viktig for å prioritere rekkefølge på tiltak, kombinasjon av tiltak, utbedring av boligens tekniske behov og om boligeiers ønsker for boligen blir tilfredstilt. 2.2.1 FORBEREDELSE TIL BEFARING Byggmesteren bør i forkant av befaringen be boligeier å finne frem tilgjengelig informasjon om boligen (tegninger, takstrapport, salgrapport, osv.). 2.1.8. BYGGE TERRASSE Det å få oppdraget med å sette opp en ny terrasse, kan høres ut som et oppdrag som ikke har noe med 2.2.2 BOLIGENS TILSTAND energisparing å gjøre. Men en dyktig håndverker bør Man må være forberedt på å ta en del mål selv, alltid først vurdere hvilke konsekvenser et slikt oppdrag spesielt hvis tegningsgrunnlaget er dårlig (og det er får for senere vedlikeholds- og oppgraderings- det ofte på eldre boliger). Gå systematisk gjennom bo- tiltak. Sett at et slikt oppdrag skal utføres på en bolig ligen og kartlegg tykkelser og oppbygging på vegger, fra 50-tallet hvor drenering er fra byggeår og kjeller loftisolering, kjellermurer, kjellergulv, vegger mellom benyttes som boligrom. God rådgiving vil her kunne kald og varm sone, osv. I tillegg må alle vinduer og dører medføre skifte av drenering og utvendig tilleggsisolering måles og type vindu, tilstand og alder må vurde- 12 og fuktsikring. res. Sjekk spesielt kjeller og loft for fuktinntrengning 13
og skader. Utvendig er det viktig å danne seg et inntrykk av tilstand på kledning, tak, undertak, takrenner og beslag, murer, drenering, osv. Noter alle punkter som kan medføre en skade innen den nærmeste fremtid, og hvilke tiltak som bør prioriteres først. 2.2.3 VENTILASJON Hva slags ventilasjon har boligen, og hvordan benyttes ventilasjonen? Gå fra rom til rom og fra kjeller til loft for å se hvordan huset ventileres. Sjekk også muligheten for å ettermontere balansert ventilasjon. Finnes det fornuftige føringsveier for ventilasjonskanalene på varm side, eller må man via et kaldt loft? Finnes det steder hvor man kan lage en sjakt for å komme seg fra kjeller til loft, og i hvilke rom kan en nedkassing fungere? 2.2.4 OPPVARMINGSANLEGG Hvordan varmes boligen opp? Hvordan varmes tappevann opp? Hva er tilstanden for oppvarmingskilder, og hvilke forbedringer kan gjøres? Er det mulighet for å utnytte fornybar energi i boligen? Byggmesteren bør kunne vurdere eksisterende varmeløsninger og komme med anbefalinger til endringer. 2.2.5 ELEKTRISK ANLEGG Dersom det er gammelt elektrisk opplegg i boligen, bør byggmesteren anbefale boligeier å gjennomføre en el-sjekk. Dersom boligen er utstyrt med downlights er det spesielt viktig å ta en ekstra sjekk. Ofte er disse ettermontert og er det gjort mot klimaskjermen, så kan en fuktskade allerede ha utviklet seg. Sjekk om dampsperren er brutt og om det fortsatt er tilstrekkelig isolasjon på utsiden av installasjonen. hadde sett for seg, eller at prosjektet blir større enn planlagt. 2.2.7 UTSTYR TIL BEFARING I tillegg til Optimeras befaringsverktøyer må man ha med måleverktøy og verktøy for å forsiktig åpne konstruksjoner og eventuelt fuktmåler og annet måleutstyr som man er fortrolig med. 2.3. BYGGETS TEKNISKE BESKAFFENHET 2.3.1 TETTHET Det er store variasjoner på hvor tette bygg er. Tettheten er avgjørende for å oppnå et energieffektivt bygg. Et godt bygg skal være luft- og damptett på innsiden, være godt isolert mot varmetap, men dampåpent utvendig. Vi bruker bygningens lekkasjetall som et mål på hvor 2.2.6 FEIL OG SKADER tett bygningen er. For å finne lekkasjetallet benyttes Ofte vil boligeier kunne opplyse om feil og skader en vifte. Viften lager en trykkforskjell mellom inne ved boligen, men en del skader vil kunne oppdages og ute på 50 pascal (tilsvarer frisk bris, 9 m/s). Når under befaringen. Det er veldig viktig å notere ned denne trykkforskjellen oppnås, måles det hvor mye disse skadene og tilstandsgraden. En tiltaksplan bør luft som passerer forbi vifta i løpet av en time. Dette ta utgangspunkt i disse skadene når det senere vil bli er den samme luftmengden som lekker gjennom konstruksjonene snakk om en prioritering av tiltak. Dette kan medføre i bygningen. Luftmengden som passerer 14 at prosjektet får en annen retning enn det boligeier vifta, deles med det innvendige volumet av bygget for 15 Lekkasjetall Luftskifter/timet Tilsvarer: 10,0 Bygg før 1987 8,0 Bygg 1987-1997 7,0 Eldre bygg hvor det har vært fokus på tetting under bygging. 4,0 Nyere og eldre bygg hvor det har vært benyttet moderne tettematerialer, krav TEK97. 2,5 Krav TEK10 (leiligheter 1,5) 1,0 Krav NS3700 Lavenergi klasse 1 0,6 Krav NS3700 Passivhus
å regne ut hvor mange ganger per time luften blir skiftet ut (luftomveksling). Komponent, materiale, utstyr som må skiftes Energisparetiltak Det er store variasjoner mellom tettheten på bygg og ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom eldre og nyere hus. For å få et nøyaktig tall må tettheten måles. Dersom det ikke foreligger en tetthetsmåling, kan tallene i tabellen benyttes. 2.3.2 FUKTPROBLEMATIKK Feil utførelse av etterisolering, valg av materialer, feil vindsperre, feil på plassering av dampsperre osv. kan føre til alvorlige skader på konstruksjoner hvor levetiden reduseres betydelig og utbedringskostnadene kan bli veldig store. I forbindelse med oppgraderingsprosjekter er det derfor viktig å følge godkjente anvisninger fra produktleverandør eller Sintef Byggforsk for å sikre en så god og fuktsikker utførelse som mulig. Kledning må skiftes Tak / undertak må skiftes (kaldt loft) Tak / undertak må skiftes (skrått tak) Fukt i kjeller som resultat av tett drenering Fukt i krypkjeller Vinduer må skiftes Varmtvannsbereder må skiftes Utvendig etterisolering av yttervegg. Vurdere skifte av vinduer. Etterisolering og lufttetting av loft, omgjøring fra kaldt luftet til kaldt uluftet loft. Vurdere legging av ventilasjonskanaler til balansert ventilasjon før etterisolering. Vurdere montering av integrerte solfangere som en del av nytt taktekke Etterisolering av tak utvendig dersom ikke plass på innsiden. Lufting over eller under nytt undertak. Vurdere montering av integrerte solfangere som en del av nytt taktekke Utvendig etterisolering av kjellermur samtidig som drening skiftes. Bruk av XPS-plater med riller og duk muliggjør tilbakefylling av eksisterende masser Dampsperre mot grunn, bedret ventilering (eller avfukting). Isolere underside av stubbloft. Bytte til 3-lags energivinduer. Vurdere samtidig skifting av utvending kledning for etterisolering og vindtetting. Bytte til bereder som kan utnytte fornybar energi (sol, bio, varmepumpe). Velg bereder kun for tappevann eller akkumulatortank som også gir mulighet for vannbåren varme Eksempler på antatt levetid Komponent Levetid i år: Utvendig kledning (tre) 40-60 Yttertak 20-30 Drenering (tetthet grunnmur) 20-60 Vinduer 20-30 Ventilasjonsanlegg 15-25 Varme/energiløsning 15-30 Takrenner og nedløp 25-35 Bad 20 2.4. LEVETIDSBETRAKTNINGER PÅ KOMPONENTER Materialer, komponenter, bygningsdeler og teknisk utstyr i en eksisterende bolig har veldig ulik levetid. Mange forhold spiller inn; slik som vær og vind, temperatur og luftfuktighet, hyppighet og kvalitet på vedlikehold, samt selve bruken. I vurderingen av om en bolig skal oppgraderes, er det viktig at levetidsbetraktninger blir tatt med når planen for oppgraderingen av boligen utføres. Ny parkett i stua Skifte / utbedre drenering rundt huset Oljefyr må skiftes Tapetsere gamle ujevne vegger Bygge på Skifte peis / ovn / parafinbrenner Forberede for vannbåren varme for å kunne utnytte fornybar energi. Vurdere isolering dersom gulvet vender mot uoppvarmet sone. Etterisolere mur utvendig Bytt til fornybar energikilde (sol, VP, ved eller kombinasjon av disse). Husk å sjekke om eksisterende vannbårent anlegg kan benyttes Etterisolere innvendig og monter nye veggplater, vurder vindusskifte samtidig Øk isolasjon / forbedre tetting i tilstøtende deler av eksisterende bolig. Husk å vurdere ventilasjon i ny og eksisterende del. Bytt til rentbrennende vedovn/peisovn eventuelt med vannkappe for bruk mot vannbårent anlegg. Luft/luft-varmepumpe kan være en god erstatning for parafinovn 2.5. KOMBINASJON AV TILTAK 2.6. LØNNSOMHET OPPGRADERINGS- KOSTNAD Tabellen nedenfor viser noen eksempler på energisparetiltak som kan være lønnsomme dersom de komten av oppgraderingsprosjekter. Hvilke tiltak skal det Det vil ofte vise seg vanskelig å beregne lønnsomhebineres med utbedring av slitasje/elde eller utbedring beregnes lønnsomhet av? En måte å regne på er å REHABILITERINGSav feil/skade. se på differansen mellom oppgradering og rehabilitering. KOSTNAD Som tidligere nevnt er det å rehabilitere det samme som å tilbakeføre huset til opprinnelig tilstand, = mens etterisolering vil være en oppgradering. MERKOSTNAD FOR OPPGRADERING 16 17
9449_Rollup_850x2100.indd 6 12.09.13 13:28 MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden VEdLIKEHOLdSVENNLIG Løsninger og installasjoner som er basert på enkel teknologi, tilpasset alle livsfaser Du bygger Vi tar oss av resten Det er kun merkostnaden for oppgradering som bør legges til grunn dersom det skal regnes på tilbakebetalingstid for energisparetiltak. Eksempel: forenklet regnestykke på utbedring av en eksisterende enebolig. Prisene er kun ment som indikasjon og vil ha store variasjoner utfra beliggenhet, størrelse, kvalitet, utførelse, osv. Tiltak Rehabilitering kr Utbedre drenering rundt huset 100.000 Oppgradering kr - Tilleggsisolere kjellermurer ifm. drenering 40.000 Skifte bordkledning, lekter og vindsperre 150.000 - Bedret tetthet og etterisolering 50.000 Skifte vinduer/dører 100.000 - Oppgradere fra 2- til 3-lags glass i vinduer 10.000 Skifte undertak, lekter og nytt taktekke 100.000 - Etterisolere tak utvendig 50.000 Skifte varmtvannsbereder 10.000 - Montere solfangere med solbereder 50.000 Montere balansert ventilasjon 50.000 Montere luft/luft varmepumpe 30.000 Sum 460.000 280.000 Sum for oppgradering er dermed kr 740.000, men det er kr 280.000 (merkostnad) det skal regnes lønnsomheten av. Energibesparelsen av tiltak beskrevet ovenfor kan utgjøre mer enn 20.000 kwh per år avhengig av hvor omfattende hvert tiltak gjøres, kvaliteten og størrelsen på boligen og bruken av boligen. Nedbetalingstiden for hvert tiltak vil variere, men det vil være god lønnsomhet sett i sammenheng med levetiden på hvert tiltak. 2.6.2 ØKT KOMFORT Oppgradering av eldre boliger vil samtidig øke komforten. Bedre isolering og vindtetting, nye vinduer og dører vil føre til en lunere bolig med mindre kaldras hvor det vil være enklere å opprettholde en ønsket innetemperatur. Balansert ventilasjon vil gjenvinne varmen, hindre kald trekk fra ventiler, rense luften som tilføres boligen, og sikre et tilstrekkelig luftskifte i boligen. Det er vanskelig å regne lønnsomheten på økt komfort, men betalingsviljen og ønske om effekten er stor. 2.7. BYGNINGSTYPER OG ANBEFALT LØSNING For å kunne anbefale riktige løsninger for boligen må vi vite hvilken byggemetode som er benyttet. Vi har delt dette inn i forskjellige tidsepoker basert på endringer i gjeldende teknisk forskrift (TEK) og i forhold til hvilke produktmessige muligheter som var tilgjengelige på markedet. Aktuelle løsninger refererer til oppslagsverket Byggtekniske detaljer som viser de Optimera Multikomfortløsninger vi anbefaler. Multikomfortløsningene er trygge ved å utføre best mulige oppgraderingsprosjekter både teknisk, komfortmessig og økonomisk. 2.7.1. FREM TIL 1900-TALLET Trehus med laftede tømmervegger 2.6.1 ØKT VERDI PÅ BOLIGEN Eksisterende løsning u-verdi Det å oppgradere boligen er også med å øke verdien Vegg 1,0 på boligen. Dette kan ha betydning for finansiering en boligeier har for boligen. Økt verdi sett opp mot boliglånet Etasjeskiller 1,0 vil kunne gi mer gunstige lånebetingelser. Tak 0,6-0,8 Enkel glass 5,0 18 19 Laftet Uisolert Varmetapstall (u-verdier)
Beskrivelser Vegg Laftet tømmer eller plank. Tettet med laftevatt. Solid håndverk, ofte god håndverksmessig utførelse, meget varierende tetthet og tilstand Etasjeskiller Trebjelkelag med bordgulv, med eller uten stubbloftsfyll. Eventuelt stubbloftsfyll kan være leire, sagflis, e.l. Tak Åstak. Taktro av over/underliggere. Enkeltglass 2.7.2. FRA 1900 TIL 1920 Trehus med reisverksvegger Bærende 50-75 mm plank. Uisolert eller etterisolert med innblåst mineralull eller karbamidskum. Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning Vegg 0,8 Etasjeskiller mot det fri 1,0 u-verdi Tak 0,6-0,8 Enkel glass 5,0 Beskrivelser Vegg Reisverk av stolper og sviller, stående lafteplank mellom reisverket. 1-2 lag maskinpapp innvendig 1-2 lag impregnert papp utvendig Luftlag mellom stående lafteplank og utvendig kledning. God håndverksmessig utførelse, og god lufttetthet Etasjeskiller Trebjelkelag med stubbloftsfyll og bordgulv. Stubbloftsfyll kan være leire, sagflis, koks e.l. Aktuelle løsninger YTT-A ETA-A LOF-A TAK-G VIN-A Aktuelle løsninger YTT-A YTT-L ETA-A LOF-A Enkeltglass, ettermonterte varevinduer innvendig 2.7.3. FRA 1920 TIL 1950 Trehus med tunge bindingsverksvegger Grove bindingsverksvegger. Uisolert eller isolert med flis, papp e.l., ofte etterisolert med innblåst mineralull eller skum. Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning 2.7.4. FRA 1950 TIL 1960 Trehus med lette bindingsverksvegger Tak TAK-A Sperretak, ofte med knevegg. Lette bindingsverksvegger. Taktro av over/underliggere. Uisolert eller etterisolert med innblåst mineralull eller skum. 20 21 u-verdi Vegg 0,82 Etasjeskiller mot det fri 0,96 Tak 0,6-0,8 Enkel glass 5,0 Koblede vinduer 2,8 Beskrivelser Vegg Bindingsverk 1 lag impregnert papp innvendig 1 lag impregnert papp utvendig (ofte lagt mellom fiberplate/rupanel), mot slutten av perioden ble reflekspapp benyttet med den blanke siden inn mot veggen for å reflektere varmen. Forskjellig utførelse som gir varierende lufttetthet. Ofte etterisolert med innblåst mineralull eller skum, kvaliteten veldig varierende. Høyst sannsynlig sunket sammen eller gått i oppløsning. Etasjeskiller Trebjelkelag med stubbloftsfyll og bordgulv. Stubbloftsfyll kan være leire, sagflis, koks e.l. Tak Sperretak, ofte med knevegg. Taktro av over-/underliggere eller rupanel med papp Enkeltglass, ettermonterte varevinduer innvendig eller koblede vinduer (2 lag) VIN-A VIN-C Aktuelle løsninger YTT-A ETA-A LOF-A TAK-A VIN-A
Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning u-verdi Vegg 1,52-0,43 Etasjeskiller mot det fri 0,8-0,30 Tak 1,0-0,23 Enkel glass 2,8 2,6 Beskrivelser Vegg Bindingsverk med dobbeltsvill (plattformgulv). 1 lag dampsperre av papp innvendig. 10 cm mineralull. 1 2 lag impregnert papp utvendig overlappende skjøter. Forskjellig utførelse som gir varierende lufttetthet. Aktuelle løsninger YTT-C YTT-D Beskrivelser Vegg Bindingsverk med enkeltsvill 1 lag impregnert papp innvendig 1 2 lag impregnert papp utvendig overlappende skjøter. Forskjellig utførelse som gir varierende lufttetthet. Ofte etterisolert med innblåst mineralull eller skum, kvaliteten veldig varierende. Høyst sannsynlig sunket sammen eller gått i oppløsning. Etasjeskiller Trebjelkelag med stubbloftsfyll og bordgulv. Stubbloftsfyll kan være leire, sagflis, koks e.l. Tak Sperretak, ofte med knevegg. Taktro av rupanel med papp eller over-/underliggere. Vinduer Koblede vinduer (enkle glass) Aktuelle løsninger YTT-A YTT-C ETA-A LOF-A LOF-C TAK-A VIN-A 2.7.5. FRA 1960 TIL 1980 Trehus med lette bindingsverksvegger Etasjeskiller Trebjelkelag med sydde matter av mineralull og senere, 100-150 mm mineralull mellom bjelkene. Tak Sperretak. Taktro av rupanel med papp. Vinduer Isolerglass 2-lag 2.7.6. FRA 1980 TIL 1997 Trehus med lette bindingsverksvegger Lette bindingsverksvegger. Isolert med 15 cm mineralull. Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning u-verdi Vegg 0,28 Etasjeskiller mot det fri 0,21 ETA-B ETA-C ETA-D LOF-C TAK-B TAK-E VIN-A VIN-C Lette bindingsverksvegger. Isolert med 10 cm mineralull. Tak 0,28 0,21 Isolerglass 2,4 Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning u-verdi Vegg 0,55-0,41 Etasjeskiller mot det fri 0,55 0,23 Tak 0,55-023 Isolerglass 2,4 22 23 Beskrivelser Aktuelle løsninger Vegg YTT-C Bindingsverk med dobbeltsvill (plattformgulv). YTT-D - 48 x 148 reisverk. - 48 x 48 innvendig påforing. 1 lag dampsperre av folie innvendig (inntrukket). 5 + 15 cm mineralull. Etasjehøy vindsperre eller asfalt vindtett trefiber- plater/utvendige gipsplater. Utlekting for lufting. God utførelse som gir god lufttetthet.
Etasjeskiller Trebjelkelag med 20 cm mineralull. Plattformgulv av sponplate. Tak Prefabrikerte takstoler enten W (kaldt loft) eller A (loftsrom). Taktro av rupanel/sponplater/ forenklede løsninger. Vinduer Isolerglass 2-lag med belegg, eller 3-lag. 2.7.7. FRA 1997 TIL 2007 Trehus med lette bindingsverksvegger Lette bindingsverksvegger. Isolert med 20 cm mineralull. ETA-B ETA-D LOF-B LOF-C TAK-A TAK-B TAK-C VIN-A VIN-B Vinduer Isolerglass 2-lag med belegg, eller 3-lag 2.7.8. FRA 2007 TIL 2015 Trehus med lette bindingsverksvegger Lette bindingsverksvegger. Isolert med 20 til 25 cm mineralull. Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning u-verdi Vegg 0,18 0,22 Etasjeskiller mot det fri 0,15 0,18 Tak 0,13 0,18 Isolerglass 1,2 1,6 VIN-A VIN-B Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning Beskrivelser Vegg Bindingsverk med dobbeltsvill (plattformgulv). - 48 x 148 reisverk. - 48 x 48 innvendig påforing. 1 lag dampsperre av folie innvendig (inntrukket). 5 + 15 cm mineralull. Etasjehøy vindsperre eller asfalt vindtett trefiberplater/utvendige gipsplater. Utlekting for lufting. God utførelse som gir god lufttetthet. Etasjeskiller Trebjelkelag med 20 cm mineralull. Plattformgulv av sponplate. u-verdi Vegg 0,22 Etasjeskiller mot det fri 0,15 Tak 0,15 Isolerglass 1,6 Aktuelle løsninger YTT-C YTT-D ETA-B ETA-D LOF-B LOF-C Tak TAK-A Prefabrikerte takstoler enten W (kaldt loft) eller A (loftsrom) TAK-B Taktro av rupanel/sponplater/ forenklede løsninger. TAK-C 24 25 Beskrivelser Vegg Bindingsverk med dobbeltsvill (plattformgulv). - 36-48 x 198 reisverk. - 48 x 48 innvendig påforing. 1 lag dampsperre av folie innvendig (inntrukket). Mansjetter og tetting ved gjennomføringer. 5 + 20 cm mineralull. Etasjehøy vindsperre eller asfalt vindtett trefiberplater/utvendige gipsplater. Utlekting (kryss) for lufting. God utførelse som gir god lufttetthet, krav til tetthetstesting. Etasjeskiller Trebjelkelag med 20 cm mineralull. Plattformgulv av sponplate. Tak Prefabrikerte takstoler enten W (kaldt loft) eller A (loftsrom). Taktro av rupanel/sponplater/forenklede løsninger. Vinduer Isolerglass 2-lag med belegg, eller 3-lag. Aktuelle løsninger YTT-MK LOF-MK VIN-MK
2.7.9. FRA 2015 (forventet Teknisk forskrift fra 2015) Trehus med lette bindingsverksvegger Lette bindingsverksvegger. Isolert med 35 cm mineralull. Varmetapstall (u-verdier) Eksisterende løsning u-verdi Vegg 0,10 0,12 Etasjeskiller mot det fri 0,08 Tak 0,08 0,09 Isolerglass 0,8 3. VINDUER/DØRER Vinduer og dører utgjør et betydelig varmetap i hus og bygninger. Selv om vinduene i en vanlig bolig kun utgjør 5 10 % av boligens utvendige flate, står vinduene for over 40 % av varmetapet. En bolig med små vindusflater vil dermed ha mindre varmetap enn en tilsvarende bolig med store vindusflater. Større vinduer plassert mot sør utnytter solvarmen. Derfor er det viktig å planlegge plasseringen av vinduer i boligen slik at varmetapet blir minst mulig. Et vindu skal: slippe inn mest mulig lys Beskrivelser Vegg Bindingsverk med dobbeltsvill (plattformgulv). - 48 x 98 reisverk bærende. - 150 mm kontinuerlig isolasjonssjikt. - 36 x 98 bærende reisverk. 1 lag dampsperre av folie innvendig (inntrukket). - Mansjetter og tetting ved gjennomføringer. 10 + 15 + 10 cm mineralull. Etasjehøy vindsperre eller asfalt vindtett trefiberplater/utvendige gipsplater. Utlekting (kryss) for lufting. God utførelse som gir god lufttetthet, krav til tetthetstesting. Etasjeskiller Trebjelkelag med 20 cm mineralull Plattformgulv av sponplate slippe ut minst mulig varme slippe inn solstråling som kan redusere oppvarmingsbehovet reflektere solstråling som forårsaker overoppvarming være trekkfritt og gi god varmekomfort være sikkert i bruk 3.1. BYTTE ELLER BEVARE? Tak Prefabrikerte takstoler enten W (kaldt loft) eller A (loftsrom) Taktro av rupanel/sponplater/forenklede løsninger Før vinduene blir skiftet, bør det først vurderes om Vinduer de eksisterende vinduene kan bevares. Mange eldre Isolerglass 3-lag med belegg, eller 4-lag vindustyper ble laget med håndverksmessig høy kvalitet hvor meget gode materialer ble brukt i karm, ramme og sprosser. Varmetapsegenskapene til eldre vinduer kan forbedres uten at selve vinduskonstruksjonen skiftes ut. Eldre vinduer med varevinduer kan forbedres ved at glasset i varevinduene blir skiftet ut med energiglass. Eldre 1-lagsvinduer uten varevindu kan få ettermontert varevinduer med energiglass. 26 27
9449_Rollup_850x2100.indd 9 12.09.13 13:28 3.2. KRAV TIL U-VERDI I følge veiledningen til TEK skal samlet glass,- vindusog dørareal utgjøre maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede areal for boliger. I gjeldende forskrift settes et hovedkrav om at U-verdi for vinduer og dører skal være mindre eller lik 1,2 W/m2K. U-VERDI OG BYGGEFORSKRIFTER Utvikling av U-verdi for vinduer Passivhus (NS 3700) 0,8 Gjeldende byggeforskrift TEK10 1,2 Byggeforskriftene 1997 1,6 Byggeforskriftene 1987 2,4 Byggeforskriftene 60-70-tallet 2,6 Byggeforskrifter på 40-tallet 2,8 U-verdi HVORDAN FINNE GLASSETS U-VERDI? Den enkleste metoden for å finne ut om man har mye å tjene på å bytte vinduer, er lightertesten. Hold en lighter inntil glasset. På et to-lags isolerglass vil du se fire flammer. Dersom alle flammene er gule har du et isolerglass uten energibelegg og med en U-verdi på 2,8 eller dårligere. Da kan du redusere strømregningen betydelig ved å bytte vinduer. Dersom du ser en blå/lilla flamme, har du en U-verdi på 1,6 eller bedre i glasset. Da bør du også se på de andre punktene for å finne ut om det er ønskelig å bytte vinduer. Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass, varmkant, isolert ramme og karm 3.3. LØNNSOMHET LØNNSOMHET FOR UTSKIFTING AV VINDUER Det å bytte vinduene i en bolig ut i fra et energieffektiviseringsperspektiv vil aldri være økonomisk lønnsomt som et enkeltstående tiltak. Utføres det derimot samtidig som vinduene allikevel må skiftes som resultat av slitasje eller elde, så vil energispareeffekten ved å velge et vindu med en lav verdi være stor. En forenklet regneregel for å regne effekten av å skifte vinduer: Areal av vinduene x Gml. U-verdi Ny U-verdi x 100 = effekt i kwh 25 x 2,6 1,0 x 100 = 4000 1,1-0,9 0,9-0,7 MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden LØNNSOMT for både boligeier og byggmester Du bygger Vi tar oss av resten U-VERDI PÅ ULIKE VINDUSKONSTRUKSJONER Vinduskonstruksjon U-verdi for hele vinduet Enkelt glass i ramme 5,0 To glass i koblet vindu 2,4 Tolags isolerrute 2,4 Tolags isolerrute med ett belagt glass og luft 1,6 Tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass 1,4 Tolags isolerrute med belagt glass, argongass, varmkant, ny ramme og karm U-verdi 1,2-1,1 28 29
9449_Rollup_850x2100.indd 5 12.09.13 13:28 MULTIKOMFORT Den nye SAINT-GOBAIN byggestandarden BEHAGELIG INNEKLIMA Moderne oppvarmings- og ventilasjonsløsninger, som sørger for ren luft og behagelig temperatur hele året Du bygger Vi tar oss av resten 4. VENTILASJON 4.1. HVORFOR VENTILERE BOLIGER? 4.1.1 TILSTREKKELIG FRISK LUFT Byggeforskriftene setter krav til at all luft i en bolig skal skiftes ut hver annen time. I mange eldre boliger er luftskiftet langt lavere. En voksen person har behov for ca. 500 liter luft per time ved hvile eller lett arbeid. Symptomer på lavt luftskifte er slapphet og hodepine. 4.1.2 FUKTIGHET Det produseres mye fuktighet i boligen i forbindelse med dusjing, vasking av klær, matlaging osv. I tillegg kan luft som trekkes inn i boligen, spesielt om sommeren, inneholde mye fuktighet. Denne fukten må ut av boligen slik at luftfuktigheten i boligen holdes på et nivå som både er riktig i forhold til opplevd bokomfort og at det hindrer utvikling av mugg og sopp. 4.1.3 AVGASSER Mengden av kjemikalier som vi har i boligen, har økt kraftig de siste par tiårene. Nye miljømalinger, vaskemidler, tekstiler og møbler avgir formaldehyd og andre miljøgasser. Dette må luftes ut av boligen. 4.1.4 RADON Undersøkelser viser at hver tiende bolig i Norge har for høye verdier av radongass. Radon er en radioaktiv edelgass som det forekommer mye av der det er granitt. Radon finnes naturlig i grunnen mange steder i Norge og kan komme inn i boligene våre gjennom utettheter i konstruksjoner. I nye boliger er det krav om radonsikring, mens mange eldre boliger har høye verdier uten at boligeier er klar over det. God luftomveksling kan sørge for at konsentrasjonen av radon i inneluften holdes på et akseptabelt nivå. 4.2. VENTILASJONSPRINSIPPER 4.2.1 NATURLIG VENTILASJON I en bolig med naturlig ventilasjon trekkes frisk luft inn i boligens oppholdsrom (soverom, stue) gjennom ventiler i vegg eller vindu. Det er plassert avtrekkspunkter tak i våtrom som vaskerom, bad, wc og kjøkken hvor naturlige drivkrefter sørger for å trekke luften ut via et sentralt avtrekk over tak. En slik ventilasjonsløsning vil ofte ikke kunne tilfredsstille forskriftenes krav til luftskifte hver annen time da vær og vind vil være med på å avgjøre hvor godt boligen er ventilert. En annen ulempe er at den friske luften som kommer inn gjennom ventilene, oppleves som kald og ubehagelig trekk, og det er derfor et vanlig problem at boligeier lukker lufteventilene vinterstid. 4.2.2 MEKANISK AVTREKK Et mekanisk avtrekk fungerer som en bolig med naturlig ventilasjon, men her er det enten plassert en vifte på loftet som suger luften ut fra våtrom, eller at det i hvert våtrom er plassert en desentralisert vifte som trekker ut luften. Lufttilførsel er som i boliger med naturlig ventilasjon med ventiler i vegg eller spalter i vinduene. Mekanisk avtrekk med sentral vifte vil sikre et tilstrekkelig luftskifte i boligen, mens desentraliserte vifter i hvert våtrom hvor viftene er brukerstyrte, vil ofte ikke tilfredsstille krav til luftskifte. Mekanisk avtrekk har et økt varmetap fra boligen. 4.2.3 AVTREKKSVENTILASJON Et avtrekksventilasjonsanlegg fungerer som mekanisk avtrekk med sentralisert vifte, men har varmegjenvinning av avtrekksluften som overføres til boligens vannbårne oppvarmingssystem og bidrar til oppvarming av tappevann. Et slikt anlegg gir et tilfredsstillende luftskifte i boligen, men har ulempen ved at det vinterstid kan gi kald trekk ved at uteluften trekkes inn i oppholdsrom via ventiler. 30 31
4.2.4 BALANSERT VENTILASJON Et balansert ventilasjonsanlegg fungerer på en måte hvor frisk luft forvarmes fra den varme luften som trekkes ut av boligen. Luften tilføres i oppholdsrom (soverom, stue), mens forurenset, varm luft trekkes ut fra forurensede rom (bad, wc, kjøkken, vaskerom). Balanserte ventilasjonsanlegg kan gjenvinne 70-90 % av varmen. Krav til ventilasjon i boenhet Min 1,2 m 3 per time per m 2 gulvareal. Soverom Kjøkken Bad Toalett Vaskerom 4.3. BALANSERT VENTILASJON I EKSISTERENDE BOLIGER NILAIR Nilair Compact P er en komplett løsning med ventilasjon til bolig, varmepumpe, bereder og sval-funksjon. Den leverer varm luft til ventilasjon og produserer varmt forbruksvann. I tillegg har den en sval funksjon for varme sommerdager. Passivhus sertifisert (PHI) Enheten er plassbesparende og krever kun 0,54 m 2 gulvareal. 60 x 90 cm. Enheten er modulbasert og kan brukes med jordvarmepumpe, luft/vann-varmepumpe, solenergi eller min 26 m 3 per time per sengeplass 10 l/s (30 l/s forsert) 15 l/s (30 l/s forsert) 10 l/s 10 l/s (20 l/s forsert) 5. UTNYTTE SOLENERGIEN 5.1. HVORDAN UTNYTTE SOLENERGIEN Solen bidrar betydelig i dag med å varme opp boligene våre. Faktisk så står solen for 10 % av den årlige oppvarmingen av boligene våre. Dessverre er det slik at solen har størst effekt på den tiden av året hvor behovet er minst, nemlig i sommerhalvåret. Men også på denne tiden av året så har vi i Norge stort behov for boligoppvarming og ikke minst oppvarming av tappevann. Det er to hovedmetoder for å utnytte solenergi; passiv og aktiv. 5.2. SOLCELLER Solceller omdanner solens energi til strøm som igjen kan benyttes til høyverdige formål som teknisk utstyr og belysning. Solceller bør ikke benyttes til å dekke behovet for lavverdige formål som boligoppvarming og varmt tappevann. De solcellene som i dag selges på markedet, utnytter i underkant 15 % av solinnstrålingen, og forventet gjennomsnittlig utbytte i Norge vil derfor ligge på ca. 100 kwh/m 2 per år. 5.3. SOLFANGERE Solvarme overfører solens energi til vann eller væske som kan benyttes til å varme opp tappevann eller også til boligens vannbårne oppvarmingssystem. Solvarme har en bedre utnyttelse av solens energi enn solceller, og forventet utbytte i Norge vil kunne ligge i området 300-450 kwh/m 2 per år avhengig av type solfanger, plassering og system. Solinnstrålingen i Norge varierer mellom 700 og 1100 kwh/m 2 per år målt i horisontalplanet, mens de mest solrike steder på jorden kan motta ca. 2.500 kwh/m 2 per år. El-kassett. Bildet viser grunnmodellen som inneholder komplett ventilasjonsaggregat med varmepumpe og varmtvannsbereder 32 for tappevann. 33
6. FORNYBAR VARME FORBUD MOT OLJE/PARAFIN (FOSSILE BRENNSTOFFER) Regjeringen har varslet at det vil bli forbudt å benytte oljefyr og parafinkamin fra 2020. Det betyr at et stort antall varmekilder må byttes ut med alternativ oppvarming. Da en oljefyr forutsetter et vannbårent anlegg, vil det være flere alternative løsninger som kan velges her sammenlignet med en parafinkamin som er luftbasert, og som gir lokal varme. FORNYBAR VARME Fossilt brensel og direktevirkende elektrisitet til oppvarming er ikke regnet som fornybart i bygg. Som fornybar varme regnes biobrensel, solvarme, varmepumper og fjernvarme. 6.1. BIOENERGI Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjon kan foregå i en lokal varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (punktvarme), eller et mindre område (nærvarme). En oljefyr kan bygges om til å kunne brenne med bioolje, eller brenneren kan skiftes ut med en pelletsbrenner. Alternativt kan hele varmeanlegget erstattes med elektrisk dobbeltmantlet bereder, luft/vann- eller væske/vann-varmepumpe eller biobasert sentralfyr (ved/pellets). Solvarme kan kombineres med alle løsningene. En parafinkamin kan erstattes med økt elektrisk oppvarming, rentbrennende vedovn, pelletskamin eller luft/luft-varmepumpe. Uansett hvilken erstatning som velges for å kutte ut fossile brensler, så er det smart å senke varmebehovet i boligen. Som et eksempel vil en 70-tallsbolig i Oslo ha behov for halvparten så stort varmeanlegg dersom huset oppgraderes og varmebehovet senkes til TEK10-nivå. Norge er en ved-nasjon, men det er fortsatt mange gamle, lite effektive vedovner i Norge. Om lag halvparten av ildstedene er skiftet til rentbrennende teknologi. FYRING MED VED Ved er klimavennlig oppvarmingsmetode, siden den ikke øker CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren. Fyring med ved gir imidlertid utslipp av partikler til nærmiljøet, og feil fyring og bruk av gamle ovner gir mer utslipp enn nødvendig. Nye, rentbrennende ovner gir små utslipp og er langt mer energieffektive. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 75-80 %, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 %. Vedovner egner seg best i boliger med en åpen planløsning der man har ønske om en høyere temperatur, f.eks. i stuen. Det er også viktig å være klar over at ulike varmekilder opererer med ulike temperaturer. I nye, godt isolerte hus kan det være fare for Vanntemperaturen i et eldre radiatorsystem oppvarmet overoppheting. med en oljefyr kan ofte ha temperaturer på over 80 o C, mens en luft/vann- eller væske/vannvarmepumpe Husk eget friskluftinntak dersom boligen har kan ha en begrensing på å levere vann balansert ventilasjon. på rundt 50 o C. Reduksjonen i effekt på en radiator kan være så mye som 1/3 av opprinnelig effekt med Rentbrennende betyr at sot som ellers ville en reduksjon fra 80 til 50 o C. forsvunnet opp gjennom pipen, blir brent og gir varme i stedet. 34 35